KMVA 7895

Klagenemnda opphevet deler av tilleggsavgiften, for øvrig som innstilt.

Saken gjelder:  Ileggelse av 20 % tilleggsavgift av tilbakeført inngående merverdiavgift. Ileggelse 20 % tilleggsavgift av etterberegnet utgående merverdiavgift. Påklaget beløp utgjør kr 108 687.

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Ventilasjonsteknikk

Mval.:   § 21-3 (1)

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

 

 

          Innstillingsdato: 28. oktober 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. desember 2013 i sak KMVA 7895 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik        

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 1. termin 1970. Virksomheten er registrert under bransje engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr.

På bakgrunn av bokettersyn fattet skattekontoret 16.08.2013 vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 374 177. I samme vedtak ble det etterberegnet utgående avgift med kr 248 000. Tilleggsavgift ble ilagt med kr 123 389.

Klage fra A v/B på vegne av selskapet ble mottatt 10.09.2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling er forelagt klagers fullmektig. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr Dokumentnavn Dato 1 Rapport 04.06.2013 2 Varsel om etterberegning 05.06.2013 3 Tilsvar 26.06.2013 4 Vedtak etter avholdt bokettersyn 16.08.2013 5 Klage på vedtak om ileggelse av tilleggsavgift 10.09.2013 6 Oversendelse av innstilling til uttalelse 17.09.2013 A1 Rt. 2002 s. 1469 RT-2002-1469

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold:

1. Ilagt tilleggsavgift med 20 % av tilbakeført inngående avgift på bakgrunn av fremleie av lokaler til søsterselskap, kr 59 087. 2. Ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet utgående avgift på bakgrunn av arbeidskraftutleie til søsterselskap, kr 49 600.

1. Ilagt tilleggsavgift av tilbakeført inngående avgift knyttet til fremleie av lokaler

1.1 Sakens faktum Skattekontoret fattet 16.08.2013 vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift knyttet til den andelen av klagers lokaler som ble ansett å være fremleid til søsterselskapet C AS for årene 2010 og 2011. Klager har  foretatt månedlig utfakturering av utleie kontorer og lager, lagertjenester, regnskaps- og lønnsbistand samt renhold m.m. til søsterselskapet C AS. Med unntak av regnskaps- og lønnsbistand er utfaktureringen foretatt uten beregning av utgående merverdiavgift.

Klager er eid med 100 % av det svenske morselskapet Klager AB. Klager AB eier 100 % av C AB som igjen eier C AS med 100 %. Fra og med 1. termin 2012 er de to norske søsterselskapene etter søknad fellesregistrert i Merverdiavgiftsregisteret i henhold til merverdiavgiftsloven § 2-2 tredje ledd.

Lokalene som er fremleid til søsterselskapet innbefatter både kontorlokaler og lagerlokaler. Det er ikke beregnet utgående avgift på leiebeløpene som er utfakturert til C AS. Inngående merverdiavgift på husleie samt varer og tjenester som er levert som ledd i utleien er imidlertid fradragsført fullt ut hos klager. Skattekontoret tilbakeførte inngående merverdiavgift forholdsmessig, basert på den andelen av lokalene som disponeres av C AS. Tilbakeført inngående avgift utgjør kr 295 437. Det ble også ilagt tilleggsavgift med 20 % av det tilbakeførte avgiftsbeløpet, kr 59 087.

Klagen gjelder utelukkende den ilagte tilleggsavgiften.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Tilleggsavgift

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til fastsatt merverdiavgift. Både de subjektive og de objektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift skal kunne ilegges. Den avgiftspliktige er i utgangspunktet forpliktet til å kjenne reglene for beregning og innberetning av merverdiavgift. Unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket kan i seg selv være uaktsomt.

