KMVA 7607

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av kr 12 500 i utgående avgift på omsetningen før registreringsgrensen er passert.  2) 20 % tilleggsavgift av samlet etterberegnet avgift på kr 592 221.

Påklaget beløp: Utgående merverdiavgift med kr 12 500 og tilleggsavgift med kr 118 444, til sammen kr 130 944   

Stikkord:  Utgående avgift på omsetning før beløpsgrensen er passert    Tilleggsavgift

Bransje:  Skattefrie investeringsselskaper

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav a    § 21-3

 

 

Innstillingsdato: 8. mars 2013            

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 15.  april 2013 i sak KMVA 7607 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx ble stiftet i 2006 og registrert i Enhetsregisteret med næringskode 64.304 – skattefrie investeringsselskaper. 

Selskapets formål er i enhetsregisteret oppgitt å være investeringer i aksjer og andeler, fast eiendom med videre.

Selskapet søkte etter at kontrollen var startet om registrering i Merverdiavgiftsregisteret den 26. april 2012.

På bakgrunn av kontrollettersyn for årene 2010 – 2011 ble det den 23. august 2012 fattet vedtak om etterberegning av avgift og ileggelse av tilleggsavgift med tilsammen kr 710 664. Renter er beregnet i henhold til skattebetalingsloven § 11-1 som forsinkelsesrenter.

Klage på vegne av selskapet fra advokatfirmaet A DA, ved advokat B, ble mottatt den 14. september 2012. Klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev datert 28. november 2012, 15. og 24. januar 2013, samt i brev 26. februar 2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport om stedlig kontroll 30. mai 2012 2 Vedlegg til rapport  3 Varsel om etterberegning av avgift 7. juni 2012 4 Vedtak om etterberegning av avgift 23. august 2012 4a Fastsettelse av avgift 23.august 2012 5 Klage 13. september 2012 6 Oversendelse av erklæring fra selskapets revisor 19. september 2012 7 Merknader til innstilling 28. november 2012 8 Skattekontoret etterlyser dokumentasjon 4. desember 2012 9 Brev fra klager 15. januar 2013 10 Merknader til innstilling til Klagenemnda 24. januar 2013 11 Merknad til revidert innstilling 26. februar 2013 12 Utskrift fra MVA3-systemet 

Klagen gjelder Klagen omfatter to forhold: 1. Etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 12 500 på omsetning før beløpsgrensen for registrering er passert. 2. Ileggelse av 20 % tilleggsavgift på differansen mellom utgående og inngående merverdiavgift i tilknytning til virksomhet med oppføring av bygg eller anlegg for egen regning uten at virksomheten var registrert i Merverdiavgiftsregisteret .

1. Etterberegning av avgift på omsetning før beløpsgrensen for registrering er passert

1.1 Sakens faktum Klager AS drev i 2010 og 2011 renovering av to eldre bygårder i C sentrum uten å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret. Kontrollen viste at renoveringen var utført med egne ansatte, og var avgiftspliktig i henhold til bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-26.

Selskapets første rehabiliteringsprosjekt var kjøpet av Wgate 1 i C i september 2010, der selskapet umiddelbart startet en omfattende rehabilitering av gården. Senere fulgte prosjektet Egate 51 i C, som var anskaffet i sameie med et annet selskap, D AS.

Skattekontoret foretok en skjønnsmessig uttaksberegning for årene 2010 og 2011, og beregnet merverdiavgift fra første krone.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontorets vedtak i saken var i tråd med rapportens konklusjon om at selskapet skulle ha foretatt uttaksberegning av varer og tjenester i henhold til bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-26. Det har for øvrig ikke vært uenighet mellom skattekontoret og Klager AS om registrerings- og avgiftsplikten for selskapet i kontrollperioden.

Problemstillingen som nevnt under klagepunkt 1 har heller ikke vært tema under ettersynet og den videre saksbehandling.

1.3 Klagers innsigelser Advokatfirmaet A AS bemerker i sin klage at de er enig i at skattekontoret har hjemmel for skjønnsfastsettelse av selskapet, men mener imidlertid at fribeløpet på kr 50 000 før registreringsgrensen som nevnt i merverdiavgiftsloven § 2-1 bør hensyntas.

