Klagenemnda stadfestet enstemming innstillingen.

Saken gjelder: Fradragsrett for den del av oppføringskostnadene vedr. 3 hytter som er påløpt etter 1. januar 2008. Skattekontoret la til grunn at hyttene opprinnelig ikke var tiltenkt brukt i en næringsmessig utleievirksomhet og heller ikke på et senere tidspunkt var tatt i bruk i en slik virksomhet.

 

Påklaget beløp: Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 736 320

 

Stikkord:  Utleie av hytter    Utleie av fritidseiendom  Næringsbegrepet Privat bruk

 

Bransje:  Konsulentvirksomhet

 

Mval:   § 18-1 første ledd nr. 2

 

Skatteetaten.no: Registreringsplikt og -rett

 

          Innstillingsdato: 11. mars 2014

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8083 - Klager as.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 2. termin 2002.

Selskapet er registrert for "Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning".

På bakgrunn av en etterkontroll (bokettersyn) for årene 2002-2010, jf. bokettersynsrapport av 12. desember 2012, fattet skattekontoret den 4. september 2013 vedtak om etterberegning av avgift, og beregning av renter med tilsammen kr 849 834.

Det ble ikke ilagt tilleggsavgift.

Klage fra advokat Torgeir I er datert 18. oktober 2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp fremkommer slik:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Et utkast til innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert dette i brev datert 5. mars 2014. Merknadene er i sin helhet inntatt til sist under pkt. 1.3.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 12. desember 2011 2 Vedlegg 1- 8 til bokettersynsrapport  3 Varsel om etterberegning 20. desember 2011 4 Tilsvar fra klager 17. februar 2012 5 Brev fra skattekontoret 6. juli 2012 6 Oversikt leieinntekter 27. juli 2012 7 Vedtak 4. september 2013 8 Klage  23. oktober 2013 9 Merknader til innstilling 5. mars 2014 A1 KMVA-6248 (Klager as) KMVA-2008-6248

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Fradragsrett for driftsutgifter og oppføringskostnadene påløpt etter 1. januar 2008 vedr. 3 hytter.

 Skattekontoret la til grunn at hyttene opprinnelig verken var tiltenkt brukt i en næringsmessig utleievirksomhet og eller på et senere tidspunkt kan anses å ha vært brukt i en slik virksomhet. Påklaget beløp utgjør kr 736 320

1. Fradragsrett for drifts- og oppføringskostnader vedr. 3 hytter

1.1 Sakens faktum

Om selskapet og dets virksomhet fremgår det av bokettersynsrapporten pkt. 2;

"Klager AS ble stiftet 11.04.2002 og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 70 220. Selskapet har vært registrert i avgiftsmanntallet siden 28.10.2002 og ble registrert for konsulentvirksomhet innen markeds- og forretningsutvikling samt investering i aksjer i andre selskap. De har også drevet med utleie av en seilbåt. I 2007 satset selskapet på et hytteprosjekt på A der det føres opp tre hytter for salg og utleie. Selskapet er hjemmehørende i B kommune.

Driftsinntektene ifølge regnskapet for 2010 var kr 3 069 019 og årsresultatet var kr 1 416 577.

ES,  f.nr. X, er daglig leder. BS,  f.nr. X, er styreleder i selskapet. Styremedlemmer: AS og HL i tillegg til BS og ES. AS er mor til BS og ES.

Aksjekapitalen på kr 4 781 667 har følgende fordeling:

 

 

Aksjeeierens navn   Antall aksjer   Eierandel ES     2 970 000     62 % C AS       141 491       3 % MK           6 369       0 % D AS       133 807       3 % AS     1 530 000     32 % Totalt antall aksjer  4 781 667   100 %"

I 2007 kjøpte selskapet tre eiendommer / hytter under oppføring på A. To av hyttene var tenkt solgt og den tredje var tenkt utleid. Hyttene er beliggende i E kommune (A) og har henholdsvis G.nr. X, B.nr. XX, B.nr. XX og B.nr. XX.

Spørsmålet om avgiftspliktiges hensikt med anskaffelsen av hyttene kom første gang opp i forbindelse med en oppgavekontroll for 6. termin 2007. Temaet den gang var hvorvidt det forelå fradragsrett for inngående avgift påløpt før 1. januar 2008 på anskaffelser til bruk i virksomhet som ville bli avgiftspliktig fom. 1. januar 2008. Skattekontoret nektet fradrag for inngående avgift og ila tilleggsavgift. Tilleggsavgiften som da ble fastsatt ble påklaget idet selskapet mente de var blitt villedet av sin revisor. Saken behandlet av klagenemnda som sak KMVA-6248. Det ble den gang (mars 2008) opplyst at 2 av hyttene ble oppført for salg, mens den tredje hytten skulle leies ut.

