Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift grunnet manglende legitimasjon, samt ileggelse av tilleggsavgift

Påklaget beløp utgjør kr 49 158

 Stikkord: Legitimasjonskrav Tilleggsavgift

 Bransje: Oppføring av bygninger

 Mval: § 15-10 (1) og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 og § 5-1-2 (1) § 18-1 (1) bokstav b § 21-3

Skatteetaten.no: Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt    Skjønnsfastsettelse og endring Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

       Innstillingsdato: 20. september 2013 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 16. oktober 2013 i sak KMVA 7839 – Klager AS

Skatt X har avgitt slik

     i n n s t i l l i n g:

Klager AS, org nr xxx xxx xxx, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 2010. Virksomheten er registrert under bransje 41.200 – Oppføring av bygninger.

På bakgrunn av oppgavekontroll av omsetningsoppgaven for 1. termin 2013 fattet skattekontoret den 24.05.2013, med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b, vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 172 570. Det ble videre ilagt tilleggsavgift med         kr 34 514 (20 %).

Vedtaket ble påklaget ved brev av 17.06.2013 fra xx Advokater AS, ved advokatfullmektig NN på vegne av virksomheten. Klagefristen er overholdt.

Skattekontoret minket i vedtak av 02.09.2013 inngående avgift med kr 131 605, ilagt tilleggsavgift med kr 26 321 og beregnede renter med kr 872.

Påklaget beløp utgjør etter minkingsvedtaket:

 

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt virksomhetens fullmektig. Merknader til innstillingen er innkommet den 16.09.2013. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok nr Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 10.04.2013 2 Oversendelse av dokumentasjon 18.04.2013 3 Kontospesifikasjon hovedbok  4 Inngående fakturaer  5 Inngående fakturaer  6 Inngående fakturaer  7 Varsel om fastsettelse 24.04.2013 8 Merknader til varsel 15.05.2013 9 Vedtak om etterberegning 24.05.2013 10 Klage 17.06.2013 11 Vedtak om delvis minking 02.09.2013 12 Merknader til innstilling 16.09.2013

Klagen gjelder 1. Etterberegning av merverdiavgift med kr 40 965 på bakgrunn av at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift uten tilfredsstillende legitimasjon. 2. Ilagt tilleggsavgift med kr 8 193 (20 %) knyttet til punkt 1.

1. Etterberegning av merverdiavgift etter at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift uten tilstrekkelig legitimasjon.

Sakens faktum Etter gjennomgang av innsendt dokumentasjon under oppgavekontrollen ble det avdekket at virksomheten har krevd fradrag for følgende bilag som ikke er utstedt til klagers registrerte virksomhetsnavn:

Bilagsdato Bilagsnr. Inng. mva Faktura utstedt til 07.01.2013 7003 12 248 BB AS 30.01.2013 7053 5 622 BB AS 18.01.2013 7045 3 985 BB AS 07.02.2013 7115 11 798 BB AS 04.02.2013 7116 2 312 BB AS 08.01.2013 7064 5 000 CC Eiendom AS Sum  40 965 

Klager er registrert i Enhetsregisteret fra 01.07.2010 og i Merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 2010. Virksomheten er registrert med DD som daglig leder og styreformann, og med postadresse: xxxx

Det er videre registrert et selskap som heter CC Eiendom AS, org. nr. xxx xxx xxx. Dette selskapet er registrert i Enhetsregisteret fra 16.12.2006, men er ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Selskapet er registrert med samme daglig leder og styreformann, samt postadresse som klager.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 24.05.2013: " Lovhjemmel: Skattekontoret vil vise til at det kun er selskapets egne kostnader som er fradragsberettiget for inngående merverdiavgift jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Skattekontoret viser til forskrift om bokføring § 5-1-1 nr. 2 om innhold i salgsdokument og § 5-1-2 om oppgivelse av partene, der det går frem at salgsdokument skal inneholde navn og adresse på kjøper jf.merverdiavgiftsloven § 15-10

Skattekontoret vil vise til at reglene i bokføringsforskriften gir kjøper plikt til aktsomhet. Plikt til aktsomhet innebærer at kjøper er ansvarlig for å kontrollere at navnet og adressen er korrekte.

