KMVA 7256

Saken gjelder: Uteholdt omsetning, uregistrert registreringspliktig næringsdrivende.

Klagenemnda returnerte saken.  

Stikkord: Skjønn, kontantinnskudd, ikke bokført omsetning,  unnlatt registrering.   Påklaget beløp kr 618 410

 Bransje: Eskortetjenester

 

Innstillingsdato: 23. mars 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 22. april 2013 i sak KMVA 7256 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager har ikke vært registrert  i Enhetsregisteret eller merverdiavgiftsregisteret.

Saken gjelder unnlatelse av å beregne utgående merverdiavgift pluss tilleggsavgift. Klager  har erkjent at hun har drevet avgiftspliktig virksomhet med omsetning av eskortetjenester; ledsagelse, samtale, massasje, striptease, seksuelle tjenester mv. Hun mener imidlertid selv av dette ikke skal avgiftsberegnes. Skattekontoret har fastsatt utgående avgift etter merverdiavgiftloven § 18-1 bokstav a. Avgiftsgrunnlaget er fastsatt på bakgrunn av kontante innskudd på bankkonto, tillagt et anslag over kontantinntekt som er brukt direkte/ikke satt inn i på bankkonto. 

Saken er basert på overskuddsinformasjon fra straffesaker og skattesaker med tilknytning til A NUF og eierne av dette. Det foreligger ingen bokettersyns-/kontollrapport. Skatterevisor B har foretatt en analyse av skattyters kontoutskrifter for hele perioden.

Skattekontorets vedtak er datert 01.07.11. Vedtaket er rettidig påklaget av skattyter selv.

Skattekontorets vedtak gjelder beløp:

 

Det ble ilagt 60 % tilleggsavgift, til sammen kr  446 136.

Når det gjelder hvilke terminer fastsettelse ble foretatt og ytterligere spesifisering av beløp for tilleggsavgift, renter mv. viser skattekontoret til vedtaket i første instans.

I forbindelse med forberedelsen av innstilling til klagenemnda oppdaget skattekontoret feil i det  regneark som ble benyttet for å beregne kontantinnskuddene. I innstillingen har skattekontoret også lagt til grunn en annen oppfatning når det gjelder beregning av kontantinntekt som er brukt direkte/ikke satt inn i på bankkonto. I den nye beregningen er det forutsatt at kontantbeløpene som er brukt direkte er uavhengig av størrelsen på årsinntekten. Det er også lagt til grunn at kontantbeløp funnet ved politiets ransaking like gjerne kan være omsetning som helt eller delvis var ment å skulle settes inn på konto. I innstillingen er tillegget skjønnsmessig fastsatt til kr 50 000 pr. år. Skattekontoret har truffet et vedtak om minking. Etter dette omfatter klagen følgende beløp: 

 

Skattekontoret har også vedtatt å redusere tilleggsavgiften til 30 %.

Etter minkevedtaket utgjør påklaget tilleggsavgift kr 142 710.

Den avgiftspliktige har brakt skattekontorvedtaket inn for Oslo tingrett. Saken er berammet 27.05.13.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato      1 Skattekontorets varsel     26.01.11      2 Avgiftspliktiges svar på varsel 28.02.11      3 Skattekontorets vedtak, felles skatt/moms    01.07.11      4 Klage 21.07.11      5  Brev fra advokat C  12.11.11

Advokat C har subsidiært gjort gjeldende at kravene må frafalles av billighetsgrunner. Skattekontoret viser her til reglene om avgiftslempning i merverdiavgiftsloven § 19-3 annet ledd.

Klagen gjelder:

1. Utgående avgift

Sakens faktum - skattekontorets vedtak og begrunnelse

I forbindelse med straffesaker og skattesaker med tilknytning til A ble det avdekket betydelige kontantinnskudd på Klagers konto. Som vitne i straffesaken mot eierne (herunder hennes ektefelle), forklarte hun at inntektene fra eskortevirksomheten utgjorde inntil kr 30 000 pr. helg/uke og inntil kr 1 mill. pr år. Politiet beslagla kr 117 000 i kontanter ved ransaking av en leilighet i xveien,  som hun benytter i virksomheten.

Fra skattekontorets vedtak siteres:

”Skattyter har opplyst at hun ble presset opp i det hun selv kaller ”Dirty Business” og at hun av frykt for eget liv og livene til sin familie i Litauen ble tvunget til Norge for å drive prostitusjon. Skattyter opplyser videre at hun i begynnelsen, av redsel for hva som kunne skje med henne selv og med hennes familie, ikke turte å søke hjelp for å komme ut av prostitusjonsmiljøet.