Denne saken gjelder fradragsført inngående avgift påløpt fra og med 1. januar 2008 hvoretter det ble avgiftsplikt for utleie av fritidseiendommer, jfr. mval § 5-5 første ledd litra c.

To av hyttene, B.nr. XX og XX ble ferdigstilt i mars 2008 (jfr. e-post av 10. mars 2008) og er importert som byggesett fra Latvia. På B.nr. XX er det også oppført et anneks og garasje. Kjøpesummen for hyttene eksl. tomter var kr 2 838 679 og kr 2 599 159. Det er tale om relativt store hytter som til dels går over to etasjer. De er velutstyrte, begge har sauna, og en av dem har boblebad. Ifølge Eiendomsregisteret ble hytta på gnr. X bnr XX solgt for 3,75 mill. kr den 30. mars 2012. Hytta på gnr. X bnr XX ble solgt 2. mars 2012 til ES og hans mor AS for til sammen 4,8 mill. kr.

Den tredje hytta, B.nr. XX, ble solgt i november 2009 ifølge bilag BB 90161 til F AS. Etterberegningen vedr. denne hytta gjelder et mindre beløp, kr 69 719 som er en rest av den fradragsførte inngående avgiften som selskapet unnlot å korrigere i forbindelse med salget av hytta, jfr. ettersynsrapporten pkt. 6.2 s. 11. Denne post synes ikke å være påklaget.

Største leietaker har vært G AS som er et datterselskap av klager. Datterselskapet har leid hytta på B.nr. XX til bruk som bedriftshytte. ES og BS har de aktuelle år hatt roller både i klager og G AS.

I 2008 utgjorde leieinntektene kr 86 722, hvorav kr 52 000 var fra G AS. I 2009 utgjorde de samlede leieinntekter for hyttene kr 5 778, mens de i 2010 var kr 288 614 hvorav kr 177 778 (kr 14 815 pr. mnd.) var fra G AS. I 2011 var det ikke andre leieinntekter utover de kr 177 778 fra datterselskapet.

Når det gjelder driftskostnadene så har skattekontoret, med unntak av rentekostnaden, tatt utgangspunkt i regnskapets tall for årene 2008 - 2010 og laget følgende tabell hvor også inntektene fremgår: År  2008   2009   2010 Leieinntekter        86 722      5 778  288 614 - Strøm, konto 6200         7 972    57 142    41 623 - Renhold, konto 6360      15 120        625      1 687 - Småansk./driftsmatr., konto 6530/6560      3 873 - Vedlikehold, konto 6605      48 557    66 288    69 836 - Forsikring        20 784    21 345    22 213 - Rentekostnader, beregnet    548 809  344 520  238 098 Sum       -558 393  -484 142   -84 843

I tillegg kommer avskrivninger som for perioden vil utgjøre kr 169 160 om en legger til grunn en avskrivningssats på 2 %. 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontorets vedtak i saken er langt, men er i korthet begrunnet med at ingen av hyttene kan anses utleid på alminnelige forretningsmessige betingelser i en slik grad at selskapet har hatt rett eller plikt til registrering for denne del av selskapets virksomhet.   Det er således urettmessig gjort fradrag for inngående avgift på oppførings- og driftskostnader vedr. hyttene.

Det er i det vesentlige tre forhold som har ledet hen til denne konklusjon. Foruten at hyttene i hovedsak synes å være benyttet av ledelsen / aksjonærene i selskapet, viser de forliggende beregninger at utleievirksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd. I tillegg kommer at de leieinntekter som faktisk er bokført har sitt opphav i en avtale med et nærstående selskap som ikke synes å ha karakter av et ordinært leieforhold og hvor de samme personer har sentrale roller. Slik skattekontoret ser det fremstår det derfor som sannsynlig at de private interesser har vært mer styrende for de disposisjoner som ledet hen til selskapets kjøp og etterfølgende salg av hyttene enn selskapets. Det fremgår av skattekontorets vedtak;

"Den aktivitet som skal vurderes er på bakgrunn av vurderingen over vedr. rapportens pkt. 6.2 utleie av to hytter på A, beliggende i Aa på henholdsvis gnr X bnr XX og gnr X bnr XX. På den førstnevnte tomten er det i tillegg oppført anneks og garasje. Hyttene er importert som byggesett fra Latvia. De ble ferdigstilt i mars 2008 (jfr. e-post av 10. mars 2008). Kjøpesummen for hyttene eksl. tomter var kr 2 838 679 og kr 2 599 159. Det er tale om relativt store hytter som til dels går over to etasjer. De er velutstyrte, begge har sauna, og en av dem har boblebad. Ifølge Eiendomsregisteret ble hytten på gnr. X bnr X solgt for 3,75 mill. kr den 30. mars 2012. Hytten på gnr. X bnr XX ble solgt 2. mars 2012 til ES og hans mor AS for til sammen 4,8 mill. kr. Klager as antas, i og med salgene, å ha avsluttet sitt prosjekt på A.

