KMVA 7631

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift ved omsetning av varer og tjenester

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 582 688

 Stikkord:  Utgående avgift    Inngående avgift  Ikke bokført omsetning    

Bransje:  Verkstedvirksomhet

 Mval:   § 18-1 første ledd bokstav a       

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 16. april 2013 i sak KMVA 7631 – Klager Ltd.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager Ltd, org.nr. xxx xxx xxx, var ikke registrert i avgiftsmanntallet i kontrollperioden.

Selskapet driver verkstedvirksomhet.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009-2010, jf. bokettersynsrapport av 15. desember 2011, fattet skattekontoret den 28. juni 2012 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Foreløpig klage fra regnskapsansvarlig A er mottatt 10. august 2012. Det er gitt utsatt tilsvarsfrist til denne dato. Klagefristen er således overholdt. Endelig klage innkom til skattekontoret pr. e-post 5. november 2012.

Påklaget beløp utgjør:

 

I tillegg kommer ilagt tilleggsavgift på 60 % som utgjør tilsammen kr 205 811 .

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev datert 28.02.2013. Merknadene er gjengitt i sin helhet og delvis henvist til i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 15. desember 2011 2 Varsel om etterberegning 23. desember 2011 3 Brev fra advokat P. Dragvold 27. februar 2012 4 Tilsvar fra klager 31. mai 2012 5 Vedtak 28. juni 2012 6 Foreløpig klage 10. august 2012 7 Klage  5. november 2012 8 Oversendelse av innstilling  15.02.2013 9 Merknader til innstilling 28.02.2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: - Skjønnsmessig økning av merverdiavgift med kr 162 461 i 2009 og kr 214 416 i 2010. vedrørende ikke bokført og innberettet omsetning i verkstedvirksomhet.

1.1 Sakens faktum Det er avholdt bokettersyn i fire virksomheter som er tilknyttet B. I Klager B for 2008, i Klager for 2009 og 2010 og i C og D Ltd. for 2010. E (ENK) ble registrert i Enhetsregisteret 15.09.2004. Det er drevet verkstedvirksomheten i E frem til 01.01.2009 da virksomheten ble drevet videre i Klager Ltd (NUF). Fra 01.09.2010 er virksomheten drevet i C (NUF). I tillegg har B eid 40 % av aksjene i morselskapet til D Ltd (NUF) og vært daglig leder i D Ltd. De øvrige aksjene i D Ltd. er eid av ektefellen til B.

Klager (NUF) er et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) som eies med 100 % av B. Den utenlandske enheten er registrert i Storbritannia som Klager Ltd med adresse XX, United Kingdom. Daglig leder og styreleder er B.

Virksomheten ble registrert i Enhetsregisteret 28.08.2008 med bransje kode 45.200 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler, og ble tildelt org.nr. xxx xxx xxx.   Virksomheten har ikke levert selvangivelse eller næringsoppgave med pliktige vedlegg for inntektsårene 2009 og 2010. 

Virksomheten har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det er ikke foretatt skjønnsmessig fastsettelse av utgående og inngående merverdiavgift av avgiftsmyndighetene, verken for 2009 eller 2010.

Omsetningsoppgaver på grunnlag av bokføring av inntekter og kostnader for 2009 og 2010 viser følgende (utfra regnskap funnet hos virksomheten):

 

 

Omsetningsoppgavene viser både store til gode og skyldige avgift, men dette anses ikke å gi et fullstendig og korrekt bilde av virksomhetens drift for kontrollperioden. På bakgrunn av selskapets egne opplysninger i regnskapet vedrørende kjøp av deler og antall ansatte i perioden, opplysninger om utsalgspris, samt rabatter, beregnet skatt øst under sitt bokettersyn selskapets teoretiske avgiftspliktige omsetning og merverdiavgift av denne.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Omsetning – beregning av utgående avgift Bokettersynet har påvist at virksomheten omsetter avgiftspliktige varer og/eller tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1(tidligere § 13).

