KMVA 7852

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen  

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift i forbindelse med innenlands omsetning. Omsetningen anses ikke å falle inn under fritaket etter mval. § 6-21 eller § 6-32.

 Ilagt tilleggsavgift på bakgrunn av feilaktig fradragsføring av inngånde avgift vedrørende private kostnader og manglende dokumentasjon på inngående avgift.   Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 6 479 064

Stikkord:  Utgående avgift    Tilleggsavgift

Bransje: Annen forskning og annet utviklingsarbeid innen naturvitenskap og teknikk. (Utvikling og produksjon av fiberoptiske målesystemer for bruk innen olje- og gassindustri)

 

Mval:   § 6-21 § 6-32    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Fritak    Tilleggsavgift

 

         Innstillingsdato:  25. september 2013            

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 21. oktober 2013 i sak KMVA 7852 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 1. termin 1985. Selskapet driver utvikling og produksjon av fiberoptiske målesystemer for bruk innen olje- og gassindustri.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009 - 2010, jf. bokettersynsrapport av 29. november 2012, fattet skattekontoret den 18. mars 2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter med til sammen kr 6 601 981.

Klage fra advokat NN, Advokatfirmaet xxxx AS, er datert 26. april 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket av 4. mars 2013. I brev av 10. januar 2013 er det søkt om ettergivelse av renter ilagt i medhold av skattebetalingsloven § 11-2. Ilagte renter er ettergitt med 90 % tilsvarende kr 402 041 i vedtak av 3. juni 2013.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig. Klagers fullmektig, advokat NN ved Advokatfirmaet xxxx AS, har i e-post av 18. september 2013 informert om at det ikke vil bli inngitt ytterligere kommentarer i saken. Det påpekes i e-posten at avgiftssubjektet opprettholder sitt syn og det legges til grunn at tilsvar til varsel og klage på vedtaket blir lagt frem for nemnda i sin helhet. Tilsvar til varsel samt klagen følger vedlagt innstillingen, jf. dokumentlisten nedenfor.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Dokumentasjon 31.10.12 1a Bilag 1 - 3  1b Bilag 4 - 10  2 Bokettersynsrapport 29.11.12 3 Varsel om avgiftskorrigering 05.12.12 4 Tilsvar til varsel 10.01.13 4a Bilag 1  4b Bilag 2  5 Vedtak om avgiftskorrigering 04.03.13 6 Fastsettelse  18.03.13 7 Klage på vedtak om avgiftskorrigering 26.04.13 8 Merknader til innstillingen 18.09.13 9 Vedtak om ettergivelse av renter 03.06.13

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegnet utgående merverdiavgift pålydende kr 5 996 717 i forbindelse med innenlands omsetning. Omsetningen anses ikke å fall inn under fritak i mval. § 6-21 eller § 6-32.

2. Ilagt tilleggsavgift med kr 24 583 for feilaktig fradragsføring av inngående merverdiavgift vedrørende private kostnader samt manglende dokumentasjon.

1. Spørsmål om avgiftspliktig omsetning

1.1 Sakens faktum Klager AS ble stiftet 16.10.1984 og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 72.190 Annen forskning og annet utviklingsarbeid innen naturvitenskap og teknikk. Selskapets virksomhet er i følge årsberetningen for 2010 hovedsaklig basert på utvikling og produksjon av fiberoptiske målesystemer for bruk innen olje- og gassindustri. Virksomheten har vært registrert i merverdiavgiftsmanntallet siden 1. termin 1985. Klager AS er hjemmehørende i zzzz kommune.

