KMVA 7841

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader som ikke er ansett å vedrøre selskapets avgiftspliktige virksomhet samt ileggelse av tilleggsavgift

Samlet påklaget beløp inkl. tilleggsavgift utgjør kr 41 197

Stikkord:  Uriktig fradrag for inngående merverdiavgift  Tilleggsavgift    

Bransje: Utvikle og investere i andre selskaper, og alt som står i forbindelse med dette

 

Mval:   § 18-1 (1) bokstav b, jf (3)    § 21-3 (1)

 

Skatteetaten.no:       Fradrag for inngående avgift                                    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

         Innstillingsdato:   25. september 2013            

 

                                   KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 16. oktober 2013 i sak KMVA 7841 – Klager AS.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS org.nr. xxx xxx xxx, ble fra og med 3.termin 2009 fellesregistrert i Merverdiavgiftsregisteret sammen med Selskapet 1 (senere endret til Selskapet 2 ). Klager er registrert med følgende formål: "Investere i andre selskaper, samt hva hermed står i forbindelse". Selskapet er oppført med følgende næring: "Yter tjenester til eget foretak/konsern plassert" og "andre tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass" (næringskode 09 109)

På bakgrunn av gjennomført kontroll for 2008 og 2009 fattet skattekontoret den 02.05.2013 vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 34 331 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 6 866.

På forespørsel fra klager, representert ved Advokat NN hos Advokatfirma xx, ble fristen for å påklage vedtaket forlenget til 14.06.2013. Klagen er mottatt 14.06.2013 og klagefristen er overholdt. 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, adv. NN i Advokatfirma xx. Hun tok kontakt med Skatt x på telefon den 17.09.2013 og opplyste at de ikke har merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 18.07.2012 2 Varsel om etterberegning (tilbakeføring inngående merverdiavgift) 15.01.2013 3 Tilsvar fra klager 28.02.2013 4 Vedtak om etterberegning 02.05.2013 5 Etterberegnet avgift 03.05.2013 6 Klage på merverdiavgift 14.06.2013 7 Oversendelse av innstilling på innsyn 06.09.2013 A1 Rt. 2008 s.983 Tønsberg Bolig Rt-2008-983 A2 Kristiansand tingrettsdom av 22.juni 2009 Rasmussen Gruppen AS 2009-06-22 A3 KMVA 16.februar 2009 nr.6309 KMVA-2009-6762

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende to forhold: 1. Tilbakeføring av fradrag inngående merverdiavgift med kr 34 331 på kostnader som ikke er ansett å vedrøre selskapets avgiftspliktige virksomhet, jf mval. § 8-1, jf § 3-6, bokstav e. 2. Ilagt tilleggsavgift med 20 % vedrørende punkt 1, kr 6 866.

1. Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift på kostnader som ikke er ansett å vedrøre selskapets avgiftspliktige virksomhet   1.1 Sakens faktum Klager AS er et holdingsselskap som ble stiftet 18.01.2008 med det formål å eie alle aksjene i Selskapet 1 . Aksjene ble ervervet 11.03.2008, og det fremgår av selskapets årsberetning for inntektsåret 2009 at det ikke er ytterligere aktivitet i selskapet. Selskapet 1 (i det følgende benevnt datterselskapet) skiftet først navn til Selskapet 3, 18.11.2010 og deretter til Selskapet 2, 06.07 2013. Datterselskapets aktivitet er rettet mot produkt- og systemleveranser til det globale bore- og brønnmarkedet.

Skattekontoret varslet selskapet om kontrollen i brev av 18.07.2012. Kontrollen viste at selskapet hadde fradragsført inngående merverdiavgift ved benyttede advokattjenester i etterkant av oppkjøpet i datterselskapet. Skattekontoret fattet vedtak den 02.05.2013 om tilbakeføring av inngående merverdiavgift samt ileggelse av tilleggsavgift med tilsammen kr 41 197. Skattekontoret viste til at advokattjenestene ikke var anskaffet til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, og at det dermed ikke forelå fradragsrett, jf. merverdiavgiftsloven (mval. § 8-1).