Skattekontoret vil til dette bemerke at skattyter i politiavhør av 18.12.2008 har forklart seg om hvordan hun kom til Norge og om eskorte tjenestene hun har utført. I avhøret fremkommer blant annet følgende:

”Første gang skattyter kom til Norge så kom hun hit fordi en venninne av henne oppholdt seg her. Venninnen drev med eskortevirksomhet. Skattyter hadde bestemt seg for å komme til Norge, og kunne akseptere de forholdene som gjaldt for eskortevirksomhet. Når det gjelder eskortevirksomheten, så har hun drevet med dette i tiden etter at hun flyttet til Norge og frem til politiaksjonen den 25.11.2008. I følge skattyter består jobben i eskorte, striptease, samtale og sex – hvis hun selv var villig. Hun har avertert for tjenestene sine i diverse magasiner. Skattyter har selv bestemt hva som skal stå i hennes annonser og hvilke bilder av henne som skal benyttes. Hun har også bestemt hvor ofte hun jobber, noe hun oppgir var avhengig av hvor mye hun hadde lyst til å jobbe, og hvor hun jobber fra (hovedsakelig fra leiligheten i xveien 34). Hun forklarer at hun noen ganger har tatt fly til D og booket seg inn på et hotell og jobbet derfra. Når det gjelder inntektene fra jobben, forklarer skattyter at hun en periode sparte som en hamster, mens hun etter hvert begynte å bruke å sløse med pengene.”

Videre ble skattyter oppsøkt av politiet på et hotellrom i D den 16.02.2008. I politiets rapport fra dette besøket fremgår følgende:

”Først av alt legitimerte politiet seg og skattyter ble informert om at politiet var der for å gjennomføre en velferdssjekk for å se om hun hadde det bra. Hun ble videre forklart at dette var et tilbud fra politiet sin side, og at hun ikke på noen måte var mistenkt for noe straffbart, ei heller at hun var pliktig til å forklare seg for politiet. Skattyter forklarte deretter at hun i en periode hadde solgt seksuelle tjenester via internett. Hun hevdet at hun selv administrerte innhold og informasjon om seg selv på nettsiden www.XX.com, og at hun ikke jobbet for andre på noen måte. Skattyter forklarte videre at hun anså seg selv som en ”luksusprostituert”. Dette forklarte hun både med at hun opererte med ca dobbelt så høy pris for tjenestene sine sammenlignet med hva andre prostituerte tok betalt for samme type tjenester, samt at hun var mer nøye med valg av kunder enn hva hun mente mange andre prostituerte var. Skattyter anførte at inntektene ikke ble innrapportert til myndighetene. Politiet forlot hotellrommet etter at skattyter gjentatte ganger hadde sagt at det hele var frivillig fra hennes side og at hun ikke jobbet for andre på noen måte.” 

Skattekontoret er av den oppfatning at skattyters forklaring til politiet, både i avhør og i samtale, strider mot anførslene i skattyters tilsvar om at hun ble truet til å drive prostitusjon i Norge. Skattekontoret begrunner dette med at det i avhør og samtale med politiet fremkommer at skattyter hadde bestemt seg for å komme til Norge og at hun aksepterte forholdene som gjaldt. Videre fremgår det av skattyters forklaringer til politiet at hun selv har bestemt omfanget av sin virksomhet, hvordan avertering for virksomheten skal skje, hvilken pris hun har tatt og at hun også har disponert inntektene virksomheten har generert. I tillegg har skattyter i samtale og avhør gjentatte ganger oppgitt at virksomheten hun bedriver er frivillig fra hennes side og at hun ikke på noen måter jobbet for noen andre.

Skattekontoret finner ut fra ovenfornevnte å legge til grunn at skattyter selv har valgt å drive eskortevirksomhet, med det dette innebærer, og at hun ikke, som anført i sitt tilsvar, har blitt truet til dette. Skattekontoret vil også bemerke at skattyter selv har disponert inntektene fra virksomheten, noe som taler for at det ikke har vært noen bakmenn som har truet skattyter/skattyter sin familie til at hun skulle prostituere seg. Om så hadde vært tilfelle, ville bakmenn tatt deler av inntekten.

- - - - -

Skattekontoret vil her vise til at det på Pro Sentret sin hjemmeside, http://www.prosenteret.no/, fremkommer følgende anførsler angående forholdet om prostitusjon er arbeid og om det er skattepliktig eller ikke:

Under arkfanen ”Selger du sex – lovgivning”: ”I norsk lovgivning regner man ikke prostitusjon som arbeid. Dette ble slått fast i en dom i Høyesterett.” […] Spørsmålet om prostitusjonsinntekt likevel kan skattlegges, er for tiden uavklart og noen opplever å bli skjønnslignet.”

Under arkfanen ”Om prostitusjon – lovgivning” ”Skatte- og sosiallovgivning I prinsippet skal all inntekt skattlegges, også inntekt fra prostitusjon, men dette håndheves forskjellig. I en del tilfeller har kvinner blitt skjønnslignet for prostitusjonsinntekt. Noen kvinner har registrert seg som selvstendig næringsdrivende nettopp for å kunne betale skatt og dermed også få de rettighetene som følger med det”.

- - - - -

Omsetning i virksomheten/beregningsgrunnlaget for utgående avgift Da skattyter ikke har ført noe regnskap for virksomheten, og i sitt tilsvar av 28.02.2011 ikke har anført noe om verken omfanget av virksomheten eller hvilke kostnader hun har hatt, finner skattekontoret at ligningene for inntektsårene 2006-2009 må fastsettes skjønnsmessig, jf. ligningsloven § 8-2 nr. 1. Skattyter har videre ikke registrert sin virksomhet i avgiftsmanntallet og heller ikke sendt inn omsetningsoppgaver til avgiftsmyndighetene, skattekontoret finner ut fra dette at beregningsgrunnlaget for utgående avgift må fastsettes skjønnsmessig, jf merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a.