...

Skattekontorets vurdering: Skattekontoret vil vise til at det er korrekt som advokaten skriver at selv om legitimasjonskravene ikke er oppfylt, må avgiftsmyndighetene i et etterberegningtilfelle vurdere om det allikevel er sannsynlig at bilaget gjelder en reell utgift. Skattekontoret har gjort en slik vurdering.

Når kjøper er nevnt med et annet navn enn avgiftspliktig, synes det som kostnaden gjelder et annet rettssubjekt. Daglig leder DD driver også CC Eiendom AS. Dette selskapet har samme forretningsadresse som Klager AS. Det kan tenkes at det er kostnader som gjelder CC Eiendom AS, hvor merverdiavgiften er fradragsført i Klager AS. Selskapet har blant annet mottatt et salgsdokument fra Selskapet AS  (bilag 7115) hvor det er levert et Norema kjøkken. Andre salgsdokumenter fra Selskapet AS  (bilag 7045) er det levert Silenco termo plater og Glava proff 35 plate (bilag 7003). Alle disse vareleveransene på salgsdokumentene er eksempler på varer som kan brukes i eiendomsselskapet- eller privat.

Når det er flere selskaper med liknende navn, samme daglige leder og samme forretningsadresse er det viktig at navn og adresse er korrekt. Det er en reell fare for fradragsføring av merverdiavgift på kostnader som ikke gjelder virksomhet når en fradragsfører merverdiavgiften på bilag som ikke inneholder korrekt adressat.

Skattekontoret vil vise til at advokatfullmektigen og selskapet har vedlagt en erklæring som erklærer at ovennevnte bilag kun er ført i Klager AS, men dette sannsynliggjør ikke at kjøpet er en reell utgift for kjøpers virksomhet. Kostnadene kan gjelde CC Eiendom AS. Et uregistrert eiendomsselskap kan f.eks. leie ut leiligheter til private og at merverdiavgiften på kostnader til dette bruket ikke er fradragsberettiget. Dobbel fradragsføring av merverdiavgiften er derfor ikke aktuelt, imidlertid er det fare for å fradragsføre merverdiavgift på kostnader som ikke er fradragsberettiget.

Daglig leder DD har samme bostedsadresse som selskapene. Noen av salgsdokumentene er prosjekt blitt påført for hånd etter mottak av salgsdokumentene. Disse salgsdokumentene har samme leveringsadresse på daglig leders bostedsadresse og foretningsadresse. Det kan derfor tenkes at det også er kostnader som ikke er til bruk i selskapene, men er til bruk privat.

Skattekontoret viser til forskrift om bokføring § 5-2-8 hvor det går frem at når det utstedes nytt salgsdokument til erstatning for allerede avsendt salgsdokument, skal det også utstedes en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument. Selskapet må altså be selger skrive ut en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument og selger må skrive ut nye salgsdokument med korrekt navn og adresse tilkjøper, dersom kostnaden er til bruk i dette selskapet. Merverdiavgiften kan tidligst fradragsføres 3. termin 2013.

Skattekontoret finner på bakgrunn av det ovenstående at vilkårene for å fradragsføre inngående merverdiavgift vedrørende BB AS og CC Eiendom AS i Klager AS ikke er oppfylt.

Korrigeringer gjelder følgende bilag:

Bilagsdato Bilagsnr. Inng. mva Begrunnelse 07.01.2013 7003 12 248 Manglende legitimasjon 30.01.2013 7053 5 622  Manglende legitimasjon 18.01.2013 7045 3 985 Manglende legitimasjon 07.02.2013 7115 11 798 Manglende legitimasjon 04.02.2013 7116 2 312 Manglende legitimasjon 08.01.2013 7064 5 000 Manglende legitimasjon Sum  40 965 

Klagers innsigelser til vedtaket Det fremgår at klager er prinsipielt uenig i at det ikke foreligger fradragsrett på fakturaene. For å unngå og måtte avvente en klagebehandling før merverdiavgiften blir tilbakebetalt vil imidlertid selskapet be om kreditnota og ny faktura på de aktuelle bilagene. Det er i telefonsamtale med klagers fullmektig den 27.08.2013 avklart at selve etterberegningen anses påklaget.