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak av 2. mai 2012 s. 12 siteres: " Ervervs- og realisasjonskostnader knyttet til aksjer anses som en direkte anskaffelse til bruk i nevnte unntatte virksomhet. Selskapet har derfor ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til slike anskaffelser, jf merverdiavgiftsloven § 8-1. Det hevdes i tilsvar at det avgjørende kriteriet for fradragsrett er om anskaffelsen er relevant og har en naturlig og nær tilknytning til avgiftspliktig virksomhet. Det hevdes at dette er tilfellet i den aktuelle saken og at det derfor foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Skattekontoret vil her vise til Kristiansand Tingretts dom av 22/6-2009 (Rasmussen dommen), som er rettskraftig. Et av spørsmålene i saken var om selskapet kunne fradragsføre inngående avgift knyttet til kostnader (bl.a. due diligence) pådratt i forbindelse med vurdering av aksjekjøp/salg. Selskapet hevder her at kostnadene hadde tilstrekkelig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten som bestod i drift av andre selskaper. Retten la til grunn at kostnadene isolert sett var relatert til aksjeinvesteringer som ikke omfattes av merverdiavgiftsloven. Selv om selskapet gjennom investeringene også hadde til formål å skaffe nye arbeidsoppgaver for den avgiftspliktige driftsorganisasjonen ga dette etter rettens oppfatning ikke grunnlag for å hevde at kostnadene var relevante og hadde tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Retten viste også til at det ikke var noen sammenheng mellom kostnadene og selskapets administrasjonsvirksomhet utover at det muligens ville kunne tilføres nye administrative oppgaver.

Skattekontoret kan ikke her se at Tønsberg Bolig dommen er tilsvarende denne saken. Som det påpekes i tilsvaret fra Advokatfirma xx dreide det seg i Tønsberg Bolig saken om et garantiansvar på ca 10 million kroner som Tønsberg Bolig hadde på selskapet der det ble solgt aksjer (Bygg Nor) og som Tønsberg Bolig da risikerte å tape hvis Bygg Nor gikk konkurs.

Skattekontoret kan ikke her se at selskapet har sannsynliggjort at anskaffelsen av aksjene i Selskapet 3 både er relevant for den avgiftspliktige virksomheten og har en nær og naturlig tilknytning til denne. Denne omstendighet at anskaffelsen fremstår som bedriftsøkonomisk fornuftig eller forsvarlig er ikke tilstrekkelig for fradragsrett. Skattekontoret holder her fast ved at kostnader i forbindelse med kjøp av aksjer i Selskapet 3 er til bruk i unntatt virksomhet og er da ikke fradragsberettiget, jf mval. § 3-6.

Inngående merverdiavgift for 2009 tilbakeføres med totalt kr 34.331 knyttet til ovennevnte forhold".

1.3 Klagers innsigelser

Klager er uenig i at kostnadene til advokattjenester ikke er fradragsberettiget. Klager opplyser at selskapets virksomhet er begrenset til å eie og samarbeide med datterselskapet, og at det ikke er korrekt slik Skatt x har lagt til grunn i sitt vedtak at selskapet driver virksomhet med kjøp og salg av aksjer.

Det opplyses at datterselskapet driver virksomhet med salg av varer og tjenester til oljeindustrien, og at den fellesregistrerte enheten utelukkende har salg som er omfattet av merverdiavgiftsloven, og følgelig i utgangspunktet vil ha full fradragsrett for anskaffelser til virksomheten. Klager kjøpte datterselskapet den 11.03.2008. Datterselskapet gikk imidlertid dårligere enn forventet, og klager vurderte i juni 2009 søksmål mot selgerne av selskapet. I den forbindelse ble Advokatfirmaet yy engasjert for å vurdere hvorvidt klager hadde blitt presentert ett feilaktig bilde av datterselskapet, og om et slikt søksmål ville føre frem. Selskapet besluttet etter gjennomgang at det ikke ville gå videre med dette. Yy fakturerte kr 137 325 med tillegg av merverdiavgift kr 34 331 for dette arbeidet.