Det er ved skjønnsutøvelse under avsnittet ligning lagt til grunn at virksomheten har hatt uteholdt omsetning på kr 1 301 516 for 2009 og kr 1 541 917 for 2010. Virksomheten har oppkrevd utgående merverdiavgift fra første krone og skal i den sammenheng ikke ha noen fritak for beregning av utgående merverdiavgift for de første kr 50 000 slik som det fremgår av merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd (tidligere lovs § 28 første ledd). For 2009 er omsetningen i sin helhet avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1 (tidligere § 13). For 2010 er kr 8 000 avgiftsfri omsetning. Grunnlaget for utgående merverdiavgift økes med kr 1 301 516 for 2009 og kr 1 533 917 (kr 1 541 917 – kr 8 000) for 2010. Grunnlaget for utgående merverdiavgift er satt til den terminen det gjelder i de tilfeller det foreligger fakturaer eller bankoverføringer. Tillegget for kontantbetaling av deler fra F AS og skjønnsmessig tillegg teoretisk omsetning (differansen mellom teoretisk omsetning og faktura/bankoverføringer/kontantbetaling av deler fra F AS) er fordelt likt på terminene det enkelte år. Grunnlaget for utgående merverdiavgift fordeler seg på 1. termin 2009 kr 193 777, 2. termin 2009 kr 189 239, 3. termin 2009 kr 120 357, 4. termin 2009 kr  198 892, 5. termin 2009 kr 273 196, 6. termin 2009 kr 326 054, 1. termin 2010 kr 339 878, 2. termin 2010 kr 306 657, 3. termin 2010 kr 404 467 og 4. termin 2010 kr 482 916.   Skattekontoret legger til grunn at grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift økes med kr 1 301 515 for 2009 og kr 1 533 918 for 2010. Fastsettelse fordelt pr. termin fremgår av tabell nedenfor".

Når det gjelder inngående avgift siteres fra vedtaket:

"Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (tidligere § 21) har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Ovenfor under ligning er det lagt til grunn regnskapet som ble satt opp under kontrollen når det gjelder kostnader. Skattekontoret finner også at det er mest sannsynlig at inngående merverdiavgift skal fastsettes på grunnlag av regnskapet som er satt opp under kontrollen. Grunnlaget for inngående merverdiavgift fremgår av vedlegg 20 og 22 til rapporten. Grunnlaget for inngående merverdiavgift økes i samsvar med vedleggene med kr 16 365 for 1. termin 2009, kr 17 418 for 2. termin 2009, kr 14 987 for 3. termin 2009, kr 23 844 for 4. termin 2009, kr 47 122 for 5. termin 2009, kr 43 182 for 6. termin 2009, kr 38 870 for 1. termin 2010, kr 39 158 for 2. termin 2010, kr 37 247 for 3. termin 2010 og kr 53 789 for 4. termin 2010. Skattekontoret legger til grunn at beløpet for inngående merverdiavgift økes med kr 162 918 for 2009 og kr 169 064 for 2010".

1.3 Klagers innsigelser Fra e-post av 5. november 2012 fra A siteres: "Som nevnt i mail av 18.10, oversendes klage på vedtak for Klager og E. Viser til tidligere innsendt svar av 31.05.2012 og 04.06.2012 (vedlagt ovenfor, svar bokettersyn 31.05.2012 og svar rapport 04.06.2012) samt kommentarer gitt i mail av 10.08 (vedlagt), som jeg anser som en del av klagen.