Skattekontoret har i vedtak av 18. mars 2013 etterberegnet utgående merverdiavgift pålydende kr 5 996 717 i det Klager AS som underleverandør til Selskap 1 ikke har beregnet utgående merverdiavgift i forbindelse med leveranse av overvåkningssystem til Selskap 2 til bruk på norsk kontinentalsokkel. Skattekontoret legger til grunn at når omsetningen har skjedd fra Klager AS til Selskap 1 og ikke til Selskap 2 slik klager mener, er det tale om en ordnær innenlands omsetning i Norge.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak siteres:

"Når det gjelder rapportens punkt 5.4, er skattekontoret selvsagt enig med selskapet i at avgiftsplikten må avgjøres på bakgrunn av de reelle forholdene i saken, basert på en helhetsvurdering av de foreliggende kontrakter. I den grad andre dokumenter og/eller omstendigheter kan bidra til å kaste lys over de faktiske forholdene, altså hva som er avtalt og mellom hvem, må vi naturligvis også se hen til disse. Det er nettopp dette skattekontoret har gjort i forkant av utarbeidelsen av rapporten og varselet i denne saken.

Ved alminnelig avtaletolkning foreligger det en klar presumsjon for at ordlyden i en kontrakt skal tillegges betydelig vekt, slik at det skal mye til for å legge et annet faktum til grunn enn det som fremgår av kontrakten.

I den omtalte dommen fra Høyesterett, inntatt i Rt. 2000 side 402, er det bl.a. uttalt følgende:

"Når det spesielt gjelder innholdet og karakteren av de transaksjoner denne saken gjelder, må bedømmelsen baseres på alminnelige prinsipper for avtaletolkning. Uttrykksmåten i salgs-dokumentene vil da selvsagt måtte tillegges vesentlig bevismessig betydning. Det er naturlig å bygge på en presumsjon for at det som er skrevet i eller som kan utledes av salgsdokumentene har mest for seg."

Viggo Hagstrøm har i sin "Obligasjonretten" (3. opplag 2009) på side 45 uttalt følgende:

"Er kontraktens ordlyd tilstrekkelig klar og spesifisert, vil en tolkning i strid med ordlyden være utelukket."

I en tidligere dom fra Høyesterett, inntatt i Rt. 1994 side 581, skjerper retten avtaletolkningen ved avtaler inngått mellom profesjonelle parter, idet det bl.a. er uttalt følgende:

"En utvidende tolkning kan jeg under ingen omstendigheter finne grunnlag for i tilfeller som dette. Avtalen er en forretningsmessig avtale utformet av personer med stor profesjonell kompetanse."

Skattekontoret legger til grunn at det i nærværende tilfelle er inngått en hovedkontrakt mellom Selskap 1 og Selskap 2 og en subkontrakt mellom Klager AS og Selskap 1.

Ifølge hovedkontrakten, som er datert i oktober 2008, er Selskap 1 omtalt som "supplier" og "contractor", mens Selskap 2 er omtalt som "company". Disse to selskapene er denne kontraktens "parties".

Ifølge subkontrakten (back to back), som er datert i april 2009, er Selskap 1 også her omtalt som "contractor", mens Klager AS er omtalt som "subcontractor". Disse to selskapene er denne kontraktens "parties". Videre fremgår følgende under bokstavene A, B og C innledningsvis i kontrakten:

"Contractor has been awarded a master purchase agreement…..by Selskap 2 (company)."

"Contractor has wished to subcontract a certain part of such work (service) to subcontractor."

"Subcontractor has been willing to provide the service on a back to back basis."

Vi finner også grunn til å vise til tilbudsbrevet fra Selskap 1  av 24. juli 2008, hvor det innledningsvis er uttalt følgende:

"The fleet of vessels is manned by extremely experienced and well trained people and with the latest omboard technology. However, the strategy of Selskap 1 is to be more than just a provider of standard towed streamer services. We wish to be an innovative seismic industry player and Klager AS was acquired to make us able to provide full-service permanent 4D acquisition solutions based om fibre optic sensing technology. Klager AS has more than 20 years experience with optical sensing technology within the oil and gas industry and has pioneered in-well and seabed applications of this technology."

