Saken gjelder: Fradrag for kostnader ved kjøp av skiheis (før 1. mars 2004) på grunnlag av relevans for/tilknytning til avgiftspliktig serveringsvirksomhet.   Klagenemnda ga klager medhold i at omsetningen fra kiosken skal tas med ved fordelingen.

Stikkord: Fradragsrett, persontransport, servering

Bransje: Persontransport med skiheis. Serveringstjenester.

Mval.:     § 21

Skattedirektoratet gjør oppmerksom på at saken vil bli oversendt Finansdepartementet for en vurdering av om det skal foretas en omgjøring av Klagenemndas avgjørelse, jf. forskrift nr. 17 § 4.

  KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte den 16. april 2007 i klagesak nr. 5843 vedrørende A Turistsenter AS, org.nr. xxx.

Skattedirektoratet har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

A Turistsenter AS ble registrert i merverdiavgiftsmanntallet fra og med 2. termin 1997. Selskapet vedtatte formål er drift av kafeteria, kjelketrekk med utleie av hytter samt drift av utleiehytter.

Den 6. januar 2006 mottok X fylkesskattekontor korrigert omsetningsoppgave for 1. og 6. termin 2003. Bakgrunnen for innsendelsen av korrigerte oppgaver var at selskapet krevde fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av skiheiser. Begrunnelsen var at det er sammenheng mellom selskapets inntekter av heisanlegg og selskapets øvrige avgiftspliktige virksomhet.

Den 24. februar 2006 fattet X fylkesskattekontor vedtak om å nekte anvisning. Begrunnelsen for vedtaket var at fylkesskattekontoret ikke kunne se at selskapet hadde hatt avgiftspliktige inntekter knyttet til skiheisene på anskaffelsestidspunktet.

A Turistsenter påklaget vedtaket ved brev av 7. mars 2006. I klagen ble det vist til salg av reklame på skiheisene i februar 2003. Videre ble det vist til annet salg av reklame i selskapet, utleie av ski/kjelker og omsetning av serveringstjenester. Det ble bedt om at hele anlegget ble sett under ett, idet alle deler av selskapets omsetning er innbyrdes avhengige og en del av et totaltilbud.

På bakgrunn av Skattedirektoratets fellesskriv av 16. juni 2006 sa X fylkesskattekontor i brev av 30. juni 2006 at skiheisene var å anse som en fellesanskaffelse til bruk i avgiftspliktig virksomhet innenfor loven (utleie av ski/kjelker samt reklame) og virksomhet utenfor loven (personbefordring før 1. mars 2004). Inngående avgift kunne etter dette fordeles forholdsmessig etter reglene i merverdiavgiftsloven § 21, jf. § 23 og forskrift nr. 18. Fylkesskattekontoret antok etter en konkret vurdering at fordeling etter omsetning kunne brukes. Selskapet ble bedt om å sende inn opplysninger om omsetningstallene for henholdsvis reklame plassert på heisanlegget samt utleie av ski/kjelker, og salg av heiskort i 2003. Fylkesskattekontoret ville så fatte vedtak om anvisning i henhold til dette.

Etter at selskapet hadde fått utsatt svarfristen til 31. august 2006, mottok fylkesskattekontoret brev av 8. september 2006 med opplysninger om omsetningstall. I brevet fastholder selskapet at omsetning i kiosk/kafeteria skal tas med i fordelingsnøkkelen. Dersom denne omsetningen tas med vil dette gi 62,5 % fradrag for kostnaden med kjøp av skiheisen. Ski-/kjelkeutleie og reklame utgjør alene 10,5 % av total omsetning.

Den 24. oktober 2006 fattet X fylkesskattekontor vedtak om delvis nektelse av anvisning, under henvisning til at omsetning i kiosk/kafeteria skulle holdes utenfor fordelingsnøkkelen. Fradrag ble etter dette innrømmet med 10,5 %.

Selskapet har ved brev av 17. november 2006 fra E Advokatfirma DA v/ advokat C påklaget vedtaket. Klagen ble mottatt ved fylkesskattekontoret den 22. november 2006, og anses innkommet innen fristen.