Det sentrale spørsmålet blir om utleien er egnet til å gi overskudd.

Virksomheten har selv anført at det har formodningen sterkt mot seg at det ikke er tale om næringsvirksomhet i dette tilfellet, da virksomheten er lagt til et AS – Klager as- som utelukkende har som formål å generere overskudd. Og videre er det anført at hytteutleien over tid vil genere positiv kontantstrøm for selskapet, selv om regnskapene i enkelte år viser underskudd på grunn av avskrivninger.

Anførslene nødvendiggjør en beskrivelse av Klagers virksomhet; Klager ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 28. oktober 2002 med oppgaveplikt fra 5. termin 2002. Virksomheten har som formål å investere i selskaper som driver næringsvirksomhet, herunder delta i andre selskap med lignende virksomhet - investering, konsulentvirksomhet. I dette ligger investeringer i aksjer, hvilket er noe helt annet enn investering i hytteeiendom med tanke på utleie.

I e-post av 10. mars 2008 fremgår at selskapet mellom annet har investert i sjømatindustri og vinimport. Det nærmeste Klager kommer investering i eiendom er gjennom datterselskapet H AS. Dette firmaet eier en eiendom kjøpt for ombygging og utleie til sjømatvirksomhet. Virksomheten er ikke frivillig registrert for utleie av fast eiendom. Virksomhetens registering i Merverdiavgiftsmanntallet antas således å skyldes konsulentvirksomheten.

I e-post av 10. mars 2008 omtaler daglig leder ES satsingen på A som en del av virksomhetens "diversifiseringsstrategi". Med dette forstås et ønske om å spre risiko. Men en slik overordnet strategi til tross, så foreligger det etter vårt syn ikke en nærmere, funksjonell sammenheng mellom utleieaktiviteten av de to hyttene og selskapets øvrige virksomhet jfr. omtalen av denne ovenfor. Aktivitetene kan dermed ikke anses som én virksomhet i forhold til næringsbegrepet i merverdiavgiftsloven. Det er følgelig hytteutleien isolert sett som må være egnet til å gå med overskudd.

Privat bruk

Vi mener det ikke kan stemme at hyttene ikke er anskaffet til privat bruk. Det er dokumentert at blant annet daglig leder ES og hans søstre styreleder BS og FS har leid hytte i 2010. Det vises til vedlegg 6 til rapporten.

ES og FS har mellom annet leid hytte i påsken 2010. ES betalte henholdsvis kr 3704 (eksl. mva) for to helger og medio påske 2010. Hans søster FS betalte kr 926 eksl. mva for siste helg i påsken 2010.

Det fremgår ikke av bilagene hvilken av hyttene søsknene har leid. Leien antas uansett hvilken av hyttene som er leid, å ligge under markedsleie på A i påsken. Det vises til at A Booking as for tiden har en hytte i A til utleie, og det legges til grunn at denne hytten er hytten på gnr X bnr XX, som Klager i sin tid leide ut gjennom A Booking. Hytten er gått over på ny eier, men prisene som er listet opp på nettsiden til A Booking må være relevante å se hen til, da de sier noe om hva som må antas å ha vært markedsleie. Til sammenligning så kostet det kr 20 000 å leie hytten i påskens første del (6 dager) i 2012/13, for siste del av påsken var prisen kr 26 000 (6 dager). Til sammenligning kan også nevnes at det foreligger et utleieforhold i påsken 2010 som antas å være til ekstern leietaker – GE. Hun har betalt kr 12 895 for første del av påsken. Det antas at hun har betalt markedspris.

Den bruken som er dokumentert er det betalt for, men til underpris jfr. vurderingen ovenfor. En slik bruk må også kvalifisere til betegnelsen "privat bruk". Dessuten, i lange perioder, slik som i 2009, har man lite dokumentert utleie. Skattekontoret ser det som sannsynlig at hyttene har vært brukt privat også i disse periodene. Et moment er det også at ES og AS må ha hatt personlig interesse i å disponere en hytte på A siden disse to kjøpte den ene hytten i 2012.

Kontrollhensyn tilsier at også sporadisk privatbruk gir presumsjon for at eiendommene er anskaffet i alle fall dels til privat bruk. I det følgende legger skattekontoret således til grunn at virksomheten må vurderes som et privatbrukstilfelle jfr. fellesskrivet s. 3 og 4.

Inntekt

Forholdene nevnt ovenfor, samt det forhold at man befinner seg på et område innenfor avgiftsretten hvor det er svært gunstig å være registrert, medfører at skattekontoret finner det riktig å gå inn på en konkret vurdering av lønnsomheten.

