KMVA 7749

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 20% tilleggsavgift    Samlet påklaget beløp utgjør kr 35 405

Stikkord:  Tilleggsavgift  

Bransje:  Utleie og leasing av kontor- og datamaskiner

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2    § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift

          Innstillingsdato: 29. mai 2013  

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 12. juni 2013 i sak KMVA 7749 – Klager AB.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AB, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2010.

Selskapet driver med utleie og leasing av kontor- og datamaskiner.

På bakgrunn av  oppgavekontroll for 3.termin 2012, fattet skattekontoret den 16.oktober 2012 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra A AS er mottatt 1. november 2012. Klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør:

Termin Tilleggsavgift 3/2012 35 405

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 11.september 2012 2 Tilsvar 13.september 2012 3 Varsel om fastsettelse 5.oktober 2012 4 Vedtak om etterberegning 16.oktober 2012 5 Klage 1.november 2012

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Tilleggsavgift grunnet for lite innberettet utgående avgift, 20 %, kr 35 405. 3. termin 2012.

1. Tilleggsavgift

1.1. Sakens faktum Etter en avgrenset kontroll av 3. termin 2012 fant skattekontoret at virksomheten hadde innberettet for lite utgående avgift og samtidig fradragsført for mye inngående avgift. Skattekontoret fattet derfor vedtak om etterberegning på kroner 212 430, hvorav tilleggsavgiften utgjør kroner 35 405. Virksomheten er enig i skattekontorets etterberegning av avgift, det er således kun tilleggsavgiften som er påklaget.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:

”For lite innberettet utgående avgift Bilagsnr. F216000 Fakturaen er i USD 4 416,75 og regnet som norske kroner i utgående avgift. På fakturaen er mva spesifisert i SEK 31 956. De øvrige fakturaene er ført i norske kroner med en kurs på 1,19. Vi velger å bruke samme kurs og omgjort til NOK blir dette kr. 26 815,53. For lite innberettet utgående avgift etterberegnes med kr. 22 399. Bilagsnr. F219991 Denne utgående fakturaen er ikke tatt med i merverdiavgiftsoppgaven, men står i spesifikasjonen på utgående mva. For lite innberettet utgående avgift etterberegnes med kr. 21 420. For mye fradragsført inngående avgift Bilagsnr. 28928, 28930, 28932, 28939, 28940, 28941 Disse fakturaene er fradragsført med svensk mva, som utgjør til sammen kr. 1 004 863, mens de er spesifisert med norsk mva som utgjør til sammen kr. 871 657. For mye fradragsført inngående avgift tilbakeføres med kr 133 206. Skattekontoret fatter derfor vedtak om å etterberegne kr. 212 430, hvorav tilleggsavgift utgjør kr. 35 405. Tilleggsavgift Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres: (1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og veddet har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgiftfastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. (2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger. Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomteller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen. Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold. Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt. Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksisvurderes ut fra et subjektivt grunnlag Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har levert uriktig omsetningsoppgave. Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap. Kontrollen viser at det er fradragsført svensk mva i stedet for norsk, hvilket utgjør et større beløp til fradrag, samt for lite innberettet utgående avgift, idet USD er regnet som norske kroner, hvilket utgjør lavere utgående avgift. Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at en utgående faktura i USD er regnet som norske kroner, mens en annen er uteholdt fra omsetningsoppgaven. Videre er flere inngående fakturaer fradragsført med svensk mva. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet. I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats. Tilleggsavgift ilegges derfor med 20 % for dette forholdet. Dette utgjør kr 35 405.”

1.3. Klagers anførsler Selskapet er enig i etterberegningen og det er således bare tilleggsavgiften som er påklaget. Klager AB har gjennom sin fullmektig anført at vilkårene for tilleggsavgift ikke er oppfylt.

Klager viser i sitt brev til at bestemmelsen i mval § 21-3 er en ”kan” regel og at det vil være opp til skattekontorets skjønn hvorvidt det skal ilegges tilleggsavgift eller ikke. Det blir anført at de feilene som har oppstått ved avgiftsbehandlingen ikke skyldes et forsøk på å unndra merverdiavgift, men det faktum at selskapet har mottatt fakturaer der det er benyttet en annen valuta enn norske kroner og at dette dessverre ble oversett ved bokføringen. Bakgrunnen for dette, er at selskapet i følge tilsvar etter varsel om kontroll hadde et lengre sykefravær med påfølgende jobbskifte i sin økonomiavdeling.

