KMVA 8051

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av utgående avgift som følge av skjønnsmessig   fastsatt næringsinntekt. 2) Tilleggsavgift vedrørende pkt. 1 med 40 % kr 24 900.

Samlet påklaget beløp inkl. tilleggsavgift utgjør kr 87 150. I tillegg kommer lovbestemte renter.

 

Stikkord:  Utgående avgift  - Negativt privatforbruk  - Ikke bokført omsetning    Tilleggsavgift

 

Bransje:  Malerarbeid

 

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav a (§ 55 første ledd nr. 1)    § 21-3 (§ 73)

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

               Innstillingsdato: 11. mars 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8051 - Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, driver med malerarbeid og ble registrert i Enhetsregisteret 02.09.2009 med kode 43.341 – Malerarbeid, med formål maling og renovering av eiendomsbygg.

Virksomheten var ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009-2011, jf. bokettersynsrapport av 13.03.2013, fattet skattekontoret den 20.09.2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra A er mottatt 25.10.2013. Det ble innvilget utsettelse med klagefristen. Klagefristen er overholdt.

Etter vedtak den 20.09.2013 utgjør påklaget beløp:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Klager har kommet med merknader til innstillingen i e-post av 27.02.2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport etter kontroll 13.03.2013 2 Varsel om endringssak skattekontor 07.08.2013 3 Oversendelse vedtak endring u/klage skattekontor 20.09.2013 4 Klage vedr. mva 25.10.2013 5 Tilleggsopplysninger 12.12.2013 6 Partsinnsyn innvilget 12.02.2014 7 Merknader til innstilling 27.02.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende to forhold: 1. Etterberegnet utgående merverdiavgift med kr 62 250 på bakgrunn av skjønnsmessig fastsatt næringsinntekt.

2. Tilleggsavgift med 40 %, kr 24 900.

1. Etterberegnet utgående merverdiavgift på bakgrunn av skjønnsmessig fastsatt næringsinntekt.

1.1 Sakens faktum Virksomheten søkte om forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret 04.09.2009. Det ble sendt inn informasjon om at forventet årlig omsetning, etter at omsetningsgrensen var nådd, var kr 200 000. Skattekontoret ba om ytterligere opplysninger fra virksomheten i brev av 16.09.2009 for å vurdere om registrering kunne foretas. Skattekontoret mottok ikke den forespurte dokumentasjon og virksomheten ble derfor ikke forhåndsregistrert.

Virksomheten har heller ikke levert inn næringsoppgave for noen av de kontrollerte årene. Det er kun gitt opplysninger om næringsinntekt med kr 35 000 på selvangivelsen for 2009.

Kontrollen avdekket at A hadde et negativt privatforbruk i 2009, 2010 og 2011. Valutaregisteret viste at det var overført store beløp til Polen hvert av årene, samtidig som det var innskudd på bankkonto utenom lønn. Da det ikke ble dokumentert eller gitt en troverdig forklaring på hvor inntektene kom fra, ble det lagt til grunn at inntektene kom fra virksomheten. Næringsinntekt og personinntekt ble fastsatt ved skjønn i skattekontorets vedtak av 20.09.2013 og det ble etterberegnet merverdiavgift i samsvar med skjønnet.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Etterberegning av merverdiavgift Den næringsdrivende er forpliktet til å beregne og betale avgift av sin avgiftspliktige omsetning og sine avgiftspliktige uttak, jf. mval. § 11-1 (mval. 1969 § 10 (1) første pkt.). Merverdiavgiftsregistrering skal skje når den næringsdrivendes omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har oversteget kr 50 000 i en periode på 12 måneder, jf. mval. § 2-1 (1) (mval. 1969 § 28 (1) første og andre pkt.).

Beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift kan fastsettes ved skjønn når omsetningsoppgaver ikke er kommet inn, jf. mval. § 18-1 første ledd bokstav a (mval. 1969 § 55 (1) nr. 1). Utgående merverdiavgift er den avgift den avgiftspliktige plikter å beregne, oppkreve og innbetale til avgiftsmyndighetene ved avgiftspliktig salg. Inngående avgift er avgiftskostnadene på de anskaffelser som skjer til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.

