KMVA 8042

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:  1) Spørsmål om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på faktura som feilaktig er utstedt med merverdiavgift. Har klager utvist kvalifisert uaktsomhet med hensyn til selgers manglende rett til å oppkreve merverdiavgift. 2) 20 % tilleggsavgift vedrørende punkt 1.

Påklaget beløp utgjør totalt kr 47 451.

 

Stikkord:  Fradragsrett for inngående merverdiavgift Tilleggsavgift   

 

Bransje: Investere i finansielle instrumenter, fast eiendom og alt hva dertil står i forbindelse.

 

Mval:    §§ 8-1 og 21-3

 

Skatteetaten.no:  Fradrag    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 19. februar 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8040 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org nr xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2010. Virksomhetens formål er å investere i finansielle instrumenter, fast eiendom og alt hva dertil står i forbindelse.   På bakgrunn av en avgrenset oppgavekontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2013, fattet skattekontoret den 23. oktober 2013 vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med totalt kr 39 543. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 % og utgjør kr 7 908.

Vedtaket ble påklaget ved brev av 8. november 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 29.07.13 2 Tilsvar 29.08.13 3 Varsel om fastsettelse 25.09.13 4 Tilsvar 16.10.13 5 Vedtak om etterberegning 23.10.13 6 Klage 08.11.13 Klagen gjelder   1: Klagen gjelder tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 39 543 på faktura som feilaktig er utstedt med merverdiavgift. Spørsmål om kjøper har utvist kvalifisert uaktsomhet med hensyn til selgers manglende rett til å oppkreve merverdiavgift.

2:  Ileggelse av 20 % tilleggsavgift vedrørende det påklagede forholdet. Påklaget beløp utgjør kr 7 908.

1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Klager har bokført en inngående faktura (bilag IF14) fra A AS. Denne fakturaen gjelder en avtale mellom A AS (selger), og klager (kjøper) om overdragelse av pengekrav mellom A AS og klager, og er inkludert merverdiavgift med kr 39 543.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 23. oktober 2013:

"Grunngjeving for vedtaket Overdragelse av fordringer omfattes av unntaket i meirverdiavgiftslova § 3-6: Omsetning av finansielle instrumenter og lignende. Salg av kundefordringer er ikke avgiftspliktig. Jf. meirverdiavgiftshåndboka s. 182, andre avsnitt. Det er uten betydning hva slags virksomhet fordringen selges fra/til.(ref. deres kommentar i tilsvaret) Skattekontoret tilbakefører derfor inngående avgift vedr. dette, kr 39 543, (bilag IF14, avtale om overdragelse av pengekrav mellom selger A AS og kjøper Klager AS): Det anmodes at A AS utsteder kreditnota da mva ikke skal beregnes, og at dere mottar ny faktura uten meirverdiavgift."

1.3 Klagers anførsler

På vegne av klager ble skattekontorets vedtak påklaget av B AS v/registrert revisor C, jf brev av 8. november 2013.

Innledningsvis i klagen anføres det at det bør vektlegges at det er selger, A AS, som har initiert og utferdiget avtalen om salg av fordring til klager. Det er således A AS som har lagt føringer på at transaksjonen skulle behandles som avgiftspliktig.

Fra klager blir det videre anført at han har opptrådt svært ryddig og åpent i prosessen, og at han har lagt vekt på at avgiftsbehandlingen blir lik i begge selskapene slik at staten ikke lider noe tap.   Klager kan derfor ikke se at han kunne ha opptrådt på noen annen måte enn det han har gjort. Videre kan det etter klagers mening ikke være slik at næringslivet må kontakte fagpersonell for å få en juridisk vurdering av avgiftsplikten for alle transaksjoner.

Fra klagen gjengis følgende:

"Klager AS har etter vårt skjønn i denne saken, og slik vi kjenner selskapet i alle anledninger, opptrådt åpent og svært ryddig og forhørt seg med A AS om avgiftsplikten, og deretter innberettet dette til offentlige myndigheter slik det skal gjøres og til rett tid. Slik vi ser det ville det uansett vært mer naturlig at det var selger som utarbeider salgsdokumentene, som har hovedansvaret for å kontrollere om dette var avgiftspliktig eller ikke.

Vi mener derfor at det er godtgjort så langt det lar seg gjøre for Klager AS at de har opptrådt korrekt og at staten ikke har lidt tap ved denne transaksjonen. Det naturlige vil derfor være at Skatt x informerer A AS om den feil som har oppstått og ber de utferdige kreditnota slik at det avgiftsmessige blir riktig behandlet, og ikke minst at avgiftsbehandlingen blir lik for begge parter. Klager AS har bedt om Kreditnota fra A AS men ikke fått respons slik at det pr i dag er kjøper, Klager AS, som lider et stort tap dersom vedtaket blir stående."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Klager har fradragsført inngående merverdiavgift med kr 39 543 knyttet til faktura fra A AS. Skattekontoret er ikke enig med klager i at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift for denne fakturaen.

Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b kan beløpet for inngående merverdiavgift fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig.

A AS har fakturert omsetning av et pengekrav til klager med merverdiavgift. Klager har fradragsført den inngående merverdiavgiften. Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e at omsetning av finansielle instrumenter og lignende er unntatt fra avgiftsplikt.  Det er ikke tvilsomt, eller omtvistet, at omsetning av et pengekrav (en fordring) er omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e. Det var derfor feil fra A AS sin side å beregne merverdiavgift på transaksjonen.

I dette tilfellet har klager således foretatt fradrag for feilaktig fakturert merverdiavgift fra A AS knyttet til omsetning av et pengekrav. Det foreligger i utgangspunktet ikke rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven § 8-1 for feilaktig fakturert merverdiavgift, ettersom dette ikke er reell inngående merverdiavgift. I praksis er det imidlertid lagt til grunn at avgiftsmyndighetene i slike tilfeller ikke kan foreta en etterberegning etter merverdiavgifts-loven § 18-1 første ledd bokstav b med mindre kjøper har vært klar over eller utvist kvalifisert uaktsomhet i forhold til at selger ikke hadde rett til å oppkreve avgift. Dette rettslige utgangspunkt er lagt til grunn i rettspraksis, jf blant annet RT 2000 268 (Brødrene Gjermundshaug) og RT 2008 727 (MMC Tendos AS).

Klager har ikke innvendinger til at det var feil fra selgers side å beregne merverdiavgift i dette tilfellet. Spørsmålet i saken er derfor om klager har utvist kvalifisert uaktsomhet med hensyn til at selger (A AS) var rettslig uberettiget til å anføre avgift. 

Etter skattekontorets vurdering har klager i det minste vært kvalifisert uaktsom i dette tilfellet. I vurderingen legger skattekontoret vekt på at spørsmålet gjelder anvendelsen av den eneste unntaksregelen i merverdiavgiftsloven for finansbransjen, og at det foreligger uttrykkelig uttalelse fra Skattedirektoratet i Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 side 183 om at overdragelse av fordringer omfattes av unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e. Klager skulle således som et utgangspunkt vært klar over denne regelen. Vi viser her til at klager har drevet virksomhet i denne bransjen siden 2010.

Det er i dette tilfellet derfor ikke tale om en komplisert totalvurdering for å avgjøre riktig avgiftsbehandling, slik tilfellet var i Gjermundshaug-dommen. At den avgiftsrettslige vurderingen var komplisert i den saken gjenspeiles for øvrig i dommen, da rettens mindretall (2 dommere) kom til at overdragelsen fremsto som frittstående avgiftspliktige salg og ikke unntatt etter merverdiavgiftsloven 1969 § 16 første ledd nr 6 som ledd i overdragelse av virksomhet, slik flertallet gjorde. Flertallet pekte på at det i saken måtte foretas en komplisert totalvurdering hvor begge løsninger hadde gode grunner for seg, noe også retten la avgjørende vekt på. Flertallet konkluderte med at det av den grunn ville være for strengt å konkludere med at kjøper ved å fradragsføre den inngående merverdiavgiften utviste kvalifisert uaktsomhet. Skattekontoret mener at kvalifisert uaktsomhet i dette tilfelle er å fakturere omsetning av et pengekrav (fordring) med merverdiavgift, til tross for at slike tjenester alltid har vært unntatt fra avgiftsplikten. Skattekontoret er av den oppfatning at dette visste eller burde partene ha visst/skaffet seg kunnskap om. I dette tilfellet er det ikke tvil om den rettslige vurderingen, dvs hva som er riktig avgiftsberegning etter regelverket.

Ut i fra en samlet vurdering anser skattekontoret at klager i det minste har opptrådt kvalifisert uaktsomt i forhold til at A AS ikke hadde rett til å beregne merverdiavgift på omsetningen. Det foreligger således grunnlag for etterberegningen.

Skattekontorets vedtak av 23.oktober 2013 er begrunnet i at omsetning av pengekrav omfattes av unntaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven 3-6 bokstav e. I forbindelse med klagen til Klagenemnda for merverdiavgift vil skattekontoret bemerke at det korrekte grunnlaget for tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift i dette tilfellet, ikke er at omsetningen omfattes av unntaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e. Det korrekte grunnlaget for denne tilbakeføringen er merverdiavgiftsloven § 8-1.