Videre fremgår det:

"Selskap 1 is the legal entity behind this tender. However, any contract will be executed completely through the Klager AS organisation."

Og endelig fremgår det:

"You may be assured that all of the Selskap 1 and Klager AS staff are at your disposal.

På bakgrunn av formuleringene i disse sentrale dokumentene kan det ikke herske tvil om at det er Selskap 1 som både formelt og reelt er den som har inngått den rettslig forpliktende kontrakten med Selskap 2. Like klart er det at det er Klager AS som skal utføre alt arbeidet i tilknytning til denne kontrakten, og da som en underleverandør av Selskap 1.

Dette klare inntrykket forsterkes når vi ser hen til de ulike omtalene som foreligger av kontraktsforholdet, og som er nærmere omtalt i rapportens punkt 5.1. Videre forsterkes inntrykket når vi ser hen til hvordan partene selv har innrettet seg med tanke på faktureringen, som altså har skjedd mellom Klager AS og Selskap 1, og mellom Selskap 1  og Selskap 2. Ved ett tilfelle ble det fakturert direkte mellom Klager AS og Selskap 2, hvorpå sistnevnte avviste fakturaen og instruerte førstnevnte om å fakturere til Selskap 1.

Det forhold at all utførelse og kommunikasjon skjedde direkte mellom Klager AS og Selskap 2 er da bare en naturlig konsekvens av Klager AS sin posisjon som utførende underleverandør, i tillegg til at Selskap 1 fra og med 2010 ikke lenger hadde egne ansatte. Forholdet kan følgelig ikke tas til inntekt for at det er Klager AS som reelt sett har inngått kontrakten med Selskap 2.

Kontraktsforholdet i denne saken er dermed i prinsippet ikke annerledes enn et hvilket som helst kontraktsforhold mellom to parter, A og B, hvor B har overlatt gjennomføringen av kontrakten til en tredje part, C som underleverandør.

Når det dernest gjelder anførselen om at kontrakten ble skrevet i Selskap 1s navn, av hensyn til Selskap 2 vurdering av den finansielle risikoen, og at Selskap 1  i realiteten kun stilte en kontraktsgaranti (utvidet morselskapsgaranti) og ikke selv fungerte som kontraktspart overfor Selskap 2, kan skattekontoret ikke slutte seg til denne forståelsen. Vi legger til grunn at det var Klager AS som hadde den nødvendige kompetansen, men at det ikke var ønskelig fra Selskap 2 sin side å inngå kontrakten med dette selskapet, selv om Selskap 1 skulle være villig til å gi en slik kontraktsgaranti som nevnt. Skattekontoret kan ikke forstå dette annerledes enn at Selskap 2 ønsket en kapitalsterk kontraktsmotpart, av hensyn til bl.a. fremdrift i prosjektet, misligholds-beføyelser, søksmål, konkurs, etc. Det kan ikke være tvilsomt at det er Selskap 1 som ville ha vært rette vedkommende for Selskap 2 å rette eventuelle misligholdsbeføyelser eller søksmål mot ved uoverensstemmelser i tilknytning til dette kontraktsforholdet. Når Selskap 2 i disse tilfeller ikke ville kunne forholde seg til Klager AS, tilsier konsekvenshensyn at skattekontoret heller ikke kan konkludere med at Klager AS omsetning har skjedd direkte overfor Selskap 2.

Når det gjelder henvisningen til dom i Høyesterett, inntatt i Rt. 1996 side 1193, kan vi ikke se at denne avgjørelsen er sammenlignbar med vår sak. I denne saken var det opprettet et mellomledd mellom selger og kjøper, kun for å kunne reise kreditt på utestående fordringer. Retten løste tvisten ved å se hen til hvem som reelt hadde hatt leverings- og misligholdsansvaret overfor kjøper, og konkluderte med at det var selger (og ikke mellomleddet) som hadde hatt dette ansvaret. Som det fremgår ovenfor er det skattekontorets oppfatning at det er Selskap 1, og ikke Klager AS, som har leverings- og misligholdsansvaret overfor Selskap 2.

