KMVA 7900

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift grunnet  manglende legitimasjon, samt ileggelse av tilleggsavgift    Påklaget beløp utgjør kr 110 348

Stikkord:   Legitimasjonskrav    Tilleggsavgift

 Bransje:  Oppføring av bygninger

 Mval.:   § 15-10 (1) og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 og § 5-1-2    § 18-1 (1) bokstav b    § 21-3

 

Skatteetaten.no:  Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

                  Innstillingsdato: 28. oktober 2013

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 16. desember 2013 i sak KMVA 7900 – Klager AS.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 5. termin 2012. Virksomheten er registrert under bransje oppføring av bygninger.

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av 6. termin 2012 og 1. termin 2013 fattet skattekontoret vedtak den 14.06.2013 om etterberegning av inngående avgift med kr 97 957 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 18 391. 

Klage fra regnskapskontoret A ved B er mottatt 08.07.2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling er oversendt klager for gjennomsyn. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokumentnavn Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 13.05.2013 2 Utg.mva 21.05.2013 3 Inng.mva 21.05.2013 4 Generelt brev sak kontroll 21.05.2013 5 Generelt brev sak kontroll 21.05.2013 6 Generelt brev sak kontroll 21.05.2013 7 Varsel om etterberegning 29.05.2013 8 Svar på varsel om etterberegning 11.06.2013 9 Vedtak om etterberegning 14.06.2013 10 Mail vedr faktura 18.06.2013 11 20130618103736132 18.06.2013 12 Vedrørende oppgavekontroll 19.06.2013 13 Klage vedtak etterberegning 02.07.2013 A1 Høyesteretts dom Rt.2008.1409 A2 Høyesteretts dom Rt.2003.1376 A3 Borgarting lagmannsretts dom Utv. 2008.864 A4 KL 7643 KMVA-2013-7643 A5 KL 6264 KMVA-2008-6264 A6 KL 3407 KMVA-1996-3407 A7 KL 2843 KMVA-1994-2843

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift i 6. termin 2012 og 1. termin 2013 på grunn av manglende legitimasjon, med totalt kr 91 957.

2. Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av etterberegnet inngående avgift på bakgrunn av manglende legitimasjon, kr 18 391.

1.Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift i 6. termin 2012 og 1. termin 2013 på grunn av manglende legitimasjon

1.1 Sakens faktum Skattekontoret fattet den 14.06.2013 vedtak om tilbakeføring av feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på grunn av mangelfull dokumentasjon. Vedtaket gjelder bilag 20, 23, 28, 37, 38, 39, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 53, 58, 66 og 69. Samtlige bilag er stilet til Klager. Klager, org nr zzz zzz zzz, er et NUF som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for tilsvarende virksomhet som Klager AS. Både innehaver/daglig leder, regnskapsfører og forretningsadresse er identisk for begge selskaper.

Tvistetemaet i saken er hvorvidt det er grunnlag for å fradragsføre ovennevnte bilag i Klager AS, til tross for at de er formelt stilet til Klager (NUF).

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Regnskapsførers kommentarer:

C (eier) har startet et nytt selskap som da er intensjonen å drive videre. NUF selskapet er riktignok ikke slettet enda, men all drift er i aksjeselskapet. NUF selskapet skal slettes. Samtlige bilag er bokført i aksjeselskapet, og ingen oppgaver er følgelig sendt inn vedrørende NUF selskapet. A er regnskapsfører for begge selskapene.

Eier har etter beskjed fra regnskapsfører bedt alle faste leverandører om å starte nye kontoer på det nye aksjeselskapet og utstede alle fakturaer i dette selskapets navn. Dette, har som forventet, blitt tatt til følge hos bare noen få leverandører. Dette er purret fra eier til de leverandørene som ikke har gjort de forespurte endringene. Dette er også etter vår erfaring meget vanlig og tar ofte mange måneder før alle leverandørene makter å foreta disse endringene på salgsdokumentene deres. Det er også regnskapsførers erfaring at skattekontoret ser gjennom fingrene på dette i oppstartsfasen av et nytt selskap, for eksempel når en person går fra å drive et enkeltpersonforetak til å drive et aksjeselskap.

Lovhjemmel:

Skattekontoret vil vise til at det kun er selskapets egne kostnader som er fradragsberettiget for inngående merverdiavgift jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Skattekontoret viser til forskrift om bokføring § 5-1-1 nr. 2 om innhold i salgsdokument og § 5-1-2 om angivelse av partene, der det går frem at salgsdokument skal inneholde navn og adresse på kjøper, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10.