Til støtte for sin argumentasjon viser klager til Skattedirektoratets retningslinjer for tilleggsavgift av 10. januar 2012 punkt 3.4 der det legges til grunn at det ikke skal ilegges tilleggsavgift i de tilfellene der det er åpenbare regne- og skrivefeil i regnskap eller omsetningsoppgave. Klager anfører at det er en slik type feil man står ovenfor i det foreliggende tilfellet og at feilen således ikke skyldes feil manglende aktsomhet hos selskapet. Videre viser selskapet til at feilen ble oppdaget av virksomheten selv i forbindelse med en gjennomgang av regnskapet. Etterfulgt av dette, varslet virksomheten skattekontoret om feilen og forholdet ble påpekt på virksomhetens initiativ. Klager anfører avslutningsvis at de stiller seg tvilende til hvorvidt skattekontoret selv ville oppdaget feilen, uten selskapets egeninnsats, og at dette er et moment som taler for at selskapet ikke har gjort et forsøk på å unndra merverdiavgift.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at: "(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd. (2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.”

Det er på det rene at virksomheten svarer for medhjelperes handlinger, jfr. merverdiavgiftsloven § 21-3 (2). I det følgende vil dermed vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift vurderes som om handlingene var foretatt av virksomheten. Skattekontoret vil innledningsvis fastslå at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

Det er på et rene at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven da omsetningsoppgaven for 3. termin 2012 ble sendt inn uriktig. Merverdiavgiften har senere blitt fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Det er videre på det rene at innsendelse av uriktig oppgave "har eller kunne ha påført staten tap". Skattekontoret bemerker at det er tilstrekkelig at overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten et tap, og at overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. Skattekontoret finner således at vilkåret var oppfylt per 7. september 2012 da den uriktige omsetningsoppgaven ble levert via altinn.

I tilknytning til det subjektive vilkåret om at den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Det er ikke et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at virksomheten har hatt unndragelseshensikt.

Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet som følge av manglende kontroll av bokførte bilag.

Som klager påpeker er bestemmelsen i mval § 21-3 en ”kan” bestemmelse. Dette innebærer at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, skal ikke tilleggsavgift benyttes ved enhver uaktsom overtredelse.

Vurderingstemaet er hvorvidt den uaktsomme handlingen er så vidt klanderverdig at en reksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 nevner i den forbindelse at man således kan se bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjektet. Bestemmelsen er allikevel ikke ment slik at avgiftssubjektet har en ”tabbekovote” som innebærer at eventuelle feil ikke skal føre til ileggelse av tilleggsavgift.

I den foreliggende saken er det etterberegnede beløpet på kroner 177 025 ( eksklusiv tilleggsavgift),  og man står således ikke ovenfor et ubetydelig beløp. Klager har påpekt at feilen ikke skyldes et ønske om å unndra avgift, men at selskapet har mottatt fakturaer der det er benyttet en annen valuta enn norske kroner og at dette har blitt oversett ved bokføringen.

Utgangspunktet for aktsomhetsvurderingen vil være at det må stilles strenge krav til selskapet.  Videre må det stilles krav om at selskapet setter seg inn i regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Klager AB er et norskregistrert utenlandsk foretak som driver innenfor leasing av kontor- og datamaskiner. Selskapet er en del av et stort internasjonalt konsern og må således kunne pålegges å vise høy aktsomhet knyttet til behandling av fakturaer i en annen valuta enn norske kroner.

I anledning oppgavekontrollen har virksomheten anført at årsaken til feilen ligger i et lengre sykefravær med påfølgende jobbskifte i økonomiavdelingen. Skattekontoret er av den oppfatning at de konkrete omstendighetene i saken ikke kan anses som unnskyldelige, da det aktsomme handlingsalternativet i slike tilfeller vil være å søke nødvendig bistand slik at avgiftssubjektet sørger for en korrekt håndtering av merverdiavgiften. Etter skattekontorets syn er det større grunn til å påse at avgiftshåndteringen blir korrekt i et slikt tilfelle og vi er således av den oppfatning at selskapet ikke har handlet i tråd med den nødvendige aktsomhetsnormen. Klager viser videre til at feilen ble oppdaget av selskapet selv og at dette viser at selskapet har hatt korrekt håndtering av merverdiavgiften for øyet. Feilen ble imidlertid oppdaget i etterkant av skattekontorets varsel om kontroll og skattekontoret er av den oppfatning at påstanden således ikke kan føre frem.

Skattekontoret er av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter § 21-3. Det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Prosentsatsen på 20 er etter skattekontorets oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift  stadfestes. KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.