Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Sletting fra Merverdiavgiftsregisteret samt etterberegning av    fradragsført inngående merverdiavgift som følge av manglende    næringsvirksomhet.    2) Ilagt tilleggsavgift med 20 % knyttet til nevnte etterberegning.

 

Påklaget beløp: Påklaget beløp utgjør til sammen kr 364 317.

 

Stikkord:  Utleie av båt uten næring.    Tilleggsavgift

 

Bransje:  Utleie av båter, hytter og dertil tilhørende virksomhet samt    investeringsvirksomhet.

 

Mval:   § 14-3 andre ledd og § 18-1 første ledd bokstav c

 

Skatteetaten.no: Sletting.    Fradragsføring.    Tilleggsavgift og andre reaksjoner.

 

 

 

          Innstillingsdato: 18. mars 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8123 ¬ Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Selskapet Klager AS, med org. nr. xxx xxx xxx, var i Enhets- og Merverdiavgiftsregisteret registrert for Utleie og leasing av sports- og fritidsutstyr. Som formål var oppgitt utleie av båter, hytter og dertil hørende virksomhet samt investerings-virksomhet.

Skattekontoret avholdt i mai 2013 kontroll i selskapet, hvor det særlig ble reist spørsmål om hvorvidt selskapet for perioden 2007 – 2012 kunne anses å drive næringsvirksomhet knyttet til utleie av en båt (NB 870 Touring 2007 modell). Det ble i denne forbindelse gjennomført samtaler med eneeier og daglig leder i selskapet, A, samt besiktigelse av båten den 28. mai 2013. Resultatet av kontrollen fremgår av utarbeidet notat av samme dato.

I samsvar med innholdet i dette notatet ble det i brev av 6. juni 2013 bl.a. varslet om sletting av selskapet fra Merverdiavgiftsregisteret samt etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift med til sammen kr 303 640. Videre ble det varslet om ileggelse av tilleggsavgift med 20 % knyttet til etterberegningen. Bakgrunnen for dette var altså at skattekontoret ikke kunne se at selskapets aktivitet med utleie av båten hadde skjedd som ledd i næringsvirksomhet.

Skattekontoret mottok i brev av 28. juni 2013 fra B DA tilsvar til varselet, hvor det på vegne av Klager ble tatt til motmæle mot både sletting og etterberegning.

I brev av 27. august 2013 ble utkast til vedtak oversendt klagers fullmektig til orientering og eventuelle kommentarer.

I brev av 10. september 2013 fra B DA er det inngitt kommentarer til utkast til vedtak.

Etter dette ble det i brev av 19. september 2013 fattet vedtak i samsvar med varselet, ved at selskapet ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret med virkning tilbake til 2008, jf. merverdi-avgiftsloven § 14-3 andre ledd. Videre ble fradragsført inngående merverdiavgift etterbereget med til sammen kr 303 640, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav c. Endelig ble det ilagt tilleggsavgift med kr 60 677, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd, og beregnet renter med kr 52 059. Skyldig beløp å betale etter kontrollen utgjorde således kr 416 376.

Klager har i brev av 7. oktober 2013 selv påklaget vedtaket i sin helhet. Klagefristen anses således overholdt.

Det ble utarbeidet utkast til innstilling til klagenemnda, som er oversendt til klager som vedlegg til brev av 27. februar 2014 til underretning og eventuelle kommentarer. Skattekontoret har ikke mottatt kommentarer til utkastet innen utløpet av fastsatt svarfrist, 11. mars 2014.

Etter dette utgjør påklaget beløp som følger:  

 

Det er ikke inngitt anmeldelse i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr.  Dokument Dato 1 Notat 28.05.2013 2 Varsel om sletting og etterberegning av avgift 06.06.2013 3 Tilsvar med kommentarer til varsel 28.06.2013 4 Brev vedlagt utkast til vedtak 27.08.2013 5 Ytterligere kommenterer til varsel 10.09.2013 6 Vedtak om sletting og etterberegning av avgift 19.09.2013 7 Klage på vedtak 07.10.2013

Saken gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Sletting fra Merverdiavgiftsregisteret samt etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift som følge av manglende næringsvirksomhet. Påklaget beløp utgjør kr 303 640. 2. Ilagt tilleggsavgift med 20 % knyttet til nevnte etterberegning. Påklaget beløp utgjør kr 60 677.

1. Sletting samt etterberegning av inngående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum Som det fremgår av varselet har Klager i perioden 2007 – 2012 fradragsført inngående merverdiavgift med til sammen kr 303 640 vedrørende kostnader knyttet til såvel anskaffelse som drift av den aktuelle båten.

Ifølge notatet ble båten hovedsakelig anskaffet for utleie til C Camping (senere campingen), et enkeltpersonforetak som As avdøde ektefelle opprinnelig var innehaver av. Tanken var at båten skulle fungere som en beredskapsbåt for campingen, i tilknytning til den båtutleievirksomheten (utleie av 4 mindre åpne båter) som foregikk derfra, samt at båten skulle bidra til profilering og markedsføring av campingen. I tillegg hadde Klager også til hensikt å leie ut båten med kjentmann til andre potensielle leietakere.