Spørsmålet er om en rimelig og realistisk kalkyle på oppstartstidspunktet med inntekter og kostnader viser overskudd eller ikke.   Egnet til å gå med overskudd

Klager har ikke kunnet vise til noe budsjett for virksomheten ved oppstart, og det er heller ikke lagt frem noe budsjett senere. Selskapet har i tilsvaret av 17. februar 2012 uttalt at de forventer overskudd på driften allerede i fra 2013-2014. Skattekontoret finner denne kommentaren noe underlig all den tid begge hyttene ble solgt måneden etter. Men det er mulig anførselen må forstås slik at de på anskaffelsestidspunktet/oppstartstidspunktet forventet overskudd etter åtte-ni år.

I e-post av 10. mars 2008 ble leieinntekten for henholdsvis hytte A og B, angitt til mellom 200 000 - 220 000 og kr 220 000 - 240 000/ 250 000. Estimatet er ikke underbygget, f.eks ved å konkretisere forventet ukeleie/døgnleie samt antall utleiedøgn, slik Skattedirektoratet i brev av 10. mars 2010 anbefaler næringsdrivende å gjøre. Uten en nærmere konkretisering er det skapt en betydelig tvil om hvor velfundert estimatet er.

Den første utleien selskapet kan vise til er utleie til datterselskapet G as (org.nr X) i september 2008. Inntekten dette året var på kr 86 722, hvorav kr 52 000 gjelder utleie til datterselskapet. (Selskapet omtales nærmere nedenfor.) I 2009 var det nesten ikke leieinntekter (kun kr 5 778 eksl. mva.). I 2010 var leieinntekten adskillig høyere (kr 288 614). En vesentlig del av dette (kr 177 778) skriver seg fra utleie til ovenfor nevnte G as. (Dette selskapet ble begjært konkurs i 2012). Dette var et datterselskap til Klager som det for årene 2008, 2010 og 2011 leide den ene hytten (hytten på gnr X bnr XX). De skal ifølge fakturaer ha betalt kr 14 815 (eksl. mva) per måned i 2010 og 2011, til sammen kr 177 778 for begge årene.

Den avtalte leien på kr 14 850 per måned er ikke egnet til å gi overskudd på driften, jfr. beregningene nedenfor. G as skal ha leid hytten på gnr. X bnr. XX som en firmahytte. Profitt er altså ikke det endelige formålet i datterselskapet, og dermed skiller denne saken seg fra den som er nevnt i Avgiftshåndboken (8. utgave) s. 85. Tilfellet var der at datterselskapet skulle leie ut biler videre med profitt for øye, og da ble morselskapet ansett for å drive næring selv om utleievederlaget ikke dekket de ovenfor nevnte postene.

Utover utleie til datterselskapet hadde Klager i 2010 leieinntekter på kr 110 836, til sammen dette året kr 288 614. I 2011 var det ikke andre leieinntekter utover de kr 177 778 fra datterselskapet.

Videre, må det bemerkes at det mellom annet i en artikkel på nærnett.no fra 18. oktober 2012 fremgår at arbeidstilsynet har hatt flere tilsyn i G as. Det skal være påvist flere tilfeller av sosial dumping, dvs. mangelfull avlønning av de ansatte. En rett til å bruke en luksusfirmahytte beliggende på et populært vintersportssted, er et gode som står i skarp kontrast til de forholdene som artikkelen beskriver. Skattekontoret legger således til grunn at dersom noen i G as har brukt hytten, så må det antas å være de som har leder- eller styreansvar, altså en mindre krets av personer. .... Videre er det slik at både ES og BS i utleieperioden har hatt roller i begge selskapene. Daglig leder og deleier av Klager as ES, var i tillegg deleier, daglig leder (siden 10. oktober 2009) og styreleder (siden 19. juni 2007) i G. Han har som tidligere nevnt leid hytte privat.

BS overtok som styreleder i Klager as etter sin far JS den 5. mai 2008, og har vært det siden. I G var hun styremedlem fra 10. oktober 2009, før hun overtok som nestleder 17. juli 2012. Hun har også leid hytte privat.

Disse sentrale personene antas å skulle kunne benytte seg av hytten kostnadsfritt gjennom sitt virke/verv i G. Det fremstår som nokså uforståelig at de da har leid hytte fra Klager i stedet.

I tillegg kommer at økonomien i G as må ha vært dårlig, det vises til at selskapet gikk konkurs 16. oktober 2012. Det fremstår da som nokså utrolig at selskapet har tatt seg råd til å leie firmahytte for kr 177 778, to år på rad.

På grunn av forholdene nevnt ovenfor er skattekontoret i tvil om omsetningen fra G skriver seg fra reell utleievirksomhet."