Vi mener at timeantallet som er brukt i skjønnsutregningen er altfor høyt og mener at Skatt x må ta dette opp til ny vurdering, jf tidligere innsendte kommentarer. Jeg ønsker å presisere at tallene jeg har lagt til grunn er basert på undersøkelser gjennomført av undertegnede. Når disse bare settes til side, går dette på min troverdighet løs. Alt det som i ettertid er blitt lagt frem av meg som er til ugunst for skatteyter er blitt lagt til grunn, mens den dokumentasjon som er til  gunst for skatteyter er blitt satt til side. Jeg har etter beste evne forsøkt å komme frem til riktig og objektivt resultat og synes derfor at skattekontorets vedtak er i strid med reglene om fri bevisbedømmelse. Ut fra det jeg kjenner til virksomheten virker mine tall mer riktige og gir et mer reelt bilde av virkeligheten.    I tillegg til dette har jeg gjennomgått kostnadene til Klager i 2009 og 2010. Ved gjennomgang fant jeg noen bilag som ikke har kommet med i bokettersynsrapporten. For 2009 var opprinnelig totalkostnader (unntatt lønn) kr 741 521,- mens bokføring i Klager som er justert for de nye bilagene viser totale kostnader på 798 676,76. Altså en økning av kostnadene på 57 155,76. Jeg legger ved kopi av alle fakturaene samt en utskrift fra regnskapssystemet som viser totale kostnader.

Dette betyr at beregnet overskudd blir lavere enn tidligere, noe som gjør at også beregnet lønn på B blir lavere.

For 2010 utgjør de nye bilagene NOK 28 374,50 se vedlagt bilag samt oversikt over kostnaden. Dette vil på samme måte som 2009 påvirke overskuddet samt beregnet lønn på B.

Vi ber derfor om at dere i tillegg til å legge til grunn tallene jeg har kommet frem til basert på mine analyser, også legger til grunn økningen i kostnader for Klager. Det vil for begge år også utgjøre en forskjell i beregnet skyldig mva.

Funnene av disse fakturaene viser at det fortsatt er kostnader som ikke er blitt tatt med i bokettersynsrapporten. Det er kun innhentet bilag fra et fåtall leverandører, og det viser seg at kostnadsbildet derfor er for lavt i forhold til virkeligheten. Jeg forbeholder meg retten til å komme med ytterligere kostnader dersom jeg finner dette". 

Skattyters fullmektig, A har kommet med felles tilsvar for Klager og E i brev av 28.02.2013. Fra brevet siteres:

"Ved gjennomgang av innstillingene synes det helt klart at de kommentarene og innspillene som selskapet har kommet med gjennom bokettersynsprosessen ikke kommer frem i innstillingen. Det har vært en lang prosess med mye kommunikasjon, men når så denne innstillingen kommer viser dede samme tendens som som de tidligere rapportene – det tas ikke hensyn til noen av kommentarene eller innspillene som selskapet har kommet med. Det eneste som legges til grnner informasjon som kom frem på første møtet med daglig leder B. Jeg har oppfattet at skattekontorets rolle er å komme fram til et så korrekt bilde som mulig, men i denne saken kan det virke som målet har vært å legge frem høyere tall enn det som faktisk kan bevises.

Den 24.06.2011 kom representanter fra skatteeetaten til virkosmhetens adresse i Eveien 5. Daglig leder B ble stilt masse spørsmål over lang tid. Han har i etterkant uttrykt at han følte dette som en meget ubehagelig situasjon og at han ga svar ut fra et "ønskebilde" av virksomheten, dette fordi han ikke satt på kunnskap om hvordan driften egentlig var. På det tidspunktet hadde han hjelp av en regnskapsfører, som det i etterkant viste seg har gjort en meget dårlig jobb. B har flere ganger fått beskjed fra regnskapsfører om at alt har vært i orden, men det har i etterkant vist seg å være helt feil. B svarte på spørsmål angående omsetning, utfakturerte timer og fortjeneste på deler helt uten noen som helst grunnlag eller amalyser.