Klager viser til at virksomhet som får fakturaer stilet til feil selskap, i utgangspunktet skal be om kreditnota. Klager anfører at det likevel ikke er tvilsomt at fradragsrett foreligger selv om bokføringsforskriftens formelle krav er oppfylt, forutsatt at det materielle kravet for fradragsrett er tilstede og kjøper kan sannsynliggjøre at det er en reell utgift for virksomheten.

Klager mener at det ikke kan være avgjørende at selger har forkortet deler av navnet, da det fremstår som åpenbart at fakturaene gjelder klagers virksomhet. Ifølge klager er det videre minimale avvik mellom det formelt registrerte firmanavnet og fakturamottaker.

Klager anfører at skattekontoret uansett må vurdere om selskapet kan sannsynliggjøre at kjøpene er reelle kostnader "til bruk i" avgiftspliktig virksomhet, jf. mval § 8-1. Det vises til at skattekontoret mener at dette ikke er sannsynliggjort fordi daglig leder har samme bostedsadresse som selskapene og at det derfor kan tenkes at det også er kostnader som ikke er til bruk i selskapet, men er til bruk privat. Klager anfører til dette at det for byggselskap som fører opp private boliger er klart at anskaffelsene i forbindelse med oppføringen er egnet til privat bruk. Ifølge klager kan dette imidlertid ikke avskjære en sannsynliggjøring av fradragsrett. Det vises til at alle varekjøpene er ført i prosjektregnskap i henhold til bokføringsforskriftens regler og at det derfor er lett for skattekontoret å kontrollere at dette ikke er kjøp til privat bruk.

Klager viser til at det er flere selskap som inneholder navnet DD, men at skattekontoret er enig i at det ikke foreligger fare for dobbel fradragsføring, da det andre selskapet CC Eiendom AS ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Videre vises det til innsendt erklæring fra regnskapsfører og klager om at bilagene kun er ført i klagers selskap. Klager viser til at skattekontoret på tross av dette etterberegner merverdiavgift og ilegger tilleggsavgift under henvisning til at "Et uregistrert eiendomsselskap kan f.eks. leie ut leiligheter til private og at merverdiavgiften på kostnader til dette bruket ikke er fradragsberettiget. Dobbel fradragsføring er derfor ikke aktuelt, imidlertid er det fare for å fradragsføre merverdiavgift på kostnader som ikke er fradragsberettiget." Klager anfører til dette at eiendomsselskapet ikke driver utleie av leiligheter, og at denne misforståelsen enkelt kunne være oppklart.

Ifølge klager har selskapet hele tiden bevisst forholdt seg til kravet om at kostnadene skal være til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet. Klager anfører at en på bakgrunn av ovennevnte  har sannsynliggjort at anskaffelsene er reelle kostnader "til bruk i" den avgiftspliktige virksomheten og at det dermed foreligger fradragsrett for kostnadene.

Klagers merknader til innstillingen Klagers fullmektig har i e-post av 16.09.2013 kommet med merknader til skattekontorets innstilling.

Klager referer til følgende fra bokføringsforskriften § 5-5 siste ledd:

"Dersom mottatt salgsdokumentasjon er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i § 5-1 (§5-1-1 - § 5-1-8), må kjøper kreve ny salgsdokumentasjon. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for kjøpers virksomhet."

Klager anfører at dette viser at det må foretas en konkret vurdering av den enkelte kostnad før fradragsføring nektes. Dersom kjøper kan sannsynlingjøre at kostnaden er en reell utgift for virksomheten skal formelle feil ikke være avgjørende. Skattekontoret må således foreta en konkret vurdering av om det er sannsynliggjort at kostnaden er til bruk i virksomheten.

Klager bemerker videre at det er mer nærliggende at ordet "Byggmester" er utelatt foran BB AS for å forkorte navnet, enn at en skal ha unnlatt å bruke "Eiendom" mellom DD og AS.

I forhold til sannsynliggjøring vises det til klagers tidligere redegjørelse.

Skattekontorets vurdering av klagen Det følger av mval § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Det er imidlertid en forutsetning for fradragsrett at den inngående avgiften kan dokumenteres med bilag, jf. mval § 15-10 første ledd. Av bokføringsforskriften § 5-1-1 pkt 2, jf. § 5-1-2 første ledd fremgår det at kjøper skal angis med navn og organisasjonsnummer.

