KMVA 8055

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Nektet fradrag for inngående merverdiavgift vedrørende kostnader   relatert til aksjesalg 2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt 1

Samlet påklaget beløp inkl tilleggsavgift utgjør kr 180 742

 

Stikkord:  Inngående merverdiavgift    Tilleggsavgift

 

Bransje: Investering i aksjer og fast eiendom og alt som står i forbindelse med dette

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Fradrag    Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

                Innstillingsdato: 28. februar 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8055 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 5. termin 2011.

Selskapet er registrert med næringskodene porteføljeinvestering, samt utleie av fast eiendom ellers. Formålet er angitt å være "investering i aksjer og fast eiendom og alt som står i forbindelse med dette". Registrering i Merverdiavgiftsregisteret ble gjort på bakgrunn av et utgående bilag med tjeneste beskrevet som "management fee".

Etter mottatt omsetningsoppgave for 4. termin 2013 fattet skattekontoret den 19. november 2013 vedtak om å nekte fradrag for inngående merverdiavgift og tilleggsavgift.

Klage fra selskapet er mottatt 16. desember 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Det er ikke mottatt kommentarer til innstillingen fra klager.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Redegjørelse fra virksomheten om avgiftsbehandlingen 15. oktober 2013 2 Konsulentavtale mellom Klager AS og A AS 10. januar 2013 3 Varsel om etterberegning 24. oktober 2013 4 Tilsvar til varselet 07. november 2013 5 Vedtak om etterberegning 19. november 2013 6 Klage 11. desember 2013 7 Oversendelse av innstilling 05. februar 2014 A Klagesak 6229 10. desember 2008

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende to forhold:

1. Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 150 619 vedrørende kostnader knyttet til aksjesalg.

2. Tilleggsavgift med 20% vedrørende nektet fradrag for inngående merverdiavgift under punkt 1.

1. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

På omsetningsoppgave for 4. termin 2013 ble det gjort fradrag for inngående merverdiavgift med tilsammen kr 162 706. Et av bilagene gjaldt rådgivningstjenester knyttet til salg av aksjer. Inngående merverdiavgift vedrørende dette bilaget utgjorde kr 150 619. Skattekontoret nektet fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til dette bilaget. Begrunnelsen for vedtaket var at kostnaden ikke var til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Fra varselet gjengis;   Etterberegningen gjelder i sin helhet fradragsført inngående merverdiavgift på rådgivningstjenester fra A AS i forbindelse med salg av aksjer i datterselskapet B AS. Klager AS hadde før salg en eierandel på 90 % i B AS.

Klager AS og B AS er registrert i foretaksregisteret med det formål å drive investering i aksjer og fast eiendom og alt som står i forbindelse med dette. C er registrert som daglig leder i selskapene Klager AS og B AS, i tillegg står han som styreleder i selskapet A AS.

I tilsvar fra virksomheten datert 15.10.2013 anføres det at Klager AS er et internasjonalt gruveselskap som primært driver letevirksomhet etter gull i hhv. X, X, X og i X. Klager AS har datterselskaper i disse landene som faktureres for sin relative andel av administrasjonskostnader ved hovedkontoret i X.

Salg av aksjer er unntatt fra merverdiavgiftsloven jf. merverdiavgiftsloven (MVA) § 3-6 bokstav e.

Det er en forutsetning for fradragsretten etter MVA § 8-1 at anskaffelser av varer og tjenester er til bruk i den registrerte virksomheten. Det innrømmes normalt ikke fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i omsetning som er unntatt fra MVA § 3-2 til 3-20.

Rådgivningstjenester innkjøpt i forbindelse med salg av aksjer i B AS anses ikke å være til bruk i den registrerte virksomheten til Klager AS. Skattekontoret vurderer på grunnlag av dette å etterberegne fradragsført inngående merverdiavgift med kr 150 619.

Deres anførsler Fra deres tilsvar gjengis;

"Det vises til deres brev av 24.10.2013, hvor Skatteetaten konkluderer med at rådgivningstjenestene mottatt av A AS, skulle vært unntatt fra merverdiavgiftsloven jf. Merverdiavgiftsloven (MVA) paragraf 3-6 bokstav e.