Skattekontoret vil bemerke at det subjektive vilkåret "forsettlig eller uaktsomt" i mval. § 21-3 er knyttet til hvorfor det ble levert en uriktig oppgave. Skyldkravet refererer seg bare til overtredelsen av loven eller forskrift og ikke til tapsfølgen – "har eller kunne ha påført staten tap". Skattekontoret vil også bemerke at det ikke er noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at selskapet har hatt unndragelseshensikt, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008 (LB-2007-57596). Det er imidlertid tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av graden av den utviste skyld og omstendighetene i saken. Det vises til Høyesterettsdom av 29. oktober 2008 om kravet til bevisets styrke i forbindelse med ileggelse av tilleggsskatt. Skattedirektoratet har i ettertid presisert at kravet til bevisets styrke må være klar sannsynlighetsovervekt også ved ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 73 (nå mval § 21-3). Det vises også til de nye retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012.

Skattekontoret har i dette vedtaket foretatt en konkret vurdering av ileggelse av tilleggsavgift på rapportens avdekkede forhold. Skattekontoret har på bakgrunn av vurderingen nedenfor funnet grunnlag for å ilegge tilleggsavgift på punkt 5.1.1, 5.1.2 og 5.2. 

Selskapets kommentarer

Etter selskapets oppfatning er det ikke grunnlag for å ilegge tilleggsavgift på de forhold som er omhandlet i punktene 5.1.1 og 5.1.2.

Når det gjelder rapporten punkt 5.1.1 anføres det subsidiært at det vil være urimelig å ilegge tilleggsavgift vedrørende dette. Etter selskapets oppfatning kan fradragsføringen av inngående merverdiavgift relatert til husleien ikke anses som uaktsom, og følgelig er ikke vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift tilstede.

Skattekontorets vurdering

Rapportens punkt 5.1.1

Det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har foretatt en overtredelse av merverdiavgiftsloven.

Ettersom virksomheten uberettiget har fradragsført inngående merverdiavgift med kr 295 437, har statskassen blitt unndratt merverdiavgift.

At virksomheten ikke har fradragsrett i dette tilfellet, er en del av regelverket som virksomheten plikter å kjenne til. En unnlatelse av å sette seg inn i regelverket må i seg selv anses som uaktsomt. Kravene til avgiftssubjektet er i praksis strenge og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt.

Det må derfor i det minste anses med klar sannsynlighetsovervekt at lovovertredelsen er utøvd uaktsomt. Det subjektive vilkåret for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

Skattekontoret kan ikke se at det vil være urimelig å ilegge tilleggsavgift i dette tilfellet. Praksis tilsier ileggelse av tilleggsavgift i slike tilfeller. Det dreier seg ikke om misforståelse av utpregede skjønnsmessige bestemmelser hvor avgiftssubjektet bare er lite å bebreide for å ha gjort feil, og det gjelder heller ikke den første tiden etter innføring av nye bestemmelser. Det sentrale spørsmålet knyttet til uaktsomhetskriteriet er om avgiftssubjektet burde ha forstått at spørsmålet var tvilsomt og har tatt de nødvendige skritt for å få dette avklart. Skattekontoret kan ikke se at avgiftssubjektet har foretatt de nødvendig skritt for å unngå feilen.  

Skattekontoret finner at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. I samsvar med retningslinjer og praksis ilegges tilleggsavgift med 20 % av kr 295 437. Dette utgjør kr 59 087."

 

1.3 Klagers innsigelser Klager anfører at tilleggsavgiften er urimelig høy da selskapet har utvist liten uaktsomhet ved fradragsføringen. På grunn av konsernfellesskapet, og at selskapene gjør forretninger med hverandre, har selskapet ansett husleiekostnaden som en felleskostnad og følgelig som en ren kostnadsfordeling etter fradragsføring. Dette samarbeidet er også grunnen til at selskapene ble fellesregistrert fra og med 1. termin 2012.

Det vises til at problemstillingen i saken har vært oppe i rettspraksis og politiske drøftelser, jf. dommene vedrørende Asko og Norse Oilfield Services, samt diskusjonene rundt bøndenes samdriftsordninger.