Fastsettelse kan foretas inntil 10 år etter utløpet av den aktuelle terminen, jf. § 18-1 (3) (mval. 1969 § 55 (3)).

Det skal beregnes utgående merverdiavgift av vederlaget for den avgiftspliktige omsetning, jf. mval. § 4-1 (mval. 1969 § 18 (1)). Den avgiftspliktige har fradragsrett for inngående avgift, jf. mval. § 8-1 (mval. 1969 § 21 (1) første pkt.). Inngående avgift som ikke kan legitimeres ved gyldige bilag er i utgangspunktet ikke fradragsberettiget, jf. mval.§ 15-10 (1) (mval. 1069 § 25).

Rapporten viser overføringer til Polen med kr 216 500 i 2009, kr 211 000 i 2010 og kr 264 000 i 2011. Negativt disponibelt privatforbruk er beregnet til kr 60 030 i 2009, kr 30 644 i 2010 og kr 67 148 i 2011, jf. tabell under rapportens punkt 6. Innskudd på konto i 2009 er kr 69 863, kr 19 446 i 2010 og kr 18 828 i 2011. Rapporten antar også at matvarer er kjøpt kontant.   Under kontrollen har du ikke gitt noen skikkelig dokumentasjon eller troverdig forklaring på den negative privatforbruksberegningen. På bakgrunn av ovennevnte og det som fremgår av rapporten, legger skattekontoret til grunn at du har drevet næringsrelatert virksomhet, med avgiftspliktig omsetning som ikke er oppgitt til avgiftsmyndighetene. Utgående og inngående merverdiavgift kan følgelig fastsettes ved skjønn, jf. mval. § 18-1 (1) a) (mval. 1969 § 55 (1) nr. 1).

På bakgrunn av rapporten settes omsetningen skjønnsmessig til kr 120 000 i 2009, med hensyn til overføringer som er gjort til Polen, beregnet negativt privatforbruk og bankinnskudd. Vi bemerker at dette er et forsiktig skjønn, med tanke på at beregnet privatforbruk er - kr 60 030. Utgående avgift av dette, etter fradrag for omsetningsgrensen på kr 50 000 (kr 15 000 gjenstår etter at oppgitt beløp på kr 35 000 er trekt ut, utgjør kr 26 250 (kr 120 000 – kr 15 000 = kr 105 000 x 25 %).

Vi anser det for sannsynlig at du har hatt noe kostnader i virksomheten, selv om dette ikke er dokumentert med bilag, eller fremkommer av bankoppgavene. Kostnadene settes etter skjønn til 20 % av omsetningen, dvs. kr 24 000 (kr 120 000 x 20 %). Inngående merverdiavgift av dette er kr 6 000 (kr 24 000 x 25 %).

For 2010 settes omsetningen skjønnsmessig til kr 90 000, med hensyn til overføringer som er gjort til Polen, beregnet negativt privatforbruk og bankinnskudd. Skjønnet anses å være forsiktig, med tanke på at beregnet privatforbruk er – kr 30 644. Utgående avgift utgjør da kr 22 500 (kr 90 000 x 25 %).

Kostnadene settes også dette året etter skjønn til 20 % av omsetningen, dvs. kr 18 000 (kr 90 000 x 20 %). Inngående merverdiavgift av dette er kr 4 500 (kr 18 000 x 25 %). Omsetningen for året 2011 settes skjønnsmessig til kr 120 000, med hensyn til overføringer til Polen, beregnet negativt privatforbruk og innskudd til konto. Skjønnet anses å være forsiktig, med tanke på at beregnet privatforbruk er – kr 67 148. Utgående avgift utgjør kr 30 000 (kr 120 000 x 25 %).

Kostnadene settes også dette året etter skjønn til 20 % av omsetningen, dvs. kr 24 000 (kr 120 000 x 20 %). Inngående merverdiavgift av dette er kr 6 000 (kr 24 000 x 25 %).

