KMVA 7638

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Påslag ved uttak av varer og underentreprenørtjenester i egenregiprosjekt.

Ileggelse av 20 % tilleggsavgift på differanse mellom regnskap og omsetningsoppgave for 2008.

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavg. utgjør kr 69 254.

Stikkord:  Påslag, uttak, egenregi    

Tilleggsavgift

 Bransje:  41.200 Oppføring av bygninger

 Mval. 2009:  § 3-26 (merverdiavgiftsloven 1969 § 10, 4. ledd)    § 21-3    

 

Innstillingsdato: 19. mars 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 17. april 2013 i sak KMVA 7638 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Tømrer Klager, organisasjonsnummer xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret 2.4.2005 og i Merverdiavgiftsregisteret fra og med årsterminoppgave 2005.

Virksomheten er et enkeltpersonforetak som driver med oppføring av boliger i egenregi.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2007 – 2010, jf. bokettersynsrapport 24.8.2011, fattet skattekontoret den 31.8.2012 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter. Vedtaket gjaldt to forhold: Manglende beregning av uttaksmerverdiavgift ved egenregiprosjekt og differanse mellom regnskap og omsetningsoppgave. Videre ble det ilagt 20 % tilleggsavgift vedrørende differanse mellom regnskap og omsetningsoppgave. Det ble også gitt bokføringspålegg om prosjektregnskap. Klager har i klagebrevet av 20.9.2012 bemerket at han ikke vil innrette seg etter dette pålegg. Dette er imidlertid et forhold som vil bli tatt opp av skattekontoret som egen sak.

Klage fra autorisert regnskapsfører A er mottatt 24. september 2012. Klagefristen er overholdt.

Det påklagede beløp utgjør dermed følgende:  

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler og disse utgjør kr 4 745. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev datert 26. februar 2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.   Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr Dokument Dato 1 Rapport 24.08.2011 2 Varsel om etterberegning  06.06.2012 3 Tilsvar 14.06.2012 4 Vedtak om etterberegning 31.08.2012 5 Klage 20.09.2012 6 Fakturakopier 20.12.2012 7 Oversendelse av innstilling 12.02.2013 8 Kommentarer til innstilling 26.02.2013

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold:

1. Påslag ved uttak av varer og underentreprenørtjenester til egenregiprosjekt, kr 48 765.  2. Ileggelse av 20 % tilleggsavgift på differanse mellom regnskap og omsetningsoppgave for 2008, kr 15 744.

1. Påslag ved uttak 1.1 Sakens faktum Klager har i perioden 2007-2010 oppført fem boliger i egenregi. Virksomheten har beregnet uttak av arbeidsinnsatsen etter et fastsatt månedsbeløp. Videre har alle varekjøp med inngående merverdiavgift og underentreprenører blitt uttaksberegnet med et påslag på 2 %.

Skatt x har lagt til grunn at et påslag på 10 % på halvparten av alle kostnader bokført på prosjektene er mer riktig.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Det fremgår av rapporten og regnskapet at virksomheten har ført opp fem boliger i egenregi. Det gjelder B 2, C 9 og 2 og D 11 og 18 i E. Virksomheten har beregnet uttak av arbeidsinnsatsen etter et fastsatt månedsbeløp, og uttaksberegnet alle varekjøp med inngående merverdiavgift og underentreprenører med et påslag på 2 %. Nærmere opplysninger om prosjektene fremgår av rapportens side 6 og 7.

Når en bygge- og anleggsvirksomhet (f.eks. et entreprenørfirma) setter opp bygg med sikte på salg av det ferdige bygget, skal det ikke beregnes merverdiavgift av salget av bygget. Salg av fast eiendom er unntatt merverdiavgiftsplikt, jf. mval. 2009 § 3-11 (mval. 1969 § 5 a (1)).

Til gjengjeld skal det beregnes såkalt uttaksmerverdiavgift av varer og tjenester som tas ut av virksomheten til bruk på bygget, jf. mval. 2009 § 3-21 og § 3-22 (mval. 1969 § 14 (1)).

Hvis en entreprenørbedrift som tar på seg å levere alle slags byggeoppdrag overfor andre, oppfører et bygg for egen regning med sikte på salg, skal det beregnes uttaksmerverdiavgift av alle varer og tjenester. Dette vil f.eks. være tilfelle dersom entreprenøren overfor andre kunder tar på seg totalentrepriser, herunder ved hjelp av underleverandører.