Skattekontoret vil vise til at reglene i bokføringsforskriften gir kjøper plikt til aktsomhet. Plikt til aktsomhet innebærer at kjøper er ansvarlig for å kontrollere at navnet og adressen er korrekte.

Skattekontorets vurdering:

Når kjøper er nevnt med et annet navn enn avgiftspliktige, synes det som kostnaden gjelder et annet rettssubjekt, og at det er kostnader som ikke er til bruk i det kontrollerte aksjeselskapet. Daglig leder C driver også Klager NUF. Denne virksomheten er ikke slettet i Merverdiavgiftsregisteret eller Enhetsregisteret i Brønnøysund, slik at skattekontoret ikke kan vite om det fremdeles er noen aktivitet i virksomheten. Denne virksomheten driver i samme bransje som selskapet. Selskapet har blant annet kjøpt fliser fra D AS (bilag 53), laminatgulv (bilag 52) og veggfliser (bilag 43) fra E AS. Alle ovennevnte vareleveranser på salgsdokumentene er eksempler på varer som kan brukes i begge virksomheter eller privat. Det er også en sjanse for å fradragsføre inngående merverdiavgift på samme bilag i begge virksomhetene. Når det er flere selskaper med lignende navn, samme daglige leder og samme forretningsadresse er det viktig at navn og adresse er korrekt. Dette gjelder selv om den ene virksomheten er i ferd med å legges ned. Det er en reell fare for fradragsføring av merverdiavgift på kostnader som ikke gjelder aksjeselskapet når en fradragsfører merverdiavgiften på bilag som ikke inneholder korrekt adressat.

Skattekontoret vil vise til at regnskapsføreren viser til at de er regnskapsfører for begge selskapene, men dette sannsynliggjør ikke at kjøpene er en reell utgift for kjøpers virksomhet. Kostnadene kan gjelde Klager NUF fra et prosjekt hvor den avgiftspliktige omsetningen har foregått i virksomheten. Fradragsføringen av den inngående merverdiavgiften skal i så fall skje i den virksomheten.

Skattekontoret finner på bakgrunn av det ovenstående at vilkårene for å fradragsføre inngående merverdiavgift vedrørende Klager NUF i Klager AS derfor ikke er oppfylt.

Korrigeringer gjelder følgende bilag:

Bilagsdato Bilagsnr.  Inng. mva Leverandør 6. termin 2012    06.12.2012 69    83.673,- F AS 15.11.2012 42         757,- E AS 19.11.2012 43      1.090,- E AS 26.11.2012 44         413,- E AS 29.11.2012 45         165,- E AS 28.11.2012 46         109,- E AS 04.12.2012 47         584,- E AS 06.12.2012 48         669,- E AS 05.11.2012 66         389,- A 07.11.2012 53         205,- D AS 1.termin 2013    07.01.2013 20      1.359,- E AS 31.01.2013 28         358,-   G AS 22.02.2013 37         579,- H AS 28.02.2013 38         400,- H AS 16.01.2013 39      1.183,-  I AS Sum     91.957,- 

Skattekontoret har på bakgrunn av ovennevnte opplysninger fattet vedtak om å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift med kr. 91.957,-

Skattekontoret viser til forskrift om bokføring § 5-2-8 hvor det går frem at når det utstedes nytt salgsdokument til erstatning for allerede avsendt salgsdokument, skal det også utstedes en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument. Selskapet må altså be selger skrive ut en kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument og selger må skrive ut nye salgsdokument med korrekt navn og adresse til kjøper, dersom kostnaden er til bruk i dette selskapet. Merverdiavgiften kan tidligst fradragsføres 3. termin 2013".

1.3 Klagers innsigelser

Klager viser innledningsvis til det som er understreket tidligere, nemlig at regnskapsfirmaet A fører regnskap for begge selskapene, og at samtlige bilag kun er bokført i aksjeselskapet – og ikke i NUF-selskapet. Når klager da blir svart med at det er en reell fare for fradragsføring av inngående merverdiavgift i begge selskapene, så er klager av den oppfatning at dette er en "rimelig drøy påstand" av oppgavekontrolløren.