Klager AS og A AS vurderte i forkant av engasjementet, og har i ettertid også konsultert autorisert regnskapsfører, med konklusjon på at aktuelle rådgivningsoppdrag ikke er unntatt fra MVA på grunnlag av tidligere avgjørelse i rettsvesenet. Det henvises i så måte til Merverdiavgifts håndboken 9. utgave 2013 om rådgivning/konsulent tjenester "

Videre; "Ut fra at det er påpekt i merverdihåndboken at unntaksreglene skal tolkes strengt og at det er rådgivning som er de dominerende i oppdraget, var og er Klager av den oppfatning at honoraret til A ikke er unntatt etter merverdiavgiftsloven (MVA) paragraf 3-6 bokstav e.

Skattekontorets bemerkninger

Skattekontorets varslede etterberegning gjelder om Klager AS har fradragsrett for inngående merverdiavgift på rådgivningstjenester innkjøpt fra A AS i forbindelse med salg av aksjer.

Deres anførsler i tilsvaret går på om rådgivningstjenestene fra A AS skulle vært unntatt fra merverdiavgiftslovens § 3-6 bokstav e. Dette forholdet har ikke skattekontoret tatt stilling til, det har heller ingen betydning for vurderingen av fradragsretten for Klager AS.

Utover dette ser ikke skattekontoret at det er fremkommet nye opplysninger i saken og fastholder varslede etterberegning."

 

1.3 Klagers innsigelser

Klager fremhever at innkjøpte rådgivningstjenestene er rådgivning for strategisk retning og drift av selskapet, som i aktuelle periode ikke hadde ansatte, men hvor en leide inn tidligere ansatt i begrenset omfang på en "no cure, no pay" basis, basert på hele virksomheten i Klager. De innkjøpte tjenestene skulle godtgjøres med en andel av den innkommende kontantstrøm som eventuelt ble skapt, uavhengig av struktur eller hva kontantstrømmen ble generert av. Det opplyses videre at managementtjenestene blir fakturert datterselskapene i henhold til medgåtte tid, og må etter klagers mening anses for å være en del av selskapets registrerte virksomhet. I forbindelse med klagebehandlingen har selskapet opplyst at rådgivningsoppdraget ikke var definert eller beskrevet som et oppdrag om å selge aksjer. Hovedformålet var å skaffe midler. Resultatet kunne eksempelvis istedet ha vært salg av lisenser i datterselskapene, tilbakebetaling av lån, fusjon eller styrt avvikling av de enkelte datterselskap. 

I forbindelse med klagebehandlingen har skattekontoret fått forelagt konsulentavtalen mellom Klager AS og A AS som ligger til grunn for de utførte tjenestene. Det heter i denne at A AS er engasjert for å "(i) utarbeide en strategi for å restrukturere og finansiere selskapet for fortsatt drift ved ekstern finansiering og/eller gjenvinne mest mulig verdier fra eksisterende aktiva og (ii) implementere strategien og lede selskapet i 2013". Vederlag skulle settes til 10% av netto proveny av det innkommende beløp.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Merverdiavgiftsloven § 8-1 angir hovedregelen for fradrag for inngående merverdiavgift. Det heter i bestemmelsen at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i den registrerte virksomheten. For at inngående merverdiavgift skal være fradragsberettiget må anskaffelsen være relevant og ha en "nær og naturlig tilknytning" til den avgiftspliktige virksomheten som drives, jf. blant annet den såkalte Concrete Platforms Holdings-dommen avsagt av høyesterett  i 2001 (Rt 2001 s. 1497). Enhver relevans/tilknytning til registrert bruk er imidlertid ikke tilstrekkelig for å oppnå fradragsrett. At det foreligger en såkalt "bedriftsøkonomisk tilknytning" anses ikke tilstrekkelig for å oppnå fradragsrett. Dette ble lagt til grunn av Høyesterett i den såkalte Bowling 1-dommen (Rt 2008 s. 932).