Skattekontorets utkast til innstilling er kommentert slik i brev datert 28. november 2012:

”Jeg kan ikke se at avgiftsmyndighetenes vurdering i forhold til avgiftsplikt er korrekt. Det er tale om de 50 000,- men alle bedrifter har vel lov til en avgiftsfrihet uansett hvor stor omsetning som forventes. Dette var nye argumenter i en slik sammenheng.

Argumentasjonen virker mer som synsing.

Spørsmålet er aktuelt i slike saker da grunnlagene/bilagene er alle 100 % og det blir bare matematiske beregninger om hva som er korrekt.”

I brev av 24. januar 2013 med merknader til innstillingen anfører klager følgende:

"Vi kan ikke se at det er konkret vurdert hvorvidt fribeløpet er i behold i denne saken. Dette utføres via gjennomgang av faktura/leveranser. Det er antakelig slik at Skatteetaten nå ser dette selv, men henfører nå til at det hele skal anses som et prosjekt.

Det må være nokså sikker rett at uttakene må vurderes løpende. Har man hatt et begrenset uttak for eksempel de 4 første månedene, og under 50 000,- er det åpenbart at dette ikke skal mva-beregnes."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Det følger av merverdiavgiftsloven § 2-1 at næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder.

Kontrollen viste at selskapet hadde hatt avgiftspliktig omsetning ved uttak etter merverdiavgiftsloven § 3-26 uten å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret. En gjennomgang av konto 6610 Anleggskostnader bygg Wgate 1 viser at de direkte varekostnadene oversteg 50 000 kroner tre uker etter oppstart av rehabiliteringsprosjektet. Dersom selskapet fortløpende hadde foretatt uttaksberegning som nevnt i merverdiavgiftsloven § 2-1, ville virksomheten ha passert omsetningsgrensen allerede før tre uker var gått.

Skattekontoret foretok en skjønnsmessig fastsettelse av uttaksmerverdiavgift uten å redusere grunnlaget med 50 000 kroner som er beløpsgrense for registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Problemstillingen er derfor om skattekontoret hadde adgang til å skjønnsfastsette uttaksmerverdiavgiften fra første krone av.

Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd angir vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Der fremgår det at registrerings- og avgiftsplikten inntrer fra det tidspunkt når avgiftspliktig omsetning eller uttak overstiger 50 000 kroner i en periode på 12 måneder.

Vi kan ikke utlede direkte fra bestemmelsen om avgiftsmyndigheten kan avgiftsberegne fra første omsetnings- eller uttakskrone. Bestemmelsen har også til hensikt å avgrense mot uriktig registrering og må derfor inneholde spesifikke vilkår til dette formålet. Avgiftshåndboken (8. utgave) side 67 bemerker følgende om registreringsplikt og beløpsgrense etter merverdiavgiftsloven § 2-1 bl.a.;

”Hvis det ved oppstart av virksomhet er på det rene at det raskt vil oppnås en omsetning over 50 000 kroner, vil registrering imidlertid kunne skje umiddelbart, slik at merverdiavgift kan beregnes fra første krone,…”.

Dette innebærer at avgiftsplikten også kan omfatte omsetning en virksomhet har før beløpsgrensen for registrering. Et typisk tilfelle kan være et supermarked som åpner sine dører første dag og beregner avgift på første omsetningskrone som slås inn på kassaapparatet. Slik type virksomhet vil for øvrig kunne være gjenstand for forhåndsregistrering. Men man kan godt se for seg andre typer virksomhet der forhåndsregistrering ikke er aktuelt. Som eksempel et snekkerlag som på sitt første arbeidsoppdrag tar på seg å bygge en garasje der vederlaget overstiger beløpsgrensen for registrering. Når faktura for oppdraget skal utstedes, har det i forvaltningspraksis blitt lagt til grunn at hele oppdraget blir avgiftspliktig.