Skattekontoret konkluderer slik i vedtaket;

"Driftsopplegget for øvrig må beskrives som nokså innadrettet med utleie til interne personer til underpris i de antatt populære påskedagene, samt til datterselskapet. Det virker som at man alt i fra oppstarten har innrettet seg på at datterselskapet skal være den viktigste inntektskilden. Ingen andre leietakere enn G as i 2011 tyder i alle fall på liten utadrettet aktivitet mht. markedsføring. De forhold som er beskrevet ovenfor omkring datterselskapet etterlater i tillegg en betydelig tvil omkring realiteten bak dette leieforholdet, og skattekontoret finner å tillegge dette en del vekt. Etter dette er skattekontoret på bakgrunn av en konkret helhetsvurdering kommet til at vi ikke kan se at hytteutleien, slik den ble drevet var egnet til å gå med overskudd selv etter en viss tid."

1.3 Klagers innsigelser

Det fremgår av klagen;

"Vi vil i all hovedsak vise til våre kommentarer i brev av 17. februar og 3. juli 2013. Vi vil nedenfor komme med noen supplerende bemerkninger til vedtaket.

Skattekontoret har lagt til grunn at utleievirksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd. Til dette vil vi påpeke at kjernen i det å drive forretningsvirksomhet er å foreta investeringer som er egnet til å gå med overskudd. Derfor er det også lang forvaltnings- og rettspraksis for at man som utgangspunkt ikke overprøver de forretningsmessige vurderinger skatte- og avgiftssubjekter foretar. Tilfeller hvor det er naturlig å kontrollere om en virksomhet er egnet til å gå med overskudd, er der det er sannsynlig at det drives bevisst tapsbringende aktivitet eller tilfeller av privat bruk som kan sies å bli finansiert gjennom skatte- og avgiftssystemet. Noe slikt foreligger klart nok ikke i vårt tilfelle. Som begrunnelse for å overprøve skattyters vurderinger har skattekontoret anført   i) at utleiehytter er anskaffet (i det minste delvis) til privat bruk. Som denne side har anført tidligere er anskaffelse med tanke på privat bruk helt usannsynlig i vårt tilfelle, se også nedenfor i punkt 2.

ii) at hyttene (i det minste delvis) er anskaffet med tanke på salg. Det er vanskelig å se at dette vil være relevant så lenge man beviselig har leid ut eller forsøkt å leie ut hyttene. Før anskaffelse hadde Klager, i likhet med de fleste eiendomsinvestorer, en forretningsstrategi som omfattet både salg og utleie. Noen ganger er det for eksempel slik at en leietaker ønsker å kjøpe leieobjektet. Hyttene ble i vår sak beviselig klargjort for utleie på markedet, ble leid ut (eller forsøkt leid ut) og behandles derfor avgiftsmessig som utleiehytter. Endringer i strategi, fra avgiftspliktig til avgiftsfri virksomhet, tar avgiftssystemet høyde for ved hjelp av justeringsreglene. Vi ser derfor ingen grunn til at dette skal utgjøre et moment i vurderingen av denne saken.

Vi kan etter dette ikke se at det er noen grunn til at skattekontoret skal gå nærmere inn på spørsmålet om utleie av hytter var egnet til å gå med overskudd. Siden skattekontoret har problematisert dette i vedtaket, vil imidlertid selskapet fremlegge sine vurderinger av utleievirksomhet på anskaffelsestidspunktet. Som det fremgår i punkt 3 nedenfor var hytteutleie etter skattyters oppfatning egnet til å gå med solid overskudd.

2 UTLEIEHYTTENE ER IKKE ANSKAFFET TIL PRIVAT BRUK

Klager finner det vanskelig å forstå hvordan skattekontoret finner at hyttene er anskaffet for privat bruk. Det er lite i de faktiske forhold som tilsier dette. Vi vil vise til følgende:

1. Selskapet anskaffet 3 hytter i 2007. Det har formodningen mot seg at man anskaffer flere hytter til privat bruk.

2. Anskaffelsen skjedde før utleie av hytter ble avgiftspliktig. Fradragsrett for inngående mva var således ikke et tema ved anskaffelsen.

3. ES m/søsken har betalt Klager for leie av hytte. Dette har forekommet i perioder hytten ikke har vært booket av eksterne og der firmahytten til datterselskapet G AS har vært brukt av andre ansatte. Det at man betaler, om enn noe redusert, for leie av hytte taler mot at hyttene er anskaffet for privat bruk.

4. Skattekontoret inspiserte hyttene under bokettersynet. Det fremkom intet under befaringen som tilsa at hyttene var i bruk privat. Det ble for eksempel ikke gjort funn av private eiendeler.

