This page is not available in English.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 7838
Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering16. oktober 2013.
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: 1) Skjønnsmessig fastsatt utgående merverdiavgift pga mangler ved regnskapet og lav bruttofortjeneste ved dekkvirksomhet 2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt. 1.
Samlet påklaget beløp inkl. tilleggsavgift utgjør kr 36 838. I tillegg kommer lovbestemte renter.
Stikkord: Utgående avgift - Lav bruttofortjeneste. - Ikke bokført omsetning. Tilleggsavgift.
Bransje: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers. Selskapet driver også med vinteropplag av båter, campingvogner og andre formuesobjekter, omsetning av felger, dekk og andre bilrekvisita. I tillegg har de arrangert konserter.
Mval: § 18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr.2) § 21-3 (§ 73)
Skatteetaten.no: Teoretisk bruttoberegning og tilleggsavgift
Innstillingsdato: 20. september 2013
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse ved skriftlig votering 16. oktober 2013 i sak KMVA 7838 – Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 2008. Selskapet er registrert med kode 68.209 – utleie av egen eller leid fast eiendom ellers. Selskapet driver med forvaltning og utleie av fast eiendom, vinteropplag av båter, campingvogner og andre formuesobjekter, omsetning av felger, dekk og andre bilrekvisita. De har også arrangert konserter og annet.
På bakgrunn av bokettersyn for årene 2008-2011, jf. bokettersynsrapport av 28. september 2012, fattet skattekontoret den 8. april 2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.
Klage fra advokatfullmektig A i B Advokatfirma AS er mottatt 6. mai 2013. Klagefristen er overholdt.
Etter vedtak den 8. april 2013 utgjør påklaget beløp:
Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.
Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, som har kommet med merknader den 13.09.2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport etter bokettersyn 28.09.2012 2 Varsel etter avholdt kontroll 17.10.2012 3 Tilsvar varsel 28.11.2012 4 Oversendelse vedtak endring u/klage skattekontor 08.04.2013 5 1003 Klage til Klagenemnda for merverdiavgift 06.05.2013 6 Merknader til innstilling 13.09.2013
Klagen gjelder
Klagen omfatter følgende to forhold: 1. Skjønnsmessig økning av utgående merverdiavgift med kr 30 699 på bakgrunn av teoretisk beregnet omsetning av bildekk og bilrekvisita. 2. Tilleggsavgift vedrørende pkt. 1 med 20 %, kr 6 139.
1. Skjønnsmessig fastsatt utgående avgift på bakgrunn av teoretisk beregnet omsetning 1.1 Sakens faktum Virksomheten har drevet med salg av bildekk og bilrekvisita i 2009 og 2010. Kontrollen har avdekket manglende dokumentasjon av kontantsalg og oppbevaring av regnskapsmateriale. Omfanget av kontantsalget kunne ikke kontrolleres mot kassarullene. Salget er ført på post 3001-salg dekkverksted og innkjøp på post 4305-varekjøp dekkverksted.
Kontroll av disse postene viser at omsetningen i 2009 var kr 214 601,20 som gir en bruttofortjeneste på kr 16 163,53. Omsetningen i 2010 var kr 234 986,00 som gir en bruttofortjeneste på kr -15 932,19. Avansen i 2009 utgjør 8,14 % og i 2010 -6,34 %.
I bokettersynsrapporten har skattekontoret beregnet en teoretisk bruttofortjeneste for 2009 og 2010. Varetellingslisten for 2009 kunne ikke brukes da det manglet oppstilling over varens art og verdi for hver enkelt dekk/felg. I tillegg var ikke utsalgsverdi oppgitt. Varebeholdningen av vinterdekk, sommerdekk, felger og diverse ventiler og lodd var oppgitt til kr 29 500 i 2009. Varebeholdningen i 2010 og 2011 var kr 0. Beregningen tok utgangspunkt i et representativt utvalg av varekjøp og salg for disse årene. Utsalgspris ble innhentet fra utgående faktura og sammenholdt med priser fra inngående faktura.