På denne bakgrunn er skattekontoret fortsatt av den oppfatning at Klager AS ikke har hatt sin omsetning overfor Selskap 2, som anført av selskapet. Vilkårene i merverdiavgiftsloven § 6-32 er følgelig ikke oppfylt.

Når det endelig gjelder selskapets subsidiære påstand, om at omsetningen uansett må anses fritatt etter merverdiavgiftsloven § 6-21, kan heller ikke denne påstanden føre frem. Ifølge merverdiavgiftsforskriften § 6-21-1 skal fritaket dokumenteres med salgsdokument, tolldeklarasjon og attest i samsvar med tollforskriften § 4-23-2 andre og tredje ledd. Det er på det rene at selskapet ikke har fremlagt slik dokumentasjon på vareutførsel. Det er da uten avgjørende betydning om det fremgår av leveringspapirene at yyyy er bestemmelsesstedet for varene. Likeledes er det uten avgjørende betydning at transportløsningen ble valgt av sikkerhetsmessige/praktiske årsaker som følge av strenge regler ved anløp til plattform.

Det foreligger følgelig ingen vareutførsel i merverdiavgiftslovens forstand, idet vilkårene i § 6-21 med tilhørende forskriftsbestemmelse ikke er oppfylt. Det er for øvrig ingen holdepunkter for å anvende nevnte bestemmelser ved såkalt "eksportlignende omsetning", slik selskapet synes å antyde, idet kontrollhensyn tilsier en streng praktisering. Enten er det tale om eksport, eller så er det det ikke. I dette tilfelle er det ikke tale om eksport, og da er konsekvensen at det skal beregnes utgående merverdiavgift av omsetningen.

Når det gjelder rapportens punkt 6.1 og 6.2, hvor den varslede etterberegningen er akseptert, kan skattekontor ikke se at det nå foreligger omstendigheter som skulle tilsi en hel eller delvis frafallelse av varselet.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b er merverdiavgift med dette etterberegnet med til sammen kr 6 119 634, jf. vedlagte vedtaksskjema av i dag." 1.3 Klagers innsigelser Klager AS ved advokat NN, har begrenset klagen til den delen av etterberegnet merverdiavgift som gjelder leveranse av overvåkningssystem til Selskap 2 (Selskap 2) til bruk på norsk kontinentalsokkel.

Klager AS er uenig i skattekontorets vurdering om at omsetningen har skjedd via Selskap 1  AS og ikke direkte til Selskap 2 og at leveransene må anses for å ha skjedd i Norge.

Omsetning av varer til bruk i havområder utenfor merverdiavgiftsområdet i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster er fritatt for beregning av merverdiavgift dersom omsetningen skjer til rettighetsselskaper, mv. jf mval. § 6-32. Klager legger til grunn at det må tas stilling til det privatrettslige forholdet mellom partene. Rettsforhold skal bedømmes ut fra sitt reelle innhold dersom dette avviker fra den valgte form. I følge selskapet må de faktiske forhold forstås slik at Selskap 1  i realiteten har stilt en kontraktsgaranti og ikke selv var kontraktspart ovenfor Selskap 2. Klager viser til gjennomgangen av selskapets syn i brev av 31. oktober 2012. Fra brevet siteres:

"2.1  Faktum

2.1.1 Leverandørkontrakt formelt inngått mellom Selskap 1 og Selskap 2 Nærværende sak gjelder fakturering i henhold til en kontrakt som Klager AS inngikk i Selskap 1s navn med Selskap 2, 8. oktober 2008. Klager AS var i perioden frem til 3. termin 2009 et heleid datterselskap av Selskap 1. Frem til samme tidspunkt var selskapene fellesregistrert.

