KMVA 7594

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Klage på skattekontorets vedtak om tilbakeføring av merverdiavgift som   følge av nektet fradragsrett for tap på krav.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 51 377

 Stikkord:   Utgående merverdiavgift    Tap på krav

 Bransje:   Engroshandel med maskiner og utstyr til jordbruk og skogbruk

 Mval:    § 4-7    § 18-1, første ledd bokstav b

 Forskrift:   Merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1

 

Innstillingsdato: 30. januar 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 18. februar 2013 i sak KMVA 7594 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx er et enkeltpersonforetak som har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret ved flere anledninger – någjeldende registrering med oppgaveplikt fra 1. termin 2006. Virksomheten er registrert med næringskode 46.610: Engroshandel med maskiner og utstyr til jordbruk og skogbruk. 

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av oppgaven for 6. termin 2011, fattet skattekontoret vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr. 51 377,-. Det ble ikke ilagt tilleggsavgift.

Klage fra regnskapsfører A er datert 15.11.2012. Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Klagefristen er overholdt.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 21.03.2012 2 Generelt brev sak kontroll 26.03.2012 3 Rapport-saldobalanse 26.03.2012 4 E-post 23.04.2012 5 Kontoutdrag  23.04.2012 6 Varsel om fastsettelse 09.05.2012 7 Generelt brev sak kontroll 22.06.2012 8 Vedtak om etterberegning 08.11.2012 9 Fastsettelse – enkelttermin 08.11.2012 10 Generelt brev sak kontroll 15.11.2012    A1 Oslo tingretts dom Utv.2010.1641

Klagen gjelder

Klage på skattekontorets vedtak om etterberegning av merverdiavgift. Vedtak om etterberegning av merverdiavgift ble fattet etter at virksomheten i perioden feilaktig førte til fradrag merverdiavgift i forbindelse med tap på krav.

Sakens faktum

Virksomheten ble rutinemessig tatt ut til en avgrenset kontroll i forbindelse med innlevering av terminoppgave for 6. termin 2011. Oppgaven viste kr 30 744 til gode.

I forbindelse med oppgavekontrollen ble det opplyst fra klagers side at flere av postene som ble fradragsført i 6. termin 2011 var flere år gamle. Når disse postene kom til fradrag i akkurat denne aktuelle periode, så var det fordi klager hadde hatt en gjennomgang av gamle poster sammen med regnskapsfører, for å se om det var mulig å inndrive noe av dette. Det ble da konkludert med at det ville være helt usannsynlig at klager noen gang ville klare å få oppgjør for disse postene. Klager vurderte det da slik at det ville være feil å ha dem i balansen i regnskapet, med den konsekvens at postene ble konstatert tapt og fradragsført på 6. termin 2011.

På bakgrunn av ovennevnte, ble virksomheten varslet om at skattekontoret vurderte å etterberegne merverdiavgift tilsvarende det fradragsførte ettersom skattekontoret ikke kunne se at klager hadde dokumentert kravet på en tilfredsstillende måte.

I tilsvaret fra regnskapsfører A ble det vist til at Klager har gjort mange forsøk på å inndrive det utestående opp gjennom årene, både skriftlig og muntlig. Purringene er imidlertid ikke tatt vare på. Videre ble det opplyst at de fleste av de tapsførte fordringene relaterte seg til personer innen hestemiljøet. Dette er et miljø klager kjenner, og tapsføringene er således basert på den kjennskap han har til den enkelte debitor herfra.

Endelig ble det opplyst at klager har benyttet inkassoselskap tidligere med varierende hell, men at han har latt være å benytte inkassoselskap i de aktuelle sakene, da det kun ville munne ut i at han måtte dekke kostnadene til inkasso selv.

Skattekontoret vurderte det slik at det ikke var godtgjort at vilkårene for tapsføring var oppfylt i denne sak, og fattet vedtak om etterberegning.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Vedtak om etterberegning av avgift ble fattet av skattekontoret den 05.11.2012.

Det siteres fra vedtaket:

"Vi viser til vårt varsel av 08.05.2012.

Vedtak Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b har skattekontoret etterberegnet avgift med kr 51 377.

Begrunnelse for vedtaket Virksomheten har i perioden feilaktig ført fradrag for merverdiavgift vedrørende tap på krav.

I e-post datert 19.04.2012 ba skattekontoret om en nærmere redegjørelse for årsaken til tapsføringen som er foretatt i 6. termin 2011. Det fremgår følgende av svar mottatt 23.04.2012:

"Sender hermed liste som forespurt. Legger også med en saldoliste pr. 31.12.2010 som viser at det meste av dette også var forfalt da, og dermed er minst et år gammelt. Flere av postene er mange år gamle. Når dette kom til fradrag i den perioden var det fordi vi hadde en gjennomgang av gamle poster for å se en gang til om det var mulig å inndrive noe av det. Vi, Klager og meg, måtte da konstatere at disse postene ville det være helt usannsynlig at han noen gang ville klare å få noe oppgjør for. Dermed er det feil å ha dem i balansen som fordring og konsekvensen er at det er konstatert tap".