Skattekontoret finner å legge til grunn at alle kontantinnskudd på skattyters bankkonti i perioden 2006 – 2010, samt oppbevarte kontanter i skattyters leilighet, kr 117 000 beslaglagt av politiet den 25.11.2008, stammer fra omsetning i skattyters virksomhet. Videre finner skattekontoret at det utover dette må fastsettes et skjønnsmessig påslag på disse beløpene, da all omsetning ikke er satt inn på bank. Dette fremkommer bl.a. av at skattyter under politiaksjonen den 25.11.2008 oppbevarte kr 117 000 i kontanter, samt skattyters forklaring til politiet i avhør av samme dato. Her har skattyter bl.a. forklart at husleien for leiligheten i Xveien 34 av og til blir betalt over postgiro, ved at hun går på et postkontor og betaler postgiroen med kontanter. Videre har hun forklart at noen ganger setter hun pengene inn på bank, mens andre ganger, når hun har behov for kontanter, så tar hun bare med kontanter.”

Skattekontoret viser til vedtaket i sin helhet.

Klagers innsigelser

I sin egen klage fastholder Klager at hun ikke har drevet virksomheten frivillig. Hun gjør videre et poeng av at hun ikke har forsøkt å skjule sin virksomhet for politiet, domstoler, sin egen advokat, hjelpeapparatet, og også skattemyndighetene. Hun gjentar at hun har vært i villfarelse etter råd fra disse samme organer/personer. Skattekontoret viser til hennes klage i sin helhet.

Skattekontoret hadde pr. 27.10.11 utarbeidet et forslag til innstilling til klagenemnda. Dette ble sendt til Klager for kommentarer. Som svar mottar skattkontoret et brev fra advokat C (Advokatfirma C DA), datert 12.11.11. Fra brevet siteres:

”Jeg viser til dine to brev av 24. oktober og 27. oktober d.å. vedrørende ovennevnte, der det varsles vedtak om etterberegning av skatt og mva som følge av prostitusjonsvirksomhet foretatt av et offer for menneskehandel.

- - - - -

Det er for øvrig høyst besynderlig at skattekontoret bygger på at oppstarten av prostitusjonsvirksomheten bygget på «frivillighet». Skattemyndighetene synes her å være i utakt med den internasjonale og det strafferettslige grunnsyn på slik virksomhet der yngre jenter kommer til Norge. I de aller fleste saker om menneskehandel etter strl § 224 hevder jentene til politiet at de kom hit og er her på «frivillig» basis. Det motsatte medfører i følge politiets generelle anførsler i forbindelse med slike saker for domstolene, en fryktsituasjon både knyttet til bakmenn/initiativtakere, men også for å bli en del av norske rettslige oppgjør. Å opplyse at det er en «bakmann» vil regelmessig medføre bråk for jentene, fremholder politiet, og mener derfor jentene ofte overfor dem stresser at de er helt alene, jfr også politirapporten Klagers besøk i D i februar 2008. Det skal bemerkes at det angivelige sitatet på side 6 i skattekontorets endringsvedtak er endret av skattekontoret, i det politirapportens selvsagt ikke omtaler at «skatteyter» uttaler eller mener det ene eller det andre. Politiets fokus var bakmannsvirksomhet og ikke skatt. Hva som ligger i begrepet «frivillig» er også høyst tvilsomt, jfr f eks Borgarting lagmannsretts dom av 9. ds. der begge jentene kom «frivillig» til Norge, men likevel blir regnet som ofre for menneskehandel. Det antas for øvrig høyst politisk ukorrekt med den forskning som foreligger pr i dag å omtale inngangen til prostitusjonsvirksomhet som noe jetene «driver etter eget ønske» slik skattekontoret hevder i sitt vedtak. Det anføres at det for så vidt gjelder faktum må legges til grunn Klagers forklaring til skattemyndighetene, og at det uansett ikke kan legges til grunn at det er «ønsket virksomhet». Det vil også være en underlig skatterettslig sondring å knytte skatteplikten til hvilken grad av «frivillighet» som ligger i prostitusjonen, som ikke gir uttrykk for noe klarhetsprinsipp å forholde seg til.