Dette støttes av Ole Gjem-Onstad og Tor S. Kildal som i sin kommentarutgave (4. utgave) side 95 har anført følgende:

”Det er omsetning over kr 50 000 (eller omsetning etter registrering) som blir avgiftspliktig. Men én faktura på over kr 50 000 gir også rett til registrering. Hele beløpet fra første krone blir da avgiftspliktig dersom avgiftsmyndighetene har godtatt registrering. Ellers er det den faktura som bringer omsetningen over kr 50 000, som medfører registrering…”

Klager AS har ved sitt kjøp av Wgate 1 startet et prosjekt med tanke på rehabilitering av eiendommen som medfører registrerings- og avgiftsplikt. Selskapet må da fortløpende foreta uttaksberegning etter hvert som arbeidet skrider frem. Når rehabiliteringsprosjektet er fullført, vil verdigrunnlaget for uttaksmerverdiavgiften langt ha oversteget beløpsgrensen for registrering i avgiftsmanntallet. Som i eksempelet ovenfor med snekkerlaget er hele oppdraget avgiftspliktig. Wgate 1 er ett prosjekt som må betraktes på samme vis som snekkerlagets garasje. Det medfører avgiftsplikt fra første krone når uttaksberegningen skal foretas, fordi uttaksmerverdiavgiften på prosjektet har en totalverdi på 236 000 kroner.

Endelig bør det bemerkes at det må være sammenheng mellom utgående avgift og inngående avgift som kan fradragsføres. Skattekontoret har derfor godtatt fradrag for inngående avgift på de første fakturaene.

Skattekontoret vil bemerke til klagers merknader til innstillingsutkastet om såkalt fribeløp at omsetningsgrensen på 50 000 kroner markerer tidspunktet for når plikten til registrering inntrer. Avgiftsberegningen på omsetningen må derfor vurderes i det enkelte tilfelle. En nybilselger eksempelvis kan ikke påberope seg et fribeløp ved salget av sin første bil. Merknadene i klagers brev av 24. januar 2013 anses ikke relevante. Kontrollen viste at de direkte varekostnadene ved oppstarten av prosjektet i Wgate 1 i september totalt oversteg 50 000 kroner på tre innkjøpsbilag datert henholdsvis 1., 2. og 6. september 2010. Virksomheten burde fortløpende ha foretatt uttaksberegning i henhold til vareforbruket.

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Det vises til tilsvarende punkt vedrørende selve skjønnet.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: ”Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ilegges tilleggsavgift til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap. Selskapet ble varslet om at det ble vurdert å ilegge tilleggsavgift for forhold som beskrevet i rapporten. I følge rettspraksis må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for å anvende tilleggsavgift er oppfylt.

Da selskapet ikke har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og følgelig ikke sendt inn omsetningsoppgaver, er reglene i merverdiavgiftsloven § 2-1 overtrådt. Som følge av dette har staten hatt et avgiftstap. De objektive vilkår for ileggelse av tileggsavgift er derfor til stede. Skattekontoret finner videre at overtredelsen av regelverket og følgen må anses som sikker, og at det er klar sannsynlighetsovervekt for størrelsen på avgiftsunndragelsen.

Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-26 er en relativt sett sentral bestemmelse i merverdiavgiftsloven, og det må forventes at næringsdrivende skaffer seg kunnskap om de lover og regler som gjelder for sin virksomhet. Det anses som uaktsomt å ikke sette seg inn i regelverket som gjelder for den virksomhet som drives.

Det er etter dette klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, og det anses riktig ut fra direktoratets retningslinjer å ilegge tilleggsavgift med 20 % av det unndratte beløp.”

2.3 Klagers innsigelser Klager mener at selskapet har opptrådt aktsomt og viser til at uttaksregelen i merverdiavgiftsloven § 3-26 representerer et særfenomen i seg selv, fordi disse uttaksreglene vedrører en særbestemmelse for en helt bestemt næringsvirksomhet og produksjonsmåte. I tillegg mener klager at reglene er vanskelig tilgjengelig og lett å overse for nyetablerte virksomheter. Klager mener videre at selskapet har opptrådt innenfor aktsomhetens normer fordi de er tilknyttet et revisjonsselskap og har fulgt de vanlige prinsipper ved bruk av revisor.

Subsidiært viser klager til at tilleggsavgiften må unnlates fordi selskapet uavhengig av skatteetatens kontroll hadde iverksatt et arbeid med å avklare avgiftsplikten og innberette denne avgiften.