2009 Bilag nr. Varer Innkjøp Salg Avanse 30152/50213 Marangoni 205/55/16 2009,6 2800 790,4 39,33 % 30254/50216 Nokian 245/75/16 5079,8 6400 1320,2 25,98 % 30222/50221 Marshal 195/70/15 972,8 1280 307,2 31,57 % 30162/50164 Nokian 235/65/17 5850,6 7600 1749,4 29,90 % 30154/50165 Marangoni 175/65/14 1521,6 1904 382,4 25,13 % SUM 15434,4 19984 4549,6 29,47 % 2010 30342/50248 Marshal 165/70/14 564,8 760 195,2 34,56 % 30339/50257 Nokian 195/65/15 1981,5 2544 562,4 28,38 % 30354/50242 Nokian Hakka 205/55/16 2378,2 3184 805,8 33,88 % 30370/50241 Michelin 225/45/17 4293,6 5200 906,4 21,11 % SUM 9218,1 11688 2469,8 26,79 %
Gjennomgang av inngående fakturaer for 2009 og 2010 viser følgende innkjøp av:
2009 - Marangoni kr 42.754,64 - Nokian kr 66.718,78 - Marshal kr 24.421,60 Sum innkjøp kr 133.895,02
2010 - Michelin kr 23.281,55 - Nokian kr 39.981,97 - Marshal kr 21.704,84 Sum innkjøp kr 84.968,36
Teoretisk omsetning av bildekk og bilrekvisita for 2009 og 2010 ble beregnet som følger:
Beregnet netto omsetning for 2009: Marangoni kr 42.754,64x25,13% = kr 53.498,88 Nokian kr 66.718,78x25,98% = kr 84.052,31 Marshal kr 24.421,60x31,57% = kr 32.131,49 Andre varer kr 64.542,65 (198.437,67-133.895,02) x 29,47% = kr 83.563,36 Beregnet netto omsetning for 2009 = kr 253.246,04 Bokført omsetning for 2009 = kr 214.601,20 Differanse kr 38.644,83
Beregnet netto omsetning for 2010: Michelin kr 23.281,55x21,11% = kr 28.196,28 Nokian kr 39.981,97x28,38% = kr 51.328,85 Marshal kr 21.704,84x34,56%= kr 29.206,03 Andre varer kr 165.949,83 (250.918,19-84.968,36)x 26,79% = kr 210.407,78 Beregnet netto omsetning for 2010= kr 319.138,94 Bokført omsetning for 2010 = kr 234.986,00 Differanse kr 84.152,94
Beregningen viser en differanse mellom bokført og teoretisk beregnet omsetning på kr 38 645 for 2009 og kr 84 153 for 2010. Beløpet ble ansett som uteholdt omsetning og det ble beregnet 25% utgående merverdiavgift av grunnlaget.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Skjønnsadgangen Etter merverdiavgiftsloven (1969) § 55 første ledd nummer 2 (§ 18-1, første ledd bokstav b (2009)) har skattekontoret hjemmel til å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående og inngående merverdiavgift ved skjønn når omsetningsoppgaver finnes å være uriktige eller ufullstendige eller bygge på regnskap som finnes å ikke være ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning. Utgående merverdiavgift er den avgift den avgiftspliktige plikter å beregne, oppkreve og innbetale til avgiftsmyndigheten ved avgiftspliktig salg. Inngående avgift er avgiftskostnadene på de anskaffelser som skjer til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Etter merverdiavgiftslovens (1969) § 21 (§ 8-1 2009)) har den avgiftspliktige fradragsrett for inngående avgift. Inngående avgift som ikke kan legitimeres ved gyldige bilag, er ikke fradragsberettiget, jf. merverdiavgiftslovens (1969) 25 (§ 15-10 (2009)).