Prinsipalt anføres at det ikke er adgang for staten til å kreve utlagt til seg deler av inntektene oppebåret ved prostitusjonsvirksomhet. Det anføres at dette vil være i strid med straffelovens § 202 (og/eller strl § 224 etter lovendringen i 2003), og kunne straffes som hallikvirksomhet. Bestemmelsen er satt opp for å beskytte de som er nødt til prostituere seg slik at de i alle fall uavkortet skal ha rett til å beholde sine egne inntekter. Det å kreve til seg deler av slike inntekter er straffbart. Dette er senest lagt til grunn av Høyesterett i Rt 2011 s 868, der det ble foretatt inndragning av 1,1 millioner av inntekter fra prostitusjon som var krevet inn fra en gårdeier som ellers ordinær husleie for utleie av husrom. Det ble lagt til grunn at mottaket var straffbart, selv om vedkommende ikke hadde utvist subjektiv skyld. Det kan vanskelig stille seg annerledes for staten eller skattemyndighetene enn det som gjelder for andre dekningskrav. Det kan også vises til Rt 2010 s 1537, der det fremgår at et pengebeløp på kr 100 000 som var krevet fra en prostituert av hennes inntekter måtte tilbakebetales henne som erstatning. Det samme skjer i LB-2011-8761. I LB-2008-179726 gis erstatning for tapte prostitusjonsinntekter, uten at jeg er kjent med at det i forhold til dette foreligger noen beskatningsplikt eller synspunkter. Mva-spørsmål er aldri reist i noen foreliggende dommer. Dersom det blir fattet vedtak som pålegger den prostituerte å dele sine inntekter med staten, må derfor påregnes at forholdet vil bli forfulgt strafferettslig herfra. Det fremsettes varsel om dette på forhånd, slik at det ikke i ettertid kan hevdes fra skattemyndighetene at man ikke utviste forsett etter dolus eventualis eller grov uaktsomhet i forhold til skyldkravet etter strl § 202. Det vil da også bli fremsatt krav om erstatning eller inndragning til fordel for fornærmede etter strl § 37d for den del av inntektene som staten krever utlagt til seg gjennom skatte- og avgiftsreglene.

Subsidiært tilberegningene som ligger til grunn skal bemerkes at det ikke noe sted er opplyst at de pengebeløp som er satt inn på bankkonto i sin helhet stammer fra prostitusjonsvirksomhet. Det er ikke tatt høyde for at beløp kan være satt inn og tatt ut/bortlånt, og deretter vært satt inn på nytt. Det fremgår av politisaken som skatteetaten viser til at Klagers ektemann har drevet næringsvirksomhet, og han har ved flere anledninger lånt penger av henne som også er tilbakebetalt. Det fremgår også av så vel politisaken som av skattetatens egne vedtak knyttet til ektemannen at han er lignet for å ha tatt ut kontantbeløp fra virksomheten E NUF som ikke er satt inn på hans konti. Det er ikke ved skjønnsfastsettelsen tatt høyde for at deler av beløpet stammer fra hans uttak, slik at dette nå synes å bli dobbeltbeskattet. Det er ikke tatt hensyn til at Klager ved flere anledninger har betalt for annonser i E kontakt ved å overføre penger fra seg direkte til trykkeriet som betaling for at bladet kunne komme ut. I følge politiets rapporter utgjør bare dette beløpet kr 192 876,-. Dette må enten være (i) fradragsberettiget for henne som utgift eller (ii) et bevis på at pengene som går inn over hennes konto ikke stammer fra prostitusjon men er mannens. Hvordan man har kommet til at det skal tillegges et «kontanttillegg» på 10% av all omsetning på bakgrunn av at hun hadde 117 000 i kontanter ved pågripelse, er også vanskelig å se grunnlag for ut fra den bruk av innskuddsstatistikken som skatteetaten ellers forholder seg til. Som man vil se av denne på side 1 i endringsvedtaket, foretas ikke fortløpende innskudd av samme beløp, men høyst varierende fra måned til måned, og der det synes å være oppsamlingshit ved innskuddene (dersom det legges til grunn at dette er prostitusjonsinntekter). Således har det i tre av de fire forutgående måneder før politiets beslag være svært lave innskudd i forhold til andre måneder. Det kan derfor ikke antas rimelig å legge dette til grunn som noen form for gjennomsnitts tillegg til det som er satt inn i bank, men rett og slett et konkret tillegg til det som kan knyttes til 2008-innskuddene.

For ordens skyld nevnes at Klager ikke har ført noe regnskap og vanskelig kan rekonstruere dette i ettertid med noen grad av sikkerhet som vil være av betydning ved den skjønnsutøvelse som skal foretas. Forklaringsplikten er også begrenset innenfor rammen av EMK Art 6 (2) jfr strpl §§ 90/122/123. Det blir således generelle merknader til skjønnsutøvelsen som er mulig. Ved bruk av skjønn skal ligningsmyndighetene uansett fortsatt søke å finne frem til det som er korrekt ut fra de opplysninger som faktisk foreligger. I skattevedtaket hevdes det at Klager ikke har dokumentert sin påstand om ligningspraksis på at det ikke regnes skatt av prostitusjonsinntekter etter Høyesteretts dom fra 1999 (Rt 1999 s 763) der prostitusjon ikke ble regnet som arbeide etter utlendingsloven. Saken er omtalt av Finansminister Kristin Halvorsen i Dagbladet i 2006, jfr vedlagte artikkel. Jeg hitsetter:

«I 2003 ble en prostituert kvinne i samme alder krevd for 90 000 kroner i skatt, etter at hun ikke leverte selvangivelse. Men etter en klage til Oslo ligningskontor ble kravet trukket.

Kvinnen prostituerer seg fortsatt, men betaler ikke skatt. I klagen ble det vist til en dom fra Høyesterett i 1998 som sier at salg av seksuelle tjenester ikke kan anses som arbeid.»

Dersom Skatt x ikke gjenfinner egen forvaltningspraksis, antas at man kan få bistand fra Finansdepartementet til å identifisere saken.

Samme oppslag er blant det som henger som informasjon på bl.a. Pro-senteret, og som danner grunnlag for den gjengse oppfatning om at det ikke praktiseres innberetnings- eller skatteplikt for prostitusjonsinntekter.