Klager mener at Skatt x har lagt en uriktig lovforståelse til grunn i sin vurdering, når de er av den oppfatning at fradragsført merverdiavgift relatert til ovennevnte faktura ikke er fradragsberettiget. Det anføres for det første at det er mval. § 8-1 som regulerer fradragsrett for inngående merverdiavgift, og at fradragsretten ikke reguleres i mval. § 3-6, slik Skatt x ser ut til å ha lagt til grunn. Klager mener at denne bestemmelsen ikke er relevant da klager ikke driver med omsetning av finansielle instrumenter. Klager mener at fradragsretten utelukkende reguleres i mval. § 8-1 samt retts- og forvaltningspraksis relatert til denne bestemmelsen.

Prinsipalt er klager av den oppfatning av kostnadene ikke kan anses som oppkjøpskostnader, da kostnadene ble pådratt nesten ett år etter oppkjøpet. Klager anser kostnaden for å relatere seg til driften av selskapet, og hevder at vilkårene for fradragsrett således er tilstede, idet relevanskravet i mval. § 8-1 må anses oppfylt.

Subsidiært anføres det at selv om man skulle mene at dette er en oppkjøpskostnad foreligger det uansett fradragsrett for merverdiavgift, jf mval. § 8-1. Det vises i denne forbindelse til vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift av 16.februar 2009. Spørsmålet var om klager kunne fradragsføre konsulentbistand i forbindelse med oppkjøp av samtlige aksjer i et annet selskap. Formålet med oppkjøpet var å bli fellesregistrert med det oppkjøpte selskapet. Klager drev kun virksomhet med å forvalte aksjer og yte finansielle tjenester. Klagenemndas flertall kom til at det ikke forelå rett til fradrag for den inngående avgiften som var pådratt før klager ble fellesregistrert. Fradragsretten vil deretter være avhengig av om anskaffelsen er relevant og har en nær og naturlig tilknytning til fellesregistreringens avgiftspliktige virksomhet. Klager mener med dette at også oppkjøpskostnader kan være fradragsberettiget dersom relevanskravet i mval. § 8-1 er oppfylt. De mener derfor at det er en uriktig lovanvendelse når Skatt x hevder at kostnader relatert til kjøp av aksjer ikke er fradragsberettiget i henhold til merverdiavgiftslovens bestemmelser.

Videre vises det til Høyesterettsdom i Rt. 2008 s.106 der Tønsberg Bolig ble tilkjent fradragsrett for inngående merverdiavgift på advokatkostnader vedrørende et annet selskap; Bygg Nor. Dette gjaldt blant annet kostnader relatert til reversering av avtale om salg av alle aksjene i Bygg Nor. Tønsberg Bolig engasjerte seg i oppryddingsarbeidet i Bygg Nor blant annet fordi Tønsberg Bolig hadde stilt garantier for Bygg Nors forpliktelser, og fordi en konkurs i Bygg Nor ville påført Tønsberg Bolig et tap av markedsmessig omdømme.