I 2008 etterspurte Selskap 2 tilbud på varer og tjenester knyttet til prosjekt på yyyy-feltet. Klager AS ønsket i den forbindelse å inngi tilbud. På grunn av størrelsen på kontrakten og den finansielle posisjonen i henholdsvis Selskap 1 og Klager AS, ble det vurdert slik at Selskap 1 måtte involveres i tilbudet; Selskap 1 fremstår som et mer anerkjent og solid selskap enn Klager AS. Dette var årsaken til at Klager AS involverte morselskapet i forbindelse med innvilgelse av tilbud og etterfølgende kontraktsforhandlinger med Selskap 2.

Det var allerede før kontrakten ble inngått klargjort at Klager AS skulle stå for kontraktsutførelsen, mens Selskap 1 skulle står som garantist. Dette følger av tilbud fremsatt 24. juli 2008.

Bilag 1: Tilbud til Selskap 2 av 24. juli 2008

Som det fremgår av tilbudsbrevets tredje siste avsnitt:

"Selskap 1 is the legal entity behind this tender. However, any contract will be executed completely through the Klager AS organisation. Our tender documents reflect this position of Klager AS. " (Vår understrekning)

Tilbudet er fremsatt og undertegnet av daglig leder i Klager AS, ØØ, på vegne av Selskap 1. Etter aksept av tilbudet ble det inngått en masteravtale 8. oktober 2008.

Bilag 2: Kontrakt mellom Selskap 1 og Selskap 2 av 8. oktober 2008

Selve avtalen er også undertegnet av daglig leder i Klager AS, ØØ, på vegne av Selskap 1. Bakgrunnen for at kontrakten ikke ble inngått direkte med Klager AS skyldes risikovurderinger fra finansavdelingen i Selskap 2. Man ønsket at Selskap 1 skulle stå som formell garantist for kontraktsoppfyllelsen.

2.1.2 Klager AS og Selskap 1 inngikk avtale som la alle rettigheter og plikter etter masteravtalen til Klager AS

I 2009 ble Selskap 1 - konsernet kjøpt opp av Selskap 3 og Selskap 4 ble nytt morselskap til Klager AS fra april samme år. I den forbindelse inngikk Klager AS og Selskap 1 en "back-to-back"-avtale der Klager AS overtar alle rettigheter og påtar seg alle forpliktelser knyttet til utførelse av leveranse etter masteravtale av 8. oktober.

Bilag 3: Kontrakt mellom Klager AS og Selskap 1 av april 2009.

Som det fremgår av ordlyden i avtalen skal masteravtalen Exhibit B (Scope of work) utføres av Klager AS. Det følger videre av avtalen at den er inngått på såkalt back-to-back vilkår. "Back-to-back" skal ifølge avtalen innebære at Selskap 1 og Klager AS har tilsvarende rettigheter og plikter overfor hverandre som masteravtalen tilla Selskap 1 og Selskap 2. Det gjøres unntak for faktureringsrutiner som fremgår av masteravtalen; Ingen del av vederlaget for tjenestene skulle tilfalle Selskap 1, og det skulle heller ikke gjøres påslag i pris til fordel for Selskap 1. Dette viser også at Selskap 1 ikke hadde noen egen aktivitet i forhold til Selskap 2.

2.1.3 Leverandøransvaret ble i realiteten liggende på Klager AS I praksis har forholdet utelukkende blitt fulgt opp av Klager AS. All møteaktivitet og korrespondanse i forbindelse med kontrakten har gått direkte mellom Selskap 2 og Klager AS. Ingen fra Selskap 1 har vært involvert i korrespondansen.

Bilag 4: Eksempel på diverse e-post vedrørende kontraktsinngåelse, oppfølging, leveranse mv.

Det ble avholdt hyppige møter mellom Klager AS og Selskap 2, der man diskuterte fremdrift og andre forhold relevant for oppfyllelse av kontrakten. Det ble også holdt mer omfattende månedlige møter med alle involverte parter. Ingen fra Selskap 1 har vært til stede på noen av disse møtene. Se eksempel på møteprotokoll i bilag 4 iii) ovenfor.