En virksomhet som ikke selger byggetjenester til andre, men utelukkende utfører byggearbeid (oppføring, oppussing, modernisering mv.) på egne bygninger eller anlegg for salg eller utleie, blir avgiftspliktig for eget arbeid etter merverdiavgiftsloven 2009 § 3-26 (mval. 1969 § 10 fjerde ledd). Plikten til å la seg registrere i merverdiavgiftsregisteret og beregne uttaksmerverdiavgift inntrer når den samlede verdien av det uttatte overstiger kr 50 000 i løpet av en 12-månedersperiode. Det skal ikke beregnes uttaksmerverdiavgift av uttatte varer og tjenester opp til en verdi av kr 50 000.

Med eget arbeid menes jobb utført av virksomhetens eier eller ved hjelp av egne ansatte. Denne uttaksregelen omfatter ikke reparasjon og vedlikeholdsarbeid.

Også i disse tilfellene er det kun varer og tjenester som kan "tas ut" fra virksomheten som det skal beregnes merverdiavgift av, dvs. at virksomheten selv må utføre den konkrete type avgiftspliktige ytelse. Det skal beregnes avgift av alle disse arbeidene, både når arbeidet er utført av eier/egne ansatte, samt tilsvarende arbeid utført av underleverandører. Det skal også beregnes utgående avgift av de varer som medgår i disse arbeidene. Inngående avgift på både underleverandører og tilhørende varekjøp vil dermed være fradragsberettiget.

Det skal derimot ikke beregnes merverdiavgift av arbeider utført av underleverandører som vedrører andre typer tjenester enn det som utføres med egne ansatte. Det samme gjelder varer som medgår i disse arbeidene. Inngående avgift på underleverandørers tjenester og varekjøp vil dermed ikke være fradragsberettiget i slike tilfeller.

Merk at byggeadministrasjon, byggeledelse og koordinering er avgiftspliktige tjenester, jf. mval. 2009 § 3-26, (mval. 1969 § 10 fjerde ledd). Virksomheter som kjøper inn byggetjenester fra andre skal derfor beregne uttaksmerverdiavgift av eget arbeid med å koordinere tjenestene, jf. Skattedirektoratets brev av 8.5.2002. Dette forutsetter imidlertid at disse tjenestene er av et visst omfang, jf. de generelle vilkårene i næringsbegrepet. Det skal ikke beregnes uttaksmerverdiavgift av rene interne administrative gjøremål som utføres av egne ansatte, f.eks. regnskapsføring. Se også Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse BFU 100/03.

En virksomhet som ikke selger byggetjenester til andre, men utelukkende utfører byggearbeid (oppføring, oppussing, modernisering mv.) på egne bygninger eller anlegg for salg eller utleie, blir avgiftspliktig for eget arbeid etter merverdiavgiftsloven 2009 § 3-26 (mval. 1969 § 10 fjerde ledd). Klager har ført opp/under oppføring fem boliger i perioden 2007 – 2010. Virksomheten har fradragsført alle varekjøp og underentreprenører med inngående merverdiavgift. Det har så blitt foretatt uttaksberegning med et påslag på 2 %, jf. tabell på rapportens side 8.

Skattekontoret mener at påslagene som er foretatt er for lave og varslet om økning av påslagsprosenten til 10 % for varer og tjenester som kan "tas ut" fra virksomheten.

I tilsvar til varsel er det bestridt at det skal legges 10 % påslag på uttak av varer, siden han ikke har hatt noen spesielle betingelser hos sine leverandører.

Skattekontoret er av den oppfatning at alle som driver næring vil dekke inn kostnader (direkte og indirekte) og fortjeneste ved videresalg av materialer. Bakgrunnen for uttaksreglene er at eieren av virksomheten skal betale det samme for varene som andre kunder gjør. Uttaket verdsettes til alminnelig omsetningsverdi inkl. påslag for andel av indirekte og direkte kostnader og en rimelig fortjeneste (avanse). Påslag med 10 % må anses å være et forsiktig anslag i forhold til de indirekte og direkte kostnadene varehåndteringen mv. normalt må anses å påføre virksomheten.