Avslutningsvis anfører klager at Kristiansand tingretts dom av 22. juni 2009 vedrørende Rasmussen Gruppen AS, er forskjellig fra herværende sak og således ikke relevant for denne saken. Rasmussen saken dreier seg om et selskap som drev en utstrakt holding aktivitet med kjøp og salg av aksjer, slik at dette var en utadrettet egenaktivitet i selskapet. Som nevnt driver ikke Klager AS denne type virksomhet. I Rasmussen Gruppen AS ble det drevet en omfattende virksomhet som var unntatt fra merverdiavgift, mens det ikke er tilfeller i herværende sak. Rasmussen saken dreier seg derfor i stor grad om tilordning til ulike typer virksomheter, noe klager mener ikke er en relevant problemstilling i herværende sak.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Tvisten gjelder spørsmål om fradragsrett for kostnader knyttet til advokatbistand i etterkant av selskapets oppkjøp i datter. Klager anfører at kostnadene ikke er å anse som oppkjøpskostnader. Det vises til at kostnadene ble pådratt nesten ett år etter oppkjøpet og at kostnadene er relatert til driften av selskapet. Vilkårene for fradragsrett er i følge klager derfor tilstede, jf. relevanskravet i mval. § 8-1. Hovedregelen om fradragsrett for inngående merverdiavgift er gitt i mval. § 8-1. Bestemmelsen er utformet som en generell fradragsbestemmelse som gir et registrert avgiftssubjekt fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i avgiftspliktig virksomhet, dvs. i virksomhet som har omsetning som ikke er unntatt etter noen av bestemmelsene i mval.§§ 3-2 til 3-20. Etter mval. § 3-6 (1) bokstav e er omsetning av finansielle tjenester, herunder finansielle instrumenter og lignende meglertjenester ved slik omsetning, unntatt fra merverdiavgiftsloven. Inngående avgift på ervervs- og realisasjonskostnader knyttet til bruk i unntatt virksomhet er som utgangspunkt ikke fradragsberettiget, jf mval. § 8-1. Skattekontoret skal ta stilling til om tjenesten/kostnaden er til bruk i den avgiftspliktige driften i selskapet og hvorvidt kostnaden har en naturlig og nær tilknytning til fellesregistreringens avgiftspliktige virksomhet, jf mval. § 8-1. Fradragsretten etter mval. § 8-1 knytter seg til anskaffelser som er relevante for den delen av den registrerte virksomheten som har omsetning som omfattes av merverdiavgiftsloven. Det er imidlertid omdiskutert hvor langt denne fradragsretten går. Begrepet "til bruk i (registrert) virksomhet" kan avgrenses i to forskjellige retninger, og for å få rett til fradrag er det et krav at anskaffelsene både er til den næringsdrivendes egen virksomhet (tilordningskravet), og til bruk i denne virksomheten (relevanskravet). Vilkåret om at en vare eller en tjeneste må være anskaffet til bruk i avgiftspliktig virksomhet, er i rettspraksis tolket slik at anskaffelsen må være relevant for denne virksomheten. I dette ligger det at det må foreligge en tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning mellom anskaffelsen og den avgiftspliktige virksomheten. I Rt. 2001 s.1497 (Concrete Platforms Holding AS) uttalte Høyesterett at vurderingstemaet må være, slik det er understreket i Rt. 1985 s.93 (Sira-Kvina), hvilken tilknytning oppofrelsen har til den næringsdrivendes avgiftspliktige virksomhet. Videre presiserer Høyesterett at vilkåret om at utgiften må ha en naturlig og nær tilknytning til selskapets egen virksomhet, ikke medfører at enhver oppofrelse den næringsdrivende påtar seg gir fradragsrett for inngående merverdiavgift. Denne tilknytningen mellom anskaffelse og virksomhet vurderes konkret i den enkelte sak. En fellesregistrert enhet vurderes under ett når det tas stilling til om det foreligger fradragsrett for inngående avgift, men det er fortsatt krav om at anskaffelsen er til bruk i den delen av virksomheten som er avgiftspliktig. Relevanskravet innebærer at ikke enhver oppofrelse som den næringsdrivende påtar seg, vil gi fradrag for inngående merverdiavgift. Det må i realiteten kunne sannsynliggjøres at den aktuelle anskaffelsen er et nødvendig vilkår/ forutsetning og/eller innsatsfaktor for den avgiftspliktige virksomheten. Det må videre foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Skattekontoret legger til grunn at tilordningskravet i klagers tilfelle er oppfylt. Spørsmålet blir dermed om den aktuelle anskaffelsen er til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet (relevanskravet). I selskapets årsberetning for 2009 fremgår at datterselskapets aktivitet retter seg mot produkt og systemleveranser til det globale bore- og brønnmarkedet. Dette er virksomhet innenfor avgiftsområdet. I foreliggende tilfelle krever klager fullt fradrag for inngående merverdiavgift på identifiserte advokattjenester knyttet til vurdering av om klager ble presentert et feilaktig bilde av datterselskapet i forbindelse med oppkjøpet i 2008. Klager opplyser at denne kostnaden som selskap har pådratt seg i driftsfasen ikke har blitt kalkulert inn i kjøpsprisen. Kostnaden er ikke pådratt med sikte på å gjennomføre en transaksjon, men for å ivareta klagers rettsstilling og sikre en inntektsbringende drift. Klager mener at relevanskravet er oppfylt og at de dermed har krav på fradrag, jf mval. § 8-1.