Det gjøres videre gjeldende at prostitusjonstjenester ikke kan være mva-pliktige, og at dette så vidt vites aldri tidligere er hevdet av skattemyndighetene. Det er ikke gitt noen opplysninger om at man plikter å registrere seg. Snarere tvert imot er det i brev fra Skatt Midt Norge av 18.01.11 til PION der det uttales at det ikke kan sees å eksistere noen plikt til registrering. Ved henvendelse til PION, Prosenteret og Stortinget er opplyst at man ikke er kjent med at myndighetene ve noen anledning har hevdet at det skal beregnes mva av tjenestene.

- - - - - Ved bruk av skjønn her, anføres videre at skjønnet både må gjelde utgående og inngående mva, og at legitimasjonsregelen ikke har noen egen plass. Det er vel samme krav til legitimasjon av utgifter som i prinsippet gjelder etter skatteloven for utgifter til inntekts ervervelse. I skattevedtaket er det lagt til grunn at legitimasjon ikke er påkrevet.

- - - - -

Prinsipalt bes om at det ikke etterberegnes skatt; subsidiært at skjønnet endres nedover. Videre at det ikke beregnes mva. Under enhver omstendighet at det ikke beregnes hverken vanlig eller skjerpet tilleggsskatt/avgift.

Konsekvensen av det varslede skatte- og avgiftsvedtak er at Klager igjen må ut i prostitusjonsvirksomhet, men denne gang med staten som direkte hallik og den som krever inn de totale inntektene av virksomheten. Jeg kan vanskelig se at dette kan være skatte- og avgiftsrettens formål, jfr også finansminister Kristin Halvorsens uttalelser i ovennevnte oppslag fra Dagbladet fra 2006:

«-Jeg ønsker primært at de som driver med prostitusjon skal komme seg ut av det. Det fins eksempler på enkeltpersoner som er tvunget til å holde på fordi de må tjene penger til å betale restskatt. Og det er en situasjon vi ikke ønsker, sier Halvorsen.»

Subsidiært søkes derfor om frafall av kravene av billighetsgrunner.”

Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-1 (tidl. lov § 13) at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av tjenester. De tjenester Klager  omsetter er ikke unntatt fra loven etter noen av bestemmelsene i §§ 3-2 til 3-28 (tidl. lov §§ 5, 5a og 5b), eller fritatt for avgift etter merverdiavgiftsloven kapittel 6 (tidl. lov §§ 16 og 17). Skattekontoret fastholder at de tjenester hun omsetter i sin helhet faller innenfor loven og at de ikke er fritatt.

En etterberegning av Klager forutsetter i tillegg at hun må anses som næringsdrivende, jf. § 2-1 (tidl. lov § 28). I og med at det ikke er holdepunkter for at virksomheten utøves under tvang, og at hun selv beholder inntektene, er dette forhold som tilsier at kravene til selvstendig næringsvirksomhet er oppfylt. Det kan også pekes på at virksomheten har hatt et profesjonelt preg med relativt betydelig omsetning, annonsering og drift i egne lokaler.

Daværende finansminister Per Kristian Foss ga i Stortingets spørretime uttrykk for at det kunne være grunn til å skjønnsligne prostituerte som genererte inntekter av en viss størrelse, dvs. ut over nødvendig livsopphold. Størrelsen på inntektene var også et premiss ved vurderingen av om det skulle tas opp endringssak. Saken oppsto forøvrig i kjølvannet av en straffesak mot  bl. a. Klagers ektefelle og en skattesak mot et foretak som solgte sex-annonser.

Det kan også bemerkes at behovet for skatte- og avgiftsplikt på dette området kan begrunnes dels ut i fra at slike inntekter gir skatteevne, dels å motvirke ukontrollerbare påstander om egen prostitusjon som forklaring på avdekkede, uoppgitte inntekter av annen, mer ordinær type, jf. Finansdepartementets uttalelse i brev av 18.10.11.

Det tilligger for øvrig ikke avgiftsmyndighetene å foreta en moralsk vurdering av de tjenester som omsettes ut over å konstatere at de omfattes av lovens ordlyd. Det foreligger ikke skrevne rettskilder som tilsier andre løsninger enn det som klart følger av merverdiavgiftslovens bestemmelser.

Det er anført at å kreve utlagt til seg deler av inntektene oppebåret ved prostitusjonsvirksomhet vil være i strid med straffelovens § 202 (og/eller straffeloven § 224 etter lovendringen i 2003).

Dette er en anførsel som vanskelig kan føre frem, da det vel for de fleste vil fortone seg noe anstrengt å hevde at avgiftsplikt rammes av ordlyden f. eks. i straffeloven § 224, som rammer: "(D)en som fremmer andres prostitusjon". Avgiftsplikt vil i tilfelle heller virke dempende på aktiviteten.

Det anføres videre at det å kreve til seg deler av prostitusjonsinntekter er straffbart, og vises  bl. a. til Rt. 2011 side  868, der det ble foretatt inndragning av 1,1 millioner i inntekter fra prostitusjon som var krevet inn fra en gårdeier som ellers drev ordinær utleie av husrom. Det ble lagt til grunn at mottaket var straffbart, selv om vedkommende ikke hadde utvist subjektiv skyld. Klager bemerker i den forbindelse at det vanskelig kan stille seg annerledes for staten eller skattemyndighetene enn det som gjelder for andre dekningskrav.