Etter dette er skattekontoret av den oppfatning at alminnelig omsetningsverdi på uttak av varer i egenregiprosjektet, som hovedregel skal beregnes av varekostnaden pluss påslag. Dette legges også til grunn i Klagenemda for merverdiavgift, jf. KL 7026 av 6.6.2011. Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for å legge til grunn en lavere påslagsprosent enn det som er varslet.

Skattekontoret har også foretatt et forsiktig skjønn, da det er vurdert at varer og tjenester tatt ut av virksomheten utgjør 50 % av totale netto kostnader, jf. tabell på skjønn materialinnsats på rapportens side 9. Netto påslagspliktig varekostnad utgjør da kr 707 012,44 for B 2, kr 777 750,67 for C 9, kr 634 998,35 for C 2 og kr 623 311,30 for D 18." 

Etter dette legger skattekontoret til grunn at skjønn påslag materialinnsats på 10 % utgjør          kr 48 765. I og med at skattekontoret har halvert kostnadene det beregnes uttak av, har man hensyntatt at det ikke er alle kostnadene som er uttakspliktig, f.eks. underentreprenører som leverer andre tjenester enn virksomheten, samt tomtekostnader.

1.3 Klagers innsigelser Det hevdes at skattekontoret har behandlet påslagsspørsmålet noe enkelt. Dette bør behandles forskjellig fra enmannsbedrifter til foretak med flere ansatte og eventuelt med egen administrasjon. Større firma kan oppnå større rabatter enn mindre, og klager regner med at disse har et noe større påslag. I enkelte tilfeller kan større firma ha større rabatter enn påslag. Ved bokettersyn bør skattekontoret hensyn ta slike forhold. Ved å behandle disse likt vil noen komme meget skjevt ut og dette er ikke hensikten. Sticos og NARFs fagavdeling bemerker nettopp at denne forskjellsbehandlingen faller meget ugunstig ut for enkelte.

Når det gjelder prosjektregnskap anser klager at regnskapet er ryddig lagt opp hvor hvert prosjekt har sin kostnadskonto og inntektskonto i regnskapet. Skattyter fører opp 1 til 2 hus i året. Han kommer til å fortsette å føre prosjektregnskapet på samme måte så sant ikke skatteetaten forlanger rene prosjekt rapporter hvor man kan lese resultatet på samme rapport. I hans tilfelle må man sammenholde kostnads og inntektskontoen for å finne resultatet. Det øvrige regnskapet og bilagene som er ført er korrekt. Det er beregnet uttak og påslag, og bokføringsloven er fulgt i motsetning til i KL 7026 av 6.6.2011 som skatteetaten viser til.

Det vises videre til brev av 14.6.2012 der klager anfører at et påslag på 10 % ikke er riktig da klager i perioden 2007 til 2009 ikke har hatt noen spesielle betingelser hos sine leverandører, på grunn av dårlig likviditet. Det er i den forbindelse lagt frem en liste med leverandører som bekrefter at virksomheten har hatt mellom 0 til 15 % i rabatt. Det er først i 2010/2011 han har hatt mulighet til å benytte seg av rabatter. Fra 2011 er det lagt inn et påslag på 6 % som skattyter mener er en gjennomsnittlig rabatt han kan forvente å få.

Hensyntatt disse opplysningene mener klager at det er tatt høyde for realistiske påslag for tidligere år. Skattyter kan ikke bare skjønnes når virkelighetens verden er annerledes og man samtidig har forsøkt å dokumentere forholdene. Tjenester og materiell har kostet skattyter stort sett det samme som private byggere og det er ikke rom for store påslag i slike sammenhenger.

Klager har videre den 20.12.2012 sendt inn dokumentasjon i form av fakturaer på at virksomheten ikke har hatt noen form for rabatt på varer det er regnet påslag på.  

Klagers representant, regnskapsfører A F AS, har kommentert innstillingen fra Skattekontoret i brev av 26. februar 2013.

Kommentarene går på fakturaene fra G AS og H. Når det gjelder G AS, har regnskapsfører på telefon fått bekreftet at de oppnådde rabatter er ordinære rabatter som også gis vanlig private husbyggere når de tar rørleggerjobben.

Når det gjelder faktura 206239 fra H, vises det til at denne leverandøren kun ble brukt i 2008 og 2009. Ellers ble I benyttet og de har nevnt for regnskapsfører at benyttede priser er det samme som privatfolk får ved en installasjonsjobb.

