This page is not available in English.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 7700
Klagenemndas avgjørelse av 17. juni 2013.
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: 20% tilleggsavgift på grunn av manglende fradragsrett
Samlet påklaget tilleggsavgift utgjør kr 65 117
Stikkord: Tilleggsavgift
Bransje: Utleie, salg, montering, transport, service og reparasjoner av kraner
Mval: § 21-3
Skatteetaten.no: Tilleggsavgift
Innstillingsdato: 13. mai 2013
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 17. juni 2013 i sak KMVA 7700 - Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, tidligere A AS, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 5. termin 2007.
Selskapet driver med utleie, salg montering, transport mv. av kraner og byggekraner.
På bakgrunn av en kontroll av omsetningsoppgavene for 3. termin 2011 – 1. termin 2012 samt 3. termin 2012, fattet skattekontoret den 04.12.2012 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.
Det er mottatt klage på ilagt tilleggsavgift den 11.01.2013. Klagefristen er overholdt.
Påklaget beløp utgjør:
Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager med frist for å gi merknader den 03.05.2013. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen innen fristen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om etterberegning 11.10.2012 2 BS06 Generelt brev sak kontroll 08.10.2012 3 Varsel nr. 2 om etterberegning 01.11.2012 4 Vedtak om etterberegning 04.12.2012 5 Dokumentasjon bokettersyn A 25.10.2012 6 Dokumentasjon 3/2012 – tap på krav 25.10.2012 7 BS06 Generelt brev sak kontroll 18.09.2013 8 Klage på vedtak-Etterberegning og tilleggsavgift 04.12.2012 9 Klage mva 09.01.2013
Klagen gjelder Ilagt tilleggsavgift med 20%, kr 65 117, på bakgrunn av at det var fradragsført inngående avgift som tap på krav selv om vilkårene for tapsføring etter mval § 4-7 ikke var oppfylt.
Sakens faktum Kontroll av omsetningsoppgavene for 3. termin 2011 – 1. termin 2012 samt 3. termin 2012 viste at selskapet hadde fradragsført kr 325 589 i inngående merverdiavgift for tap på krav vedrørende 6 kunder. Opplysninger fremlagt under kontrollen viste at 4 av disse hadde presentert store motkrav mot klager. På denne bakgrunn anså ikke skattekontoret at utestående krav skyldtes manglende betalingsevne. Også for de to siste kunder fremgikk det at manglende betaling ikke skyldtes betalingsevnen, men betalingsviljen. Vilkårene for å tilbakeføre merverdiavgift for tap på krav etter mval. § 4 7 (1) ble derfor ikke ansett oppfylt, og det fradragsførte beløp ble tilbakeført.
Selskapet aksepterer tilbakeføringen av inngående avgift og har senere utstedt kreditnota til kjøperne og korrigert avgiftsoppgjøret.
Skattekontoret fant at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift var oppfylt og det ble ilagt 20% tilleggsavgift av det tilbakeførte beløp med kr 65 117.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Oppgaven for 3. termin 2012 viser kr 333 111 i inngående mva. Av dette utgjør inngående avgift på tap på krav kr 325 589.
Etter § 4-7, 1. ledd i merverdiavgiftsloven kan avgift korrigeres dersom en utestående fordring, som det tidligere er beregnet utgående avgift av, på grunn av skyldners manglende betalingsevne anses som endelig konstatert tapt. Det vises til forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 mht. når en utestående fordring anses endelig tapt.
Inngående mva er tilbakeført med følgende beløp på 6 kunder:
Kunde Avgift B kr 18 464,90 C AS kr 22 967,25 D AS kr 194 800,00 E kr 36 922,60 F AS kr 29 525,00 G AS kr 22 910,00 Sum kr 325 589,25
Det er fremlagt referat av 03.07.2012 vedrørende avholdt arbeidsmøte i A AS på advokat H sitt kontor. I tillegg til H deltok I fra selskapet og J fra K. På møtet ble utestående krav behandlet.