Det anføres at det var nærliggende for klager å anta at det forelå full fradragsrett for husleien. Det vises også til at fakturaen er stilet til klager og at de dermed formelt sett hadde legitimasjon for fradragsføring av avgiftsbeløpet. Det er således ingen fare for dobbel fradragsføring.

Klager anfører videre at tilleggsavgiften må minkes til et mindre beløp enn det som følger av vedtaket. Det henvises i denne forbindelse til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift pkt. 4.4, hvor det fremgår at tilleggsavgiften kan utmåles som et bestemt beløp hvor uaktsomheten er relativt liten og utmåling i prosent innebærer at tilleggsavgiften blir urimelig høy.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Klager har ikke bestridt at de objektive eller subjektive vilkårene er oppfylt. Skattekontoret anser således at det er uomtvistet at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt og vil ikke drøfte disse nærmere. 

En går så over til å vurdere klagers anførsel om at tilleggsavgiften er urimelig høy sett hen til at selskapet har utvist liten uaktsomhet ved fradragsføringen, jf. Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, pkt. 4.4.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 gir etter ordlyden anvisning på et forholdsmessighetsprinsipp ved at tilleggsavgiften skal fastsettes til en viss prosent av unndratt beløp. Dette gjelder i utgangspunktet for alle unndragelser.

I denne saken er det ilagt tilleggsavgift med 20 %, som samsvarer med den sats som angis i retningslinjene pkt. 4.1 ved uaktsomme overtredelser av regelverket.

Spørsmålet er om klagers uaktsomhet ved den foretatte urettmessige fradragsføringen av inngående avgift kan anses som forholdsvis liten.

Det anføres at klager har ansett husleiekostnaden som en felleskostnad og som en ren kostnadsfordeling etter fradragsføring. Samarbeidet mellom selskapene førte også til at de ble fellesregistrert fra og med 1. termin 2012.

Skattekontoret kan ikke se at det forhold at selskapene gjør forretninger med, eller samarbeider med hverandre, kan ha innvirkning på graden av uaktsomhet i denne saken. Heller ikke det forhold at selskapene senere ble fellesregistrert med grunnlag i at disse er samarbeidende selskaper kan ha innvirkning på uaktsomhetsvurderingen. I perioden forut for fellesregistreringen foreligger det to separate avgiftssubjekt og dette har klager tatt konsekvensen av når det gjelder fakturerte lønns- og regnskapstjenester for søsterselskapet.

I søknaden om fellesregistrering datert 23.02.2012 har klager selv uttalt både at de fremleier lokaler til C AS og at de håndterer lagertjenester for C AS, slik at selskapene derved må anses som samarbeidende.

Klager var i perioden ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av fast eiendom etter merverdiavgiftsloven § 2-3, hvilket er en forutsetning for egen fradragsrett.

Når det gjelder klagers henvisning til bøndenes samdriftsordninger, bemerker skattekontoret kort at de særlige forhold som der gjør seg gjeldende gjelder kun denne særskilte samdriftsformen. Dom i Gulating lagmannsrett av 07.01.2008 vedr. Norse Oilfield Services AS bygger etter Skattedirektoratets syn på feil rettsanvendelse da Norse Oilfield Services AS ikke var registrert for utleievirksomhet, hvilket tilsier at dommen ikke får betydning for andre saker. Saksforholdet i dom i Borgarting lagmannsrett av 06.02.2002 vedr. Asko er ikke sammenlignbart med vår sak og medfører ikke en endret vurdering.

Skattekontoret kan ut fra dette ikke se at det var "nærliggende" for klager å anta at det forelå full fradragsrett for inngående avgift på husleien ut fra en betraktning om kostnadsfordeling. Tvert imot mener skattekontoret at klager burde visst at det var lite sannsynlig at deres standpunkt om å anse husleiekostnaden som en felleskostnad, med påfølgende kostnadsfordeling, ville bli delt av avgiftsmyndighetene. Slik sett mener skattekontoret at klager hadde en oppfordring til å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på den forståelse av regelverket som ble lagt til grunn ved innsending av omsetningsoppgaver forut for 1. termin 2012.