Skattekontoret har besluttet følgende etterberegning: Skjønnsfastsettelse Utgående avgift 25 % 3. termin 2009 26 250 Skjønnsfastsettelse Inngående avgift 25 % 3. termin 2009   6 000 Skjønnsfastsettelse Utgående avgift 25 % 3. termin 2010 22 500 Skjønnsfastsettelse Inngående avgift 25 % 3. termin 2010   4 500 Skjønnsfastsettelse Utgående avgift 25 % 3. termin 2011 30 000 Skjønnsfastsettelse Inngående avgift 25 % 3. termin 2011   6 000"

1.3 Klagers innsigelser Klager anfører at han ikke har hatt den inntekten som fremgår av vedtaket og ber om at kravet frafalles.

Han opplyser at han ikke betalte merverdiavgift da han aldri nådde grensen på kr 50 000. Han har vært ansatt på fulltid hos A fra 2008. I august 2009 fikk han et jobbtilbud fra B (huseier) om maling av hus. B ville ikke at han skulle jobbe "svart" og åpnet firma for han. Klager utførte jobben og fikk betalt kr 15 000. Resten av beløpet beholdt B som betaling for husleie.

Klager anfører at pengene som ble sendt til Polen kommer fra inntekt han har mottatt som ansatt og som han har betalt skatt av. Han tjener mellom kr 200 000 - 300 000 og har jobbet på samme sted siden 2008.

Klager opplyser at han snakker dårlig norsk og ikke har kjennskap til lover og regler. Han visste derfor ikke at han måtte føre regnskap og slette firma etter det ene oppdraget. Han opplyser at alt er en misforståelse og beklager så mye. Vedlagt klagen følger arbeidsavtale, selvangivelser fra 2008-2011, samt kontoutskrift fra september 2009.

Skattekontoret har den 12.12.2013 mottatt ytterligere forklaring fra klager. Han fastholder at den eneste inntekten han har hatt fra virksomheten er det som er oppført i 2009.

Han opplyser at han har bodd i C 18 i D siden 2009. Selv om han var hovedleietaker bodde det flere andre der også. I 2009 var det tre personer til som bodde der og de delte utgiftene.  BR bodde der hele året, MR bodde der fra januar til mai 2010 og DL bodde der frem til juni 2013.  Månedlige utgifter til husleie med kr 5 000, strøm kr 500-600 og media kr 450 ble delt på fire, og fra mai 2010 ble utgiftene delt på tre. Alle innbetalinger på hans konto i de tre årene har vært fra de øvrige leietakere, da det var han som hadde underskrevet leiekontrakten og betalte leien. Alle tre leietakerne og utleier B kan bekrefte at de bodde sammen.

Klager opplyser at kontantinnskudd den 20.07.2009 på kr 14 000 var lån fra Polen som ble tilbakebetalt i Norge. Beløpet  på kr 14 300 den 03.09.2011 var penger til bil som han hadde planlagt å kjøpe.

Innbetaling datert 14.04.2009 på kr 1 250 fra BR gjelder lån og ikke lønn. BR påførte innbetalingen lønn, da han ikke kan norsk og trodde at lån og lønn var det samme.

Klager opplyser at han brukte veldig lite penger i Norge. Han reiste til Polen 4-6 ganger i året, og tok med seg ca. 30 kg mat tilbake. I begynnelsen brukte han ca. kr 150-200 i måneden  på mat (bare melk, brød og egg). Han har en stor familie i Polen som er avhengig av han. Hans kone jobber ikke og de har tre barn. Han kom til Norge for å jobbe og spare penger, og ikke for å stjele. Fra 2009 til og med mai 2010 var hans månedlige utgifter på kr 1 512. Fra juni 2010 var de på kr 3 025.

Han har satt opp følgende oversikt over inntekter og kostnader:

2009: Inntekter kr 317 995 (kr 305 307 + 12 688 som var til gode fra 2008) minus valutauttak kr 216 000, forskuddstrekk kr 65 709, husleie og strøm kr 18 144, mat kr 6000 og flybilletter kr 5 000 = kr 7 142.

2010: Inntekter kr 381 955 (kr 347 991 + 33 964 som var til gode fra 2009) minus valutauttak kr 211 000, forskuddstrekk kr 85 142, husleie kr 7 560 tom mai, husleie kr 21 175 for juni –desember, mat kr 9000 og flybilletter kr 5 000 = kr 43 078.

2011: Inntekter kr 383 900 + 42 348 (som var til gode fra 2010), minus valutauttak kr 264 000, forskuddstrekk kr 98 220, husleie og strøm kr 36 300, mat kr 12 000 og flybilletter kr 5 000 = kr 10 728.