Både når det gjelder D, C AS, F AS og G fremgår det av notatet at disse presenterer store motkrav til A AS. Heller ikke når det gjelder B og E fremgår det at det er manglende betalingsevne for disse, jfr kravet i § 4-7, 1. ledd i mva.loven.
Det vises også til fremlagt brev fra advokat H til tingrettsdommer L av 25.09.2012:
”Selskapet hadde betydelige utestående krav på ca kr 2,5 mill kr fordelt på 5 debitorer. Samtlige mellomværende har vist seg å være omstridt og vanskelig å forfølge, dvs. møtt med reklamasjoner og motkrav av en slik art/karakter at gjeldsnemden ikke har funnet det forsvarlig at A AS forfølger kravene. Dette ut både fra en juridisk vurdering/grunnlag og fordi A AS ikke har økonomisk evne til å gjennomføre rettsaker…….. Videre er det inngått avtale med M AS om at sistnevnte overtar 3 av kravene for kr 1,- og forsøker (ut fra sin posisjon) å få noe ut av disse, hvor etter A AS får 50% av det M AS måtte lykkes å få på et senere tidspunkt.”
Morselskapet M AS har kjøpt de utestående fordringene mot hhv. B, D AS og F AS for kr 1.
Selv om fordringene selges til under pålydende (nærmest gratis kr 1), vil skattekontoret bemerke at dette ikke legitimerer at fordringene er tapt på grunn av kundenes manglende betalingsevne.
Tilleggsavgift Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.
Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.
I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.
Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet".
.....
Skattekontoret viser til at hvis det ikke hadde blitt utstedt kreditnota, men kravene kun hadde blitt tapsført med fradrag for mva, ville det ikke ha blitt symmetri i avgiften i forhold til debitorene, og staten ville da kunne blitt påført avgiftstap. Dette gjelder også i forhold til F, selv om A ikke har fradragsført inngående avgift på en faktura fra dette selskap.
Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er fradragsført mva på kundefordringer selv om det ikke har fremkommet at disse kundene har manglende betalingsevne.
Skattekontoret har derfor på denne bakgrunn vedtatt å ilegge 20 % tilleggsavgift av kr 325 589 i tråd med retningslinjer og praksis.
Klagers innsigelser
Klager viser til at bestemmelsen om tilleggsavgift i merverdiavgiftsloven er en "kan"-regel og at det etter deres oppfatning ikke burde vært ilagt tilleggsavgift i dette tilfellet. Det hevdes at det ofte er vanskelig å avgjøre om en fordring er tapt i henhold til reglene om tap på krav. Det hevdes videre at klager har forsøkt å foreta en korrekt avgiftsbehandling, men har ved en feiltakelse vurdert fordringene som avgiftsmessig tapt. Etter klagers oppfatning har klager med dette ikke opptrådt så vidt klanderverdig at det bør reageres med tilleggsavgift.
Det vises til at kravene ikke er mellom nærstående parter, slik at selskapet har ikke noen avgiftsmessig fordel av å benytte tap på krav fremfor utstedelse av kreditnota. På denne bakgrunn hevdes det at forholdet ikke kan anses avgiftsmessig motivert, men kun er en misforståelse av regelverket.
Når det gjelder fordring mot F, vises det til at klager har unnlatt å fradragsføre inngående merverdiavgift som overstiger det tapsførte beløp vedrørende faktura fra disse. Det hevdes at dette blir et såkalt inn-ut tilfelle for staten, og at tilleggsavgift etter retningslinjenes pkt. 3.8 derfor ikke skal ilegges vedrørende dette. Det vises ellers til at det har vært sendt purringer og inkassovarsler til kundene, og dette viser ifølge klagen at klager har jobbet aktivt for å inndrive kravene før disse ble tapsført. Det opplyses at klager etter dialog med kundene vedrørende leveransene nå har funnet det korrekt å frafalle deler av kravene. Det er nå utstedt kreditnotaer og avgiftsoppgjøret blir korrigert på den måten.
