KMVA 8054

 

Saken gjelder: Tilleggsavgift

 

Stikkord:  Tilleggsavgift

 

Bransje:  Eiendomsforvaltning og utleie av fritidseiendom

 

MVAL :  § 21-3

 

  KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse 27. februar 2014 i KMVA 8054 – Klager AS, org nr xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf merverdiavgiftsloven § 19-1.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 19. februar 2014. Skattekontorets redegjørelse for saken er oversendt klagers rådgiver uten at det er kommet kommentarer.

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2009. Selskapet er registrert for eiendomsforvaltning og utleie av fritidseiendom.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2012, fattet skattekontoret 16.september 2013 vedtak om etterberegning av avgift på kr 170 134 og ila samtidig tilleggsavgift på deler av etterberegningen med kr 14 185.

Den delen av vedtaket som gjelder tilleggsavgift påklages i e-post av 8. oktober 2013.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Da klager ikke har hatt innsigelser mot saksfremstillingen, siteres det i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet.

Klagen gjelder følgende forhold:

Tilleggsavgift ilagt på feilaktig fradragsført inngående avgift, 20 % utgjørende kr 14 185 i 6. termin 2012.

Sakens faktum:

Skattekontoret avholdt oppgavekontroll for 6. termin 2012 med hjemmel i mval. § 15-11. Det ble varslet om etterberegning av kr 70 922 samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift utgjørende kr 14 285. Etterberegningen gjaldt hovedsakelig tre forhold.

Klager har for det første fradragsført flere inngående fakturaer som ikke tilfredsstiller kravene til salgsdokumentasjon. Fakturaene mangler kjøpers navn, det er ikke påført formål/bruksområde samt at det mangler datering og signering.

Det er for det andre fradragsført merverdiavgift på fakturaer som gjelder innfrielse av lån, provisjon boligsalg av leiligheter til boligformål. Utgifter ved salg av fast eiendom som ikke er driftsmiddel er ikke en kostnad til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Videre er det fradragsført inngående avgift på fakturaer som er stilet til et annet selskap.

Etterberegnet inngående merverdiavgift grunnet disse manglene utgjorde kr 60 445.

For det tredje har klager tapsført kr 83 198,85 hvorav inngående avgift er fradragsført med kr 16 639,77 hvilket er 25 % av 83 198,85. Klager driver utleie av hytter og har i den forbindelse mottatt klager på kvaliteten på hyttene. Dette er rettet overfor kunden ved at det er gitt prisavslag på leiesummen. Klager har ført dette som tap på krav. Skattekontoret varslet om etterberegning av kr 10 477 av den fradragsførte inngående avgiften. Begrunnelsen er at utleiebeløpet er fakturert med 8 % utgående avgift, mens det ved oppføring av tap på krav er fradragsført 25 %. Differansen utgjør det etterberegnede beløpet, kr 10 477.

Skattekontoret varsler om etterberegning av tilsammen kr 70 922 samt 20 % tilleggsavgift utgjørende kr 14 285.

Klager sender inn en tilleggsoppgave 09.07.2013 hvor 159 200 i inngående avgift var tilbakeført. Det ble forklart at regnskapet var gått igjennom av revisor som hadde funnet de samme feil som skattekontoret utgjørende kr 70 922. I tillegg ble det tilbakeført tilleggsposteringer samt en justeringsforpliktelse fra år 2009, 2010 og 2011 totalt utgjørende 99 212.

Skattekontoret la til grunn tallene oppgitt av revisor i sin etterberegning og fattet vedtak om etterberegning av kr 170 134 samt ileggelse av 14 185 i tilleggsavgift i brev av 16.09.2013. Det er ikke ilagt tilleggsavgift på den delen av etterberegningen som revisor har oppgitt. Det er kun ilagt tilleggsavgift på den delen av etterberegningen som er oppdaget av skattekontoret og som varslet, utgjørende 20 % av kr 70 922, kr 14 185.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse:

Det siteres fra vedtaket

«Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % av 70 922, som utgjør kr 14 185.

Spørsmålet som å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og retningslinjer vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført avgift som ikke er fradragsberettiget i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når fradrag er krevd uten at det foreligger fradragsrett. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt".

Klagers innsigelser:

Selskapet ved daglig leder A er innforstått med etterberegningen, men påklager den delen av vedtaket som gjelder tilleggsavgiften.

Klager forklarer at selskapet ikke lenger er i daglig drift og ikke har noen ansatte. Det er ubemidlet og har ingen eiendeler.