Skattekontoret anså ikke dette som tilstrekkelig for å dokumentere tapet, og varslet om tilbakeføring av merverdiavgift. Regnskapsfører A, B anfører i tilsvar datert 22.06.2012:

"Når jeg som regnskapsfører bruker uttrykket helt usannsynlig betyr det det samme som når det offentlige f eks bruker uttrykk som klart uerholdelig.

Klager har opp gjennom årene gjort mange forsøk på å inndrive disse beløpene, både skriftlig (uten at vi har tatt vare på purringene) og mest ved personlig kontakt. Det siste er vanligvis det mest effektive. Ingen gir opp å få inn krav på mer enn 200.000 uten å være sikker på at det ikke er mer å hente.

De fleste av de tapsførte fordringene er på folk innen hestemiljøet, et miljø som Klager kjenner. Når han tapsfører er det basert på det kjennskap han har til den enkelte derfra.

Han har i noen tilfeller når det er grunn til å tro at det er noe å hente brukt inkassoselskap med varierende hell. Men i de aktuelle sakene har han latt være da det kun vil munne ut i at han må dekke kostnadene til inkasso selv.

Ut fra dette er jeg fortsatt av den mening at han klart er innenfor de krav som Merverdiavgiftsforskriftens § 4.7.1 pkt b og d stiller, og jeg ber om at den moms han har til gode blir overført snarest".

Det følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses som endelig konstatert tapt.

Forskriften til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 setter nærmere vilkår for når en fordring kan anses tapt. Det følger av forskriften at fordringene kan anses endelig konstatert tapt dersom:

a) Foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves b) Fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd innen seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purreintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier c) Offentlig gjeldsmegling, konkurs., likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller vil gi fordringen dekning, eller d) Fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

Dersom vederlag for avgiftspliktig omsetning ikke betales, oppstår det tap på kreditors hånd.

I ordinære forretningsforhold må tapet forutsettes reelt dersom kreditor har foretatt en vurdering som har munnet ut i en konklusjon om at fordringen ikke lar seg inndrive, eventuelt at den ikke lar seg inndrive uten at det påfører kreditor omkostninger som er uforholdsmessig store i forhold til kravets størrelse.

På den annen side, vil det ikke være tilstrekkelig for tilbakeføring av avgift av tap på fordring at kreditor uten nærmere begrunnelse mener at fordringen ikke lar seg inndrive.

I foreliggende sak har kreditor fradragsført fordringer på bakgrunn av at han finner det usannsynlig (klart uerholdelig) at han noen gang vil klare å få oppgjør. Skattekontoret har ikke fått opplyst hvorvidt debitor mangler betalingsevne eller om manglende oppgjør skyldes debitors vilje til å betale.

En forutsetning for å foreta tapsavskrivning med virkning for merverdiavgiftsberegningen er at kreditor kan sannsynliggjøre at tapet er reelt, jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1.

Etter gjeldende regler er det et vilkår at kreditor ved fradrag for tap på fordringer må kunne dokumentere eller på annen måte sannsynliggjøre manglende betalingsevne hos debitor. Det forhold at debitor mangler betalingsvilje er etter skattekontorets syn ikke avgjørende for at en kan godta tapsføringen avgiftsmessig.

Da det er opplyst at virksomheten ikke har oppbevart purringer, inkassovarsler og lignende, kan skattekontoret ikke akseptere at fordringen anses tapt, da tapet ikke er dokumentert. Selv om virksomheten anser etter en samlet vurdering at fordringen anses tapt, må det likevel kunne dokumenteres hva virksomheten har foretatt seg av innfordringsskritt for å sikre sine forretningsinteresser.

I tilfeller som gjelder konkurs hos skyldner må det, i tillegg til ovennevnte, i tillegg også kunne dokumenteres at virksomheten ikke har pant samt at bomidlene ikke kan innfri hele eller deler av fordringen.

Skattekontoret har derfor nektet virksomheten fradrag for merverdiavgift for fordringene som virksomheten anser som tapt.

(...)"

Klagers innsigelser

Skattekontorets vedtak ble påklaget av regnskapsfører A den 15.11.2012, på vegne av klager.

Etter det opplyste ble klagen fremsatt på bakgrunn av at klager er av den helt klare oppfatning av at gjeldende lovgivning er fulgt i denne saken. Det vises her til at vilkårene for tapsføring er oppfylt i forhold til merverdiavgiftsloven § 4-7, samt forskriftens § 4-7-1 bokstav b og d, og delvis c.

Klager anfører videre at det ikke er gitt noen hjemmel fra skattekontorets side for hvorfor fradragsføringen blir omtalt som feilaktig. Det stilles samtidig spørsmålstegn ved skattekontorets henvisning til merverdiavgiftsloven § 18-1 bokstav b – uten at det vises til hvilken paragraf som eventuelt er brutt.