Det hevdes at dette viser at selskapet ikke har tenkt å påføre staten noe avgiftstap, men etterstreber en korrekt avgiftsbehandling. På bakgrunn av det ovenstående hevdes det at klager ikke har opptrådt så vidt klanderverdig at tilleggsavgift bør ilegges og en ber om at denne frafalles.
Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort.
Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift fremgår av merverdiavgiftsloven § 21 3.
Bestemmelsen oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen. Bestemmelsen er en "kan-bestemmelse". Dette innebærer at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges.
Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at klager i sin omsetningsoppgave har fradragsført merverdiavgift vedrørende fordringer som ikke oppfyller vilkårene for fradragsrett for tap på krav etter mval § 4-7 og at staten som følge av dette kunne vært påført tap. Det kan her bemerkes at ved utstedelse av kreditnota til kjøper må kjøper redusere fradragsført inngående avgift. Ved tapsføring hos selger skjer det ingen korrigering i inngående avgift hos kjøper. Det objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21 3 er oppfylt.
Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21 3 at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter. Vilkåret om uaktsomhet er oppfylt dersom det er utvist simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter også å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.
Et avgiftssubjekt kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som merverdiavgiftsloven § 21 3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift, gjelder tilsvarende for disse. Det er således ikke unnskyldelig for klager at det er representanten som har gjort feilen.
Etter skattekontorets oppfatning burde klager vært klar over at de fordringer som er fradragsført som tap på krav, gjaldt debitorer som hadde satt fram motkrav og reklamasjoner. Tap av fordringene skyldes dermed manglende betalingsvilje hos debitorene, ikke manglende betalingsevne. Når klager har valgt å oppgi hele eller deler av disse krav som følge av innsigelser fra debitor, er det korrekte å utstede kreditnota og eventuelt ny faktura, slik at begge parter kan korrigere sine avgiftsoppgjør. Klager burde ut fra dette vært klar over at tap av fordringene ikke oppfyller vilkårene for fradragsrett for tap på krav i merverdiavgiftsloven § 4 7 (1).
Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftssubjektet har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å tapsføre fordringer som ikke kan anses tapt som følge av debitors manglende betalingsevne.
Det kan unnlates å ilegge tilleggsavgift selv om vilkårene for dette er til stede. Ifølge retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift må det vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos et ellers aktsomt og lojalt avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.
Klagers påstand om at det kan være vanskelig å avgjøre om en fordring kan anses tapt i henhold til merverdiavgiftslovens regler om fradragsrett, er etter skattekontorets oppfatning ikke unnskyldelig nok til at tilleggsavgift kan unnlates. Ut fra det som er opplyst om fordringene og de motkrav som er fremsatt fra debitorene, burde det være klart at det her er tvil om fradragsretten. En kan heller ikke se at det i denne saken kan være unnskyldelig at kravene ikke er mellom nærstående parter.
Det skal normalt ikke ilegges tilleggsavgift for selgeren der denne har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift, og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften. Det er et vilkår at selger eller partene i fellesskap har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse.
Skattekontoret kan ikke se at dette kan gjøres gjeldende for fordringen vedrørende F, der inngående merverdiavgift på beløp som overstiger det tapsførte beløpet er unnlatt fradragsført. Skattekontoret kan ikke se at dette er et såkalt "inn-ut-tilfelle". Det kan her også presiseres at hvert forhold skal vurderes for seg, og at en faktura fra F utstedt i en tidligere periode enn kontrollen omfatter ikke kan hensyntas ved vurderingen av om det skal ilegges tilleggsavgift.
Etter retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift og praksis er satsen for tilleggsavgift 20%. En kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at tilleggsavgiften skal settes ned eller frafalles. Skattekontoret fastholder derfor vedtaket om ileggelse av 20% tilleggsavgift.
Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Ongre var inhabil i denne saken. Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling
V e d t a k:
Som innstilt.