Når det gjelder aksjesalg er det i alminnelighet ikke fradrag for kostnader i relasjon til dette. Bakgrunnen er at kostnadene knytter seg til en ikke-avgiftspliktig transaksjon. I merverdiavgiftshåndboken 9.utgave (2013) s 566 heter det om dette: "Ved salg av aksjer er det (....) nærliggende å nekte fradrag for inngående merverdiavgift under henvisning til at transaksjonen avgiften knytter seg til, er unntatt." Standpunktet har gitt seg uttrykk i flere saker i praksis. Klagenemndssak 6229 av 10.12.2008 gjaldt et holdingselskap som drev med forvaltning av datterselskapenes næringseiendommer. I tillegg til å være et investeringsselskap (eie selskaper), leverte selskapet administrative tjenester til datterselskapene. I forbindelse med salg av aksjer i datterselskapene ble det kjøpt inn rådgivningstjenester hvor inngående merverdiavgift ble fradragsført. Skattekontoret nektet fradrag med den begrunnelse at tjenestene ikke var til bruk i den avgiftspliktige del av klagers virksomhet. Tjenestene var anskaffet i den hensikt å gi klager størst mulig avkastning på de investeringer som var gjort i datterselskapene. Klagenemnda stadfestet skattekontorets vedtak.

Klager AS er et selskap som gjennom sine datterselskap driver letevirksomhet etter gull/mineraler i andre land.  Datterselskapene driver slik letevirksomhet på lisens. Klager AS driver ikke selv slik letevirksomhet, og har heller ikke lisens for slik letevirksomhet. Etter skattekontorets syn kan Klager AS karakteriseres som et eierselskap hvor det  investeres i letevirksomhet gjennom datterselskaper. I tillegg ble selskapet registrert i merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 5. termin 2011. Bakgrunnen for registreringen var en faktura til et portugisisk selskap hvor tjenesten var betegnet "Management fee". Skattekontoret antar at dette kan betegnes som administrative tjenester til det portugisiske datterselskapet.

Avtalen/oppdraget med A AS er relativt vidt formulert. Etter avtalens ordlyd, selskapets forklaring under saksbehandlingen, samt det reelle resultatet av oppdraget (salg av aksjer i et datterselskap) fremstår avtalen i det vesentlige som et oppdrag om å sikre/gjenvinne investeringer som morselskapet har foretatt. Oppdraget endte med salg av aksjene i datterselskapet B AS, og vederlaget ble angitt som 10% av inntektene ved aksjesalget. Aksjesalg er omsetning av finansielle instrumenter og således unntatt fra merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6. Kostnader knyttet til slik virksomhet vil således ikke være fradragsberettiget. Vi viser til Skattedirektoratets uttalelse i Merverdiavgiftshåndboken over, samt klagenemndssak 6229, referert foran. I klagen er det fremhevet at avtalen dreide seg om "rådgivning for strategisk drift av selskapet". Skattekontoret antar at så lenge den aktuelle rådgivningstjenesten faktisk knytter seg til, eller resulterer i et aksjesalg, må tjenesten karakteriseres som en kostnad knyttet til aksjesalget. Særlig mener vi dette må bli resultatet hvor oppdraget er en "no cure no pay"-avtale og vederlaget således er direkte avledet av aksjesalget og størrelsen på inntektene ved dette. Uansett vil skattekontoret hevde at tjenester knyttet til å sikre/gjenvinne verdier som morselskapet har investert i må knyttes til eierskapet, som er en ikke-avgiftspliktig virksomhet. Dette betyr at dersom de aktuelle tjenestene som ble levert f.eks resulterte i salg av lisenser i datterselskapet eller tilbakebetaling av lån fra datterselskap vil heller ikke dette kunne anses for å være knyttet til en avgiftspliktig aktivitet i Klager AS. En prosess vedrørende salg av eksempelvis lisenser som ligger i et datterselskap vil i tillegg måtte anses for å gjelde datterselskapets avgiftspliktige virksomhet og ikke morselskapets. En slik kostnad kan således ikke være fradragsberettiget hos morselskapet. I forbindelse med klagen ble det eksemplifisert at dersom rådgivningstjenestene ville endte med salg av lisenser i et av datterselskapene ville inntektene i datterselskapene vedrørende dette blitt betalt tilbake til morselskapet i form av tilbakebetaling av lån. Skattekontoret vil påpeke at også dette representerer et utslag av morselskapets investeringsvirksomhet/eierskap, nemlig sikring/inndrivelse av utlånte midler til datterselskapene. Et annet mulig utfall av rådgivningstjenestene som er skissert av selskapet under saksbehandlingen er "styrt avvikling av de enkelte datterselskap", jf. tilsvar til skattekontorets varsel. Også dette understreker at de innkjøpte rådgivningstjenestene retter seg mer mot øvrige selskaper i konsernet og således best kan betraktes som en kostnad for Klager AS knyttet opp mot eierskapet til Klager AS, og ikke en avgiftspliktig aktivitet i Klager AS.

