This page is not available in English.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 7885
Klagenemndas avgjørelse av 21. oktober 2013.
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift med 20 % (kr 28 210) på grunn av uriktig 0-oppgave.
Stikkord: Tilleggsavgift
Bransje: Coaching og PR
Mval: §§ 8-1 og 21-3
Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 21. oktober 2013 i sak KMVA 7885 – Klager.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g :
Klager, org nr xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2011. Virksomheten leverer årsoppgave. Virksomhetens formål er rådgivning og veiledning for klienter innen coaching og PR.
På bakgrunn av en avgrenset oppgavekontroll av omsetningsoppgaven for 2012, fattet skattekontoret den 6. mai 2013 vedtak om etterberegning av avgift med kr 141 050. Tilleggsavgift ble beregnet med 20% og utgjør kr 28 210.
Vedtaket ble påklaget i brev av 24. mai 2013, mottatt 27. mai 2013. Klagefristen er overholdt.
Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.
Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager til uttalelse. Skattekontoret har ikke mottatt noen merknader til innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok.nr. Dokument Dok dato 1 Varsel om etterberegning 08.04.2013 2 Tilsvar til varsel 02.05.2013 2A Vedlegg 3 Vedtak om fastsettelse av merverdiavgift og tilleggsavgift 06.05.2013 4 Klage 24.05.2013
Klagen gjelder
Ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Påklaget beløp utgjør kr 28 210.
1. Tilleggsavgift
1.1 Sakens faktum
Skattekontoret mottok tre omsetningsoppgaver for året 2012. Det ble først sendt inn hovedoppgave som viste kr 167 651 å betale. Skattekontoret mottok korrigert omsetningsoppgave den 13.03.2013. Denne oppgaven viste kr 0 i alle poster og ble tatt ut til kontroll samme dag.
14.03.2013 mottok skattekontoret en e-post fra selskapets nåværende regnskapsfører med forklaring til 0-oppgaven. Etter det opplyste var det uoverenstemmelse mellom tidligere regnskapsfører og klager. På grunn av denne uoverenstemmelsen nektet tidligere regnskapsfører å gi fra seg bilagene.
Nåværende regnskapsfører mottok utgående balanse pr 31.08.2012 fra tidligere regnskapsfører, og har ført regnskap fra og med 01.09.2012 til og med 31.12.2012. Hovedoppgaven som først ble sendt inn bygget på den utgående balansen samt regnskap ført fra og med 01.09.2012 til og med 31.12.2012.
Etter at skattekontoret varslet om å fastsette merverdiavgift i henhold til innsendte regnskap mottok skattekontoret tilsvar og ny korrigert omsetningsoppgave. Skattekontoret la tallene i den nye korrigerte omsetningsoppgaven til grunn for fastsettelsen. Det ble ilagt tilleggsavgift med 20% av etterberegnet beløp.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra vedtaket:
"Tilleggsavgift
Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift.
Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:
(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og veddet har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgiftfastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet avden aktuelle terminen.
(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barnshandlinger.
Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.
Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.
Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.
Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.
Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.
Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsatsavgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.
Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.
Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at det er sendt inn er korrigert omsetningsoppgavesom viste kr 0 å betale til tross for at det hadde vært stor omsetning i perioden. En omsetningsoppgave skal sendes inn i henhold til et ført regnskap og skal inneholde samlet omsetning og uttak, jf merverdivgiftsloven § 15-1. Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap.
Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at virksomheten har sendt inn en korrigert omsetningsoppgave som viser kr 0 i alle poster med den begrunnelsen at det er en tvist mellom avgiftspliktige og tidligere regnskapsfører og avgiftspliktige mener at den første oppgaven som ble sendt inn er feil. Så lenge det har vært omsetning i selskapet og det faktisk er ført et regnskap for perioden skal omsetningsoppgaven sendes inn i henhold til dette. Dersom den utgående balansen som er mottatt fra tidligere regnskapsfører er feil må regnskapet korrigeres på et senere tidspunkt. Det er ikke anledning til å sende inn en 0-oppgave for så å sende inn en korrigert oppgave på et senere tidspunkt så lenge det er dokumentert at det har vært omsetning i selskapet.
Enhver som driver næringsvirksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.
Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet.