Videre viser klager til at fradraget for inngående merverdiavgift på 6. termin 2012 i hovedsak gjelder kjøp av en ny varebil til aksjeselskapet, hvor det dessverre ikke er tatt med bokstavene "AS" bak firmanavnet. Det påpekes at det ei heller står "NUF" bak firmanavnet. Her vil skattekontoret kunne se ut fra innsendte merverdiavgiftsoppgaver for 6. termin 2012 når det gjelder NUF-selskapet, at dette bilaget selvfølgelig ikke er ført til fradrag her. Bilen er kun ført i aksjeselskapet – hvilket er det korrekte.

Klager er inneforstått med at saksbehandler har alle lover og regler med seg i sitt vedtak, men klager er likevel av den oppfatning at det bør være mulig å vise fornuftig skjønn i denne saken, og at selskapet således bør få fradrag for inngående avgift i alle fall på kjøp av ny varebil på 6. termin 2012.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den registrerte virksomheten.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 8-1 er oppfylt for at en virksomhet kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd stiller krav om at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Hva slags dokumentasjon som kreves fremgår av bokføringsforskriften av 01.12.2004 kapittel 5. I henhold til bokføringsforskriften § 5-1-2 første ledd, skal angivelse av kjøperen minst inneholde kjøperens navn og adresse eller organisasjonsnummer.

De formelle krav til dokumentasjon praktiseres strengt, og må ses i sammenheng med at fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal betales til staten. Kontrollhensyn tilsier også en streng fortolkning av legitimasjonsregelverket. I denne saken er kjøper angitt i salgsdokumentene med ufullstendig firmanavn.

Klager har påpekt at selv om vedtaket i og for seg er riktig juridisk sett, så bør det være mulig å vise et fornuftig skjønn i denne saken, og tillate fradrag for inngående merverdiavgift – i alle fall hva gjelder kjøp av varebilen.

Til dette vil skattekontoret bemerke at selv om dokumentasjonskravene i bokføringsforskriften §§ 5-1 flg. ikke er fullt ut oppfylt, så må avgiftsmyndighetene i et etterberegningstilfelle vurdere om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering ut fra hva slags formalfeil det er tale om i hvert enkelt tilfelle.

I den foreliggende sak har klager fradragsført 15 bilag i 6. termin 2012 og 1. termin 2013, hvor bilagene ikke er stilet til klager (Klager AS), men til et annet selskap med tilnærmet likelydende navn (Klager).

Klager har bemerket at de aktuelle bilagene ei heller har bokstavene "NUF" bak firmanavnet. Til dette vil skattekontoret kommentere at NUF-selskapet er formelt registrert i Enhetsregisteret som Klager – uten bokstavene "NUF" bak firmanavnet, hvilket tilsier at de aktuelle bilagene er stilet til denne virksomheten, og ikke aksjeselskapet. 

Det er lang praksis for at salgsdokument som er utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende, ikke kan gi grunnlag for fradragsrett av inngående avgift på hans hånd. Den næringsdrivende må i tilfeller hvor det er angitt feil kjøper i salgsdokumentet anmode om at selger utsteder kreditnota og ny faktura med riktig firmanavn.  Bakgrunnen for den strenge praksisen er faren for dobbel fradragsføring, jf. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave (2013) s. 787.

Det foreligger flere klagenemndssaker som stadfester at formelle feil ved fakturaer i form av feilstiling avskjærer fradragsrett for inngående merverdiavgift – selv om den materielle fradragsretten i og for seg er oppfylt, jf. blant annet KMVA 3407 og KMVA 2843.

I KMVA 3407 ble det foretatt etterberegning av inngående merverdiavgift blant annet på bakgrunn av at fakturaene ikke oppfylte kravene i forskrift nr. 2 (nå bokføringsforskriften §§ 5-1 flg.), ved at en rekke fakturaer var stilet til en annen adressat enn klager. Klager anførte at det var for strengt å ikke innrømme fradragsrett da det var på det rene at innkjøpene gjaldt oppussing av forretningslokaler, samt varekjøp. Skattedirektoratet kunne ikke se at det forelå noen særlige forhold som tilsa at kravet til salgsdokumentets innhold etter forskrift nr. 2 kunne fravikes. Det ble blant annet påpekt at næringsdrivende plikter å kjenne til reglene for virksomheten som drives, og at den næringsdrivende også må bære ansvaret for at reglene blir oppfylt. Etterberegningen ble stadfestet av klagenemnda.