Selskapet opplyser videre i klagen at managementtjenestene blir fakturert datterselskapene i henhold til medgått tid, og er derfor etter klagers oppfatning en del av selskapets registrerte virksomhet. Skattekontoret oppfatter klagers anførsel slik at siden man leverer management-tjenester til datterselskaper, vil det være fradragsrett for de aktuell kostnadene. Skattekontoret har foretatt en gjennomgang av tidligere innsendte omsetningsoppgaver. Bortsett fra innberettet avgiftsfri omsetning på omsetningsoppgave for 6. termin 2011, er det i perioden 1. termin 2012 – 5. termin 2013 ikke innberettet omsetning fra selskapet. En gjennomgang av hovedbok innhentet ved kontrollen viser tilsvarende at det ikke har vært bokført omsetning i selskapet i perioden januar – oktober 2013 utover inntektene av det aksjesalget som har vært foretatt. På spørsmål fra skattekontoret under klagebehandlingen er det videre opplyst at det ikke er inngått noen egen avtale med eksempelvis B AS i forhold til mulig salg av lisenser, salg av aksjer eller lignende.

Selskapet fremstår således for den aktuelle perioden å ikke ha avgiftspliktig aktivitet/omsetning. Uansett finner vi ihvertfall ikke grunnlag for å si at den aktuelle kostnaden er pådratt som et ledd i selskapets avgiftspliktige virksomhet. Det vises til ovennevnte klagesak hvor kostnader tilknyttet et aksjesalg ikke ble ansett for å ha tilstrekkelig tilknytning til leveranser av managementtjenester.

Skattekontoret fastholder etter dette at de aktuelle kostnadene ikke er knyttet til avgiftspliktig aktivitet / virksomhet i Klager AS sin virksomhet. Det foreligger således etter vårt syn ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift vedrørende de aktuelle tjenestene som er anskaffet.

2. Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Det vises til forholdet over vedrørende tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket siteres:

"Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 30 123.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser hvor det ikke er fradragsrett, og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet / forsett når det er fradragsført merverdiavgift uten at det foreligger fradragsrett.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

2.3 Klagers innsigelser

Klagen vedrørende tilleggsavgift er kortfattet. Det fremheves i klagen at Klager AS har tilstrebet å følge regelverket vedrørende merverdiavgift. Det hevdes at det ikke foreligger uaktsomhet fra selskapets side.   2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Av mval § 21-3 følger det at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % dersom noen " ... forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftslovens bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av denne loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift, ... "

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers. For uaktsomme overtredelser er normalsatsen 20% tilleggsavgift. For grovt uaktsomme og forsettlige overtredelser er normalsatsen 40 eller 60%.

Ved ileggelse av tilleggsavgift basert på uaktsomhet må det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

På bakgrunn av det foreliggende faktum finner skattekontoret at det foreligger klar sannsynlighet for at virksomheten uriktig har fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til faktura fra A AS. Det er videre klart at forholdet kunne medført at staten ville ha lidt et tap.

I tilknytning til vilkåret om at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, bemerker skattekontoret at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel (en lav grad av) uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet, er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift for sin egen virksomhet. Det foreliggende forhold er et sentralt spørsmål knyttet til avgiftsbehandlingen ved selskaper som driver delvis avgiftspliktig og delvis unntatt virksomhet. Videre er problemstillingen omhandlet i merverdiavgiftshåndboken og skattekontorets vurdering/standpunkt i forhold til kostnader knyttet til aksjesalg er tydelig uttalt i håndboken, blant annet med henvisning til aktuelle klagesaker, som synes sammenlignbare med det foreliggende tilfellet. Skattekontoret legger etter dette til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at klager har handlet uaktsomt når det er gjort fradrag for inngående merverdiavgift.

Etter skattekontorets syn er vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift oppfylt i det foreliggende tilfellet. Vi mener heller ikke at det foreligger grunner som tilsier at det ikke skulle vært ilagt tilleggsavgift i det foreliggende tilfellet. Vi kan heller ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at normalsatsen på 20% skal fravikes.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede delen av etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.