I etterkant har det litt brukt mye tid på å gjennomgå virkosmhetene og bilagene og se tallene som har kommet frem i bokettersynsrapporten opp mot dagen situasjon. Analyser som er blitt gjort i etterkant viser at timetall på utfakturerte timer og fortjeneste på deler som det vises til i bokettersynsrapporten er altfor høyt. Dette har blitt kommunisert ved flere anledninger, men ikke blitt tatt hensyn til. Det som synes vanskelig å forstå er hvordan tall som kom frem i det først møtet der B følte seg preset til å svare på spørsmål og svarte på spørsmål uten å få konsekvensene og uten noen gode grunnlag, er det eneste som skal legges til grunn fra skattemyndighetenes side. I tillegg har man når B ga svar om at : G effektivt har utfakturert 4-5 timer pr. dag. Så har man lagt til grunn5 timer og ikke 4-5. Det samme gjelder de andre ansatte. Skattemyndighetene har hele tiden lagt til grunn det høyeste antall timer som har kommet frem og ikke det svaret som ble gitt. I tillegg er det i perioder der det ble gitt beskjed om at: I perioden hvor daglig leder B var den eneste mekaniker kunne han effektivt utfakturere 3-4 timer pr dag, mens når G ble ansatt kunne han effektivt utfakturere 1-2 timer pr. dag. Her har man allikevel i hovedsak sagt at B fakturerte ut 4 timer, selv om han hadde en ansatt. Dette gir et sterkt uttrykk for at Skattemyndighetene nå har forsøkt å få tallene så høye som mulig. Andre forhold som har blitt belyst og som ikke har blitt tatt hensyn til er:

• analyser som viser at timetallet er for høyt • analyser som viser at fortjeneste prosenten er for høy • Bevis på at ansatte har brukt arbeidstiden til å spille poker på nettet – istendenfor å reparere biler er ikke tatt til følgeog man har allikevel brukt 5 timer på den ansatte som utfakturert tid. • Bevis på at ansatte har kjøpt deler på i selskapets navn til privat brk. Dette gjelder både på F og fra H. Det ble fremlagt et brev fra F som også var stemplet med Fs offisielle stempel som bevis på dette. Brevet vara skrevet av selskapenes kontaktperson og han som håndterer mange av bestillingene. Dette ble allikevel ikke tatt hensyn til. • kommentarer som belyser at det alltid vil være noen deler som man ikke klarer å viderefakturere kunden, enten det er fordi det er snakk om reklamasjoner, deler som går i stykker under jobb, dårlig teksting av arbeidsordre slik at glemt eller andre årsaker. Her har man allikevel valgt å beregne fortjeneste på absolutt alt av delekjøp. • kommentarer om at gjennomsnittlig rabatt i kroneverdi er lavere enn det B til å begynne med har antatt. Grunnen til dette er at dyrere deler har mindre rabatt og at disse delene utgjør en høy andel når man ser på kroneverdien. • Legeattest som viser til at B har hatt meget dårlig helse i denne tiden og at det har gjort at han ikke har hatt spesielt stor arbeidskapasitet. Dette er spesielt i forhold til arbeidet med å reparere biler da arbeidsstillingen her har utløst astma anfall • Klager hadde ved sitt opphør en leverandørgjelde på næremere 500.000 kroner.

Konklusjonen i bokettersynrapporten er at B i tillegg til å ha benyttet moms penger til eget forbruk også blir etterregnet flere hundre tusen hvert år i lønn – da de mener at selskapene ikke har hatt penger tilsvarende overskuddet tilgjengelig. B eier pr dags dato ingenting. Han leier et hus, han har en bruktbil som står i konas navn, utover dette har han ingen eiendeler. Han har heller ikke hatt en livsstil med et høyt forbruk. Det synes derfro urimelig at skattemyndighetene fortsatt kan mene at den teoretiske omsetningen de har kommet frem til gir et korrekt bilde, når selskapenes mange kommentarer viser andre forhold og man heller ikke kan si noe om hvor disse pengene er eller hva disse pengene er brukt til. Man har heller ikke tatt utgangspunkt i det beløpet man faktisk har sporet til virksomheten og B privat. B har sagt at han hadde som praksis å sette inn kontanter fra virksomheten på bankkontoene, og har ikke handlet mye kontant.