Avgiftsmyndighetene vil til dette bemerke at inndragningsbestemmelsen i straffeloven § 34 må sees i sammenheng med andre straffebud, her forbudet mot å leie ut lokaler til prostitusjonsvirksomhet i straffeloven § 202. Nevnte sak i Rt. 2011 side 868 dreide som om inntekter fra ulovlig utleie av lokaler til prostitusjonsvirksomhet. Dette er å anse som utbytte av en straffbar handling, og er noe helt annet enn lovbestemt avgiftsplikt. Advokat C tar feil når han oppstiller en forutsetning om inndragningskrav uten at det kan konstateres at det foreligger en straffbar handling, jf. ordlyden i § 34 første ledd, første punktum, jf. tredje punktum, der det eksplisitt sies at inndragning kan skje selv om lovovertrederen ikke har utvist skyld.  Det er i forhold til avgiftsplikt ingen objektiv gjerningsbeskrivelse som oppfyller straffbarhetsvilkåret.

Hva vedrører henvisning til ligningspraksis, er denne uansett beskjeden, og gir ikke foranledning for å konkludere med noen entydig praksis som tilsier at prostitusjon ikke har vært ansett som skatte- og avgiftspliktig. Tvert i mot har det vært gitt uttrykk for motsatt oppfatning.

Finansdepartementet uttalte 12.04.96: «Departementet antar at inntekt vunnet ved prostitusjon ikke prinsipielt kan anses utelukket fra skatteplikt etter alminnelige regler i skattelovens prgf. 42 første ledd. Det kan således ikke legges til grunn at en inntekt fra prostitusjonsvirksomhet er skattefri fordi om skattyter oppgir å ha ervervet inntekten fra prostitusjonsvirksomhet, forutsatt at de øvrige vilkår for skattlegging er tilstede.»

I 2002 uttalte informasjonsdirektøren i Skattedirektoratet via Dagbladet at slike inntekter er skattepliktige etter reglene i skatteloven.

I Dagbladet 2006 er det et oppslag om at Kristin Halvorsen vurderer et skattefritak på sex salg.

På hjemmesiden til Prosenteret heter det: " I prinsippet skal all inntekt skattlegges, også inntekt fra prostitusjon, men dette håndheves forskjellig."

Finansdepartementet viste i brev av 18.10.11 til sin uttalelse av 12.04.96. Fra brevet hitsettes: "Senere vurderinger av temaet har ikke ledet til noe annet standpunkt her, heller ikke til behov for lovendring. Selv om prostitusjon er en samfunnsmessig lite ønskelig måte å tjene penger på, gir ikke dette grunn til en positiv fritaksregel i skatteloven. Rettslig sett er inntekter av egen prostitusjon fortsatt lovlige, i motsetning til hallikinntekter hvor inndragning og straff vil kunne eliminere skattbarheten.  De nyere, strafferettslige reglene om kriminalisering av kundene endrer ikke dette bildet".

Dette tilsier at det fra sentralt hold entydig er kommunisert ut at inntekter fra prostitusjon er skattepliktig. Det forhold at det har vært begrenset med kontroller i denne type virksomheter innebærer ikke at det er gitt skatte- og avgiftsamnesti for virksomhetsområdet, eller at det foreligger grunnlag for slutninger om usaklig forskjellsbehandling. Det kan også være grunn til å peke på at det vil få klart uheldige konsekvenser hvis avgiftsplikten knyttes til hvilke virksomheter som faktisk kontrolleres.

Det kan for øvrig bemerkes at merverdiavgift i motsetning til inntektsskatt er en indirekte skatt som pålegges omsetningen. Det dreier seg om en avgift på omsetningen som innkreves på vegne av staten, til forskjell fra inntektsskatten, hvor det er skattyters inntekt som direkte er gjenstand for beskatning. Dette innebærer at advokat Cs påstander om hallikvirksomhet er enda mindre treffende på avgiftens område da det ikke er tale om avgiftspliktiges egne midler, enn mindre grunn til å være tilbakeholden med å statuere avgiftsplikt.

Skatteklagenemnda har, i overensstemmelse med både de ordinære rettskildene og uttalelser fra politisk ledelse, kommet til at vilkårene for skatteplikt er oppfylt. Det er ikke holdepunkter for en annen løsning når det gjelder merverdiavgift. Det ses ikke å være grunnlag for at anførsler knyttet til etikk og ærbarhet skal tillegges en annen betydning i avgifts- enn skatteretten. For disse skattepliktige inntektene ses det bare å være to vilkår for avgiftsplikt. Det synes ubestridt at det ikke foreligger noe unntak eller fritak fra avgiftsplikt som er aktuelt. Det andre vilkåret for avgiftsplikt er at omsetningen er skjedd i næring. Det er ovenfor påpekt at det ikke foreligger unntak i merverdiavgiftsloven som kommer til anvendelse. Det avgjørende er således om det utøves næringsvirksomhet, og dette vilkåret er konstatert oppfylt.