5. Det har vært arbeidet aktivt for utleie av hyttene, primært til bedriftsmarkedet.

6. En av hyttene er forsøkt utleid gjennom A Booking AS.

7. G AS hadde en leieavtale for den ene hytten, og benyttet den som firmahytte. Skattekontoret har utvist tvil til hvorvidt leieforholdet var reelt. Vi har tidligere invitert skattekontoret til å foreta ytterligere undersøkelse av dette, f.eks med de ansatte i selskapet. For å være mer konkret om hvilke ansatte i G AS som har benyttet firmahytten har selskapet oppgitt følgende personer/roller:

BB, Produksjon IF, Regnskap BS, Adm / Styremedlem CL, Produksjon JL, Produksjon HL, Styremedlem ES, Adm BH, Produksjon SR, Produksjon ED, Adm / Salg AT, Kontormedarbeider

Opplistingen er ikke uttømmende. Dersom ønskelig kan det også fremlegges dokumentasjon som er distribuert til de ansatte eksempelvis hytteregler, bookingskjema mv. Skattekontoret har ikke vist noe interesse for dette, selv om det klart er gitt uttrykk for at selskapets ansatte vil kunne understøtte/bevise realiteten i leieforholdet. I stedet for å foreta en nærmere kontroll, har skattekontoret valgt å vektlegge egne vurderinger av selskapets økonomi og egne vurderinger av påståtte arbeidsrettslige forhold hentet fra en artikkel i en lokal nettavis. Dette er kritikkverdig, og er egnet til å svekke tilliten til skattekontorets bevisvurdering i saken. Samlet må bevisvurderingen skattekontoret har foretatt sies å være i strid med sentrale forvaltningsrettslige prinsipper.

8. Salg av hytten til aksjonærene skjedde etter anbefaling fra selskapets banker og rådgivere. Dette skyldes at selskapet hadde behov for likvide midler og salg av deler av selskapets aktiva faller da naturlig. Aksjonærene kjøpte hytten til markedspris og ellers i tråd med saksbehandlingsreglene i aksjeloven. At aksjonærene kjøper hytten kan ikke tolkes i retning av at hyttene var ment for privat bruk – hele tiden. Dette blir ren spekulasjon, som i lys av momentene foran, ikke kan ses å være noen dekning for. Det er i det hele tatt vanskelig å se relevansen av dette i denne vurderingen. Skattekontoret oppfordres også her til å kontrollere de faktiske forhold nærmere, eksempelvis med selskapets bankforbindelse.

Det er etter vårt syn helt usannsynlig at Klager skal ha anskaffet 3 hytter med formål om privat bruk.

3 UTLEIEVIRKSOMHETEN VAR EGNET TIL Å GÅ MED OVERSKUDD

Når et selskap foretar investeringer er det som regel flere bedriftsøkonomiske strategier som ligger bak. En viktig faktor ved investering i fast eiendom er at det historisk sett stiger i verdi. For Klager var strategien å tjene penger ved utleie, eventuelt salg dersom man fikk tilfredsstillende bud og prisstigningen hadde ledet til gevinst. Når eiendommene skulle leies ut, ble man fra sine rådgivere gjort oppmerksom på at dette medførte mva-plikt og tilhørende fradragsrett for oppføringskostnader fra 1. januar 2008. Dette ble også påpekt fra skattekontorets side. Som nevnt ble hyttene anskaffet på et tidspunkt da det ikke var mva-plikt på utleie. Fradrag for inngående merverdiavgift og eventuell finansiering av privatbruk eller tapsbringende virksomhet var således ingen motivasjon for anskaffelsen.

Skattekontoret har lagt frem tabell med inntekter og kostnader basert på regnskapstall som skal vise hvorvidt driften er egnet til å gå med overskudd. Som nevnt tidligere er det budsjettall som er avgjørende og ikke faktiske inntekter og kostnader. Klager hadde beregnet at hyttene skulle gi overskudd ved utleie, utover ren verdistigning og eventuelle fradrag for inngående merverdiavgift på oppføring.

Inntektssiden er redegjort for tidligere i e-post fra selskapet. Når det gjelder kostnadssiden vil selskapet gjøre oppmerksom på at hyttene ble dyrere enn først antatt. Det oppstod blant annet tvist i forbindelse med opparbeidelse av tomtene, og det endte med at arbeidet ble dyrere enn ventet. Opprinnelig budsjett hadde således en høyere avkastning enn det som var tilfellet etter ferdigstillelse. Til tross for disse hendelsene viste budsjettet ved ferdigstillelse fortsatt en positiv kontantstrøm.

Bilag 1: Regneark budsjett hytteutleie ved anskaffelse

Hyttene skulle leies ut til en fast månedspris. Generelt skulle strøm og renhold betales av leietaker og var således ikke en kostnad for selskapet. Avskrivninger skal heller ikke tas med når man vurderer om utleie skal anses som næring i avgiftssammenheng, jf Borgarting lagmannsretts dom av 28. juni 2013.