Virksomheten anfører at det ikke er skjønnsgrunnlag for å etterberegne utgående merverdiavgift relatert til virksomhetens salg av dekk og bilrekvisita med kr 9 661 for 2009 og kr 21 038 for 2010. Det vises til at virksomheten ikke tjente mer penger enn det som er innberettet merverdiavgift av. Videre mener virksomheten at skattekontoret har sett på for få transaksjoner ved vurderingen av teoretisk bruttofortjeneste som sammenligningsgrunnlag. Samtidig hevder virksomheten at det ikke kan lages en slik teoretisk bruttofortjeneste idet de mener inngående og utgående fakturaer ikke er sammenlignbare. Det er også vist til andre selskapers priser. Skattekontoret er ikke enig i virksomhetens tilsvar med hensyn til anførslene mot beregningen av den teoretiske bruttofortjenesten. Skattekontoret holder fast på den sammenligningsberegning som er gjort i rapport og varsel av teoretisk bruttofortjeneste. Det er flere forhold som taler for dette.
Virksomheten har som det fremgår av de formelle merknadene i rapporten, pkt. 5, ikke hatt et regnskap som er kontrollerbart med hensyn til kontantomsetningen i kontrollperioden. Virksomheten har heller ikke noen tilfredsstillende dokumentasjon over lagerbeholdning, da det ikke foreligger kontrollerbar varetellingsliste. Varetellingslisten gir ikke de opplysninger som forventes av en slik liste. Det foreligger ingen spor av kontantsalg av dekk, ventiler, muttere eller tjenester i regnskapet. Det er av den grunn knyttet usikkerhet til fullstendigheten av innberettet omsetning. Etter det skattekontoret forstår har det også skjedd kontantomsetning av dekksalg og bilrekvisita. Noe annet ville heller ikke vært sannsynlig.
Skattekontoret kan heller ikke se at det er riktig at de utgående fakturaer som er brukt ved beregning av den teoretiske bruttofortjenesten ikke kan sammenlignes med de tilhørende inngående fakturaene. Virksomheten anfører at de utgående fakturaene også omfatter andre tjenester/varer enn dekksalg. Det må her bemerkes at det bare er en av fakturaene som omtaler noe annet enn dekksalg. Dette er virksomhetens faktura av 06.11.2009 (bilag nr. 50164) som i tillegg til "Vinterdekk, Pigg, Nokian 235/65/17" har med "Ferdig omlagt på bil". Det er ikke spesifisert egen pris for omleggingen. Dekkene kostet virksomheten kr 5 850,60 ekskl. mva og de ble solgt videre for kr 7 600. Det gir avanse på 29,90 % og denne prosenten skiller seg ikke ut i forhold til de andre som er vurdert, hvor det bare er dekksalg spesifisert.
Med hensyn til at det kun er en faktura hvor omlegging er spesifisert anfører skattyter med tyngde at omlegging har inngått i de fleste dekksalg. Det vises til leaset dekklinje og kjøp av tilhørende materiell. Etter skattyters oppfatning viser dette at den teoretiske avansen skattekontoret har beregnet ikke er riktig.
Skattyter har slik vi forstår opplysningene i saken innrettet seg slik at det er bestilt dekk fortløpende ut fra hvilke bestillinger de fikk inn. Det skulle tale for at det var mulig å holde oversikt over de ulike salgene, og med det hvilken pris som kunne tas uten å gå med tap. Det fremstår ikke sannsynlig at skattyter har gått med et omfangsrikt tap på dekksalgene. Det gjentas at regnskapet på grunn av mangler med bilag og dokumentasjon av kontantomsetning ikke er kontrollerbart. Dette er også bakgrunnen for det utvalg som var tilgjengelig å bruke ved den teoretiske beregningen.
For 2009 utgjør utvalget i den teoretiske beregningen eksempler på salg av det vareslag (dekktyper) som utgjør 67,4 % av dette årets varekjøp ((133 895,02/198 437,67)x 100). Skattekontoret har vanskelig for å se at det er et for spinkelt grunnlag for sammenligning.
For 2010 utgjør utvalget i den teoretiske beregningen eksempler på salg av det vareslag (dekktyper) som utgjør 33,8 % av dette årets varekjøp ((84 968,36/250 918,19)x 100). Prosentene for avanse ligger i samme sjiktet som beregningen for 2009. Skattekontoret har derfor også for dette året vanskelig for å se at det er et for spinkelt grunnlag for sammenligning.