Klager ber om at saken blir vurdert på nytt, da han på grunn av språkproblemer ikke har forstått saken. Han har nå fått litt hjelp og vil prøve å rette det opp. Han påpeker igjen at han ikke har tjent mer penger enn det som er oppgitt.

Klagers merknader til innstillingen Det anføres at det står i innstilingen at han trenger over 300 000 nok for å overleve med familie med tre barn. Det gjelder kanskje i Norge, men ikke i Polen. Det er bare han som jobber i Norge og resten av familien bor i Polen. Han jobber hardt hele dagen og har arbeidsgiver. Arbeidsavtalen er vedlagt merknadene. Han kan ikke forstå hvorfor han skal betale over kr 100 000 i merverdiavgift ut i fra kr 35 000 som han tjente ekstra i 2009, og i tillegg betale tilbake skatt fra 2009-2011. Det blir til sammen akkurat det som han tjener hele året. I Polen har han bare gjeld og kreditt, og han kom til Norge for å hjelpe seg og sin familie med hverdagen. Han opplyser at han ikke har gjort noe galt, og at det eneste han er skyldig i er at han ikke kunne språket og at han stolte på nordmenn.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Klagen gjelder skattekontorets skjønnsmessige fastsettelse av grunnlaget for etterberegning av utgående merverdiavgift. Det er ikke kommet innsigelser til at det foreligger skjønnsadgang, og det legges til grunn at det foreligger skjønnsadgang etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a.

Kontrollen har vist at klager har et negativt privatforbruk, at det er satt inn penger på konto utenom lønn, samt at valutaregisteret viser at det er overført store beløp til Polen for de kontrollerte årene. Da klager ikke kunne dokumentere eller gi en troverdig forklaring på forholdet, ble næringsinntekten fastsatt ved skjønn.

Klager anfører at han ikke har hatt andre inntekter enn det som er oppgitt i selvangivelsen og at han aldri kom over grensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Årsaken til at han ble registrert med virksomhet i Enhetsregisteret og søkte om forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret, opplyses å være at han skulle påta seg et maleoppdrag for huseier. Huseier mente han måtte registrere seg og bisto med dette. Klager opplyser at han kun har hatt dette ene oppdraget og at han ikke var klar over at han måtte føre regnskap, levere næringsoppgave og slette virksomheten etterpå.

Ved skjønnsoppbyggingen er det tatt utgangspunkt i klagers samlede inntekter og gjort fradrag for renteutgifter, merutgifter, forskuddstrekk og valutaoverføringer. Ut i fra dette viser disponibelt beløp til dekning av levekostnadene kr -60 030 i 2009, kr -30 644 i 2010 og kr -67 148 i 2011. Klager må derfor ha hatt andre inntekter enn de som er oppgitt.

I skjønnsmessig beregning er innskudd på bankkonto medregnet. Innskuddene utgjør kr 69 863 i 2009, kr 19 446 i 2010 og kr 18 828 i 2011. Det er tatt hensyn til at klager opplyser å leve nøkternt. Skjønnsmessig økning av næringsinntekten ble satt til kr 96 000 i 2009, kr 72 000 i 2010 og kr 96 000 i 2011 etter fradrag for kostnader som er hensyntatt med 20 %. Ut i fra Statistisk sentralbyrås forbruksstatistikk for 1995, omregnet til tall for 2010, utgjorde gjennomsnittlige levekostnadene for et par med 3 barn kr 326 500 i 2010. Skjønnet som er fastsatt for klager ligger langt under disse anslagene.

Klager har satt opp en oversikt og kommet med forklaringer til inntekter og utgifter.

Skattekontoret skal bemerke at det allerede er tatt hensyn til kostnader til husleie i privatforbruksberegningen, da klager har fått fradrag for merutgifter. Ved ligningen for inntektsåret 2009 fikk klager fradrag for merutgifter med kr 83 628, for inntektsåret 2009 fradrag med kr 82 493 og for inntektsåret 2011 fikk han fradrag med kr 80 408.