Leveranse av varer og tjenester har også skjedd direkte til Selskap 2, uten at Selskap 1 har blitt involvert. Vedlagt er et eksempel på delivery note.

Bilag 5: Delivery note av 15. juli 2010 Dersom det oppstod forhold som ga grunnlag for reklamasjoner på varer og tjenester som ble levert, ble dette tatt direkte med Klager AS.

Som nevnt ovenfor ble i utgangspunktet Selskap 2 fakturert direkte fra Klager AS. Selskap 2 sendte imidlertid den første fakturaen i retur og ba om å bli fakturert fra Selskap 1 som var formell kontraktspart.

Bilag 6: Faktura 5166 av 20. november Bilag 7: E-post korrespondanse mellom Klager AS og Selskap 1 m/vedlegg

Bilag 8: Kreditnota C-5166 fra Klager AS til Selskap 2 av 20. november 2008

Bilag 9: Faktura 1000815 fra Selskap 1 til Selskap 2 av 20. november 2008

Som det fremgår av korrespondansen i bilag 9 ble det etter dette lagt til rette for en faktureringsrutine i tråd med Selskap 2 ønsker, men likevel slik at all fakturering til enhver tid var under Klager AS kontroll. Senere ble dette også nedtegnet i "back-to-back"-avtalen, jf ovenfor bilag 3. Faktureringsrutinen ble gjennomført slik at Klager AS utstedte faktura til Selskap 1. Klager AS fikk deretter tildelt et fakturanummer fra Selskap 1 og lagde entilsvarende faktura i Selskap 1s navn til Selskap 2. Begge fakturaer inneholdt samme beløp, tekst, fakturadato og forfallsdato. De ble også oversendt til hhv. Selskap 1 og Selskap 2 samtidig.

Selskap 2 betalte direkte til Selskap 1 på bakgrunn av mottatt faktura, og det samme beløpet ble umiddelbart videreført til Klager AS. Både Klager AS og Selskap 1 fakturaene ble utstedt uten utgående merverdiavgift."

Som det fremkommer ovenfor så mener selskapet at det var Klager AS som innga tilbud og forhandlet kontrakt med Selskap 2 på leveranser til yyyy. Videre har all utførelse, henvendelser og oppfølging knyttet til kontrakten vært håndtert av Klager AS. Det var av hensyn til Selskap 2 vurdering av finansiell risiko at kontrakten ble skrevet i Selskap 1s navn men undertegnet av daglig leder i Klager AS.

Klager AS syn er at det således ikke har vært tale om noe "omsetning" mellom Klager AS og Selskap 1 i merverdiavgiftslovens forstand. I realiteten har omsetningen skjedd mellom Klager AS og Selskap 2. Selskap 2 er et tradisjonelt oljeselskap og vil således klart være omfattet av krav til mottaker etter mval. § 6-32. På bakgrunn av ovenstående må omsetningen derfor anses fritatt for merverdiavgift etter mval. § 6-32.

Subsidiært legger klager til grunn at mval. § 6-21 kommer til anvendelse med den følge at omsetningen uansett må anses fritatt da omsetningen skjer ut av merverdiavgiftsområdet og slik omsetning er fritatt for merverdiavgift.

Fra klagens punkt 3.1 siteres:

"Klager AS har levert et overvåkningssystem til Selskap 2 i henhold til kontrakt og tilleggskontrakter. Skattekontoret har delt opp de ulike delene av denne kontrakten og vurdert de ulike forsendelser separat. Etter denne vurderingen er det lagt til grunn at enkeltforsendelser knyttet til leveransen av overvåkningssystemet, verdsatt til NOK 29 983 587, har skjedd innenfor merverdiavigftsområdet da kunden selv har besørget transport til yyyy-feltet.

