KMVA 7755

Saken gjelder: Ilagt tilleggsavgift med 20 % pga. unnlatt innberetning av avgiftspliktig omsetning som skyldtes feilføring av en faktura i regnskapet.   Påklaget beløp er kr 6 535

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign/Forlagsvirksomhet ellers

Mval: § 21-3 første ledd

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 Saken anses ikke for prinsipiell.

Avgjørelse 11. juni 2013 i KMVA 7755 vedrørende Klager, org.nr. x

Ved ekspedisjon av 23. november 2012 fra Skatt øst fikk Skattedirektoratet oversendt til behandling klage av 12. juli 2012 over Skatt østs vedtak om etterberegning av 25. juni 2012. Sammen med skattekontorets innstilling i saken fulgte sakens dokumenter. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf merverdiavgiftsloven § 19-1.

Klager er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for virksomhet med grafisk og visuell kommunikasjonsdesign (bransje 74.102) og forlagsvirksomhet ellers (bransje 58.190).

På grunnlag av oppgavekontroll for året 2011 fattet skattekontoret 25. juni 2012 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 32 675. Renter ble beregnet med hjemmel i skattebetalingsloven § 11-2 og utgjør kr 258. Det ble ilagt 20 % tilleggsavgift, som utgjør kr 6 535.

Vedtaket er påklaget i brev av 12. juli 2012 fra A AS. Klagefristen er overholdt.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, uten at det er kommet noen merknader til denne.

Påklaget beløp utgjør:

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter var vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dokument dato 1 Vedtak om etterberegning 25.06.2012 2 Klage på vedtak  12.07.2012

Klagen gjelder: Ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 6 535.

Sakens faktum: Ved en oppgavekontroll for året 2011 ble det oppdaget at en faktura, faktura nr. 17 av 13. november 2011, uriktig var ført på konto nr. 3200 – salg utenfor merverdiavgiftsområdet. Selskapets regnskapsfører, Visma, har påtatt seg ansvaret for feilføringen, som medførte at utgående merverdiavgift kr 32 675 ikke ble innberettet til avgiftsmyndighetene. Dette var bakgrunnen for skattekontorets etterberegningsvedtak av 25. juni 2012.

Vedtaket ble påklaget i brev fra A AS av 12. juli 2012. Klagen gjelder kun ileggelse av tilleggsavgift.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse: Skatt X har gitt denne begrunnelsen for vedtaket:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 21-3 første ledd ilagt tilleggsavgift med 20% som utgjør kr. 6 535.

Hjemmel for tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (1) kan: ”Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd.”

Skattedirektoratet har i retningslinjer av 10.01.2012 gitt anvisning for ileggelse og utmåling av tilleggsavgift. Størrelsen på tilleggsavgiften skal vurderes konkret ut fra den enkelte overtredelse.

Tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven er straff etter EMK Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 6 nr. 1 er tilleggsavgift å anse som straff. Dette har som konsekvens at den som blir varslet om tilleggsavgift har et vern mot selvinkriminering. Dette betyr at dere ikke plikter å fremlegge eller gi opplysninger som kan ha betydning for vurdering av subjektiv skyld. Ved utmåling av straff er det et skjerpet beviskrav knyttet til selve overtredelsen og grad av utvist skyld. Skattekontoret oppfordrer allikevel dere til å gi informasjon som kan bidra til mest mulig fakta avklaring.

Kontrollen viser at en faktura som er ilagt utgående avgift, ikke er tatt med i omsetningsoppgaven som avgiftspliktig omsetning. Den utgående avgiften på kr. 32 675 var ikke tatt med i omsetningsoppgaven. All utgående avgift som er oppkrevd av kunden skal innberettes i omsetningsoppgaven.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag. Det er opplyst i tilsvar av 12.06.2012 at fakturaen er feilaktig bokført av regnskapskontoret, og at dette er årsaken til at den utgående avgiften ikke er korrekt innberettet i omsetningsoppgaven. Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har unnlatt å innberette avgiftspliktig omsetning i omsetningsoppgaven, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Selv etter at det ble varslet kontroll av terminen var det ikke foretatt noen internkontroll av regnskapet for å vurdere om det forelå feilføringer.

Videre finner vi at det med klar sannsynlighetsovervekt er framkommet at dere har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet/forsett knyttet til denne overtredelse av merverdiavgiftsloven. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.”

Klagers innsigelser: Klager har anført følgende: ”Det er B som regnskapsfører som ved en feil har ført faktura nr 17 av 13.11.2011 på konto 3200, noe som innebærer at det ikke er blitt beregnet mva som har kommet med på omsetningsoppgaven. Vår kunde, Klager, har ikke hatt noe med denne feilføringen å gjøre i det hele tatt og det blir helt feil at han skal lide for noe han ikke har hatt kontroll over.

