Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 7576

  • Published:
  • Avgitt 18 February 2013
Whole serial number KMVA 7576

Klagenemndas avgjørelse av 18. februar 2013.

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av korrigert utgående merverdiavgift. Skattekontoret anser ikke vilkårene for tapsføring oppfylt, da kravet ikke er endelig konstatert tapt.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 28 350

 Stikkord:  Utgående avgift  - tap på krav  

Bransje: Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke nevnt annet sted.

 Mval:   § 4-7 første ledd

 

Innstillingsdato: 28. januar 2013            

                                   KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 18. februar 2013 i sak KMVA 7576 - Klager AS.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS med org.nr. xxx xxx xxxMVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregistreret fra 5. termin 1995.

Selskapet driver med kjøp og salg samt utleie av anleggsmaskiner, biler.

På bakgrunn av etterkontroll på 1. termin 2012 fattet skattekontoret den 06.09.2012 vedtak om etterberegning av merverdiavgift. Samlet etterberegning utgjorde kr 107 797. Klager har etter ytterligere korrespondanse med saksbehandler godtatt etterberegningen unntatt for den del som knytter seg til bilag 4083. Påklaget beløp utgjør kr 28 350.

Ved brev av 24.10.2012 innkom klage over vedtaket fra A på vegne av Klager.

Klager påklagde etterberegningsvedtak ved brev datert 22.08.2012. Endelig klage ble fremsatt i brev datert 24.10.2012. Skattekontoret anser klagefristen for overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Generelt brev med fakturavedlegg 08.05.2012 2 Varsel om fastsettelse 27.07.2012 3 Tilsvar til varsel 22.08.2012 4 Vedtak om etterberegning 06.09.2012 5 Klage over etterberegningen 09.10.2012 6 Ytterligere utdyping av klage 24.10.2012

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av utgående merverdiavgift pålydende kr 28 350 med den begrunnelse at kravet ikke anses som endelig konstatert tap etter mval. § 4-7 første ledd.

1. Tap på krav 1.1 Sakens faktum Klager korrigerte tidligere innberettet og innbetalt utgående merverdiavgift på 1. termin 2012. Begrunnelsen for korrigeringen var at kjøper ikke ville betale, tross gjentatte purringer fra klager.

Skattekontoret mente at vilkårene i mval. § 4-7 første ledd ikke var oppfylt, og kravet ikke kunne anses som endelig konstatert tapt. Begrunnelsen var at det var kjøpers manglende betalingsvilje og ikke evne som var årsak til den manglende betalingen. Videre hadde ikke klager purret på fordringen i tråd med merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1.

Skattekontoret etterberegnet korrigert beløp pålydende kr 28 350 i utgående merverdiavgift.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Vilkårene for korrigering av tidligere beregnet utgående merverdiavgift (fradrag for tap på utestående fordring) er fastsatt i merverdiavgiftsloven § 4-7 og merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Det er manglende betalingsevne som hjemler tapsføringen. Det foreligger ikke et reelt tap dersom kunden har manglende betalingsvilje.

En fordring er heller ikke tapt dersom den er sikret ved pant, kausjon eller lignende. Hvis en fordring ettergis har leverandøren ikke fradrag for inngående merverdiavgift på den ettergitte fordringen.

Deres selskap har tapsført tre bilag. Dette gjelder bilag 4083, 4084 og 4085.

Bilag 4083: I varsel av 27.07.2012 varslet vi at vi vurderte å nekte fradrag for inngående merverdiavgift for tapsføring av bilag 4083, fordi det følger av denne faktura at den er sikret ved pant. Det er ikke anledning til å tapsføre utestående fordringer som er sikret ved pant jf. merverdiavgiftsloven § 4-7 andre ledd.

I følge tilsvar til vårt varsel av 22.08.2012 er dette en standard frase som påskrives utgående faktura, kravet er purret 3 ganger og sendt til inkasso. Skattekontoret forstår at dette gjelder utleie av driftsmiddel som er fakturert etterskuddsvis, og at denne standardfrasen ikke kan gjelde i denne sammenheng.

Skattekontoret mener likevel at tapsføring ikke er berettiget, da vi ikke kan se at B har gått konkurs eller på annen måte skulle ha manglende betalingsevne. Skattekontoret tilbakefører kr 28 350.

Det opplyses om at denne saken er sendt til inkasso, men det kommer ikke frem av mottatt materiell hva resultatet i den saken ble. Ved en eventuell klage ber vi om at dette vedlegges.”

1.3 Klagers innsigelser

Klager mener at det ved tapsføring av kundefordringen er foretatt en forsvarlig vurdering, og at tapsføringen er foretatt i samsvar med merverdiavgiftsloven og merverdiavgiftsforskriften.