Klager anført at Kristiansand tingretts dom av 22.6.2009 vedrørende Rasmussen Gruppen AS, som det vises til i vedtaket, ikke har relevans for denne saken. Rasmussen saken dreier seg om et selskap som drev en utstrakt holdning aktivitet med kjøp og salg av aksjer, slik at dette var en utadrettet egenaktivitet i selskapet. Det opplyses at klager ikke driver denne type virksomhet. I Rasmussen Gruppen ble det drevet omfattende virksomhet som var unntatt fra merverdiavgift, mens det ikke er tilfelle i herværende sak. Rasmussen saken dreier seg derfor i stor grad om tilordning til ulike typer virksomheter, noe som ikke er en relevant problemstilling i herværende sak. Skattekontoret er enig i at denne saken ikke er relevant for vår sak. Klagers advokat henviser videre til Høyesterettsdom av 20.06.2008 vedrørende Tønsberg Bolig, der Tønsberg Bolig ble tilkjent fradragsrett for inngående merverdiavgift på advokatkostnader vedrørende selskapet Bygg Nor. Tønsberg Bolig begrunnet sin interesse i å kjøpe advokattjenester i hensynet til selskapets renommé, nødvendigheten av oversikt over datterselskapets forhold for å kunne vurdere hvilke deler av virksomheten som kunne videreføres og interessen i å unngå/redusere økonomisk tap som følge av egne garantistillelser. Dommen er avsagt under dissens (3-2). Rettens flertall mente at det måtte være avgjørende for fradragsretten om advokattjenestene var "til bruk i" Tønsberg Boligs avgiftspliktige entreprenørvirksomhet. I avsnitt 43 i dommen legger flertallet til grunn at i spørsmål om tjenesten kan sies å være "til bruk i" avgiftspliktig virksomhet, må det ses hen til om tjenesten kan sies å ha en naturlig og nær tilknytning til denne virksomheten. Retten mente at en slik tilknytning ville være tilstede dersom tjenesten kunne sies å ha en klar interesse for den avgiftspliktige virksomheten til Tønsberg Bolig. Tønsberg Bolig begrunnet sin interesse i å kjøpe advokattjenestene blant annet ut fra hensynet til selskapets renomme, hvilke deler av virksomheten som kunne videreføres og i interessen i å unngå eller redusere tap som følge av egne garantistillelser. I avsnitt 46 legger Høyesterett til grunn at hensynet til å ivareta selskapets renomme, ikke gir tilstrekkelig grunnlag for avgiftsfradrag etter mval. § 21 (nå § 8-1). Den aktuelle interessen for Tønsberg Bolig måtte være knyttet til selskapets avgiftspliktige entreprenørvirksomhet. Retten viste til (avsnitt 52) at selskapet måtte fordele den inngående avgiften og at det ved fordelingen måtte tas hensyn til at advokatkostnadene måtte anses pådratt både til bruk i den avgiftspliktige entreprenørvirksomheten, og i selskapets unntatte virksomhet. Det er i Tønsberg Bolig saken ikke tale om å innføre fradragsrett på anskaffelser til bruk utenfor loven. Skattekontoret bemerker at Tønsberg Bolig saken skiller seg fra vår sak. I vår sak er hele kostnaden relatert til aksjekjøpet, mens kostnaden i Tønsberg Bolig saken gjaldt både avgiftspliktig entreprenørvirsomhet og dets eierinteresser i datterselskap. I den del som omfattet eierinteresser ble det ikke innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift. Klager viser også til vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift,  KMVA-2009-6309. Spørsmålet i saken var om klager kunne fradragsføre inngående merverdiavgift på konsulent-bistand i forbindelse med oppkjøp av samtlige aksjer i et annet selskap. Formålet med kjøpet var å bli fellesregistrert med det oppkjøpte selskapet. Klager drev kun virksomhet med å forvalte aksjer og yte finansielle tjenester i form av blant annet lån. Klagenemndas flertall kom til at det ikke forelå rett til fradrag for den inngående avgiften som var pådratt før klager ble fellesregistrert. Videre uttalte de at fradragsretten deretter vil avhenge av om anskaffelsen er relevant og har en naturlig og nær tilknytning til fellesregistreringens avgiftspliktige virksomhet. Nevnte klagesak viser at avgjørende for fradragsrett er om kostnaden er relevant og har en naturlig og nær tilknytning til avgiftspliktige virksomhet. Skattekontoret kan ikke se at nevnte klagesak tilfører vurderingstema noe mer enn det som følger av ordlyden"til bruk" i mval.§ 8-1 og rettspraksis som ble nevnt innledningsvis. Advokatkostnadene er pådratt for å vurdere om klager har betalt en for høy pris for aksjene. Etter skattekontoret sin vurdering knytter kostnaden seg til aksjekjøpet, og er således utenfor avgiftsområdet, jf mval. § 3-6 bokstav e. Skattekontoret finner det ikke sannsynliggjort at kostnaden er relevant for den avgiftspliktige virksomheten. Den avgiftspliktige virksomheten innen den fellesregistrerte enheten er aktiviteter rettet mot produkt- og systemleveranser til det globale bore- og brønnmarkedet. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen nær og naturlig sammenheng mellom denne aktiviteten og kostnaden som relaterer seg til vurdering av om klager hadde blitt presentert et feilaktig bilde av selskapet og betalt en for høy pris for aksjene. Tjenesteanskaffelsen kan etter skattekontoret sin vurdering ikke ses som noen innsatsfaktor for den avgiftspliktige delen av virksomheten. Av rettspraksis fremgår at den omstendighet at en anskaffelse fremstår som bedriftsøkonomisk fornuftig eller forsvarlig ikke er tilstrekkelig for fradragsrett.  Advokattjenestene er således ikke til bruk i den avgiftspliktige virksomheten og selskapet har demed ikke krav på fradrag etter mval. § 8-1. Vedtaket blir å opprettholde. 2. Tilleggsavgift 2.1 Sakens faktum Det vises til tilsvarende punkt 1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: "Med bakgrunn i innhentede opplysninger er det etter skattekontorets oppfatning klar sannsynlighetsovervekt for at det foreligger for mye krevd fradrag for inngående merverdiavgift og klar sannsynlighetsovervekt for at dette har medført et tap for staten tilsvarende endringsvedtaket. Videre finner skattekontoret at det er sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at avgiftspliktige har utvist uaktsomhet. Skattekontoret har på bakgrunn av foreliggende opplysninger kommet til at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold som nevnt i ligningsloven § 10-3. Skattekontoret finner da at det må ilegges tilleggsavgift vedrørende forholdene som er avdekket. Basert på gjeldende praksis ilegges tilleggsavgift med 20 % ".