I sine merknader til innstillingen den 28. november 2012 presiserer klager at arbeidene med det ene bygget startet i oktober 2010. Videre uttrykker klager tvil om at skatteetaten kunne ha gitt dem tilfredsstillende svar på problematikken omkring egenregi. I tillegg hevder klager at skattekontorets redegjørelse i sin innstilling til klagers subsidiære anførsel ikke fremstår som helt riktig og objektiv i forhold til hendelsesforløpet. Skattekontoret ba derfor i brev av 4. desember 2012 om dokumentasjon  eller opplysninger på at skattekontorets redegjørelse ikke var helt riktig eller objektiv. Svaret fra klager kom i brev datert 15. januar 2013. Klager har her blant annet lagt frem en del e-post-korrespondanse mellom avgiftspliktige og avgiftspliktiges revisor. I et nytt brev av 24. januar 2013 fastholder klager at deler av innstillingen ikke fremstår som helt riktig. I tilsvar datert 26. februar 2013 til revidert innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift hevder selskapets advokat at daglig leder F først den 21. februar 2012 ble gjort oppmerksom på varsel om kontroll som ble sendt den 27. janauar 2012.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært påført tap.

Klager AS har i 2010 og 2011 drevet renovering av to eldre bygårder i C sentrum uten å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret. Kontrollen viste at selskapets virksomhet som var utført med egne ansatte, var avgiftspliktig i henhold til merverdiavgiftsloven § 3-26. På bakgrunn av kontrollen har skattekontoret fattet vedtak om etterberegning av avgift.

I og med at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftslovens bestemmelser ved ikke å registrere seg, og staten derved er påført et tap, foreligger de objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift.

Klager viser til det faktum at tilleggsavgiften i dag anses som straff og derfor setter visse premisser for den uaktsomhetsvurdering som må foretas i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2. 

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 er det fastslått at EMK inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet. Skattekontoret vil bemerke i tilknytning til vilkåret om forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, at det er tilstrekkelig med simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift.

Avgiftssystemet er basert på et selvdeklarerende prinsipp, hvor den avgiftspliktige selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Klager hevder at den aktuelle bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-26 representerer et særfenomen i seg selv og er relativt lett å overse.

Skattekontoret minner om at uttaksreglene, herunder egenregi-tilfellene, er sentrale i avgiftsretten. Merverdiavgiftsloven § 3-26 er en videreføring av bestemmelsen i den tidligere merverdiavgiftsloven § 10 fjerde ledd som har vært praktisert siden juni 1973.

Anførselen om at selskapet opptrer aktsomt ved å være tilknyttet et revisjonsfirma, fritar ikke for ansvar. Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd at den avgiftspliktige også svarer for medhjelperes ansvar etter denne bestemmelsen. For øvrig fremgår det av saksopplysningene at det var revisjonsselskapet selv som i et notat den 29. november 2011 til selskapet tok opp problemstillingen om uttaksmerverdiavgift i Klager AS. I stedet for å henvende seg til avgiftsmyndigheten for raskt å få avklart problemstillingen, går selskapets ledelse inn i en dialog med revisor omkring det aktuelle notatet. Klager begrunner dette med at:

”Det finnes ikke i dag noen særlige instanser i skatteetaten som gir særlig veiledning i de forskjellige rettsspørsmål. I alle tilfelle er det ingen offisiell instans i skatteetaten som sitter og utgir avklaringer til forskjellige næringer konkret…”

Skattekontoret har vanskelig for å forstå en slik argumentasjon, fordi en skriftlig/telefonisk henvendelse til nærmeste skattekontor kunne vært en enkel måte å få avklart avgiftsproblematikken for selskapet.

Skattekontoret mener etter dette at det er klart sannsynliggjort at selskapet har opptrådt uaktsomt og at vilkårene for å ilegge 20 % tilleggsavgift er til stede.

Subsidiært anmoder klager om at tilleggsavgiften allikevel bør unnlates, fordi selskapet uavhengig av kontrollen hadde startet arbeidet med frivillig retting og innrapportering av merverdiavgiften.

Det fremgår av rapporten at selskapet den 29. november 2011 ble gjort oppmerksom på problemstillingen omkring uttaksmerverdiavgift av sin revisor. Selskapet ble varslet om kontroll i brev fra skatteetaten den 27. januar 2012. Åpningsmøtet for kontrollen ble avholdt i selskapets lokaler i Kgata 19 i C den 1. mars 2012 der selskapet ble gjort oppmerksom på plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift på rehabiliteringen av eiendommene. Selskapet sendte søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret den 26. april 2012.

