KMVA 7542

Klagedato:  8. oktober 2012  

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført avgift på grunn av tap på fordring for 1. termin 2010

Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 162 029

Stikkord:  Inngående avgift  - tap på utestående fordring

Bransje:  Bygg og anlegg

Mval:   § 18-1 første ledd, bokstav b    § 4-7  

 

Innstillingsdato: 19. desember 2012            

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 22. januar 2013 i sak KMVA 7542 ¬– Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 6. termin 2009.

Selskapet driver bygge- og anleggsvirksomhet.

Påklaget beløp utgjør:

Termin Inngående avgift  Renter 1/2010 -151 767 10 262

På bakgrunn av en avgrenset kontroll i medhold av mval. 15-11, fattet skattekontoret den 17.9.2012 vedtak om reduksjon av fradragsført inngående avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra revisor A er mottatt 10. oktober 2012. Klagefristen er overholdt. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontrets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig. Det er ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Forespørsel om opplysninger 24.2.2012 2 E-post fra regnskapsfører  14.3.2012 3 Vedlegg 14.3.2012 4 Spørsmål om ytterligere opplysninger 10.4.2012 5 E-post fra regnskapsfører  16.5.2012 6 Vedlegg  16.5.2012 7 Varsel om endringssak 2010 1.6.2012 8 Tilsvar  2.7.2012 9 Vedtak 17.9.2012 10 Klage   8.10.2012 Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Klage på nektelsen av å føre tap på fordring i omsetningsoppgaven for 1. termin 2010.

1. Tap på fordring 1.1 Sakens faktum Selskapet har i omsetningsoppgaven for 1. termin 2010 ført kr 151 767 til fradrag på bakgrunn av tap på krav, jf. mval. § 4-7.

Fradragsførte beløp gjelder fordringer mot BB, knyttet til arbeider med driftsbygning som skulle oppføres på BBs eiendom. Driftsbygningen skulle brukes i et felles prosjekt som B og C hadde angående kjøttproduksjon. Arbeidet på bygningen startet høsten 2009, men pga. manglende betaling stanset det på ettervinteren 2010.

Klager AS rettet krav mot både B og C. Siden C ikke ble ansett som ”søkegod”, gikk Klager AS til sak mot B og krevde ham for hele det utestående beløpet. Selskapet tapte i tingretten og anket saken inn for Gulating Lagmansrett.

Ifølge selskapets revisor, har partene nylig inngått forlik som innebærer at B og C hver hefter for en halvdel av kravet.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Skattekontoret skal etter en samlet og fri bevisbedømmelse finne frem til det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift.

Etter merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd kan ”beregningsgrunnlaget” korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående avgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. I praksis foregår korrigeringen ved at avgiftsbeløpet innrømmes til fradrag som inngående avgift.

Forskrift av 15.12.2009 nr. 1540 § 4-7-1 gir de samme utfyllende reglene som ovennevnte forskrift til skatteloven.

I motsetning til skatteloven presiserer altså merverdiavgiftsloven uttrykkelig at manglende betaling må skyldes forhold ved skyldnerens betalingsevne. Det er under avsnittet ”Likning” lagt til grunn at vilkårene for skattemessig fradragsføring av tap på fordringer ikke var oppfylt i løpet av 2010.

Den avgiftsmessige konklusjonen må bli enda klarere, idet fradraget er krevd allerede i den terminen som utløp den 28.02.2010. Skattekontoret kan ikke se at selskapet på noen måte har begrunnet hvorfor vilkårene for fradragsføring skulle være tilstede på dette tidspunktet.

Skattekontoret legger til grunn at inngående merverdiavgift for 1.termin 2010 minkes med kr 151 767.”

I vedtaket av 17.9.2012 står det følgende under likningen om fradragsrett for endelig konstatert tap på utestående fordringer i virksomhet:

”Iflg. skatteloven § 6-2 andre ledd er det skattemessig fradragsrett for endelig konstatert tap på utestående fordringer i virksomhet. Tapet må skyldes manglende betalingsevne hos debitor, dvs. at verken manglende betalingsvilje hos debitor eller ettergivelse med gavehensikt gir rett til tapsfradrag. Dette er lagt til grunn av sak nr. 4706 fra Klagenemnda for merverdiavgift, som riktignok gjaldt avgiftsmessig fradragsføring av tap etter forskrift av 20.08.1969 nr. 1:

”Med ’tap’ i forskriftens forstand menes tap som refererer seg til debitors forhold, for eksempel debitors manglende betalingsevne eller konkurs.

Grunnlaget i nærværende tilfelle er ikke manglende betalingsevne eller konkurs, men derimot manglende betalingsvilje fra debitors side, da han bestrider kravet (…)”

Synspunktet er fulgt opp i sak nr. 4833 fra Klagenemnda, samt i Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse nr. 39/2004.

Som det fremgår av tilsvaret er bestemmelsen i skatteloven § 6-2 utfylt ved § 6-2-1 i forskrift av 19.11.1999 nr. 1158:

”(1) Tap på utestående fordring som nevnt i skatteloven § 6-2 annet ledd anses endelig konstatert i den utstrekning a. foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, eller b. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller c. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d. fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. (2) En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.” Tidspunktet for vurdering av om et tap er konstatert må være den 31.12 i inntektsåret, dvs. i dette tilfellet den 31.12.2010.

Etter det skattekontoret kan se foreligger det ingen egentlig dokumentasjon for at selskapet har oppfylt kravet til purringsaktivitet i første ledd bokstav b overfor noen av de to aktuelle skyldnerne.