Regnskapsfører har selv hatt mindre installasjonsarbeider og fått betydelige rabatter på materialet. Så langt han kan se er prisene som benyttes stort sett like det private markedet oppnår ved forhandlinger.                                                                                                                                          1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen I klage av 20. september 2012 vises det til brev av 14. juni der det under punktet materielle forhold påberopes at man har oppnådde lite eller ingen rabatter. Det anføres videre at tjenester og materiell har kostet Klager stort sett det samme som øvrige byggere og at det derfor ikke er rom for store påslag i slike sammenhenger.

Forholdet reguleres av merverdiavgiftsloven § 3-26 som gjelder for næringsdrivende som bare driver slik byggevirksomhet for egen regning (egen regi). I henhold til lovparagrafen skal det beregnes merverdiavgift når næringsdrivende tar i bruk varer og tjenester i virksomhet med oppføring … av bygg eller anlegg for salg … og det drives slik virksomhet bare for egen regning.

I Ot. prp. nr. 26 (1970-71) fremgår det at departementet mente det var utilfredsstillende at de avgiftsmessige konsekvenser var forskjellige alt ettersom bygget eller anlegget er oppført av registrerte entreprenører eller byggmester, eller om det er oppført for egen regning av et byggeforetak som bare driver med salg eller bortleie av fast eiendom. Tidligere lovs § 10-1 fjerde ledd ble derfor endret slik at det kom inn en bestemmelse om at næringsdrivende som for egen regning driver virksomhet med oppføring av bygg eller anlegg for salg eller utleie, skal beregne og betale avgift som ved uttak når varer eller tjenester tas i bruk i virksomheten. Bestemmelsen kom altså inn ut ifra likhetsbetraktninger i forhold til den avgiftsmessige behandling ved fremmedregi, og tilsvarer den bestemmelsen vi har i § 3-26 i dag.

I forbindelse med endring av lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift, Ot. prp. nr. 59 (2006-2007) hadde departementet en del betraktninger i forhold til omsetningsverdien. Det ble vist til at gjeldende rett fremgikk av merverdiavgiftsloven § 19 første ledd tredje punktum der det fremgikk at beregningsgrunnlaget ved uttak av varer og tjenester var den alminnelige omsetningsverdien, det vil si ordinær pris til kunden for vedkommende omsetningsledd.

Departementet vektla at omsetningsverdien ga et bedre uttrykk for den faktiske verdien av et uttak enn det anskaffelses- eller selvkostprisen gir. Dette fordi omsetningsverdien ofte også er dekkende for den merverdien som er skapt i leddet uttaket gjøres fra. Det må imidlertid tas forbehold om prissvingninger i markedet. Uttaksberegning på grunnlag av omsetningsverdien vil dessuten øke nøytraliteten i merverdiavgiftssystemet. For eksempel vil detaljister ved uttak få lik avgiftsbelastning som andre forbrukere. Bruk av omsetningsverdien som beregningsgrunnlag vil etter departementets syn også bidra til en lik avgiftsbehandling mellom tjenester som uttas i egenregiprosjekter og når tilsvarende tjenester omsettes for fremmed regning. Selv om fastsettelsen av den alminnelige omsetningsverdien kan være gjenstand for skjønn, vil det normalt ikke være problematisk å finne et forsvarlig eller rimelig beregningsgrunnlag.

Departementet så at det kunne være vanskelig å finne omsetningsverdien ved uttak i egenregiprosjekter, på bakgrunn av at den registreringspliktige næringsdrivende ikke omsetter tjenestene det skal beregnes uttak for. Departementet la imidlertid til grunn at så lenge tjenestene som uttas er tjenester som omsettes av andre i markedet bør det være mulig å finne omsetningsverdien. Omsetningsverdien er derfor beholdt i ny lov og kommer til uttrykk i mval. § 4-9.

Klagers argumentasjon forstås slik at jo mindre rabatt man oppnår, jo mindre påslag kan man ha på varer og tjenester. Dette gjør at større virksomheter har et fortrinn i markedet i forhold til mindre virksomheter, da disse oppnår større rabatter. Dette må forstås slik at anskaffelsesprisen bør være avgjørende for påslagspliktens størrelse og ikke omsetningsverdien.