På bakgrunn av at vilkårene for tapsføring anses oppfylt, ber klager om at innsendt oppgave legges til grunn og at tilgodebeløp blir utbetalt.

Klager har fått oversendt innstillingen til gjennomgang, men har ikke kommet med ytterligere merknader innen tilsvarsfristens utløp.

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførsler, men kan ikke se at klagen kan føre frem.

Merverdiavgiftsloven § 4-7 stiller som vilkår for å korrigere tidligere beregnet utgående avgift at utestående fordring må anses "...endelig konstatert tapt" på grunn av "...skyldnerens manglende betalingsevne...". Hva som ligger i vilkåret om at fordringen må være endelig konstatert tapt er nærmere definert i forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1. Det vises her til vedtaket, hvor forskriften er inntatt i sin helhet.

I den foreliggende sak har det ikke vært mulig for skattekontoret å kontrollere om avskrivningene kan godtas ettersom det ikke foreligger noe skriftlig materiell som kan dokumentere at fordringene er forsøkt inndrevet. Klager anfører at fordringene er forsøkt inndrevet skriftlig – men hovedsakelig ved personlig kontakt. Det foreligger imidlertid ingen kopi av de purringer som skal ha blitt sendt. Når det gjelder inkasso, eller annen tvangsinndrivelse, så har klager gitt uttrykk for at dette ikke er forsøkt i de aktuelle sakene, da dette ble vurdert til å kun munne ut i at han selv må dekke omkostningene til inkasso.

På bakgrunn av ovennevnte faktum, så vurderer skattekontoret det slik at vilkårene i forskrift til merverdiavgift § 4-7-1 a) til c) ikke kan anses oppfylt.

Spørsmålet blir da om fordringene ut fra en ellers samlet vurdering må anses klart uerholdelige, jf. forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 bokstav d, jf. merverdiavgiftsloven § 4-7.

Forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 bokstav d gir uttrykk for at oppregningen i bokstav a) til c) ikke er uttømmende, og at man her må foreta en helhetsvurdering i forhold til om fordringene er å anse som "...klart uerholdelige".

Fordringenes uerholdelighet beror på en bevisvurdering, og må sannsynliggjøres av kreditor, jf. blant annet Oslo tingretts dom av 20.10.2010 (Utv.2010.1641).

Passivitet eller overbærenhet fra kreditors side gir ikke adgang til fradrag. Det dreier seg i prinsippet om en bevisvurdering om hvorvidt, og i hvilken utstrekning, det foreligger reell uerholdelighet. Innhenting av kredittopplysning kan i denne sammenheng være et moment i bevisvurderingen, men det kan ikke stilles opp som en regel at slike opplysninger er tilstrekkelig for å fastslå at fordringen er tapt, jf. Merverdiavgiftshåndboken 8. utgave (2012) s. 345. 

Skattekontoret er ikke kjent med at klager har innhentet kredittopplysninger vedrørende debitorene. Som ovenfor nevnt foreligger det ei heller noen skriftlig dokumentasjon for øvrig som kan underbygge klagers krav.

Skattekontoret finner ut fra en samlet vurdering at kreditor ikke har sannsynliggjort kravet ved at det ikke er lagt frem noe form for dokumentasjon som tilsier at fordringene er klart uerholdelige.

I tillegg til vilkåret om at fordringen/e må være "...endelig konstatert tapt", er det også et vilkår at dette skyldes "...skyldnerens manglende betalingsevne...".

Det vises her til at manglende betalingsvilje hos debitor ikke gir grunnlag for å korrigere innberettet avgift. Manglende betalingsvilje som følge av uenighet for kravet har i praksis ikke blitt ansett tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres, jf. Merverdiavgiftshåndboken 8. utgave (2012) s. 344.

Klager har fremlagt en oversikt over de aktuelle fordringene som er fradragsført grunnet tap på krav, hvor det tilsynelatende synes å være privatpersoner som i all hovedsak står oppført som skyldnere. I tillegg står det oppført fire poster med transaksjonsteksten "7830 Tap på fordringer pliktig", med totalt tap pålydende kr 38 789, 49 – uten at disse postene er nærmere spesifisert.

Klager har ikke gitt noen nærmere forklaring i forhold til hvorfor fordringene ikke lar seg inndrive – utover det at klager har kjennskap til enkelte av debitorene gjennom hestemiljøet. Det er således uklart for skattekontoret om fordringene ikke lar seg inndrive på grunn av manglende betalingsvilje, eller manglende betalingsevne hos skyldnerne.

På bakgrunn av ovennevnte, finner skattekontoret at klager ikke har sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at vilkårene for å korrigere beregningsgrunnlaget som følge av tap på krav, er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 4-7, jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Etterberegningen blir således å opprettholde, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd bokstav b.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak om etterberegning stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.