Klager opplyser at han har fått til gode skatt fra året før med kr 12 688 i 2008, kr 33 964 i 2009 og kr 42 348 i 2010. Skattekontoret har undersøkt dette og ser at det skulle vært hensyntatt ved oppbygging av skjønnet. Det viser at klager har hatt mer disponibelt enn det som fremkommer i vedtaket. Fastsatt skjønn må derfor reduseres med til gode skatt.

Klager opplyser at kontantinnskudd den 20.07.2009 på kr 14 000 var lån fra Polen som ble tilbakebetalt i Norge. Beløpet  på kr 14 300 den 03.09.2011 var penger til bil som han hadde planlagt å kjøpe. Innbetaling datert 14.04.2009 på kr 1 250 fra BR gjelder lån og ikke lønn. BR påførte innbetalingen lønn, da han ikke kan norsk og trodde at lån og lønn var det samme.

Skattekontoret vil bemerke at det i henhold til rettspraksis ikke tas hensyn til udokumenterte påstander. Videre skal det svært gode grunner til for å godkjenne låneavtaler og kjøpsavtaler som er opprettet i ettertid og hvor pengestrømmen ikke lar seg dokumentere. Låneforhold som ikke er oppgitt i de aktuelle selvangivelser legges vanligvis ikke til grunn av skattemyndighetene. Skattekontoret finner ikke å kunne legge vekt på påstandene fra klager. Selv etter skjønnsmessig fastsettelse av næringsinntekten,  fremstår privatforbruket som særdeles lavt. Når påstandene om lån mv heller ikke er dokumentert, finner ikke skattekontoret å legge vekt på dette.

Skattekontoret vil redusere skjønnet med skatt til gode som følger:   2009: Skjønn kr 120 000 – skatt til gode kr 12 688 = kr 107 312 minus fradrag for kostnader med kr 21 462 =  korrigert skjønn kr 85 850. Utgående avgift 25 % av kr 92 312 (kr 105 000 minus kr 12 688) = kr 23 078. Fradrag for inngående avgift 25 % av kr 18 462 = kr 4 616.

2010: Skjønn kr 90 000 – skatt til gode kr 33 964 = kr 56 036 minus fradrag for kostnader med kr 11 207 = korrigert skjønn kr 44 829. Utgående avgift 25 % av kr 56 036 = kr 14 009. Fradrag for inngående avgift 25 % av kr 11 207 = kr 2 802.

2011: Skjønn kr 120 000 – skatt til gode kr 42 348 = kr 77 652 minus fradrag for kostnader med kr 15 530 = korrigert skjønn kr 62 122. Utgående avgift 25 % av kr 77 652 = kr 19 413. Fradrag for inngående avgift 25 % av kr 15 530 = kr 3  883.

Kommentarer til klagers merknader til innstillingen Skattekontoret vil bemerke at skjønnsoppbyggingen har tatt utgangspunkt i overføringer til Polen og klagers negative privatforbuk. Skjønnet er fastsatt svært forsiktig og det er hensyntatt at han har hatt et nøkternt levesett. Henvisningen til hva en gjennomsnittsfamilie i Norge trenger til dekning av levekostnader er kun ment som en sammenligning.

Skattekontoret kan for øvrig ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som skulle tilsi at skjønnet skal reduseres ytterligere. Skattekontoret har kommet til at det foreligger skjønnsadgang og at det foretatte skjønnet fremstår som rimelig og forsvarlig.

2. Tilleggsavgift vedrørende skjønnsmessig fastsatt utgående merverdiavgift 2.1 Sakens faktum Det vises til tilsvarende punkt 1.1 vedrørende selve skjønnet.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: "Tilleggsavgift Etter mval. § 21-3 (mval. 1969 § 73) kan det ilegges tilleggsavgift til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven, og statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgiften. Etter praksis er det krav om at de objektive og subjektive vilkårene skal være oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % utover unndratt avgiftsbeløp, uavhengig av skyldgraden og omstendighetene i saken for øvrig.

Det objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift, er at noen forsettlig eller uaktsomt ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Grunnlaget for vurdering av tilleggsavgift i dette tilfellet er uteholdt omsetning. Staten er således unndratt avgift, og det objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift vurderes å være oppfylt.