I foreliggende klagesak fremgår det av brev av 14. juni 2012 fra A at avgiftspliktige har rabatter på 0 til 15 % hos J på takstoler, ingen spesielle priser hos I AS for byggmestere og hos G har han 8 % på arbeid og 10 % på materiell. Der han kjøper inn mesteparten av byggevarene, hos K, har han i likhet med øvrige kunder ingen rabatter.

I brev av 20.12.2012 fremlegges et mindre utvalg av fakturaer fra enkelte av disse bl.a. fakturanr. 26087 fra rørlegger G AS, der det fremgår at man har fått 30 % rabatt på materiell i motsetning til de 10 % man hevdet i brevet av 14. juni. Videre har man fakturanr. 206239 der man har oppnådd fra 45 % til 78 % rabatt. Dette i motsetning til anførselen i brev av 14. juni der det hevdes at det ikke var noen spesielle priser for byggmestere (underforstått klageren). Skattekontoret anser bevisverdien av de nevnte brev for liten da man ikke kan se at disse bekrefter klagers påstand om fravær av rabatter. Skattekontoret kan ikke utfra klagers argumentasjon se at det foreligger forhold som tilsier at omsetningsverdien skal settes til innkjøpsverdien tillagt 2 %.

Begrunnelsen for uttaksregelen i egenregi er som nevnt å stille de næringsdrivende mest mulig likt. Øvrige virksomheter som handler hos de samme leverandørene, og som driver i fremmedregi, vil ikke ha mulighet til å selge varene kun med 2 % påslag dersom man skal kunne drive virksomhet. Dette vil ikke dekke direkte og indirekte kostnader samt fortjeneste.  Generelt bemerkes også at bruk av omsetningsverdi som grunnlag for uttak vil motvirke effekten av varierende rabatter.

I tidligere saker som har vært behandlet i Klagenemnda for merverdiavgift har det blitt lagt til grunn et påslag på minimum 10 % på materialer og på underentreprenører minst 5 %.  Da virksomheten kun har benyttet et påslag på 2 % på uttaksberegningen, er det grunnlag for å fastsette dette høyere ved skjønn. Et påslag på 10 % må anses å være et forsiktig anslag i forhold til de direkte og indirekte kostnadene varehåndteringen mv. normalt må anses å påføre virksomheten. Dette mener vi tar høyde for varierende/lave rabatter.

Når det gjelder kommentarene til Skattekontorets innstilling, mottatt fra klagers representant regnskapsfører A F AS i brev av 26. februar 2013, vises det til at det i skattekontorets vedtak er det foretatt et forsiktig skjønn. Varer og tjenester tatt ut av virksomheten er vurdert til kun å utgjøre 50 % av totale nettokostnader. Skattekontoret har da ansett alminnelig omsetningsverdi for å være varekostnad pluss påslag. Om virksomheten har store eller små rabatter er dermed ikke hensyntatt og man har ikke vært inne og vurdert hver enkelt post i regnskapet da dette ville bli for tidkrevende. 

Skattekontoret mener skjønnet er rimelig og således ligger innenfor rammene for skjønnsadgangen.

2. Tilleggsavgift vedrørende differanse mellom regnskap og omsetningsoppgaver for 2008 2.1 Sakens faktum Innsendte oppgaver er avstemt mot regnskapet. Ved avstemming av innlevert oppgave for 2008 fremkommer det en differanse på kr 78 723 i forhold til bokførte bilag i regnskapet.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Det følger av rapportens punkt 4 at det er differanse mellom bokførte bilag i regnskapet for 2008 og innlevert omsetningsoppgave for samme år på kr 78 723, jf. rapportens side 4. Differansen er ikke innberettet til skattemyndighetene verken i tilleggsoppgave eller i korrigert oppgave. Det fremgår heller ikke av virksomhetens reskontro at beløpet er innbetalt.

I tilsvar til varsel er det uenighet om det skyldige beløpet. Det hevdes at det skal gjøres fradrag for tap som følge av lavere prisantydning på hus ført opp i C 9 enn hva som utgjorde de totale kostnadene ved oppføringen. Etter skattekontorets oppfatning åpner merverdiavgiftsloven for fradrag for tap knyttet til tap på fordringer. Utgående merverdiavgift beregnet av avgiftspliktig omsetning skal tas med i omsetningsoppgaven den termin salget er bokført, uavhengig av om kunden har betalt eller ikke. Uteblir betaling fra kunden foreligger det tap på fordring, og avgiftskorreksjon kan foretas.