De formelle kravene til dokumentasjon praktiseres strengt, og må sees i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal betales til staten. Dersom inngående avgift overstiger utgående avgift, foreligger rett til tilbakebetaling etter merverdiavgiftsloven § 11-5.

Klager har anført at det likevel ikke er tvilsomt at fradragsrett foreligger selv om bokføringsforskriftens formelle krav ikke er oppfylt, forutsatt at det materielle kravet for fradragsrett er tilstede og kjøper kan sannsynliggjøre at det er en reell utgift for virksomheten. Klager finner det sannsynliggjort at anskaffelsene er reelle kostnader "til bruk i" den avgiftspliktige virksomheten og at det derfor foreligger fradragsrett. Skattekontoret viser til at det i hvert enkelt tilfelle må foretas en konkret vurdering ut fra hva slags formalfeil det er tale om. I den foreliggende sak avdekket kontrollen at klager har fradragsført fakturaer stilet til BB AS og CC Eiendom AS, og ikke til klagers registrerte foretaksnavn, Klager AS. Da det i Enhetsregisteret er registrert et annet selskap som heter CC Eiendom AS, foreligger det to registrerte virksomheter med svært like navn som det fakturaene er utstedt til, BB AS.

Når det gjelder bilag 7064 bemerker skattekontoret at denne fakturaen er stilet til CC Eiendom AS, som er en annen virksomhets registrerte foretaksnavn. Skattekontoret viser til at det er langvarig praksis for at salgsdokumenter utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående avgift. Næringsdrivende må i slike tilfeller anmode selger om å utstede en kreditnota og ny faktura med riktig adressat. Skattekontoret er ikke enig i at det ikke foreligger fare for dobbel fradragsføring i forhold til faktura stilet til CC Eiendom AS. Selv om dette selskapet ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret på det nåværende tidspunkt, kan de søke om tilbakegående avgiftsoppgjør ved en eventuell senere registrering.

I forhold til fakturaene utstedt til BB AS bemerker skattekontoret at disse ikke er stilet til virksomhetens registrerte foretaksnavn. Skattekontoret finner ikke å kunne legge vekt på klagers anførsel om at det er minimale avvik mellom det formelt registrerte foretaksnavnet og fakturamottaker. Til klagers anførsel knyttet til at det fremstår som åpenbart at fakturaene gjelder klagers virksomhet og at det dermed foreligger fradragsrett bemerker skattekontoret at både de formelle og materielle vilkårene for fradragsrett må være oppfylt. Fremlagt dokumentasjon under kontrollen viser at innsendte bilag ikke tilfredsstiller kravene etter mval § 15-10 første ledd jf. bokføringslovens regler. At varekjøpene er ført i prosjektregnskap, samt at det er sendt inn en erklæring fra virksomheten og regnskapsfører om at bilagene kun er ført i klagers regnskap, endrer ikke skattekontorets vurdering.

Skattekontoret opprettholder på bakgrunn av ovennevnte etterberegningen av inngående avgift med kr 40 965.

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen Klager har i merknadene til innstillingen anført at skattekontoret må foreta en konkret vurdering av om det er sannsynliggjort at kostnaden er til bruk i virksomheten, og at formelle feil ikke kan være avgjørende. Det er i den forbindelse vist til bokføringsforskriften § 5-5 siste ledd. Skattekontoret fastholder at både de formelle og materielle vilkårene for fradragsrett må være oppfylt. I forhold til klagers henvisning til bokføringsforskriften § 5-5 siste ledd bemerker skattekontoret at klager i denne saken i etterkant av kontrollen har innhentet ny salgsdokumentasjon.

Til klagers anførsel knyttet til at det er mer nærliggende at ordet "Byggmester" er utelatt foran BB AS for å forkorte navnet, enn at en skal ha unnlatt å bruke "Eiendom" mellom DD og AS, finner skattekontoret at dette ikke kan føre til en endret vurdering. Etter skattekontorets vurdering tilfredsstiller de aktuelle bilagene ikke kravene etter mval § 15-10 første ledd jf. bokføringslovens regler. Det vises til vår vurdering ovenfor.