Uaktsomhetsvurderingen knytter seg til klagers uberettigede fradragsføring av inngående avgift. Hvorvidt det foreligger fare for dobbelt fradragsføring er ikke relevant i denne vurderingen.

Skattekontoret kan etter ovennevnte ikke se at klagers uaktsomhet ved den uberettigede fradragsføringen er relativt liten, jf. retningslinjene pkt. 4.4.

Etter skattekontorets oppfatning er den ilagte tilleggsavgiften med 20 % av tilbakeført inngående avgift, i tråd med retningslinjer og praksis.   2. Ilagt tilleggsavgift av etterberegnet utgående avgift knyttet til utleie av arbeidskraft

2.1 Sakens faktum Klager har unnlatt å beregne utgående avgift ved utfakturering av lønnskostnader for kantine- og renholdsmedarbeidere til søsterselskapet C AS. Skattekontoret har i vedtaket etterberegnet utgående avgift med kr 248 000 ettersom utleie av arbeidskraft er en avgiftspliktig tjeneste, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd.

I vedtaket er det ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet utgående avgift, kr 49 600. Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift.

For øvrig vises det til fremstillingen av faktum under pkt. 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:

"Selskapets kommentarer

Etter selskapets oppfatning er det ikke grunnlag for å ilegge tilleggsavgift på de forhold som er omhandlet i punktene 5.1.1 og 5.1.2. (...) Når det gjelder punkt 5.1.2 vises det til at det er et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at manglende avgiftsberegning har innebåret et tap eller en fare for tap for staten. I dette tilfellet ville C AS hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift dersom utleien var blitt fakturert inklusiv merverdiavgift. Dette er derfor uansett et nullspill som ikke innebærer noe tap for staten. Selskapet ber derfor om at varslet tilleggsavgift frafalles.

 

Skattekontorets vurdering (...) Vedrørende rapportens punkt 5.1.2

Virksomheten har unnlatt å fakturere med utgående merverdiavgift hvor det skulle ha vært beregnet og innberettet utgående merverdiavgift. Selskapet har foretatt en overtredelse av mval. § 3-1. Det objektive vilkåret er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Det stilles krav til den avgiftspliktige om å sette seg inn i gjeldende regelverk som angår virksomheten. Selskapet burde ha kjent til at det skulle faktureres med utgående avgift. At virksomheten har unnlatt å sette seg inn i disse rettsreglene, anses å være uaktsomt. Det foreligger ikke noen berettiget tvil med hensyn til regelverket. Selger eller partene i fellesskap har ikke sannsynliggjort at de har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse.

Retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift gjelder for saker om ileggelse av tilleggsavgift der varsel om tilleggsavgift er sendt etter 1. januar 2012, jf. retningslinjene punkt 7. Ettersom nærværende sak var varslet etter 1. januar 2012, er det de nye retningslinjene som gjelder.

Det er hjemmel for å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 også i disse tilfellene.

Skattekontoret finner det sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at klager uriktig har unnlatt å fakturere utgående avgift.

For at tilleggsavgift skal kunne ilegges, kreves det videre etter mval. § 21-3 at staten som følge av de aktuelle lovovertredelser ”har eller kunne ha påført staten tap”. Mulighet for at tap vil kunne oppstå er således tilstrekkelig for at dette vilkåret er oppfylt. Finansdepartementet har i ovennevnte retningslinjer vurdert det slik at dette vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift foreligger i ”inn/ut-tilfeller", hvor det ikke har vært berettiget tvil om regelverket, selv om kjøperne ville hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift. Praksis viser også at det i såkalte "inn/ut tilfeller" blir ilagt tilleggsavgift.

Vilkårene for å anvende tilleggsavgift er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. I utgangspunktet fremgår det av retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012 at normalsatsen ved uaktsomhet er 20 %. Skattekontoret har funnet grunnlag for å ilegge tilleggsavgift med 20 %, og tilleggsavgiften utgjør kr 49 600."