Dette ville for så vidt heller ikke ha vært tilstrekkelig, idet det i tillegg kreves ”slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier”. Dersom det for eksemplets skyld legges til grunn at C er eneste skyldner, antar skattekontoret riktignok at det kan være grunnlag for å anse tapet som endelig konstatert etter en helhetsvurdering iht. andre ledd.

I dette tilfellet har imidlertid selskapet hatt så gode grunner for å anse B som (med-)debitor at en har valgt å gå til sak mot ham. Vi kan ikke se at selskapet på noen måte har sannsynliggjort at vilkåret om manglende betalingsevne er oppfylt for Bs del, og dermed kan heller ikke fordringen konstateres å være uerholdelig pr. 31.12.2010.

Etter skattekontorets oppfatning oppfyller det å gå til sak mot B vilkåret om ”slik aktivitet som forholdene tilsier”, jf. forskriftens første ledd bokstav b. Men så lenge saken verserer i rettssystemet kan ikke tapet sies å være endelig konstatert.

Konklusjonen blir dermed at inntekten økes med kr 607 070.”

1.3 Klagers innsigelser

Klager hevder at skattekontoret ved å gjøre vedtak om reduksjon av fradragsført inngående avgift, har lagt til grunn at B mest sannsynlig er riktig debitor. Videre betyr det at skattekontoret legger til grunn at B er fullt ut ansvarlig for hele fordringen.

Klager mener at det på bakgrunn av de uklare ansvarsforhold må vurderes i hvilken grad det er sannsynlig at B og C er ansvarlig for hver sin del av fordringen, slik at tapsforutsetningen uomtvistet er inntrådt for den andelen som faller på C.

På bakgrunn av dommen fra D tingrett datert 11.4.2011 synes det vanskelig å se det ene alternativet mer sannsynlig enn det andre. Selskapet mener derfor at vurderingen må bli at fordringen reelt sett er uerholdelig uansett hvem som er debitor, og bør være tapsberettiget etter en helhetsvurdering.

Subsidiært mener klager at det må legges til grunn at skyldnerne hefter for hver sin andel, slik at tapsfradraget kan oppnås for den andel som faller på C.

Revisor har i telefonsamtale med skattekontoret den 5.11.2012 uttalt at klagen ikke omfatter tilleggsavgiften, selv om påklaget etterberegning skulle bli fastholdt. Foretaket har inngått et forlik med de to aktuelle skyldnerne etter at klagen ble sendt inn. Hver skyldner hefter i følge forliket for en del hver. De ville likevel at klagen skulle behandles.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Det følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 at ”beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt”.

I forskrift av 15. desember 2009 nr. 1540 § 4-7-1 fremgår det at ”En utestående fordring anses endelig konstatert tapt dersom a) foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, c) offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d) fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.”

Bestemmelsen er begrunnet i hensynet til kreditor, idet det vil være urimelig om han må svare avgift på en fordring som er tapt pga debitors forhold, slik som manglende betalingsevne eller konkurs. For å ivareta hensynet er det i retts- og forvaltningspraksis forutsatt at avskrivningen er begrunnet i at fordringen ikke lar seg inndrive, dvs. at det er uerholdelig.

Det avgjørende spørsmålet er om kravet anses endelig konstatert tapt ved utløpet av 1. termin 2010. Det vises her til dom fra Frostating lagmannsrett i UTV-1996-577 som gjaldt spørsmål om et tap kom til skattemessig fradrag i likningen for 1991. Retten uttalte da følgende: ”Det er fra Taubåts side fremholdt at utviklingen viste at tapsfradraget var riktig vurdert og ført. Dette er imidlertid irrelevant. Avgjørende er hvordan situasjonen var å oppfatte 31. desember 1991, uten kunnskap om hva som senere skjedde.” 

Tilsvarende må gjelde i relasjon til merverdiavgiften, slik at tidspunktet for vurderingen er ved utløpet av fristen for 1. termin 2010, dvs. senest 28.2.2010. Etterfølgende begivenheter skal derfor ikke tillegges vekt ved vurderingen av hvorvidt det forelå endelig tap på fordring som følgende av debitors manglende betalingsevne. 

Ifølge praksis fra Klagenemnda for merverdiavgift er vilkårene i mval. § 4-7 ikke oppfylt når kreditor parallelt med korrigeringen av avgiftsgrunnlaget forfølger kravet rettslig. Det vises her til sak nr. 4706 fra Klagenemnda for merverdiavgift, som gjaldt avgiftsmessig fradragsføring av tap etter forskrift av 20.08.1969 nr. 1:

”Grunnlaget i nærværende tilfelle er ikke manglende betalingsevne eller konkurs, men derimot manglende betalingsvilje fra debitors side, da han bestrider kravet (…)”

Synspunktet er fulgt opp i sak nr. 4833 fra Klagenemnda, samt i Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse nr. 39/2004.

Ved innsendelsen av omsetningsoppgaven, forelå det ikke et endelig tap siden kravet fortsatt ble forfulgt. Dessuten var det uansett ikke påvist svikt ved Bs betalingsevne. Det forhold at klager gikk til søksmål, viser jo tvert imot at B ble vurdert som søkegod. Skattekontoret konkluderer derfor med at vilkårene for korrigering av innberettet avgift ikke var oppfylt for 1. termin 2010. Det er heller ikke grunnlag for å gi klager medhold på grunnlag av en helhetsvurdering etter mva-forskriftens § 4-7-1 første ledd bokstav d, jfr. klagers anførsel.

Subsidiært påstår klager at B og C var ansvarlige for hver sin halvdel av kravet, slik at Cs del av kravet var tapt. Dette kan ikke føre fram siden vilkårene i mval. § 4-7 ikke var oppfylt for noen del av kravet på det avgjørende tidspunktet, jfr. drøftelsen ovenfor.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.