Basert på det som er skrevet over ber vi om at kommentarer Klager og E har kommet med til bokettersynsrapportene og klagene blir tatt med som dokumentasjon, slik at saken blir belyst på nytt. Det er mange elementer her som alle peker på at omsetningstallene som skattemyndighetene har lagt til grunn er for høye, men der ingen av forholdene har blitt tatt til følge. Det virker uforståelig at skattemyndighetene gjennom hele prosessen har ønsket å legge det som er til ugunst for selskapene til grunn ved alle anledninger. Målet må jo være å komme frem til et korrekt bilde og ikke et ukorrekt bilde, som gir staten økte inntekter, men som ikke er reelle".

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Kostnader Klager har i klagen fremlagt dokumentasjon på ytterligere kostnader virksomheten har hatt både for 2009 og 2010. Virksomheten har sendt inn dokumentasjon for ytterligere kostnader på kr 62 529 (sier i klagen at beløpet er 57 155) i 2009 og kr 28 374 i 2010. Inngående mva utgjør kr 12 506 for 2009 og kr 5 675 for 2010.

Skattekontoret har i sin beregning av omsetningen benyttet delekjøpet med et påslag. Fortjenesten på salg av deler er av virksomheten oppgitt å være rabatten virksomheten oppnår hos den enkelte leverandør.

I ny innsendt dokumentasjon for 2009 fremgår det rabatter fra 53-0 %. Skattekontoret har ved beregning av omsetning benyttet de samme rabatter og fordeling som i skattekontorets vedtak av 28.06.2012. Det fremstår som alle de fleste nye kostnadsbilag for 2009 gjelder varekjøp med unntak av kjøp av porto med kr 80, og kjøp av gass til verksted fra I på henholdsvis kr 454, kr 306 og kr 612 . Beløp for beregning av økning i omsetning for 2009 vil da bli: Kr 62 529 – kr 80-kr 454-kr 306-kr 612 = kr 61 077 inkl mva og kr 48 861 eks mva.

For 2010 er det fremlagt div. kostnader som også gjelder kontorrekvisita, renholdsartikler telefon, mv. Samlet kostnad som gjelder varekjøp er for 2010 beregnet til kr 25 922 inkl mva og kr 20 737 eks mva.

Beregnet økning i omsetning for 2009 vil da fremkomme slik: Varekjøp eks. mva     H AS 100 % 4 777 4 777 9 554 Merkeforhandlere 12 % 15 102 1 812 16 914 Andre ikke merkeforhandlere 25 % 23 119 5 780 28 899 J og etterkontroller 30 % 5 863 1 759 7 622 Sum  48 861  62 989

Beregnet økning i omsetningen vil da fremkomme slik for 2010: Varekjøp eks. mva Påslag i prosent Innkjøp Påslag Omsetning H AS 100 % 6 198 6 198 12 396 Merkeforhandlere 12 % 395 47 442 Andre ikke merkeforhandlere 25 % 9 588 2 397 11 985 J og etterkontroller 30 % 4 556 1 366 5 922 Sum  20 737  30 745

Ved å øke beregnet omsetning for 2009 med kr 62 989 vil økning kostnader på kr 61 157 medføre en økning i beregnet inntekt på kr 1 832.Utgående avgift vil øke med kr 15 747 og inngående avgift med kr 15 289.  For 2010 vil en beregnet omsetningsøkning på kr 30 745 og en økning i kostnader på kr 18 317 medføre en økning i inntekt på kr 12 428. Utgående avgift vil øke med  kr 7 686 og inngående avgift med kr 4 579. Dette vil føre til en økning i utgående avgift for begge inntektsår, som ikke er til virksomhetens gunst.

Skattekontoret kan derfor ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som skulle tilsi at skjønnet skal reduseres. Arbeidstimer Virksomheten anfører i sin klage at det er brukt et for høyt antall timer både på innehaver og ansatte.