Klagenemnda kom til samme resultat i KMVA 2843. Skattedirektoratet uttalte i innstillingen til Klagenemnda at det foreligger lang praksis for at salgsdokumenter utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående avgift på hans hånd, og at næringsdrivende ikke kan legge opp til at ordningen skal godtas av avgiftsmyndighetene fordi den er enkel og praktisk for avgiftspliktige. Selv om faktum i denne saken var noe annerledes enn faktum i den foreliggende sak, må Skattedirektoratets uttalelser antas å gjelde generelt i legitimasjonsøyemed.

Klager har anført at det ikke foreligger fare for dobbel fradragsføring, og viser særlig til det faktum at A fører regnskapet for både aksjeselskapet og NUF-selskapet. Regnskapsfører har videre understreket overfor skattekontoret at de aktuelle kostnadene utelukkende har blitt ført i aksjeselskapet sitt regnskap, da det er her kostnadene hører hjemme. Videre er det anført at NUF-selskapet er i ferd med å avvikles, og at all drift foregår i aksjeselskapet.

Til dette vil skattekontoret bemerke at NUF-selskapet fremdeles står registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og skattekontoret kan ikke se at det er sendt inn en melding om at virksomheten har opphørt. Objektivt sett, vil det således foreligge en fare for dobbel fradragsføring ettersom NUF-selskapet vil ha legitimasjon til å fradragsføre de aktuelle bilagene ved å eksempelvis sende inn en tilleggsoppgave på 6. termin 2012 og 1. termin 2013. NUF-selskapet er registrert for tilsvarende virksomhet som aksjeselskapet, og det er således vanskelig for skattekontoret å kontrollere hvor de aktuelle kostnadene er til bruk, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Når det gjelder faren for dobbel fradragsføring, så synes imidlertid dette å være et mindre relevant moment i vurderingen om avskjæring av fradragsrett på grunnlag av manglende legitimasjon, jf. KMVA 6264. I nevnte klagenemndssak ble det blant annet uttalt at: "... det oppstilles et svært strengt krav til legitimasjon etter mval. og bokff. Det er videre svært liten eller ingen anledning til å fravike dette kravet, selv der hvor klager godtgjør at risikoen for dobbel fradragsføring er liten". I nevnte klagenemndssak ble fradragsretten nektet, selv om det ikke forelå risiko for dobbel fradragsføring. Som påpekt av klagenemnda, så er det svært liten, eller ingen anledning til å fravike kravet til legitimasjon etter merverdiavgiftsloven og bokføringsforskriften. Skattekontoret kan således ikke se at det er grunnlag for å godkjenne fradragsrett for de 15 aktuelle bilagene på henholdsvis 6. termin 2012 og 1. termin 2013.

I etterkant av kontrollen har klager fått utstedt kreditnota og ny faktura hva gjelder varebilen. Klager har videre fått skriftlig aksept fra skattekontoret om at den nye fakturaen vil bli godkjent, og at virksomheten kan fradragsføre kostnadene knyttet til bilen på 4. termin 2013.

På bakgrunn av ovennevnte fastholdes etterberegningsvedtaket.

2.Ilagt tilleggsavgift på grunn av manglende dokumentasjon

2.1 Sakens faktum Det vises til punkt 1.1 og 1.2 ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Vedtak om tilleggsavgift Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jf. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

Regnskapsførers kommentar:

Regnskapsfører viser til at skattekontoret skriver blant annet "klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader som ikke er tilfredsstillende legitimert" og er enig i at dette kan ha forekommet i den forstand at det står Klager og ikke Klager AS på inngående salgsdokumenter. Det er definitivt ikke bokført inngående salgsdokumenter som ikke er korrekt å føre fradrag i virksomheten. Tilleggsavgiften som blir pålagt er i regnskapsførers øyne fullstendig uriktig.

Skattekontorets kommentar:

Skattekontoret viser til at avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregnet og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektet foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelse av loven eller dens forskrifter "har eller kunne påført staten tap", jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Selskapet har feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på en rekke salgsdokumenter som var mangelfulle etter merverdiavgiftsloven § 15-10 og forskrift til bokføring § 5-1-1 nr. 2. Det er således på det rene at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven og forskrift til bokføring. Spørsmålet blir dermed hvorvidt de ved dette har eller kunne påført staten tap. Selskapets daglige leder C, er daglig leder og medlem i andre virksomheter med samme forretningsadresse. Det er reell fare for fradragsføring av kostnader som ikke gjelder virksomheten når det fradragsføres bilag som ikke inneholder korrekt adressat.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsføring av merverdiavgift og legitimering av kjøper er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret gjør oppmerksom på at selskapet selv er ansvarlig for å behandle og rapportere inn korrekt merverdiavgift. Dette endres ikke ved at regnskapsføringen er satt bort til en profesjonell regnskapsfører, da den avgiftspliktige også svarer for medhjelpers feil, jfr. merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd.