Skattekontoret kan ikke se at andre virksomheters priser er relevante å se hen til her, all den tid det er regnskapet til virksomheten som skal kontrolleres. Ved vurdering av virksomhetens sannsynlige omsetning, må deres egne tall etter skattekontorets oppfatning tillegges mest vekt.
Til sist skal det bemerkes at virksomhetens negative avanse i 2010 ikke fremstår sannsynlig. Det fremstår ikke sannsynlig at virksomheten har gitt vekk dekk eller varer og det fremgår heller ikke av sakens opplysninger at det har vært svinn av betydning.
Skattekontoret fastholder at det for forholdene omtalt i rapportens pkt. 6.2 er grunnlag for å anse at "mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning", jf. mval. 55 første ledd nr. 2 /mval. 2009 § 18-1 første ledd bokstav b. Det legges vekt på at svikten viser et avvik i innberettet omsetning som gjør at skattekontoret finner omsetningsoppgavene å være ufullstendige.
Likeledes vurderer skattekontoret opplysningene i rapporten om feil ved periodiseringen av merverdiavgiften, manglende innberetning av utgående merverdiavgift og feil med fradrag for inngående merverdiavgift dit hen at innsendte omsetningsoppgaver må finnes å være uriktige eller ufullstendige. Skattekontoret finner at det er adgang til skjønnsmessig fastsettelse av merverdiavgift.
Skjønnsutøvelsen Etter det som er avdekket ved kontrollen vurderer skattekontoret å etterberegne utgående merverdiavgift slik:"
"Virksomheten er uenig i det varslede skjønnet for svikt i omsetningen av dekk og bilrekvisita, jf. rapportens pkt. 6.2. Skattekontoret fastholder, som det fremgår ovenfor, at det er skjønnsadgang. Det innebærer at den avgiftspliktige risikerer etterberegning av merverdiavgift og at etterberegningen ikke gir det samme resultat som en riktig og fullstendig omsetningsoppgave. Ved en etterberegning har altså den kontrollerte risikoen for å få et skjønn som er lavere eller høyere enn den faktiske omsetning, forutsatt at skjønnet ikke er vilkårlig eller åpenbart urimelig. Skattekontoret har ovenfor tilbakevist anførselen om at vurderingen av den teoretiske bruttofortjenesten er vilkårlig. Ut fra hvordan virksomheten har innrettet kontrollerbarheten av sitt regnskap mener skattekontoret vurderingen av teoretisk bruttofortjeneste er innenfor det som kan forventes.
Skattekontoret fastholder varslet etterberegning av utgående merverdiavgift med følgende: Utgående merverdiavgift 3. termin 2009 økes med kr 9 661 (kr 38 645 x 25 %). Utgående merverdiavgift 3. termin 2010 økes med kr 21 038 (kr 84 153 x 25 %)."
1.3 Klagers innsigelser
Skattyters fullmektig anfører at det ikke er grunnlag for å anta at omsetningen fra dekkvirksomheten har vært høyere enn det som faktisk er bokført.
Det opplyses at Klagers hovedvirksomhet er opptrekk og vinteropplag av båter. Dekkvirksomheten var kun en av flere bigeskjefter for å forsøke å opprettholde aktivitet og omsetning resten av året. Bakgrunnen for dekkvirksomheten var at tidligere leietaker hadde drevet tilsvarende virksomhet. Da leietakeren ikke klarte å drive med overskudd og avsluttet virksomheten, overtok Klager leasingavtalen på dekklinjen for å drive virksomheten videre. Lokalet sto klart med dekklinje og utstyr. Selskapet antok at det skulle være mulig å drive med overskudd, da daglig leder uansett var på jobb hele dagen og hadde ledig kapasitet, slik at det ikke ville medføre ekstra lønnskostnader. Daglig leder utførte alt arbeidet selv, men hadde ikke erfaring med omlegging av dekk og drift av dekkverksted, hvilket kan ha hatt noe å si for det dårlige resultatet. I løpet av en toårs-periode viste det seg at heller ikke Klager klarte å drive dekkvirksomheten med overskudd og den ble avviklet.