For næringsvurderingen peker vi på opplysningene om at Klager selv har disponert midlene fra sin virksomhet, herunder vært part i leieavtale til leilighet og selv betalt husleie. Andre forklaringer hun har gitt om at virksomheten drives etter hennes eget valg, understøttes av rapport etter undersøkelsesbesøket av politiet på et hotell i D. Vi peker endelig på at virksomheten utøves i et annet segment og med et bredere tjenestespekter enn gateprostitusjonen, dvs. eskorte- og ledsagertjenester.  

Prostitusjon er avgiftspliktig i f.eks. Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland og Sveits. Sverige har det samme forbudet mot kjøp som oss. I Sverige er avgiftplikten fastslått i en dom fra Kammarretten. I Danmark har skattemyndighetene utgitt en informasjonsbrosjyre om skatt, moms og regnskapsføring for prostituerte.

2. Tilleggsavgift

Sakens faktum - skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret vedtok opprinnelig å ilegge 60 % tilleggsavgift. I klageomgangen er tilleggsavgiften redusert til 30 %.

Det vises til skattekontorets første vedtak.

Klagers innsigelser

Klager selv har i sine brev ikke kommentert beløpenes størrelse eller spørsmål knyttet til tilleggsavgift.

Fra advokat Cs brev av 12.11.11 siteres:

”Det anføres at det ikke skal tillegges noen form for tilleggsskatt — hverken 30 eller 60%, og at det ikke skal ilegges tilleggsavgift. De opplysninger som Klager opplyser å ha fått på prosenteret, stemmer med det som norske myndigheter har opplyst i det offentlige rom. At skattemyndighetene har opprettholdt sitt prinsipielle standpunkt om at inntekten er skattepliktig, er ikke det inntrykket som foreligger.

Det vises også til Finansminister Per Kristian Foss' svar i Stortingets spørretime 14.02.03, der han uttaler at

«Det er ikke en prioritert oppgave for ligningsmyndighetene å fange opp inntekter fra prostitusjon til beskatning. Skattemyndighetene vil således ikke aktivt søke å sikre beskatningen. I praksis innebærer dette at inntekter fra prostitusjon i stor utstrekning ikke vil bli skattlagt, med mindre de prostituerte selv oppgir inntekt fra slik virksomhet, eller de skjønnslignes på grunn av uklar opprinnelse for større bankinnskudd eller investeringer.»

Dette stemmer også med Skatt Midt Norges uttalelse av 18.01.11, der de opplyser at det «ikke har vært saker der spørsmål om skatteplikt og fradragsrett for prostitusjon har vært tatt opp til nærmere vurdering» og at «Man kan legge til grunn at inntekt fra slik virksomhet har vært beskattet i den grad det har vært oppgitt.»

Det vises også til Skatt Østs e-post av 17.01.11 til PION, der man også gir uttrykk for at Skatt Øst ikke har noen praksis for «aktivt å avdekke og skattlegge inntekter vunnet ved prostitusjon som sådan», selv om man ikke «lovstridig [kan] unnta denne for beskatning på bakgrunn av kilden». Skatt Øst påpeker også at spørsmålet om skatteplikt for prostitusjon reiser «åpenbare sosiale og politiske spørsmål som snarere hører hjemme på politisk eller departementsnivå fremfor hos den utøvende skattemyndighet.»

Jeg kan heller ikke se at det av Skatteklagenemndas vedtak av 29.11.10 der man skatterettslig prinsipielt la til grunn at inntekten kunne oppgis til beskatning, var inne på spørsmålet om noen tilleggsskatt. Jeg har imidlertid kun tilgang til deler av vedtaket, så jeg tar forbehold om hvorvidt dette var en aktuell problemstilling.

- - - - -

Det omerindres også at tilleggsskatt skal regnes som straff, og de strafferettslige regler kommer til anvendelse, herunder knyttet til beregningen av grunnlaget for tilleggsskatt. Det vises til Rt 1998 s 1945 der det fremgår at strafferettslig bevisbyrde legges til grunn krone for krone. Av Rt 2008 s 1409 fremgår at samme tilnærming skal legges til grunn for tilleggsskatt, dog slik at bevisbyrdekravet er bevist klar sannsynlighetsovervekt. Jeg viser videre til Borgarting lagmannsretts dom av 23.10.2010, UTV-2010-597, der det i sammendraget heter:

«Lagmannsretten opphevet ankende parts ligning for årene 1998-2002 forsåvidt gjaldt ilignet tilleggsskatt. Overligningsnemnda hadde feilaktig lagt til grunn at beviskravet ved ileggelse av tilleggsskatt var alminnelig sannsynlighetsovervekt, og lagmannsretten fant det ikke godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at ankende part hadde unndratt inntekter fra beskatning i det omfang overligningsnemnda hadde konkludert med.»

I selve dommen heter det bl.a.

«Lagmannsretten er enig med tingretten i at det på grunnlag av opplysningene i avhøret må anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt at grunnvilkårene for å utmåle tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 første ledd er oppfylt. Det finnes ikke tvilsomt at A i de aktuelle årene har hatt visse inntekter utover de han har oppgitt til ligningsmyndighetene, og at unnlatelsen av å oppgi disse inntektene har medført en skattemessig fordel for ham. Etter lagmannsrettens syn kan det imidlertid ikke anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt at A har unndratt midler fra beskatning i et slikt omfang som nemnda har konkludert med. Det faktum at det på den annen side heller ikke kan utelukkes at unndragelsene faktisk har hatt et slikt omfang, har i denne forbindelse ingen betydning.»