I de nye retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift på merverdiavgift av 10. januar 2012 fremgår det at tilleggsavgift ikke skal ilegges når feil i tidligere omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.

Problemet her er at selskapet ennå ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret, slik at retting i omsetningsoppgave er utelukket.

Skattekontoret vil i tillegg bemerke at vel 5 måneder er uforholdsmessig lang tid fra det tidspunkt selskapet blir gjort oppmerksom på mulig avgiftsplikt til søknad om registrering blir sendt. Ledelsen i selskapet innehar juridisk kompetanse  som burde ha bidratt til en raskere avklaring omkring avgiftsspørsmålet.

Under åpningsmøtet med skatteetatens kontrollører den 1. mars 2012 opplyste selskapets ledelse at deres revisor høsten 2011 hadde tatt opp spørsmålet om avgiftsplikt for virksomheten. Der og da oppfattet skattetatens kontrollører det slik at ledelsen hadde konkludert med at virksomheten ikke var avgiftspliktig, da det dreide seg om kjøp og salg av fast eiendom. Det bør vel også opplyses i den sammenheng at regnskapet ikke kunne utleveres under åpningsmøtet, da det ikke var ajour. Skattekontoret kan ikke se at selskapet var i gang med frivillig retting til tross for anførselen om at selskapet var i dialog med revisor. I e-post datert 5. desember 2012 vedlagt klagers brev av 15. januar 2013 viser daglig leder til valgt revisor sin konklusjon som ble tatt etter nærmere undersøkelser i janaur/februar 2012. Først den 26. april 2012 sender selskapet søknad om registrering. Dersom skatteetaten skulle akseptere en såkalt frivillig retting, burde selskapet ha gjort en konkret henvendelse til skatteetaten på et langt tidligere tidspunkt.

Skattekontoret fastholder vedtaket om 20 % tilleggsavgift.

I tilknytning til klagers merknader til innstillingen vil skattekontoret bemerke at klager må selv bære risikoen for sin vurdering om ikke å rådføre seg med avgiftsmyndighetene for avklaring av virksomhetens eventuelle avgiftsplikt.

Den presisering som klager gir for oppstart av byggearbeidene i 2010 stemmer ikke med regnskapet som viser at arbeidene med Wgate1 i C ble startet tidlig i september.

Klager viser til en dialog som foregikk mellom selskapet og valgt revisor – sannsynligvis i januar eller februar 2012 – som begrunnelse på at selskapet var i gang med å rette opp forholdet. Etter skattekontorets oppfatning kan det ikke ha noen betydning for spørsmålet om tilleggsavgift. Klager har ikke dokumentert aktivitet i den hensikt å registrere virksomheten i merverdiavgiftsregisteret før kontrollen ble varslet. Selskapet har heller ikke rettet en formell forespørsel til avgiftsmyndighetene om eventuell avgiftsplikt for virksomheten.

Når det gjelder skattekontorets innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift, vil skattekontoret vise til at den ble sendt klager første gang i brev av 23. oktober 2012. Etter dette mottok skattekontoret klagers merknader i brev av 28. november 2012. Skattekontoret etterlyste i brev av 4. desember 2012 nærmere dokumentasjon/redegjørelse fra klager. Skattekontoret har etter dette mottatt klagers brev av 15. og 24. januar 2013. På bakgrunn av disse forholdene har skattekontoret endret noe på innstillingen, jf. ovenfor.

Påstanden i klagers brev av 26. februar 2013 om at daglig leder ble informert først den 21. februar 2012 om kontrollen er ikke korrekt. Utskrift fra MVA3-systemet som følger vedlagt viser at ettersynsrevisor kontaktet daglig leder F på telefon den 1. februar 2012 angående kontrollen. Daglig leder bekreftet der at han hadde mottatt varsel om kontroll. Samtidig ble det avtalt at åpningsmøtet for kontrollen skulle avholdes den 1. mars 2012. Avslutningsvis bør det nevnes at selskapets søknad om registrering ble mottatt elektronisk den 26. april 2012.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.