Det anføres at det ikke foreligger skjønnsgrunnlag selv om virksomheten en periode blir drevet med underskudd. Mangler ved bokføringen gir heller ikke skattekontoret fritt spillerom ved skjønnsfastsettelsen. Det vises til Rt. 1944 s.260 hvor det fremgår at ligningsmyndighetene plikter å fastsette grunnlaget for ligningen etter en fri bevisbedømmelse som tar hensyn til alle foreliggende opplysninger, og målet må være å komme så nær det faktisk riktige som mulig. Det vises også til Rt. 2005 s. 1461 om at ligningsmyndighetene skal legge til grunn det faktum som finnes mest sannsynlig. Det påpekes at vedtaket kun kan fastholdes dersom klagenemndene etter en samlet bevisvurdering finner det sannsynlig at Klager har uteholdt/svart omsetning.
Det anføres videre at det foreligger konkrete mangler ved skjønnet. Skattekontorets utvalg av transaksjoner for beregning av teoretisk bruttofortjeneste er utilstrekkelig for skjønnsfastsettelsen. Utvalget er begrenset til 5 transaksjoner i 2009 og 4 i 2010. Det kan ikke ses som representativt og skjønnet må anses som vilkårlig. Den alvorligste feilen ved skjønnet er at inngående og utgående fakturaer ikke er sammenlignbare. De utgående fakturaer omfatter mer enn dekksalg, da virksomheten består i salg, omlegging og lagring av dekk. Det innebærer at utgående fakturaer innebærer en tjeneste i tillegg. Tjenesten dekker hjulskift, av- og pålegging av dekk på felg, herunder montering av ventil og fylling av luft, avbalansering av hvert hjul ved å montere vekter på felgene, samt oppbevaring av dekk til neste sommer-/vintersesong.
Selskapet har innhentet priser fra to lokale leverandører. Det vises til prisliste som ligger som vedlegg 1 til tilsvaret. Den viser at den ene leverandøren tar kr 200 pr. dekk for hjulskift, av- og pålegging på felg og balansering, og den andre tar mellom kr 180-210 pr dekk for tilsvarende tjenester. I tillegg tilbys dekkhotell for fire dekk. Totalpris for hjulskift, av- og pålegging på felg, balansering og dekkhotell for fire dekk vil da utgjøre mellom kr 1 100 og 1 340 eks. mva. Dersom man legger tilsvarende pris til grunn for Klager, vil den påståtte avansen ved dekksalg i de fleste tilfeller bli fullstendig konsumert. Det er dermed påvist en konkret og betydelig feil i skattekontorets skjønnsfastsettelse, som må medføre at skjønnsfastsettelsen er vilkårlig og åpenbart urimelig. Under enhver omstendighet medfører de påviste feilene at skjønnsfastsettelsen ikke er "så riktig som mulig".
Klagers fullmektig har kommet med merknader til skattekontorets innstilling. Det bestrides på det sterkeste at virksomheten har drevet svart dekkomsetning, og det anføres at det på ingen måte er et bevismessig grunnlag for en slik konklusjon. Grunnlaget for skattekontorets beregning av teoretisk bruttofortjeneste er hhv. fem og seks salg fordelt på to år. Det er et alt for dårlig grunnlag for å beskylde en virksomhet for avgiftskriminalitet. Under enhver omstendighet kan det bevismessige kravet om klar sannsynlighetsovervekt ikke anses oppfylt for et skjønn som bygger på så svakt grunnlag. Det bemerkes at dekkvirksomheten ikke ville ha blitt avviklet dersom den hadde generert omsetning og overskudd i den størrelsesorden som skattekontoret hevder.