I denne saken har det ikke vært noen konkret kunde, og det foreligger ingen tap på fordring. Tap i forbindelse med manglende salg av hus eller salg av hus til lavere pris enn det er kalkulert med, hjemler ikke fradrag for beregnet merverdiavgift knyttet til oppføringskostnadene. Skattekontoret vil også bemerke at virksomhetens henvisning til dialog med skattekontoret i skattekontorets brev av 18.1.2010, gjaldt skattemessig behandling knyttet til ligningen.

Som følge av at det ikke er innrapportert nok i avgiftspliktig omsetning etter hva som fremgår av regnskapene, har skattekontoret besluttet å rette opp i avgiftsoppgjøret."

Skattekontoret fattet vedtak om tilleggsavgift vedrørende forholdet:

"Grunnlaget for vurdering av tilleggsavgift er differanse mellom regnskap og omsetningsoppgave for 2008. Avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Etter skattekontorets vurdering har virksomheten opptrådt uaktsomt da den ikke har sørget for riktig innberetning på omsetningsoppgavene, da disse avvek fra regnskapet. Som følge av dette har skattekontoret besluttet å ilegge tilleggsavgift med 20 %."

2.3 Klagers anførsler Det siteres fra klage av 20. september 2012: "Regnskapsfører ventet en stund på vedtaket fra skatteetaten om tap på boligen som ble tatt ut. Regnskapsfører er innforstått med at tap i slike forhold ikke kan redusere merverdiavgiften og må beklage dette. Samtidig medfører prosessen med ny korrigert oppgave og med venting på endelig svar på tapet at korrigert merverdiavgiftsoppgave ble forlagt. Hensikten var ikke å unndra merverdiavgift.

Med bakgrunn i dette forholdet vil jeg be om at tilleggsavgiften slettes."

Klager hadde i brev av 26.2.2013 ytterligere kommentarer til Skattekontorets innstilling:

"Vedrørende uteglemt korrigert merverdiavgiftsoppgave i 2008 vil jeg her komme med en presisering. På det tidspunkt som dette fradraget oppsto var jeg ikke helt klar over den avgiftsmessige behandlingen av tapet, og da godkjenningen på tapet endelig ble stadfestet ble saken liggende. I ettertid da vi hadde gjennomgang av sakens forløp er jeg enig i konklusjonen til skatteetaten. Som det fremgår av rapporten er regnskapet blitt ført med riktig fradrag og tillegg av Mva med unntak av påslaget som er under diskusjon. Jeg vil igjen be om at tilleggsavgiften på kr 15 744 slettes da hensikten ikke var å unndra avgift. Avgiftsreglene kan i noen tilfeller være kompliserte og spesielt i denne situasjonen som undertegnede aldri hadde møtt tidligere."

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen "... forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap..."

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

Klager har anført at manglende innberetning skylders at korrigert merverdiavgiftsoppgave ble forlagt, og at dette ikke bør kvalifisere for tilleggsavgift.

Klager er innforstått med at tap i slike forhold ikke kan redusere merverdiavgiften og at dette kan medføre tap eller fare for tap for staten.

Videre finner skattekontoret at virksomheten med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt. I denne sammenheng peker en på at det å forlegge en korrigert merverdiavgiftsoppgave i seg selv er uaktsomt. Den avgiftspliktige er også ansvarlig for medhjelpers handlinger, eventuelle unnlatelser, i så måte. Det at man ikke har hatt til hensikt å unndra merverdiavgift fritar ikke for tilleggsavgift, så lenge simpel uaktsomhet er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift.

Når det gjelder kommentarene til innstillingen i brev av 26.02.2013 fra klagers representant, må det presiseres at den ilagte tilleggsavgiften kommer som et resultat av at virksomheten har opptrådt uaktsomt i forbindelse med at det ikke er sørget for riktig innberetning på omsetningsoppgavene, da disse avvek fra regnskapet. Det er altså den manglende innberetningen som har gitt tilleggsavgift og ikke den manglende forståelsen av regelverket.

Skattekontoret er fortsatt av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter § 21-3. Det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Prosentsatsen på 20 er etter Skatt x sin oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker. Ved valg av sats har skattekontoret tatt hensyn til at forholdet skyldes at oppgaven er forlagt.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.