2.3 Klagers innsigelser Med hensyn til tilleggsavgiften på 20 % anfører klager at det ikke bør ilegges tilleggsavgift, da skattekontoret sin konklusjon om ikke å akseptere fradrag for inngående merverdiavgift i dette tilfellet er så spesiell at det ikke kan anses som uaktsomt at selskapet ikke har forutsett dette.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Skattekontoret viser til punkt 1.4 ovenfor hvor vi har funnet at klager fradragsført inngående avgift på advokattjenester som ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf. mval. § 8-1. Det er dermed ikke tvilsomt at det foreligger overtredelse av en lovbestemmelse.

Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift som ikke er fradragsberettiget. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forstår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet.

Skattekontoret mener at klager har opptrådt uaktsomt ved å fradragsføre inngående avgift uten at det foreligger fradragsrett. Fradragsrett foreligger kun for inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jf. mval. § 8-1. Reglene om fradragsføring av inngående avgift er helt sentrale og må forutsettes kjent. Dersom klager var i tvil om hvorvidt advokatutgiftene var fradragsberettiget, kunne klager gitt skattekontoret tilstrekkelig informasjon om bakgrunnen for fradragsføringen slik at skattekontoret kunne vurdert spørsmålet ved oppgavebehandlingen.

Skattekontoret kan ikke se at klagers anførsler vedrørende tilleggsavgiften kan føre frem. Den foretatte fradragsføring oppfyller ikke vilkårene i mval. § 8 1 og en finner at vilkåret om uaktsomhet er oppfylt.

Skattekontoret kan ikke se at unntakene i retningslinjene punkt 3.1 og 3.7 for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.