Merverdiavgiftslovens § 4-7 sier at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet merverdiavgift av, på grunn av skyldneres manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. I merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 er det angitt når en fordring kan anses som endelig konstatert tapt. Det er i forskriften ikke noe som angir at betalingsevne eller betalingsvilje er aktuelt å vurdere.

Klager hevder det ikke er i samsvar med gjeldende lov og forskrift å stille krav om at skyldner må være konkurs.

Klager har purret kravet tre ganger, både skriftlig og muntlig, samt at det er fremlagt inkassovarsel som er sendt debitor. Kravet er ikke forsøkt inndrevet ved et eksternt inkassobyrå, men selskapet har selv forsøkt å inndrive kravet.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Hovedregelen er at den utgående merverdiavgiften tilknyttet avgiftspliktiges virksomhet, skal innberettes og innbetales. Beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av anses endelig konstatert tapt, jamfør mval. § 4-7 første ledd. Vilkåret er at det er på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne fordringen ikke betales.

Klager anfører at det ikke fremgår verken i lov eller forskrift et krav om at manglende betaling skyldes betalingsevnen. Hvorvidt manglende betaling skyldes evne eller vilje er etter klagers mening ikke relevant for tapsvurderingen, da det avgjørende er om kravet må anses endelig konstatert tapt i henhold til forskriften til merverdiavgiftslovens § 4-7-1.

Skattekontoret mener klart denne anførselen ikke kan føre frem. Ordlyden i § 4-7 første ledd lyder som følger: "på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt".(Skattekontorets understrekning.) Det står i selve ordlyden i bestemmelsen at det må være skyldnerens manglende betalingsevne som er årsak til at kravet ikke betales. Manglende betalingsvilje som følge av uenighet om kravet har således i praksis ikke blitt ansett som tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres, se Merverdiavgifts håndboken 8. utgave s. 344.

Forskriften til merverdiavgiftslovens § 4-7-1 angir at en fordring anses som endelig konstatert tapt dersom: "a) foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, c) offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviksbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller vil gi fordringen dekning".

Alternativ a) innebærer at det må være foretatt innfordring ved en ekstern inkassator som driver virksomhet i samsvar med inkassoloven. Siden inkassoloven åpner for egeninkasso, kan en fordring anses som endelig konstatert tap dersom slik inkasso er foretatt i tråd med inkassoloven.

I foreliggende sak er det sendt ut inkassovarsel fra selskapet selv, hvor inkassovarsel er kopi av faktura stemplet med "inkassovarsel" samt dato og signering av daglig leder i Klager. Skattekontoret mener dette ikke er i tråd med inkassoloven og dens forskrifter, slik at vilkåret i merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 a) ikke er oppfylt. Skattekontoret mener videre at vilkårene i forskriftens § 4-7-1 b) ikke er oppfylt da klager ikke har utvist slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier. Kreditor burde tatt kontakt med en ekstern inkassator, slik at denne kunne kreve betalingen fra debitor. Å sende kopier at faktura med signatur fra daglig leder på et krav på 141 750 er ikke tilstrekkelig til å si at kreditor har gjort nok til å anse kravet som endelig konstatert tapt.

Klager anfører at kravene ikke ble sendt til ekstern inkassator da kravet var foreldet da det ble sendt til innkrevningsbyrået. Skattekontoret kan ikke se at dette stemmer, da fakturaene knyttet til korrigeringen er datert har forfallsdato henholdsvis 30.04.2010, 07.08.2010, 30.06.2010 og 04.04.2010. En fordring er foreldet 3 år fra det tidspunkt kreditor tidligst kan kreve betaling, jamfør foreldelseslovens §§ 2 og 3 første ledd. Dette mener skattekontoret understreker det at kreditor ikke har utført slik aktivitet som forholdene tilsier.

Når det gjelder alternativ c) er det ikke opplyst at debitor verken er konkurs eller under konkursbehandling. Så dette alternativet vil heller ikke komme til anvendelse.

Vilkåret om at fordringen "på grunn av skyldneres manglende betalingsevne [må] anses endelig konstatert tapt" er ikke oppfylt for fordringene knyttet til bilag 4083, slik at tapsføring av den utgående merverdiavgiften ikke kan foretas.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Kloster har avgitt slikt votum:

"Uenig i etterberegningen. Skattekontoret mener at i henhold til merverdiavgiftsforskriftens § 4-7-1 bokst. a må kravet sendes en ekstern inkassator. Samtidig anfører skattekontoret at dette også kreves som oppfyllelse av bokst b i forskriftens bestemmelse. Dette blir noe underlig argumentasjon for meg. Etter det jeg kan se har klager sendt det antall purringer bestemmelsen krever, og det kan ikke kreves at klager i tillegg skulle sendt saken videre til en ekstern inkassator. "

Nemndas medlem Stenhamar sluttet seg til Kloster sitt votum.

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.