1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Bokettersynet har avdekket manglende dokumentasjon av kontantsalg og oppbevaring av regnskapsmateriale. Skattekontoret anser de foreliggende regnskapsmangler samlet sett som betydelige og at man ikke kan legge regnskapet til grunn. Når man ser dette sammen med den særdeles lave bruttofortjenesten, anser skattekontoret at det foreligger grunnlag for en skjønnsmessig fastsettelse av omsetningen. Etter merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2) har skattekontoret hjemmel til å fastsette beregningsgrunnlaget for utgående og inngående merverdiavgift ved skjønn når omsetningsoppgaver finnes å være uriktige eller ufullstendige eller bygge på regnskap som finnes å ikke være ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning. Skattekontoret fastholder at det foreligger skjønnsadgang.
For ordens skyld skal det påpekes at skattekontoret er helt enig i at ligningen skal fastsettes etter en fri bevisbedømmelse av alle de foreliggende opplysninger og at målet er å komme så nær det faktisk riktige som mulig.
Klagers fullmektig anfører at det er mangler ved skjønnsutøvelsen. Det opplyses at inngående og utgående fakturaer ikke er sammenlignbare, da utgående fakturaer omfatter tjenester med dekkskift mv. i tillegg til salg av dekk.
Det er i merknader til skattekontorets innstilling anført at fem og seks salg hvert av årene er for dårlig grunnlag for beregning av teoretisk bruttofortjeneste.
Skattekontoret vil bemerke at revisor ved oppbygging av teoretisk bruttofortjeneste har lagt til grunn at utgående fakturaer innbefatter tjenesten med å skifte dekk mv., selv om det kun foreligger én faktura som spesifiserer dette. Bakgrunnen er at avansen er tilnærmet lik for denne fakturaen som for de som ikke er spesifisert. Det skal for øvrig bemerkes at det heller ikke er bokført omsetning av tjenesten med dekkskift mv. i egen post i regnskapet, slik at regnskapet må forstås slik at tjenesten er medtatt på post 3001 – Salg dekkverksted. Teoretisk bruttofortjeneste tar utgangspunkt i kjøp, varebeholdning og salg. Det ble foretatt et representativt utvalg av varekjøp og salg for varer hvor innkjøp og salgspriser kunne identifiseres i regnskapet. Det skal også bemerkes at revisor har tatt utgangspunkt i den laveste bruttofortjenesten i sin beregning. Som eksempel kan nevnes dekk av type Marangoni hvor det er oppstilt to ulike typer dekk. Det er beregnet en avanse på 39,33% for den ene dekktypen og 25,13% for den andre, men her har revisor benyttet avansen på 25,13% ved beregning av teoretisk omsetning. Alternativet ville vært å ta et gjennomsnitt.
Når det gjelder anførselen om at skattekontoret skal legge tall fra andre dekkverksted til grunn, skal det påpekes at det ikke foreligger bransjetall for dekkvirksomhet. Tall fra to virksomheter som utfører samme tjeneste kan ikke anses å utgjøre en bransjenorm. Utgangspunktet for teoretisk bruttofortjeneste vil alltid være regnskapet til den kontrollerte virksomheten. I de tilfeller hvor det foreligger bransjetall, vil dette for øvrig bare ha relevans som justering av beregnet bruttofortjeneste.
Skattekontoret kan ikke se at anførslene fra klagers fullmektig innebærer noen nye opplysninger. Det samme gjelder øvrige merknader til skattekontorets innstilling. De samme anførslene er behandlet i skattekontorets vedtak. Det er heller ikke innkommet noen utregning som viser en mer korrekt måte å beregne kontantomsetningen fra dekkvirksomheten.
Skattekontoret anser det foretatte skjønnet som rimelig og forsvarlig. Skjønnsmessig fastsatt utgående merverdiavgift med kr 9 661 for 2009 og kr 21 038 for 2010 fastholdes.
2. Tilleggsavgift vedrørende dekkvirksomheten 2.1 Sakens faktum Det vises til tilsvarende punkt vedrørende selve skjønnet.
2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: "Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift ilegges den som forsettlig eller uaktsomt overtrer avgiftslovgivningen, og statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgift. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 %. Etter praksis må både de objektive og subjektive krav være innfridd med klar sannsynlighetsovervekt for ileggelse av tilleggsavgift."