Skattekontoret opprettholder på bakgrunn av ovennevnte etterberegningen av inngående avgift med kr 40 965.

2. Ilagt tilleggsavgift med 20 % Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 24.05.2013:

"Vedtak om ileggelse tilleggsavgift: Etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 kan det ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klarsannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

...

Skattekontoret viser til at avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektet foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Tilleggsavgiften kan kun ilegges dersom overtredelse av loven eller dens forskrifter "har eller kunne påført staten tap", jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Selskapet har feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på en rekke salgsdokumenter som var mangelfulle etter merverdiavgiftsloven § 15-10 og forskrift til bokføring § 5-1-1 nr. 2. Det er således på det rene at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven og forskrift til bokføring. Spørsmålet blir dermed hvorvidt de ved dette har eller kunne ha påført staten tap. Selskapets daglige leder DD, er daglig leder og medlem i andre virksomheter med samme forretningsadresse. Det er en reell fare for fradragsføring av kostnader som ikke gjelder virksomheten når det fradragsføres bilag som ikke inneholder korrekt adressat.

I ovennevnte tilfeller ble feilene oppdaget av skattekontoret i forbindelse med avgrenset kontroll av omsetningsoppgave for 1. termin 2013. Det var dermed fare for at staten kunne ha vært påført tap i forbindelse med innlevering av omsetningsoppgaven 1. termin 2013.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder avgiftsbehandling for sin virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om legitimering av kjøper er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret gjør oppmerksom på at selskapet selv er ansvarlig for å behandle og rapportere inn korrekt merverdiavgift. Dette endres ikke ved at regnskapsføringen er satt bort til en profesjonell regnskapsfører, da den avgiftspliktige også svarer for medhjelpers feil, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd.

...

Selskapet skulle bedt om kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument og nytt salgsdokument. Selskapet skulle ikke fradragsført merverdiavgift på salgsdokument som gjaldt et annet navn. Dette gjelder flere salgsdokumenter og er ikke et enkeltstående tilfelle. Selskapet kan ikke innrette bokføringen sin slik at staten må kontrollere om bilagene gjelder andre rettssubjekter. Selskapet har selv ansvar for å følge bokføringsreglene slik at regnskapet er kontrollerbart.

Skattekontoret finner på bakgrunn av ovennevnte punkt at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomt vedrørende fradragsføring av kostnader som ikke er tilfredstillende legitimert.

Skattekontoret gjør oppmerksom på at vi følger retningslinjene for ileggelse av tillegsavgift slik at like saker behandles likt. I praksis innebærer dette at det for "navnefeil" vanligvis ilegges 20 % tilleggsavgift. Årsaken til dette er faren for forveksling av kostnader mellom selskapene. Dette minsker ikke selv om det er kostnader som angår selskapet. Videre vurderer skattekontoret overtredelsen på overtredelsestidspunktet. Skattekontoret kan ikke se at det er noe i den foreliggende sak som tilsier at tilleggsavgiften skal settes ned."

Klagers innsigelser til vedtaket Klager anfører at det ikke foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift, jf. mval § 21-3 første ledd, er oppfylt i det foreliggende tilfellet.

I tilknytning til vilkåret om at det må ha skjedd en overtredelse av merverdiavgiftsloven for at tilleggsavgift kan ilegges går klager gjennom grunnlaget for skattekontorets etterberegning. Det vises til klagers anførsler som fremgår ovenfor under punkt 1.

Klagers merknader til innstillingen Klager anfører at når skattekontoret ikke bestrider at anskaffelsen er fradragsberettiget, medfører fradragsføringen i seg selv ikke fare for tap for staten. Klager viser til at det i det foreliggende tilfellet er minimale avvik mellom registrert foretaksnavn og navn på fakturamottaker. Det påpekes også at selskapene plikter å ha de originale bilagene i sitt regnskap. I denne saken er de originale bilagene oppbevart hos Klager AS, og eiendomsselskapet kan da ikke bokføre de samme bilagene. Klager viser videre til fremlagt erklæringer fra regnskapsfører for begge selskapene og selskapet selv om at bilagene kun er ført i ett regnskap. I følge klager foreligger det etter dette ikke fare for dobbel fradragsføring. På denne bakgrunn anfører klager at skattekontoret ikke har vist at det er sannsynlighetsoverveikt for at det er "fare for tap for staten".