Selskapet har fradragsført inngående merverdiavgift på salgsdokumenter som er stilet til Klager. Selskapet skulle bedt om kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument og nytt salgsdokument. Selskapet skulle ikke fradragsført merverdiavgift på salgsdokument som gjaldt et annet navn. Dette gjelder flere salgsdokumenter og er ikke et enkeltstående tilfelle. Selskapet kan ikke innrette bokføringen sin slik at staten må kontrollere om bilagene gjelder andre rettssubjekter. Selskapet har selv ansvar for å følge bokføringsreglene slik at regnskapet er kontrollerbart.

Skattekontoret finner på bakgrunn av ovennevnte punkt at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet vedrørende fradragsføring av merverdiavgift på kostnader som ikke er tilfredsstillende legitimert.

Skattekontoret gjør oppmerksom på at vi følger retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift slik at like saker behandles likt. I praksis innebærer dette at det for "navnefeil" vanligvis ilegges 20 % tilleggsavgift. Årsaken til dette er faren for forveksling av kostnader mellom selskapene. Videre vurderer skattekontoret overtredelsen på overtredelsestidspunktet. Skattekontoret kan ikke se at det er noe i den foreliggende sak som tilsier at tilleggsavgiften skal settes ned.

Skattekontoret har på denne bakgrunn fattet vedtak om å ilegge 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis. Tilleggsavgiften utgjør kr. 18.391,- (20 % av kr. 91.957,- manglende legitimering av kostnad)".

2.3 Klagers innsigelser

Klager har ikke anført noe særskilt hva gjelder ilagt tilleggsavgift, utover at tilleggsavgiften må frafalles i sin helhet. Bakgrunnen for dette er at de aktuelle bilag relaterer seg til klagers avgiftspliktige virksomhet, selv om utsteder ikke har tatt med "AS" bak firmanavnet. Dette underbygges videre av at bilagene ikke er ført til fradrag i NUF-selskapet. Se for øvrig punkt 1.3 her.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsom, eller opptrådt forsettelig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges, eller ikke.

I denne saken har virksomheten fradragsført inngående merverdiavgift uten tilstrekkelig legitimasjon. Virksomheten har således ikke rett til fradrag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10.

Ved å fradragsføre 15 fakturaer uten tilstrekkelig legitimasjon, har klager utvist en handling som kan medføre tap, eller fare for tap for staten.

Klager viser til at både aksjeselskapet og NUF-selskapet har samme regnskapsfører, og at de aktuelle bilag utelukkende har blitt ført i aksjeselskapet. Det faktum at regnskapsføreren er den samme i begge virksomheter, tilsier at det ikke er fare for dobbel fradragsføring i foreliggende sak.

Skattekontoret viser her til at for at staten kunne ha blitt påført et tap, anses det tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil med andre ord være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008.  Det at virksomheten nå – i etterkant av oppgavekontroll – har fått utstedt kreditnota og ny faktura med riktig adressat, endrer ikke det faktum at klager sendte inn en uriktig omsetningsoppgave på 6. termin 2012 og 1. termin 2013.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21-3 er etter skattekontorets vurdering klart oppfylt.

Det er tilstrekkelig å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne. Uaktsomhetsvilkåret er oppfylt dersom det er utvist simpel uaktsomhet.

Enhver som driver virksomhet har plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift for sin virksomhet, og det å ikke gjøre det – eventuelt å ikke søke nødvendig bistand – kan i seg selv være uaktsomt.

Reglene om fradragsrett og legitimasjon er sentrale i merverdiavgiftsretten, og legitimasjonsreglene praktiseres strengt. Ved å fradragsføre bilag som ikke er korrekt stilet til virksomheten, legger klager med dette til grunn at selskapet ikke har hatt god nok kunnskap om regelverket på området. Klager burde ha bedt utsteder om kreditnota og ny faktura med riktig navn. At manglende dokumentasjon for fradragsrett kan gi grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift underbygges blant annet av KMVA 7643.

Skattekontoret finner med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Forvaltningspraksis viser at dokumentasjonskravet skal tolkes strengt, og skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres, eller falle bort.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

2.5 Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.