Det påklagede beløp utgjør følgende:

 

  Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dokument nummer Dokument Dato 1 Brev fra regnskapskontoret 6. januar 2006 2 Brev fra regnskapskontoret 25. januar 2006 3 Vedtak om nektelse av anvisning 24. februar 2006 4 Klage fra selskapets revisor 7. mars 2006 5 Brev fra fylkesskattekontoret 30. juni 2006 6 Brev fra selskapets revisor 8. september 2006 7 E-post fra fylkesskattekontoret 19. september 2006 8 Brev fra selskapets revisor 5. oktober 2006 9 Vedtak om delvis nektelse av anvisning 24. oktober 2006 10 Klage fra selskapets advokat 17. november 2006 11 Kart over anlegget Udatert

Klagen gjelder:

1. Fradragsrett ved kjøp av skiheis (før 1. mars 2004) på grunnlag av relevans for/tilknytning til avgiftspliktig omsetning av serveringstjenester og kioskvarer.

Sakens faktum:

A Turistsenter AS driver et alpinanlegg med salg av heiskort og utleie av skiutstyr m.v. I 2003 ble anlegget utvidet med 2 skiheiser.

I tilknytning til anlegget driver selskapet kiosk/kafeteria. Kafeteriaen ligger mellom to av de totalt fire skiheisene som anlegget består av, og ved RV 37. Klager opplyser at kafeteriaen har lite omsetning som kan knyttes til forbipasserende på riksvegen, idet denne er lite trafikkert.

Langs skiheisene er det satt opp lavvo og iglo/snøgrotte, samt bord og benker. I følge brev av 5. oktober 2006 befinner lavvoen seg 30 meter fra skiheisen og 100 meter fra kafeteriaen, mens igloen/snøgrotten ligger 50 meter fra kafeteriaen og 20 meter fra skiheisen. Mat og drikke kan fortæres enten fra disse stedene eller fra kafeteriaen.

I tillegg skjer det arrangementer i lavvo og iglo, hvor gjestene blir servert mat og drikke fra kafeteriaen, noe som er inkludert i betaling for skiheis, kjelkeopplevelser m.v. Gjestene ved bordene som står ute i tilknytning til skiheisene, blir servert i høysesong og helger. Det foregår også grilling ved starten av skiheisene som et tilbud til gjester i heiskø.

X fylkesskattekontors begrunnelse og vedtak

Det hitsettes fra fylkesskattekontorets vedtak:

”Fylkesskattekontoret fastholder at omsetning fra kiosk/kafeteria ikke skal tas med i fordelingsnøkkelen for fradraget.

Begrunnelsen for dette er at omsetning fra kiosk/kafeteria ikke har tilstrekkelig nær og naturlig sammenheng med skitrekket. Skattedirektoratet har i brev av 16. juni 2006 uttalt at alpinanlegg vil kunne være delvis til bruk i virksomhet med utleie av skiutstyr. Skitrekkene på A kan imidlertid ikke anses delvis til bruk i virksomhet med servering, selv om det foregår servering i umiddelbar nærhet av skitrekket. At det eksisterer en økonomisk sammenheng er ikke i seg selv tilstrekkelig.

På denne bakgrunn innrømmes fradrag etter omsetning for skitrekkene med 10,5 %, det vil si uten at omsetning fra kiosk/kafeteria tas med i fordelingsnøkkelen. Kravet fra selskapet lød på kr 497 191 for 1. termin 2003, og kr 24 702 for 6. termin 2003. Det anvises henholdsvis kr 52 205 og kr 2 594 til utbetaling.”

Klagers innsigelser Klager er uenig i at omsetning i kafeteriaen ikke skal telle med i fordelingsnøkkelen for fradraget for skiheisene.

Klager viser til at det i bransjen er svært vanlig at heisanlegg og serveringsvirksomhet drives i tilknytning til hverandre. Generelt sett er det derfor klar sammenheng mellom serveringsvirksomhet, herunder salg av kioskvarer, og salg av billetter til heisanlegget.

Videre viser klager til at riksveien forbi A ikke har noen tung gjennomgangstrafikk, og at den derfor ikke allokerer særlig stor omsetning i kafeteriaen.

Kafeteriaen ligger midt i bakken, med en heis ovenfor og en heis nedenfor. Serveringsanlegget er spesielt tilrettelagt for kjelkebruk og har stor aktivitet for barn. Området rundt er også tilrettelagt for at voksne ledsagere kan sitte og nyte servering samtidig som man har oppsynet med barna.