2.3 Klagers innsigelser For det første anfører klager at vilkåret om at overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. merverdiavgiftsloven § 21-3, ikke er oppfylt i denne saken.

Videre anfører klager at det normalt ikke ilegges tilleggsavgift i "inn/ut tilfeller", jf. retningslinjene pkt. 3.8. Med inn/ut tilfeller menes hvor selger har fakturert og bokført salget, men unnlatt å beregne merverdiavgift, og selger godtgjør at kjøper er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften. Det anføres videre at det er svært urimelig å ilegge tilleggsavgift under henvisning til at det ikke har vært berettiget tvil med hensyn til hvorvidt salget var unntatt/fritatt for merverdiavgift. Etter klagers oppfatning innebærer dette en helt ny praksis i disse sakene fra skattekontorets side og en urimelig forskjellbehandling av klager.

Klager viser til at de har vært i berettiget tvil med hensyn til avgiftsbehandlingen under henvisning til at klager vanligvis ikke driver med utleie av personell. Det er svært mange som ikke er klar over at viderefakturering av lønnskostnader for en person som har jobbet i kantinen og drevet med renhold anses som personellutleie av avgiftsmyndighetene. Problemstillingen har også vært oppe i rettspraksis, jf. Høyesteretts dom vedrørende Eksakt Regnskap, der en del kommuner hadde gjort samme feil som klager.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Innledningsvis vil skattekontoret bemerke at det er utvilsomt at klager ikke har beregnet utgående avgift ved utleie av personell til C AS og på denne måten har overtrådt merverdiavgiftsloven § 3-1. Dette er heller ikke bestridt av klager.

Klager anfører imidlertid at det objektive vilkåret knyttet til at overtredelsen "har eller kunne påført staten tap" ikke er oppfylt. Til dette vil skattekontoret bemerke at vilkåret anses oppfylt i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Slik skattekontoret leser klagen, er det ikke bestridt at overtredelsene av merverdiavgiftsloven er uaktsomme. Det anføres imidlertid at forholdet må anses å falle inn under unntaket fra tilleggsavgift etter retningslinjene pkt. 3.8 (inn/ut tilfeller), og det siteres:

"Der selger har fakturert og bokført salget, men har unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor selgeren godtgjør at kjøperen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ville hatt fradragsrett for avgiften, skal det normalt ikke ilegge tilleggsavgift for selgeren. Det er et vilkår at selger eller partene i fellesskap har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse."

Skattekontoret deler klagers oppfatning av at det foreliggende forholdet er et såkalt inn/ut-tilfelle, det vil si at det dreier seg om et ordinært fakturert og bokført salg hvor det er unnlatt å beregne merverdiavgift og hvor kjøper ville hatt fradragsrett for inngående avgift dersom selger hadde angitt dette.

Det stilles imidlertid som vilkår for å anvende unntaket at selger eller partene i fellesskap har vært i "berettiget tvil" med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse.

Vilkåret om at det må foreligge berettiget tvil hos selger (eller partene i fellesskap) gjaldt også etter de tidligere retningslinjer, jf. Skattedirektoratets brev av 28.10.2003 fjerde avsnitt:

"Dersom den avgiftspliktiges manglende avgiftsberegning kan tilskrives misforståelser av regelverket skal normalt ikke tilleggsavgift ilegges. I praksis vil disse tilfeller være begrenset til saker hvor selger eller partene i fellesskap har vært i berettiget tvil med hensyn til om lovens unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse." (vår utheving)

Skattekontoret kan derfor ikke se at anvendelsen av vilkåret innebærer en ny praksis eller at det innebærer forskjellbehandling av klager.

Det anføres videre at klager har vært i berettiget tvil med hensyn til avgiftsbehandlingen. Det vises blant annet til at klager ikke vanligvis driver med utleie av personell og at problemstillingen tidligere har vært oppe i rettspraksis.