Det er følgelig ikke adgang til å bruke tilleggsskatt ved skjønnsligning der man bygger skjønnet på helhetsvurderinger og manglende motbevis, eller i situasjoner der det ikke er mulig å fastslå hva den reelle inntekten hadde vært, så langt dette momentet gjelder.

Det nevnes at han ikke var inne på tanken om at det skulle være mva-belagt, og at det heller ikke i den senere debatt er fanget opp noen slike anførsler. Det kan derfor ikke foreligge noen klanderverdighet ved at hun ikke har registrert noe foretak for mva-beregning som skattemyndighetene selv sier er unødvendig.

     - - - - -

Det minnes også om klarhetsprinsippet i EMK Art 7, der det for ileggelse av straffeavgift skal være klart gjennom lovverk og myndighetspraksis hva som rammes av lovverket. Se nærmere om dette i Rt 2009 s 780, der klarhetsprinsippet i avsnitt 21 er utlagt som følger:

«Etter EMDs praksis inneholder artikkel 7 ikke bare et forbud mot tilbakevirkende straffelovgivning, men bestemmelsen stiller også krav om at lovbrudd må være klart definert ved rettsregler som er tilgjengelige for allmennheten, og forbyr at straffebestemmelser blir tolket utvidende eller analogisk til skade for tiltalte, se Jon Fridrik Kjølbro, Den Europæiske Menneskerettighedskonvention - for praktikere, 2. utgave, København 2007, s. 503 ff. med nærmere henvisninger til praksis. For at det hjemmelskrav som følger av EMK artikkel 7, skal være tilfredsstilt, må det fremgå av straffebestemmelsens ordlyd, eventuelt supplert med de presiseringer som måtte følge av rettspraksis, hvilke handlinger eller unnlatelser som rammes, se for eksempel dom 25. mai 1993 i saken Kokkinakis mot Hellas ( EMD-1988-14307) avsnitt 52, dom 22. november 1995 i saken S.W. mot Storbritannia ( EMD-1992-20166) avsnitt 34-36, dom 22. november 1995 i saken C.R. mot Storbritannia ( EMD-1992-20190) avsnitt 32-34 og storkammerdom 15. november 1996 i saken Cantoni mot Frankrike ( EMD-1991-17862) avsnitt 29. I EMDs praksis er det fremholdt at generelle lovbestemmelser ikke alltid kan være like presise, og at det - for at rettsreglene skal kunne tilpasses samfunnsutviklingen - ofte også er nødvendig å benytte formuleringer som i større eller mindre grad er vage, og hvor det vil oppstå grensespørsmål. For at hjemmelskravet etter EMK artikkel 7 skal være oppfylt, må imidlertid beskrivelsen være så klar at det i de fleste tilfeller ikke er tvil om hvorvidt handlingen omfattes av bestemmelsen, se storkammerdom 15. november 1996 i saken Cantoni mot Frankrike avsnitt 32.»

Det er ikke klart at tilleggsskatt skal regnes, hverken etter skatteloven men særlig ikke etter merverdiavgiftsloven, der ingen sjel tidligere har kommet på at det skal være avgiftspliktig slik at staten fortløpende skal legge seg opp fortjeneste for hvert tilfelle av prostitusjon som finner sted.”

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret fastholder at det er grunnlag for 30 % tilleggsavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 (tidl. lov § 73). Klager har innrømmet å ha hatt inntekter fra eskortevirksomhet. Kravet til klar sannsynlighetsovervekt er oppfylt, også når det gjelder størrelsen på de skjønnsmessige tillegg. Etter de reduksjoner som nå er foretatt fremstår skjønnet som forsiktig. Advokat Cs beskrivelser og kommentarer når det gjelder kravet til klar sannsynlighetsovervekt er i samsvar med det skattekontoret har lagt til grunn.

Skattekontoret mener at hun ikke kan hevde at hennes forhold må anses unnskyldelig og at hun dermed må slippe tilleggavgift. Hun kan ikke skyve myndighetene, politiet, sin advokat eller andre foran seg å hevde at unnlatelsen er unnskyldelig fordi hun har vært åpen om sin virksomhet uten at noen har sagt at hun må betale skatt og moms.  Det vises til begrunnelsene i vedtaket.

Skattekontoret vil tilbakevise at klarhetsprinsippet i EMK artikkel 7, slik advokat C utlegger det, er til hinder for å ilegge tilleggsskatt i denne saken. Merverdiavgiftslovens regler om avgiftsplikt er tilgjengelige for allmenheten og det er ikke snakk om utvidende eller analogiske tolkninger av disse eller regelen om tilleggsavgift. I denne saken er det skattyter som påberoper seg innskrenkende tolkning av klare lovhjemler.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

      V e d t a k :

Den påklagende del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas leder Rivedal har avgitt slikt votum:

"Saken returneres idet avgiftsspørsmålet vil få sin avklaring i domstolen, jmf. at hovedforhandling er berammet 27.05.13."

Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til Rivedal sitt votum.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Saken returneres da den skal opp i domstolen.