Ifølge inngått leiekontrakt mellom Klager og campingen av 25. juni 2008 er leievederlaget fastsatt til en årlig leie oppad begrenset til kr 55 000 avhengig av bruken, uten at det er fastsatt noe nærmere om vederlaget feks. pr. tidsenhet. Ifølge oppslag er det opplyst at båten kan leies med kjentmann for kr 650 pr. time forutsatt minimum 4 timer leie.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret har vurdert utleieaktiviteten for perioden 2008 – 2012, og har kommet til at aktiviteten ikke kan anses drevet som ledd i næringsvirksomhet. Bakgrunnen for dette er først og fremst at aktiviteten ikke kan anses egnet til å gi økonomisk overskudd, verken på kort eller lengre sikt.

Som underbygning for skattekontorets standpunkt er driftsresultatet for utleieaktiviteten beregnet på følgende måte:

 2008 2009 2010 2011 2012 Sum inntekter 52 246 50 140 50 000 51 000 51 800 Fra campingen  47 500 50 000 51 000  Fra A  640 0 0  Fra andre  2 000 0 0  Driftskostnader 59 206 45 752 36 245 61 193  57 080 Avskrivninger 68 700 68 700 68 700 68 700 68 700 Driftsresultat -75 661 -64 312 -54 945 -78 893 -73 980       Avkastning 3 % -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 Beregnet driftsresultat -105 661 -94 312 -84 945 -108 893 -103 980

Når det gjelder leieinntektene, viser regnskapet at båten kun har vært leid ut sporadisk og i svært lite omfang til andre enn campingen. Dette er for så vidt i samsvar med uttalt hensikt med kjøpet av båten.

Som den tabellariske fremstillingen ovenfor viser har leieinntektene vært tilnærmet like høye som de reelle driftskostnadene. Men når vi tar hensyn til de bokførte avskrivningene blir driftsresultatet negativt for samtlige år med ikke ubetydelige beløp. I tillegg til dette har skattekontoret i anledning næringsvurderingen beregnet kostnaden forbundet med å binde opp kapital ved å kjøpe båten (for netto litt i overkant av kr 1 mill). Kostnaden er beregnet til kr 30 000 pr. år for samtlige av årene i perioden, basert på en nøktern og moderat årlig avkastning på 3 %. Skattekontorets beregning viser etter dette at utleieaktiviteten har gitt underskudd for samtlige år og et betydelig underskudd for hele perioden sett under ett.

1.3 Klagers innsigelser I klagen er det for det første anført at båten ikke er anskaffet for privat bruk. I de tilfeller hvor båten har vært brukt privat, har bruken blitt fakturert den aktuelle brukeren.

Det erkjennes at disposisjonene som er gjort i Klager ikke er forretningsmessig gode, men det anføres at intensjonen om et reiselivsprodukt som burde ha livets rett absolutt er til stede. Selskapet tar således det hele og fulle ansvaret for det som "ikke er gjort" i forhold til forretningsutviklingen, men reaksjonen fra skattekontoret er etter selskapets oppfatning å overreagere.

Idet det i klagen også er vist til selskapets tidligere fremsatte anførsler, finner  skattekontoret det nødvendig å medta følgende innhold fra tilsvaret til varselet, hvor det er anført:

"Klager ble stiftet 25. oktober 2001 av A og hans kone D, med en eierandel på 50 % hver. Selskapets formål var å bygge og drifte en brakkerigg for E AS, nåværende F AS. D var daglig leder i selskapet, og stod for den daglige driften. Klager hadde i perioden fra 2001 – 2006 inntekter og skattemessig overskudd.

I løpet av 2007 ble imidlertid D alvorlig syk. A var ikke involvert i den daglige driften, og hadde (og har) fulltidsstilling som distriktssjef i G AS. Drift av selskapet i den form det hadde ble derfor for omfattende og krevende for D. Det ble derfor besluttet å selge brakkeriggene til E AS, og i utgangspunktet å legge ned virksomheten. Brakkene ble solgt våren 2007, og realisasjonen ga Klager en gevinst. Selskapet ble besluttet oppløst, og beslutningen ble registrert ved Brønnøysundregistrene 11. juni 2007. Selskapet ble meldt ut av Merverdiavgiftsregisteret 8. november 2007.

D eide og drev også C Camping, et enkeltpersonforetak som driver med utleie i tilknytning til camping/turisme. Da hun følte seg bedre i løpet av høsten 2007 ble det likevel besluttet å ikke avvikle Klager, men å investere gevinsten i en båt for å videreutvikle tilbudet ved campingen. Det ble således besluttet å kjøpe den aktuelle båten. Videre ble oppløsningsvedtaket besluttet omgjort, og dette ble registrert i Brønnøysundregistrene 12. desember 2007.