Da dette er en feil som skyldes menneskelig svikt hos B og ikke er gjort i den hensikt å unnlate å innberette avgiftspliktig omsetning i omsetningsoppgaven, er vi av den oppfatning at det ikke er grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift.

B mener at Klager ikke skal ilegges tilleggsavgift for denne feilen som er gjort. Det ønskes at dette vedtaket endres slik at det kun er merverdiavgift på kr. 39 210 og renter på kr. 258,- som skal betales”.

Skattekontorets vurdering av klagen Skatt X har i sin innstilling til Skattedirektoratet kommentert klagen slik: "I henhold til merverdiavgiftsloven § 21-3, 1. ledd kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift ilegges tilleggsavgift med inntil 100%. Av bestemmelsens andre ledd følger det at den som ansvaret etter denne paragrafen retter seg mot også svarer for bl.a. medhjelperes feil.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for behandling av saker der det kan ilegges tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3. Retningslinjene er gitt i medhold av Skattedirektoratets instruksjonsmyndighet og erstatter Skattedirektoratets retningslinjer av 12.oktober 1987. Retningslinjene trådte i kraft 21. august 2012 men er i stor grad ment som en kodifisering og presisering av tidligere praksis.

Retningslinjene skal sikre lik behandling, herunder enhetlig bruk av satser, i saker om tilleggsavgift.

Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. I vedtaket om tilleggsavgift må det tas stilling til om samtlige vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter, og videre slik at tilleggsavgift kun kan ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelse av satsen for tilleggsavgift.

Den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det følger av retningslinjenes pkt 4.1 at der overtredelsen anses uaktsom så skal satsen for tilleggsavgift være 20%.

Objektive vilkår: Det er ved ileggelse av tilleggsavgift ikke noe krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven og det er heller ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er imidlertid tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet må være at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin virksomhet.

Avgiftspliktige har en grunnleggende forpliktelse til å holde oversikt over sin virksomheten slik at omsetning og fradragsberettiget avgift kan innberettes korrekt på omsetningsoppgaven til avgiftsmyndighetene. Det legges til grunn at denne plikt ikke er overholdt.

Skattekontoret finner at statskassen er eller kunne vært unndratt avgift, og at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det objektive vilkåret er oppfylt.

Subjektive vilkår: Det er anført at det ikke er utvist uaktsomhet i denne saken, men at feilene i omsetningsoppgaven skyldes hendelig uhell hos regnskapsfører ved innlegging av avgiftskode.

Skattekontoret viser til at merverdiavgiftssystemet er basert på et selvdeklareringsprinsipp, og det fremgår av merverdiavgiftsloven § 29, tredje ledd, at den avgiftspliktige er ansvarlig for at omsetningsoppgaven stemmer med regnskapet og de faktiske forhold.

Ved innsending av omsetningsoppgaven legges det først inn beløp for omsetning og avgift. Når beløpet er lagt inn, må riktigheten av opplysningene bekreftes før oppgaven blir sendt avgiftsmyndighetene.

Klager har anført at feilen skyldes en menneskelig svikt hos regnskapsfører ved angivelse av feil avgiftskode ved føring av bilagene i regnskapet. Skattekontoret er enig i at feil angivelse av kode kan karakteriseres som en menneskelig svikt, men legger samtidig til grunn av feilen ikke kan betraktes om et hendelig uhell i det regnskapsfører ved angivelse av kode må gjøre et bevisst valg.

Skattekontoret legger til grunn at virksomheten ved normal aktsomhet burde ha oppdaget at feil avgiftskode var benyttet.  Skattekontoret konkluderer derfor med at det må anses uten betydning hvor feilen oppstod, og at det dessuten burde det vært gode nok kontrollrutiner hos regnskapskontoret som gjorde at de avdekket denne feilen."

Skattedirektoratet vil bemerke: Skattedirektoratet er kommet til samme konklusjon som Skatt X og kan i det alt vesentlige slutte seg til skattekontorets begrunnelse.

Vi har forståelse for at menneskelig svikt kan forekomme, men er enig med skattekontoret i at det bør foreligge kontrollrutiner som fanger opp slike feil.

At det er regnskapsfører og ikke klienten som har gjort feilen, kan i denne sammenheng ikke  tillegges vekt. Av merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd følger at den avgiftspliktige også svarer for medhjelperes handlinger.

Tilleggsavgiftssatsen som er benyttet, er i samsvar med foreliggende retningslinjer.

Skattedirektoratet har fattet slikt

V e d t a k :

Vedtak om ileggelse av 20 % tilleggsavgift opprettholdes.