Når det gjelder det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift, er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Den registrerte næringsdrivende plikter å kjenne og følge det gjeldende regelverk, unnlatelse av å søke kunnskap om avgiftsreglene kan i seg selv være uaktsomt. Den avgiftspliktige er også ansvarlig for eventuelle medhjelperes handlinger. For å konstatere forsett må den avgiftspliktige være klar over at merverdiavgiftsloven blir overtrådt som følge av handlingen eller unnlatelsen. Det er ikke krav om at avgiftspliktige har til hensikt å overtre loven.

Grunnlaget for vurdering av tilleggsavgift er uteholdt omsetning. Du har under kontrollen nektet for å ha hatt omsetning som ikke er oppgitt til beskatning. Du har imidlertid ikke klart å forklare/dokumentere det beregnede negative privatforbruket, og har forøvrig heller ikke bidratt til å opplyse saken. Skattekontoret finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at du har hatt den omsetningen som er fastsatt ovenfor. Som næringsdrivende må du sette deg inn i de lover og regler som gjelder på området. Skattekontoret legger til grunn at du måtte forstå at unnlatelsen av å innberette omsetningen kunne føre til overtredelse av lov eller forskrift. På bakgrunn av ovennevnte ilegges tilleggsskatt med 40 % av etterberegnet beløp."

2.3 Klagers innsigelser Klager opplyser at han ikke har hatt inntekt som ikke er oppgitt og skattlagt. Videre opplyser han at han ikke forstår så godt norsk og var uvitende om norske lover og regler. I merknader til instillingen opplyser han at han ikke har gjort noe galt og at han har stolt på nordmenn.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen

”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

Det fremgår av skattekontorets vedtak at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (§73) er tilstede. Tilleggsavgift er ilagt med 40 % da forholdet ble ansett som grovt uaktsomt. Det vises til vedtaket. Spørsmålet er om det foreligger forhold som kan frita for tilleggsavgift.

Klager påberoper seg manglende kjennskap til lover og regler, samt at han ikke kan så mye norsk og har stolt på nordmenn.

Skattekontoret vil presisere at enhver som oppholder seg i Norge og driver næringsvirksomhet må innrette seg etter norske lover og regler. Den næringsdrivende er pliktig til å sette seg inn i de regler som gjelder for den virksomhet han utøver, og unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket anses i seg selv som uaktsomt. Bestemmelsene om beregning av utgående merverdiavgift er sentrale avgiftsrettslige regler. Selv om han har latt seg bistå av huseier, er han selv ansvarlig for å gi korrekte opplysninger og sende inn omsetningsoppgaver. Det skal påpekes at klager ikke besvarte forespørsel fra avgiftsmyndighetene i forbindelse med søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Når klager påberoper seg manglende kjennskap til lover og regler, må det i det minste forventes at han tar kontakt med skattekontoret for å få avklart avgiftsplikten. Skattekontoret kan heller ikke se at språkproblemer kan tillegges vekt, da det enkelt kan løses ved bistand fra venner/bekjente eller tolk.   Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Prosentsatsen på 40 % er etter skattekontorets oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Utgående merverdiavgift for 3. termin 2009 fastsettes til kr 23 078. Fradrag for inngående avgift fastsettes til kr 4 616.

Utgående merverdiavgift for 3. termin 2010 fastsettes til kr 14 009. Fradrag for inngående avgift fastsettes til kr 2 802.

Utgående merverdiavgift for 3. termin 2011 fastsettes til kr 19 413. Fradrag for inngående avgift fastsettes til kr 3 883.

Ilagt tilleggsavgift stadfestes. KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig. Klagers innsigelser fremstår troverdig. Saksbehandlingsfeil. Skattekontoret uttaler i vedtaket: "Ikke kommet innsigelser til at det foreligger skjønnsadgang, og de legges til grunn at det foreligger skjønnsadgang." Hva menes med dette? Klager angriper da vitterlig grunnlaget for skjønn.

Klager har også gitt troverdig forklaring på negativt privatforbruk. Innsigelsene er imidlertid knapt kommentert. Uriktig å vise til SSBs levekårsstatistikk for familier med 3 barn. Barna bor ikke i Norge, han deler leilighet med 2-3 andre voksne personer. Dokumentert betydelig til gode skatt ikke hensyntatt før i klagebehandlingen. Uheldig saksbehandling."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.