Det er Klager AS syn at skattekontoret ikke har lagt til grunn riktig forståelse av hva omsetningen i henhold til kontrakt med Selskap 2 innebærer; Leveransen må ses under ett og behandles etter sitt innhold – som ett integrert system bestilt og levert til yyyy i henhold til kontrakt. Det er defor Klager AS oppfatning at leveransen er fritatt etter mval. § 6-21."

Hele leveransen av mmmm Systemet er verdsatt til ca MNOK 211 og er til bruk på yyyy-feltet. Systemet er beskrevet i brev av 10. januar 2013, bilag 1. For Klager AS var det en bestilling av et integrert system som ble levert i flere forsendelser og til ulike tidspunkt av hensyn til fremgang i installasjonen av systemet på yyyy. Verdsettelsen av de ulike forsendelsene har vært vanskelig å fastslå og ble av den grunn satt ved skjønn av Klager AS etter hvert som de ulike komponentene ble sendt. Man kan dele forsendelsen inn i to kategorier hvor det ene er deler som installeres på havbunnen og det andre er deler som innstalleres på plattformen.

Utstyret som er innstallert på havbunnen er levert utenfor merverdiavgiftsområdet og skattekontoret har akseptert at leveransen er fritatt for merverdiavgift etter mval. § 6-21.

Utstyret som innstalleres på plattformen leveres til Selskap 2 ved kai i Norge. Så besørger oljeselskapet selv transporten ut til plattformen dette pga strenge regler og av sikkerhetsmessige årsaker. Utstyret er helt nødvendig for å kunne hente informasjon fra sensorkablene som er innstallert på havbunnen og representerer en integrert del av den totale leveransen. For disse forsendelsene finnes det ingen tolldeklarasjoner men bestemmelsesstedet, yyyy-feltet, er dokumentert ved kontrakt og delivery-notes.

Fra klagens punkt 3.3 siteres:

"Etter Klager AS syn er imidlertid varen selve systemet. Selskap 2 som bestilte systemet, ville ikke hatt mulighet til å bruke noen av forsendelsene etter kontrakten uavhengig av hverandre. Dette innebærer at de delene som kunden transporterte selv ikke vil ha noen verdi uten at det virker sammen med resten av systemet. Verdsettelsen av forsendelsene som nevnt ovenfor forutsetter altså at det er levert til yyyy og inngår i mmmm-systemet. Systemet er videre svært avansert og er avhengig av Klager AS medvirkning ved kvalifisert personell før det kan tas i bruk. For at Klager AS skulle kunne fullføre kontrakten med Selskap 2 måtte således alle delene være levert til yyyy og koblet sammen. Systemet er i dag installert og i full operasjon på yyyy feltet.

Etter Klager AS syn er det godt dokumentert at det i nærværende tilfelle ikke har forekommet noen form for innenlands omsetning, og at systemet er levert ut av merverdiavgiftsområdet. Hensynet til myndighetenes kontroll og notoritet etter forskriften er derfor ivaretatt. Det må etter dette legges til grunn at den totale omsetningen er fritatt for mva etter § 6-21."

 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen På bakgrunn av det som fremkommer i klagen og henvisning til tidligere dokumenter i saken, kan ikke skattekontoret se at det er fremkommet nye opplysninger som medfører at skattekontoret endrer sitt standpunkt.

Skattekontoret er fortsatt av den oppfatning at omsetningen har skjedd til Selskap 1 for videresalg til Selskap 2 og at mval. § 6-32 derfor ikke kommer til anvendelse. Selskap 1 er ikke et rettighetsselskap. Som klager selv har redegjort for var det Selskap 2 som ønsket at leveransen skulle skje gjennom Selskap 1 , jfr. opplysningene om at klagers fakturaer kom i retur med beskjed om at faktureringen skulle skje til Selskap 1 . Det bemerkes i denne forbindelse at etterberegningen ikke omfatter leveranser som skjedde gjennom Selskap 1 i den periode hvor klager og Selskap 1 var fellesregistrert.