"Skattekontoret finner etter kontrollen at det er klar sannsynlighetsovervekt for at innberetningen av omsetningen av dekk og bilrekvisita er ufullstendig og i den størrelsesorden som er funnet ved skjønnet. Likeledes at det er klar sannsynlighetsovervekt for at dette skyldes uaktsomhet fra virksomheten. Det forventes at omsetning blir riktig innberettet. Skattekontoret vurderer at det er utvist simpel uaktsomhet på dette punktet, og at ileggelse av tilleggsavgift er aktuelt. Både de objektive og subjektive krav for ileggelse av tilleggsavgift anses med det innfridde. Det ilegges tilleggsavgift med 20 %. "
2.3. Klagers anførsler Det anføres prinsipalt at det ikke er grunnlag for skjønnsfastsettelse, slik at tilleggsavgift uansett ikke kan være aktuelt.
Subsidiært anføres at beviskravet til klar sannsynlighetsovervekt ikke er oppfylt. Det vises til Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2008 s.1409 hvor det ble slått fast at det gjelder et krav om klar sannsynlighetsovervekt for å ilegge tilleggsskatt. Det vises også til Ot.prp. nr. 82 (2008-2009), samt til Merverdiavgiftshåndboken 9.utg. 2013 s. 919-920. Beviskravene innebærer at det ikke bare må bevises at selskapet har oppgitt for lav omsetning, men også omfanget av dette helt ned til siste krone. Det anføres at skattekontoret har satt et skjønn ut i fra et fåtall utvalgte transaksjoner, og at det er påvist konkrete og vesentlige feil i skjønnet ved at man ikke har hensyntatt at de utgående fakturaer også inkluderer vederlag for tjenester ut over selve dekksalget.
I merknader til skattekontorets innstilling anfører klagers fullmektig at det bevismessige kravet om klar sannsynlighetsovervekt ikke anses oppfylt for et skjønn som bygger på så svakt grunnlag.
2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Det fremgår av skattekontorets vedtak at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 % da forholdet ble ansett som uaktsomt. Det vises til vedtaket.
Det er, som anført av klagers fullmektig, spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Når ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Når ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.
Som det fremgår av punkt 1.4 over, fastholder skattekontoret at det foreligger skjønnsadgang og at det er uteholdt utgående merverdiavgift fra dekkvirksomheten. Den prinsipale anførselen faller således bort.
Subsidiært er det anført at beviskravene til klar sannsynlighetsovervekt ikke er tilstede.
Kontrollen har avdekket manglende dokumentasjon av kontantomsetning og oppbevaring av regnskapsmateriell. Dette gjør det umulig å kontrollere omfanget av kontantsalget. Det foreligger skjønnsadgang, og kontantomsetningen er fastsatt ved skjønn. Det skulle vært beregnet utgående merverdiavgift av uteholdt omsetning etter merverdiavgiftsloven § 4-1. Det er således klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven.
Videre er det klar sannsynlighetsovervekt for at overtredelsen kunne ha ført til tap for staten, da skjønnsmessig fastsatt utgående merverdiavgift fra dekkvirksomheten ikke er beregnet og innberettet. Utgående merverdiavgift av skjønnsmessig fastsatt omsetning utgjør kr 9 661 i 2009 og kr 21 038 i 2010. Skattekontoret anser beløpene bevist med klar sannsynlighetsovervekt. De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt.
Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Skattekontoret er av den oppfatning at selskapet burde forstått at kontantsalg skulle registreres på kassaapparat og dokumenteres, og at unnlatelsen førte til at det ble innberettet for lite utgående merverdiavgift fra dekkvirksomheten. Forholdet er vurdert som simpel uaktsomhet, da skattekontoret ikke har ansett handlingen som utøvet grovt uaktsomt eller forsettlig. Skattekontoret finner etter dette at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at handlingen er uaktsom.
Prosentsatsen på 20 % er i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.
Det er ikke innkommet opplysninger som tilsier at forholdet er unnskyldelig. Skattekontoret har dermed kommet til at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold som kan frita fra tilleggsavgift.
Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Den påklagede del av etterberegningen stadfestes
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.