Klager mener på denne bakgrunn at det er stor direkte sammenheng mellom serveringsaktiviteten og heiskortomsetningen. Klager konkluderer med at

”… [d]et foreligger således et svært integrert anlegg hvor en ikke ubetydelig del av fortæringen av kiosk- og kafeteriavarene skjer direkte på heisanlegg-området. Det ville neppe være økonomisk forsvarlig å drive serveringsanlegget separat uten at det hadde vært i tilknytning til anlegget.”

Klager mener at heisanlegget har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige serveringsvirksomheten som foregår i alpinanlegget, jf. Porthuset-dommen. I følge samme dom er det heller ikke noe krav om at avgiftspliktig og avgiftsfri virksomhet må utgjøre integrerte deler av samme virksomhet.

Videre viser klager til at det i Porthuset-dommen er lagt vekt på hva som er vanlig i bransjen. For alpinanlegg er det nettopp vanlig at det omsettes både heiskort og serveringstjenester/kioskvarer.

Endelig viser klager til at det både rent faktisk og konkret fysisk består en tilknytning mellom heisanlegget og serveringsvirksomheten. Tilfellet er ikke sammenlignbart med golfbaner, da servering i tilknytning til alpinanlegg er langt mer sentral på grunn av familiepreg og årstidens krav om spise/drikke. Klager er uenig i Skattedirektoratets betraktninger i brev av 16. juni 2006, og mener at de uansett er uten betydning når det gjelder vurderingen av avgiftsforholdene vedrørende alpinanlegg.

Fylkesskattekontorets vedtak anses dermed i strid med rettstilstanden etter de fire sentrale høyesterettsdommene om fradragsrett på merverdiavgiftens område.

X fylkesskattekontors vurdering av klagen

Vilkårene for fradragsrett fremgår av merverdiavgiftsloven § 21, jf. § 23 og forskrift nr. 18. Loven betinger at varen/tjenesten er ”til bruk” i avgiftspliktig virksomhet. Høyesterett har ved flere anledninger presisert at det avgjørende er om anskaffelsen er relevant for, og har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.

Klager har vist til at alpinanlegg ikke kan sammenlignes med golfbaner, da serveringsvirksomheten er langt mer sentral for alpinanlegg. Dette er begrunnet med at alpinanlegg for svært mange representerer en familieutflukt hvor barnas aktivitet er fremtredende, og fordi årstiden og de fysiske utfordringene dermed medfører et større behov for mat og drikke.

Skattedirektoratet har i brev til fylkesskattekontorene av 16. juni 2006 sagt når det gjelder alpinanlegg at disse vil kunne være delvis til bruk i virksomhet med utleie av skiutstyr. Alpinanleggene er i brevet for øvrig sammenlignet med golfbaner. Om golfbaner heter det i brevet at siden det ikke er satt opp bord/stoler på selve golfbanen, så tilsier dette at golfbanen ikke brukes i eventuell virksomhet med salg fra kiosk/kafeteria.

Selv om det er satt opp bord og benker samt iglo og lavvo i nærheten av skitrekket, så antar fylkesskattekontoret, på bakgrunn av Skattedirektoratets uttalelse, at det ikke kan sies at det er lagt opp til servering eller fortæring av kioskvarer i selve skibakken.

Fylkesskattekontoret fastholder sitt vedtak av 24. oktober 2006.

 Skattedirektoratet bemerker:

Skattedirektoratet er enig med X fylkesskattekontors begrunnelse og innstilling, og foreslår at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Langballe har avgitt slik votum: ”Jeg er uenig i innstillingen. Det synes som om det er enighet om at skiheisene er en fellesanskaffelse. Spørsmålet reduseres derfor til om kioskens omsetning skal telle med ved beregning av fradragsprosenten.

Etter min vurdering er det en så nær økonomisk sammenheng mellom heisdriften og kioskvirksomheten at den totale omsetning må legges til grunn ved spørsmålet om fradragsprosent ved fellesanskaffelser. Klager har påvist en total andel avgiftspliktig omsetning på 62,5 %. Denne prosent legger jeg til grunn ved fradrag for inngående merverdiavgift på skiheisene.”

Nemndas øvrige medlemmer Dons Heinfjell, Omdal, Nordkvist og Andersen har alle sagt seg enig i voteringen til Langballe. Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Omsetningen fra kiosken medtas i fordelingen, for øvrig som innstilt.