I skattekontorets vedtak av 28.06.2012 er det beregnet en teoreisk omsetning av arbeid på  kr 700 400 for 2009 og kr 741 600 for 2010 eks mva. Mva utgjør henholdsvis kr 175 100 og kr 185 400.

Virksomheten har utført analyser for mars og april 2012 for å se hvor mange timer som kan utfaktureres. Analysene viser 2,25 timer daglig pr. mekaniker for mars med to mekanikere og 2 timer for april med tre mekanikere. Virksomheten har foreslått følgende arbeidsdager, utfakturerbare timer og timepris:

 

Virksomheten hevder at utfakturert tid nesten alltid er lavere enn faktisk forbrukt tid. Bs helsetilstand har allerede mot slutten av 2009 vært så dårlig at det er lite trolig at han har klart å utfakturere mer enn 1 time om dagen, hvis han i det hele tatt har klart 1 time. Ved forslaget til antall timer er det tatt høyde for at det i perioder med lite arbeidsoppdrag er lettere å fylle opp tiden når det er to ansatte enn tre/fire ansatte. Det er ikke tatt hensyn til at B har utfakturert mindre fra G ble ansatt.

Virksomheten har ikke ført medgått tid i kontrollperioden. Det har heller ikke vært mulig å kunne se ut fra utgående fakturaer utfakturert tid eller kunne stipulere tiden utifra forholdstall mellom deler og arbeid, siden virksomheten har ikke kunnet fremlegge alle utgående fakturaer. Antall timer som kan utfaktureres må derfor fastsettes til det som er mest sannsynlig.

Virksomheten har selv under kontrollen opplyst at G har utfakturert 4-5 timer pr. dag. I perioden hvor daglig leder B var den eneste mekanikeren kunne han effektivt utfakturere 3-4 timer pr. dag, mens da G ble ansatt kunne B utfakturere 1 – 2 timer pr. dag.

Skattekontoret har i sitt vedtak fastsatt antall utfakturerbare timer for B til 4 timer for 2009 frem til G ble ansatt og deretter 2 timer resten av året. For G settes antall utfakturerbare timer til 5 timer i hele perioden han var ansatt. For 2010 er det beregnet 2 timer for B.

Virksomheten sier i sin klage at "timeantallet som er brukt i skjønnsutregningen er altfor høyt". Det presiseres at tallene som er lagt til grunn er basert på undersøkelser foretatt av A. Når dette settes til side, påstås det, å gå på hennes troverdighet løs.

Virksomhetens beregninger er foretatt ut i fra timetall som gjelder for mars og april 2012. De mener det skal benyttes 4 timer pr. dag i de tilfellene B har jobbet alene og 1,5 time pr. dag for B der han har hatt ansatte, samt 3,5 timer for den ansatte.

At det kun utfaktureres tilsammen 5 timer av en arbeidstid på 15 timer (7,5 timer x 2), fremstår for skattekontoret som meget lavt. Riktignok påpekes det at virksomheten drives uten varelager og at alle deler må kjøpes og administreres av B daglig samt at hans helsetilstand har blitt forverret utover kontrollperioden.

Skattekontoret finner etter en vurdering å innstille på at skattekontorets beregnede skjønn på arbeidstimer skal fastholdes uendret. Det at det har innkommet ytterligere dokumentasjon for kostnader i form av blant annet en rekke varekjøp tilsier at det har vært større aktivitet i virksomheten enn først antatt. Økning i kostnader til deler må også antas å tale for at det utføres arbeid på biler som skal ha disse delene. Som beregnet ovenfor, kom skattekontoret til at det i utgangspunktet skulle foretas en økning i teoretisk beregnet omsetning som følge av økning i kostnader på innkjøp av deler. Det vil derfor fremstå som usannsynlig at det er benyttet færre arbeidstimer på mer arbeid.

Skattekontoret innstilller derfor på å fastholde beregnet utgående avgift ved arbeid

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.