Klager bemerker at det både av lovtekst og Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift fremgår at det må foretas en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle ved ileggelse av tilleggsavgift. Herunder må både lovens subjektive og objektive vilkår vurderes konkret. Klager påpeker at den eneste grunnen til at tilleggsavgift er ilagt i dette konkrete tilfellet er at det er formelle feil ved fakturaen. Det vises til at skattekontoret i sitt vedtak har anført at en overtredelse av loven i seg selv er tilstrekkelig til at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede. I følge klager legger skattekontoret dermed til grunn en ren objektiv vurdering for ileggelse av tilleggsavgift, som åpenbart ikke er i tråd med hverken lovgivers intensjon eller Skattedirektoratets retningslinjer.

Skattekontorets vurdering av klagen De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter, og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne ha blitt påført et tap.

I den foreliggende sak avdekket kontrollen at klager har fradragsført fakturaer stilet til BB AS og CC Eiendom AS, og ikke til klagers registrerte foretaksnavn "Klager AS". Fremlagt dokumentasjon under kontrollen viser at innsendte bilag ikke tilfredsstiller kravene etter mval § 15-10 første ledd jf. bokføringslovens regler, og virksomheten har således ikke rett til fradragsføring. Skattekontoret finner på denne bakgrunn at det er klart at vilkåret om at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter er oppfylt.

Videre må overtredelsen ha medført at staten er eller kunne ha blitt påført et tap. For at staten kunne ha blitt påført et tap, anses det tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkret tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008. Ved å fradragsføre fakturaer uten tilstrekkelig legitimasjon, har klager utvist en handling som kan medføre tap, eller fare for tap for staten.

I tilknytning til vilkåret om at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Avgiftspliktige næringsdrivende plikter å kjenne reglene for korrekt avgiftsbehandling, herunder reglene om at inngående avgift må være legitimert med tilfredsstillende bilag for at avgiften kan fradragsføres.

Skattekontoret bemerker at det ikke er noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at virksomheten har hatt unndragelseshensikt, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift.

Det må anses som uaktsomt å fradragsføre inngående avgift uten at det foreligger dokumentasjon som tilfredsstiller vilkårene etter merverdiavgiftsloven § 15-10 (1) og bokføringsforskriften § 5-1-1 jf. § 5-1-2 (2). Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å fradragsføre bilagene som er stilet til "BB AS" og "CC Eiendom AS".

I tråd med retningslinjer og praksis er det ilagt tilleggsavgift med 20 %. Etter skattekontorets oppfatning foreligger det ikke forhold som tilsier en reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift.

Skattekontoret opprettholder på grunnlag av ovennevnte ileggelsen av tilleggsavgift med kr 8 193 etter mval § 21-3 første ledd.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer til innstillingen Etter skattekontorets vurdering har klager ved å fradragsføre fakturar uten tilstrekkelig legitimasjon, utvist en handling som klart kan medføre tap, eller fare for tap for staten. Skattekontoret viser til at den ene fakturaen er utstedt til en annen virksomhets registrerte foretaksnavn. Videre er de resterende fakturane utstedt til BB AS, som er en sammenblanding av klagers virksomhetsnavn og en annen virksomhets registrerte foretaksnavn.

Klager har videre anført at skattekontoret har lagt til grunn at en overtredelse av loven i seg selv er tilstrekkelig til at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, og at skattekontoret således legger til grunn en ren objektiv vurdering. Etter skattekontorets vurdering har klager ved å fradragsføre de aktuelle fakturaene, som ikke oppfyller vilkårene i mval. § 15-10 første ledd og bokføringsforskriftens regler, utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet. Dette er regler som avgiftspliktige næringsdrivende plikter å kjenne.

Skattekontoret opprettholder på grunnlag av ovennevnte ileggelsen av tilleggsavgift med kr 8 193 etter mval § 21-3 første ledd.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

     vedtak:

Den påklagede etterberegningen og tilleggsavgiften stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.