I sine opprinnelige vurderinger hadde selskapet også tatt med en antatt verdistigning når man regner avkastning på kapitalen som investeres i fast eiendom. Hadde dette vært reflektert i vedlagte budsjett, skulle kapitalkostnaden på 4,5 % vært vesentlig redusert og antatt overskudd således vært enda høyere.

På grunn av nedgang i leiemarkedet gikk man ikke med overskudd som forventet. Leieprisen for hytten leiet av datterselskapet G AS ble derfor også noe redusert i forhold til budsjett. Prisen ville imidlertid blitt justert opp igjen dersom markedet hadde forbedret seg.

Det må etter dette legges til grunn at hytteutleien var egnet til å gå med overskudd."

Skattekontorets utkast til innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert dette i brev datert 5. mars 2014. Sett hen til merknadenes karakter inntas disse i sin helhet slik;

"I innstillingen opprettholder skattekontoret at Klager sin forretningsvirksomhet knyttet til hytteutleie ikke er å anse som næringsvirksomhet i merverdiavgiftsrettslig forstand og at det da ikke er fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til oppføring og drift. Vi er gitt anledning til å kommentere innstillingen innen 7. mars 2014.

Vi vil innledningsvis påpeke at saksbehandlingen av denne saken ikke er forsvarlig og vil således på det sterkeste kreve en ny behandling der fremlagt dokumentasjon og anførsler gjennomgås og vurderes. Basert på de tilbakemeldinger som har kommet per e-post og muntlig per telefon knyttet til dette, har vi forstått det slik at skattekontoret allerede har bestemt seg for løsning og at saken vil sendes til nemndsbehandling 7. mars uten å vurdere eventuelle kommentarer herfra. Kommentarene skal etter det opplyste inntas i innstillingen så er det opp til nemndsmedlemmene å vurdere dette. Denne holdningen ber vi nemndsmedlemmene merke seg.

Slik vi forstår innstillingen har skattekontoret opprettholdt anførsler om at hyttene er anskaffet til privat bruk, uten å etterprøve den informasjonen avgiftssubjektet har gitt. Dette gjelder også oppgitte vitner som skattekontoret står fritt til å kontakte. Vi gjør skattekontoret oppmerksom på at avgiftssubjektet vil forbeholde seg retten til å føre disse vitnene ved eventuell senere rettslig prøving.

Skattekontoret har fremsatt enkelte kommentarer til den delen som gjelder budsjett og at det som er fremlagt ikke kan anses for å ha foreligget før anskaffelsen. Til dette skal det bemerkes følgende:

I. Det er ikke rettskildemessig dekning for å kreve fremlagt skriftlig budsjett utarbeidet før investeringstidspunktet for at fradrag skal innrømmes. Skattekontoret benytter selv budsjett utarbeidet med grunnlag i historiske forhold. Dette må avgiftssubjekt kunne imøtegå ved å fremlegge det man hadde i tankene før anskaffelsen av hyttene. Det er etter vårt syn klart at avgiftssubjektets forretningsmessig vurdering av inntjeningsmulighetene var forsvarlige på tidspunktet for anskaffelsen. Vi kan ikke få understreket nok at faktiske forhold som har inntruffet etter anskaffelsen, herunder om prosjektet faktisk gikk med overskudd, ikke kan tillegges vekt overhodet.

II. Når det gjelder spørsmålet om motivet for anskaffelsen av hyttene; om disse skulle selges eller leies ut, så var ikke dette endelig klart på forhånd. I utgangspunktet er det slik at man har flere scenarioer i hodet på en gang. Man vil anskaffe hyttene til utleie, men selger gjerne underveis dersom man mottar tilbud med riktig pris. Vi gjentar for ordens skyld at både skattemyndighetene og selskapets revisor ga anvisning på at det måtte beregnes mva ut fra de beskrivelsene som ble gitt ved anskaffelsen. Dette viser klart at man hadde utleie som hovedmotiv.