Det anføres at av totalsummen på etterberegningen på kr 170 134 er størstedelen, kr 99 212, korrigert av selskapets revisor i forkant av og uavhengig av ettersynet. Denne delen var ikke omfattet av skattekontorets etterberegning slik det ble varslet 26.06.2013. Klager mener dette viser at selskapet ikke har vært i ond tro og bevisst feilført beregningsgrunnlag.

Skattekontorets vurdering av klagen:

Skattekontoret er av den oppfatning at det er riktig å ilegge tilleggsavgift i denne saken.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som «forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap» kan ilegges tilleggsavgift. Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter samt at overtredelsen »har eller kunne ha påført staten tap».

I angjeldende sak synes det klart at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven ved at det er krevd fradrag for inngående avgift på fakturaer som ikke tilfredsstiller bokføringslovens krav til salgsdokumentets innhold. Det fremkommer av mval. § 15-10 at inngående avgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Hva et bilag skal inneholde for å tilfredsstille kravene etter bokføringsloven fremkommer av bokføringsforskriften §§ 5-1-1 og 5-1-2.

Det er krevd fradrag for inngående avgift på avgiftsunntatte tjenester i form av provisjon ved salg av fast eiendom som ikke er driftsmiddel i den avgiftspliktige delen av virksomheten, jfr. mval. § 8-1.

Videre er det krevd fradrag for tap på krav etter hytteutleie der det er gitt prisavslag. Selskapet har fakturert hytteutleien med 8 % utgående avgift. Når selskapet har krevd tap på krav er det beregnet 25 % merverdiavgift. Dette har ført til at klager har fått 17 % mer i avgift tilbakeført enn det har betalt inn til staten i første omgang.

Skattekontoret ønsker å bemerke er at begrepsbruken her er feil da et prisavslag ikke er et tap på utestående fordring etter mval. § 4-7. Klager skulle her ha utstedt en kreditnota og ny faktura. Fordi det faktiske merverdiavgiftsbeløpet/ den avgiftsmessige effekten blir det samme foretas det ingen endringer her.

Etter dette er det klart at merverdiavgiftsloven er overtrådt med det som resultat at staten er eller kunne være påført et tap dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll. Fradragsført inngående avgift på salgsdokumentasjon som ikke oppfyller kravene utgjør kr 60 445, og for mye fradragsført avgift grunnet prisavslag på hytteutleie utgjør kr 10 477, tilsammen kr 70 922. Skattekontoret finner at vilkåret er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. De objektive vilkårene for i å ilegge tilleggsavgift er med dette oppfylt.

For å ilegge tilleggsavgift må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet – det subjektive vilkåret. Den nedre grense for uaktsomhet er simpel uaktsomhet som foreligger når avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret er av den oppfatning at klager burde kjenne til regelverket rundt hva et salgsdokument skal inneholde, og at det er i strid med regelverket å fradragsføre inngående avgift på en faktura som mangler omfattende informasjon som angivelse av kjøper, datering og signering samt angivelse av formål/bruksområde. Det anses som uaktsomt å kreve fradrag for inngående avgift på slike fakturaer.

Selskapet har krevd fradrag for inngående avgift på kostander ved salg av leiligheter utleid til boligformål. Det fremkommer klart av mval. § 3-11 at omsetning av fast eiendom er unntatt fra loven. Det ansees av den grunn uaktsomt av klager å kreve fradrag for kostnader ved salg av leiligheter utleid til boligformål da de burde kjenne til at dette ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven.

Hva gjelder tapsføringen på manglene ved utleiehyttene ansees det uaktsomt av klager å kreve tap på krav med 25 % når de kun har fakturert med 8 % på samme krav. De krever tilbakeføring av et større beløp enn det de har fakturert og innbetalt til staten. Når man tapsfører et krav, og således øker den inngående avgiften på omsetningsoppgaven, stilles det et ekstra krav til aktsomheten fordi man får beløp tilbakeført fra staten. Det antas at klager ved oppføringen av beløpene på omsetningsoppgaven undersøkte hva de tapte krav utgjorde og da så hen til fakturaene til kundene. Det burde her fremstå som klart at hytteutleien ble fakturert med redusert sats, 8 %, og ikke ordinær sats.

Skattekontoret finner etter dette at både de objektive og subjektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede. Det foreligger ingen unntak fra å ilegge tilleggsavgift."

Skattedirektoratet skal bemerke:

Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slik

V e d t a k:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.