Den omstendighet at skattekontoret i sitt etterberegningsvedtak har anført feil grunnlag for etterberegningen kan under henvisning til ovenstående ikke antas å ha vært bestemmende for vedtakets innhold. Dette da selve etterberegningen ville blitt nøyaktig den samme, selv om skattekontoret hadde anført riktig grunnlag for etterberegningen i etterberegnings-vedtaket. Skattekontoret anser således at etterberegningsvedtaket ikke lider av noen ugyldighetsgrunn, jf forvaltningsloven § 41. Skattekontoret fastholder med andre ord den foretatte tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift.

Adgangen til å imøtegå det nye grunnlaget for etterberegningen, retten til kontradiksjon, vil dessuten være ivaretatt når innstillingen oversendes klager til høring.

Til klagers anførsel om at det må vektlegges at det er selger som har initiert og utferdiget avtalen om salg av fordring til klager, samt utarbeidet salgsdokumentet, skal skattekontoret bemerke følgende:

Vurderingen av gyldigheten av skattekontorets vedtak om etterberegning må, etter vår oppfatning vurderes for seg, uavhengig av om det er selger som har initiert og utferdiget avtalen samt salgsdokumentet. Det dreier det seg om to forskjellige rettssubjekt og to ulike overtredelser av merverdiavgiftsloven, hvor hjemmel for å fatte vedtak og vurderingstema er forskjellig. Et eventuelt vedtak rettet mot selger, ville vært fattet på grunnlag av at det uriktig er oppkrevd et beløp betegnet som merverdiavgift i faktura vedrørende overdragelse av fordring. Vedtaket rettet mot klager om etterberegning av inngående merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, er fattet på grunnlag av utvist uaktsomhet ved fradragsføringen av den uriktig anførte merverdiavgift på omsetning av et pengekrav. Det er gyldigheten av dette vedtaket denne saken dreier seg om.

Etter skattekontorets oppfatning er vilkårene for klagers fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1 ikke oppfylt, da klager ikke kan anses for å ha utvist den nødvendige aktsomhet med hensyn til selgers manglende rett til å oppkreve avgift, som merverdiavgiftsloven § 8-1 krever.

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Det vises til tilsvarende punkt 1.1 ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Tilleggsavgift

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i merverdiavgiftsloven § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

I merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådtuaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

UAKTSOMHET På bakgrunn av det som er kome fram under kontrollen finner skattekontoret at det er klarsannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført merverdiavgift på overdragelse av fordring selv om fradragretten er avskåret, jf. mval § 3-6. Lova er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført eit tap.

Det er uten betydning for denne saken om selger av fordringen har innberettet eller ikke, (ref. deres kommentar i tilsvaret.)

Det er på det rene at innsendelsen av omsetningsoppgaven "har eller kunne påført staten et tap".

Skattekontoret bermerker at det er tilstrekkelig at overtredelsen objektivt sett har eller kunne påført staten et tap, og at overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet.

Det er tilstrekkeleg at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderinga av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å setje seg inn i dei reglar som gjeld ved beregning av avgift for si eiga verksemd.

Skattekontoret finner det godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at dere har fradragsført inngående avgift hvor dere ikke har fradragsrett. De absolutte begrensingene i fradragsretten som følge av merverdiavgiftslovens § 3-6 er sentrale i avgiftsreglementet. Det å foreta fradrag for kostnader hvor fradragsretten er avskåret etter nevnte bestemmelser må anses som uaktsomt. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift.

Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet.

I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats.

Tilleggsavgift ilegges derfor med 20 % for dette forholdet. Tilleggsavgiften utgjør kr 7 094,-."

2.3 Klagers anførsler

Det fremgår av klagen at klager stiller spørsmålstegn ved bruk av tilleggsavgift all den tid staten ikke har lidt noe tap, og klager på ingen måte kan sies og ha gjort noe uaktsomt eller med forsett.  Klager er, basert på de fakta som foreligger, videre av den oppfatning at det må legges til grunn at klager har handlet i god tro og gjort de tiltak en kan forvente.

Videre viser klager til at beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift, hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er "klar sannsynlighetsovervekt".  Etter klagers mening er dette ikke oppfylt. 

Klager påpeker videre at dersom man skal legge til grunn en slik tolkning som fremgår av vedtaket, så vil det medføre at alle næringsdrivende må kunne merverdiavgiftslovgivningen til fingerspissene, eller eventuelt engasjere fagpersonell.