III. Ettersom man hadde på plass et grovt budsjett som viser at man ville gå med overskudd ved utleie, og at man vitterlig hadde planer om å drive hytteutleie - og at de faktisk ble leid ut - må det klart legges til grunn at inngående mva på anskaffelseskost er fradragsberettiget."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Når det gjelder det fremlagte budsjett vil skattekontoret bemerke at dette er av liten interesse som bevis for de vurderinger som selskapet etter det opplyste skal ha gjort i forkant av investeringen idet det fremlagte budsjett er utarbeidet/justert i ettertid. Vi viser også til at selskapet samtidig med ferdigstillelsen av hyttene våren 2008 fortalte skattekontoret at 2 av hyttene skulle selges. Forklaringen om at klager ved ferdigstillelsen "hadde beregnet at hyttene skulle gi overskudd ved utleie, utover ren verdistigning", jfr. klagen s. 3 nest nederste avsnitt, er derfor vanskelig å forstå. I det budsjett som nå er fremlagt er det etter det opplyste lagt inn en del uforutsette utgifter som gjorde at arbeidene ble dyrere enn forventet. Oppstillingen slik den nå fremstår viser isolert sett et overskudd, men det synes uklart hva som er realiteten i dette budsjettet all den tid bare den ene hytten var planlagt utleid. Det vises til at heller ikke de budsjetterte leieinntekter for utleiehytta har slått til, til tross for at det er tale om et leieforhold som ble inngått bare noen måneder etter ferdigstillelsen og mellom to selskap med de samme personer i sentrale roller.

I tilknytning til dette vil skattekontoret bemerke at det ikke er riktig at fradragsrett for inngående avgift ikke kan ha vært et motiverende element ved oppføringen og som må ha vært hensyntatt i det opprinnelige budsjettet og i de vurderinger som ble gjort da oppføringen av hyttene tok til. Det vises til KMVA 6248 hvor selskapet ble ilagt tilleggsavgift for fradragsført inngående avgift på oppføringskostnader påløpt før 1. januar 2008 for den ene hytta som da var tenkt utleid.

Det er således skattekontorets oppfatning at de aktuelle anskaffelser ikke er til bruk i selskapets avgiftspliktige næringsvirksomhet idet det i første rekke er aksjonærenes private interesser som har vært styrende for anskaffelsen.

Når det gjelder adv. I's merknader til innstillingen vil skattekontoret fremholde at klager har gitt to forskjellige og uforenlige forklaringer på formålet med anskaffelsen av hyttene. Skattekontoret må da ut fra alminnelige prinsipper for bevisvurdering velge den forklaring som fremstår som den mest sannsynlige.

Fradragsretten skal avgjøres på grunnlag av tenkt bruk på anskaffelsestidspunktet.

I forbindelse med kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2007 redegjorde virksomheten for at det kun var en av hyttene som skulle leies ut. De to andre skulle selges. Salg av fast eiendom er ikke avgiftspliktig. I tråd med dette var det også kun krevd fradrag for inngående avgift avgift på oppføringskostnadene vedr. den ene hytten som skulle leies ut. Det fremgår av saken at bruken / fradragsretten på dette tidspunkt var diskutert med selskapets revisor. De to hyttene denne sak gjelder ble ferdigstilt i mars 2008 (jfr. e-post av 10. mars 2008). Heller ikke på 1. og 2. termin 2008, etter at de nye regler om avgiftsplikt på utleie av fritidseiendom var trådt i kraft, ble det krevd fradrag for oppføringskostnadene vedr. disse to hytter.

Når det nå anføres at hyttene hele tiden har vært ment for utleie er skattekontoret ut fra alminnelige regler for bevisvurdering henvist til å legge til grunn den av forklaringene om hyttenes bruk på anskaffelsestidspunktet som mest sannsynlig er i samsvar med de faktiske forhold.

Skattekontoret er enig i at det ikke er et vilkår for avgiftsplikt et det er utarbeidet et budsjett for utleievirksomheten idet utleieobjektet anskaffes. At det i denne sak ikke var utarbeidet et budsjett forut for anskaffelsen /ferdigstillelsen av hyttene, og at det ikke var krevd fradrag for disse to hytter slik det var for den tredje hytten, er imidlertid med på å trekke i retning av at forklaringen om at to av hyttene ble anskaffet med sikte på salg mest sannsynlig er den riktige forklaringen av de to forklaringer som nå er presentert for skattekontoret. At budsjettet er satt opp i ettertid tilsier, slik skattekontoret ser det, at det på forut for og ved ferdigstillelsen av hyttene ikke forelå noen "bedriftsøkonomiske strategier" om utleie av alle disse 3 hytter. 

At det senere inntreffer forhold som gjør at hyttene ikke blir solgt og i stedet leies ut åpner ikke for en reversering av den tidligere avgiftsbehandling slik selskapet gjør på oppgaven for 3. termin 2008 innlevert skattekontoret 28. august 2008, for øvrig uten at virksomheten meddeler skattekontoret at også disse to hytter nå er tenkt brukt i en utleievirksomhet.

Under enhver omstendighet mener skattekontoret å ha vist at den etterfølgende utleievirksomheten, bl.a. på grunnlag av det fremlagte budsjett og den bruk / utleie som faktisk fant sted, tilsier at hyttene ikke kan anses anskaffet til bruk i en avgiftspliktig utleie i næring. Fradragsretten er dermed avskåret.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.