For utstyr som er innstallert på havbunnen og som er levert utenfor merverdiavgiftsområdet har skattekontoret akseptert at disse leveranser er fritatt for merverdiavgift etter mval. § 6-21 uavhengig av hvem som anses som kjøper. Slikt utstyr er ikke omfattet av etterberegningen.

De aktuelle ytelser som etterberegningen gjelder er levert i Norge, dvs. innenfor lovens geografiske virkeområde.

Videre mener skattekontoret at heller ikke mval. § 6-21 kommer til anvendelse da det ikke foreligger noe tolldeklarasjon mm etter tollforskriften som viser at varene er eksportert. Vilkårene for avgiftsfri fakturering er derfor ikke oppfylt. Det vises til begrunnelsen i vedtaket av 18. mars 2013 samt innstillingens punkt 1.2.

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med kr 24 583 for uriktig fradragsføring av inngående merverdiavgift. Virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på private telefonkostnader,  jf. mval. §§ 8-3 og 8-4, samt fradragsført inngående merverdiavgift til tross for manglende dokumentasjon, jf. mval. § 15-10.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak siteres:

"Tilleggsavgift

Ifølge merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift ilegges når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven, og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært påført tap.

Ordningen vedrørende merverdiavgift er basert på et selvdeklarerende system, hvor den avgiftspliktige på vegne av staten skal beregne og innkreve avgift av sin avgiftspliktige omsetning (utgående merverdiavgift), samt foreta korrekt avgiftsbehandling av sine anskaffelser (inngående merverdiavgift). Staten er dermed avhengig av at den avgiftspliktige kjenner reglene i merverdi-avgiftsloven og at han følger disse. Manglende kjennskap til reglene anses i seg selv som uaktsomt. Det samme gjelder der feilen skyldes at avgiftspliktige ikke har sikret gode nok rutiner for å hindre at det oppstår mangler ved avgiftsbehandlingen.

Det er på det rene at selskapets feilaktige avgiftsbehandling representerer brudd på merverdiavgiftsloven for de forholdene som er omhandlet i rapportens punkt 6.1. og 6.2. Videre anser vi det som klart at avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap. Endelig anser vi det som klart sannsynlig at selskapet, ved nevnte avgiftsbehandling, har opptrådt uaktsom. Dette altså til tross for at den feilaktige avgiftsbehandlingen vedrørende rapportens punkt 6.2, ifølge selskapets egne opplysninger, skyldtes at det ved en ren inkurie ble satt feil avgiftskode på inngående fakturaer. Etter som denne feilen ikke har blitt oppdaget av selskapet selv i ettertid, tyder det på at selskapet ikke har sikret seg gode nok interne kontrollrutiner. Som nevnt ovenfor anses dette i seg selv som uakstomt. Det må følgelig ikke foreligge bevisste handlinger eller manglende kjennskap til regelverket for at det skal anses å foreligge uaktsomhet.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er således oppfylt, og skattekontoret finner det riktig å ilegge tilleggsavgift i samsvar med varselet, med en sats på 20 % av den delen av etterberegningen som er omhandlet i rapportens punkt 6.1 og 6.2. Grunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift utgjør etter dette kr 122 917, og tilleggsavgiften utgjør således kr 24 583, jf. vedtaksskjemaet."

2.3 Klagers innsigelser Det fremkommer innledningsvis i klagen at det klages på ilagt tilleggsavgift som refererer seg til rapportens punkt 6.1 og 6.2. Noe nærmere begrunnelse for klagen foreligger ikke.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret er fortsatt av den oppfatning av at de objektive og subjektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede og opprettholder tileggsavgiften på kr 24 583. Det vises til begrunnelsen for tilleggsavgiften i vedtaket av 18. mars 2013 samt innstillingens punkt 2.2.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster og Stenhamar har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.