Skattekontoret viser til at det påligger den avgiftspliktige å sette seg inn i de regler som gjelder for virksomheten som drives. Dette må gjelde selv om virksomheten det er tale om ikke er kjernevirksomheten til klager. Skattekontoret kan ikke se at det er fremkommet opplysninger i saken om hvilke skritt klager har tatt for å klargjøre hvorvidt det foreligger avgiftsplikt for utleien. Skattekontoret vil også påpeke at utleie av arbeidskraft har vært ansett som en avgiftspliktig tjeneste siden merverdiavgiftsreformen trådte i kraft 01.07.2001.

Dommen i Rt. 2002 s.1469 (Eksakt Regnskap), som omhandler forhold forut for merverdiavgiftsreformen, gjaldt to regnskapsselskap hvor de ansatte, som formelt var ansatt i det ene selskapet, hadde oppdrag i begge selskap. Det ene selskapet var ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Forholdet ble omtalt som lønnsrefusjon mellom de to selskapene. Høyesteretts flertall kom allikevel til at det forelå utleie av arbeidskraft, en tjeneste som på det tidspunktet var avgiftsfri. Avgiftsmyndighetene har forstått dommen slik at det etter merverdiavgiftsreformen vil oppstå avgiftsplikt hvis partene innretter seg som beskrevet i dommen. Det vises i denne forbindelse også til Skattedirektoratets brev av 27.11.2001 til et fylkesskattekontor hvor et lignende tilfelle ble behandlet, omtalt i MVA-håndboken, 9. utg. 2013, s. 39.

Slik skattekontoret ser det er feilen fra klagers side gjort på et område hvor rettsstillingen må anses avklart og klager derfor burde kjenne til at tjenesten var avgiftspliktig. Skattekontoret kan etter dette ikke se at det foreligger berettiget tvil hos klager med hensyn til om loven unntaks- eller fritaksbestemmelser kommer til anvendelse på forholdet.

De nye retningslinjene innebærer imidlertid på flere punkter en omlegging av praksis. Dette gjelder blant annet retningslinjene pkt. 4 som omhandler satser for tilleggsavgift. I de nye retningslinjene er graden av skyld hos avgiftssubjektet i utgangspunktet, avgjørende for valg av sats. Ved uaktsomme overtredelser er det anvist en sats på 20 % tilleggsavgift av det unndratte beløp. Således foreligger det en skjerpelse i forhold til retningslinjene som tidligere gjaldt for inn/ut-tilfeller, jf. Skattedirektoratets brev av 28.10.2003, hvor tilleggsavgiftssatsen ble angitt å skulle være 5 % dersom det ikke forelå berettiget tvil.

Det er etter skattekontorets oppfatning grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift selv om forholdet er et såkalt inn/ut-tilfelle, jf. retningslinjene pkt. 3.8. Det følger av retningslinjene pkt. 4.1 at tilleggsavgiftssatsen ved uaktsomme overtredelser er 20 %.

Skattekontoret kan heller ikke se at det er grunnlag for å utmåle tilleggsavgiften som et bestemt beløp, jf. retningslinjene pkt. 4.4.

Den ilagte tilleggsavgift er i samsvar med retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak: Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av vedtaket stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre har avgitt slikt votum: "Jeg er uenig grunnlaget for ilagt tilleggsavgift av etterberegnet utgående avgift knyttet til utleie av arbeidskraft.  Selv om vilkårene for ileggelse strengt tatt er tilstede, gjelder dette et inn/ut-tilfelle hvor staten ikke har tapt fiskale inntekter. Det er også slik klager påpeker noe ulik praksis fra skattekontorene om man velger å ilegge tilleggsavgift i slike tilfeller eller ikke.

Jeg stemmer derfor for å oppheve innstillingens del 2 som gjelder 20 % tilleggasavgift av etterberegnet utgående avgift på bakgrun av arbeisutleie til søsterselskapet. Ellers som innstilt."

Nemndas medlemmer Kloster og Stenhamar sluttet seg til Ongre sitt votum.

Nemndas medlemmer Rivedal og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Tilleggsavgiften oppheves på del 2, for øvrig som innstilt.