I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats.
Tilleggsavgift ilegges derfor med 20 % for dette forholdet. Tilleggsavgiften er beregnet av kr 141 050 og utgjør kr 28 210."
1.3 Klagers anførsler
I klagen anføres det at selve grunnlaget for illeggelse av tilleggsavgift fremstår som en overreaksjon i forhold til det som i saksgangen opplyses å løpende ha blitt kommunisert fra Skatt x. Klager mener feilen som skjedde ble raskt oppdaget og rettet etter løpende dialog med saksbehandler i Skatt x.
Klager opplyser at grunnen til at den første korrigerte omsetningsoppgaven ble sendt inn som en nulloppgave for året 2012 var en betydelig feil i omsetningen som stammet fra tidligere regnskapsfører. Klager var i en pågående tvist med regnskapsfører og hadde ikke på daværende tidspunkt mulighet til å dobbeltsjekke selve bilagene for omsetningen i den aktuelle perioden. Tvisten er nå løst og klager fikk medhold.
Klager har etter oppfordring fra skattekontoret sendt inn etterspurt dokumentasjon, dokumentasjonen var iht den innleverte hovedoppgaven.
Klager mener tilleggsavgiften bør frafalles da klager hele tiden har forsøkt å rette opp feilen så raskt som mulig. Det anføres at tvisten med regnskapsfører har medført at forholdet har blitt vanskelig å håndtere. Klager presiserer at det fremstår som et misforhold mellom det som underveis har blitt kommunisert fra Skatt xs saksbehandlere og det kravet om tilleggsavgift som nå foreligger. Det vises til at det på ingen måte er forsøkt holdt tilbake opplysninger om de faktiske forhold, nærmere tvert i mot. Klager har hele tiden ønsket å sørge for en avgiftsrapportering som er etter den faktiske omsetningen.
1.4 Skattekontorets vurdering av klagen
Av merverdiavgiftsloven § 21-3 følger det at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % dersom noen " ... forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftslovens bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av denne loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift, ... "
Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.
Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Virksomheten har sendt inn korrigert omsetningsoppgave (den første korrigerte omsetningsoppgaven) med 0 i omsetning, til tross for at virksomheten hadde avgiftspliktig omsetning i terminen. Feilen ble først rettet opp etter at skattekontoret kontaktet klager og ba om en forklaring samt dokumentasjon. Skattekontoret anser at staten kunne vært påført tap som følge av dette. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21-3 er derfor oppfylt.
Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter. Vilkåret om uaktsomhet er oppfylt dersom det er utvist simpel uaktsomhet. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for tilleggsavgift av 10. januar 2012 pkt. 2.2.1 at det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Etter retningslinjenes pkt. 2.2.4 kan avgiftssubjektet ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift, gjelder tilsvarende for disse. Det er således ikke unnskyldelig for klager at det er regnskapsfører som har bidratt til feilen.
Etter retningslinjenes pkt. 3.6 skal tilleggsavgift ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.
I dette tilfelle er korrekt omsetningsoppgave først innkommet etter at skattekontoret har varslet kontroll av oppgaven. Etter skattekontorets oppfatning kan dette ikke anses å oppfylle vilkårene for å unnlate tilleggsavgift som følge av frivillig retting.
Etter retningslinjenes pkt. 3.1 kan det unnlates å ilegge tilleggsavgift, selv om vilkårene for dette er til stede. Ifølge retningslinjene må det vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos et ellers aktsomt og lojalt avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en « tabbekvote » som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.
Det er i dette tilfellet levert nulloppgave for et subjekt som har hatt avgiftspliktig omsetning i den aktuelle perioden. Det var ikke lagt ved noen merknader i kommentarfeltet i oppgaven, eller på annen måte kommunisert overfor skattekontoret grunnen til at det ble sendt inn nulloppgave. At feilen i dette tilfellet ikke er gjort med hensikt å unndra merverdiavgift og at klager hele tiden i ettertid har søkt å rette opp i feilen så raskt som mulig kan ikke skattekontoret se er unnskyldelig nok til at tilleggsavgift kan unnlates.
Skattekontoret fastholder således vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift med 20%.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår at det fattes slikt
V e d t a k:
Ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.