Videre viser klager til at det som kjent er menneskelig å feile, selv om en gjør sitt ytterste for å påse at så ikke skjer. Og så lenge det åpenbart ikke finnes noen intensjoner eller motiv for selskapene på å tjene noe på den feil som uheldigvis er oppstått, så må det være mulig å rette feilen heller enn å bruke masse tid og ressurser på en lang saksgang.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har i vedtaket ilagt tilleggsavgift med en sats på 20 % med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3.

Skattekontoret har vurdert klagen, men kan ikke se at den kan føre frem. Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Det er på det rene at virksomheten svarer for medhjelperes handlinger, jf merverdiavgifts-loven § 21-3 annet ledd. I det følgende vil dermed vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift vurderes som om handlingene var foretatt av virksomheten.

Både de objektive og de subjektive vilkårene må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. De objektive vilkårene gjelder overtredelse av lov eller forskrift slik at staten har eller kunne ha blitt påført tap som følge av dette. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige har opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift i denne saken er klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret viser til punkt 1.4 ovenfor hvor vi har funnet at klager fradragsført inngående merverdiavgift som ikke er å anse som inngående merverdiavgift i strid med bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 8-1. Det er dermed ikke tvilsomt at det foreligger overtredelse av en lovbestemmelse.

Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008.

I denne saken har klager sendt inn en uriktig omsetningsoppgave ved at det er krevd fradrag for et beløp som ikke anses som inngående merverdiavgift som gir fradragsrett. Staten kunne ha lidt et tap idet selskapet, A AS, feilaktig har utfakturert et beløp betegnet som utgående merverdiavgift. I henhold til merverdiavgiftsloven § 11-4 første ledd skal dette beløpet innbetales til staten. I en situasjon som dette må selger og kjøpers forhold vurderes uavhengig av hverandre, og det vil derfor  i utgangspunktet alltid foreligge en tapsrisiko for staten når kjøperen gjør fradrag i et slikt tilfelle som det foreliggende.

De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift er følgelig oppfylt.

Det subjektive vilkår relaterer seg til lovens uttrykk " forsettlig eller uaktsomt". Skyldkravet refererer seg bare til overtredelsen av loven eller forskriften og ikke til selve tapsfølgen.

Skattekontoret finner videre at overtredelsen av merverdiavgiftsloven er uaktsom. I relasjon til vurderingen av hvorvidt det er utvist uaktsomhet/forsett forutsettes det at den nærings-drivende plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning og fradragsføring av avgift for sin egen virksomhets del. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt. Kravene til avgiftssubjektet er i praksis strenge, og det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Reglene om fradragsføring er sentrale, og virksomheten må utvise aktsomhet ved fradragsføring av inngående merverdiavgift.

Skattekontoret er av den oppfatning at klager ikke har vært tilstrekkelig aktsom ved fradragsføring av den inngående merverdiavgift vedrørende kjøp av et pengekrav fra A AS.

Når det gjelder klagers anførsel om at han ikke hadde noen intensjon eller noe motiv om å tjene på feilen, skal skattekontoret bemerke følgende:

Det er ikke noe krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, eller at klager hadde vinnings hensikt, for at tilleggsavgift skal kunne ilegges. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Skattekontoret legger altså til grunn at også det subjektive vilkåret for tilleggsavgift er oppfylt.

Når det gjelder klagers anførsel om at det må være mulig å rette feilen, dvs ved at selger utsteder en kreditnota og kjøper korrigerer fradragsføringen, vil skattekontoret bemerke følgende: Man fritas ikke for ileggelse av tilleggsavgift ved at en feil rettes opp etter at feilen er blitt avdekket av avgiftsmyndighetene. 

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Etter retningslinjenes punkt 3.1 kan det unnlates å ilegge tilleggsavgift, selv om vilkårene for ileggelse er til stede. Ifølge retningslinjene må det vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos et ellers aktsomt og lojalt avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges. At feilen i dette tilfellet ikke er gjort bevisst kan ikke skattekontoret se er unnskyldelig nok til at tilleggsavgift kan unnlates.

Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn en ileggelse av 20 % tilleggsavgift da dette anses å være i tråd med gjeldende retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift. Ser ikke tapet for staten. Skatteetaten anfører at skylden ikke må dekke tapsfølgen uten å anføre noe rettslig grunnlag for dette. Tilleggsavgift er en straffesanksjon og skylden må dekk hele alle subjektive og objektive vilkår for straffesanksjonen. Skattekontoret har ikke vedlagt det aktuelle bilag til Klagenemnda.

Vedtak: Tilleggsavgiften oppheves."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.