Båten er en såkalt Vestlandsbåt, med lukket kabin og stor uteplass, som egner seg godt for fiske samt har meget gode sjøegenskaper, hvilket gjør båten godt egnet til bruk som hjelpefartøy.

Tanken var å videreutvikle satsingen mot turister, slik at det ble et utvidet tilbud for utleie av båt gjennom campingen. Klager er den eneste campingplassen i området, og har nærhet til aktuelle fiskeområder. Man så for seg virksomhet både i form av utleie i forbindelse med havfiske og som beredskapsbåt til de minste utleiebåtene. Man anså beredskapsbåt for å være nødvendig som følge av at Harøyfjorden kan være værhard, og at det i krisetilfeller må være mulig å hente inn turister som ikke kommer seg inn til land. Selskapet og dets eiere mente derfor at det var (og fortsatt er) et potensiale for å drive en lønnsom næringsvirksomhet.

Når dette likevel ikke ble resultatet kan dette forklares med at D dessverre igjen ble dårligere ut over våren 2008 og døde 14. juli 2008. A ble dermed eneforsørger med ansvaret for fire barn i alderen 9 – 17 år, og fikk ansvaret for campingplassen og Klager, i tillegg til full jobb i G. Det sier seg selv at tiden ikke strakk til for å kunne utvikle alle sider av næringsvirksomheten, og at familien og jobben med sikre inntekter måtte prioriteres. Dette har medført at driften og utviklingen av campingen og Klager ikke har kunnet gå som planlagt. Båten og havfiskemulighetene har ikke blitt markedsført som forutsatt, og dermed har heller ikke kundene kommet. Båten har således blitt liggende delvis uvirksom ved kai.

Selskapet anfører at en aktivitet vil kunne anses som næringsvirksomhet dersom aktiviteten tar sikte på å ha en viss varighet og et visst omfang, drives for utøverens egen regning og risiko, samt er objektivt sett egnet til å gi økonomisk overskudd.

Når det gjelder kravet til omfang, innebærer dette at aktiviteten i selskapet må være av en viss størrelse. I dette tilfellet har selskapet hatt en omsetning på ca. kr 50 000 i året i perioden 2008 – 2012, hvor det alt vesentlige skriver seg fra utleie til campingen. Begrunnelsen for omfanget av selskapets aktivitet er utførlig beskrevet ovenfor, og må tillegges betydelig vekt. Det er på det rene at dette kravet må ses over tid, og at selv relativt liten aktivitet vil kunne medføre at det anses som næringsvirksomhet, og ikke for eksempel hobby. Omsetningen har ikke vært veldig høy, men det må legges til grunn at potensiale for større omsetning er til stede, slik at aktiviteten må anses som næringsvirksomhet. Det forhold at Klager i realiteten kun har en kunde kan heller ikke være avgjørende. Forholdet knyttet til Ds død må tillegges vesentlig vekt i denne saken, idet dødsfallet har hatt avgjørende betydning for at omfanget ikke har blitt større.

Det vises i denne forbindelse til Merverdiavgiftshåndboken 2013, hvor det på side 78 er redegjort nærmere for dom fra Oslo byrett av 7. september 1992. Retten kom til at kollaps i markedet etter oppstart, som årsak til underskudd i et selskap, ikke kunne forutses. Selskapet måtte derfor likevel anses som næringsdrivende, slik at vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret var oppfylt.

Årsaken til at båten ikke er solgt er at man fremdeles ser for seg å kunne utvide omfanget av aktiviteten, slik at man kan oppnå synergieffekter mellom Klager og campingen.

Dersom A og hans ektefelle hadde hatt mulighet til å drive Klager og campingen som planlagt kan det ikke være tvilsomt at aktiviteten i Klager må anses egnet til å gi økonomsik overskudd. Selskapet har ingen gjeld, siden kapital for investering i båten var tilgjengelig i selskapet etter realisasjon av brakkene. Det må følgelig kunne legges til grunn at det ved normal drift ville ha vært mulig å oppnå overskudd i Klager.

Det vil etter selskapets oppfatning være en for streng praktisering av næringsbegrepet dersom det forhold at en planlagt forretningsidè ikke gjennomføres som følge av vesentlig endret livssituasjon skal medføre at skattemyndighetene konkluderer med at det ikke foreligger næringsvirksomhet.

Det må etter dette legges til grunn at selskapet har drevet og fortsatt driver nærings-virksomhet, idet båtutleieaktiviteten må anses egnet til å gi økonomisk overskudd.

Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 2-1 at det er næringsdrivende som skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det fremgår videre at registrering skal skje når omsetningen overskrider kr 50 000. For ordens skyld bemerkes at omsetningen har overskredet kr 50 000 hvert av årene i kontrollperioden.

På denne bakgrunn er selskapet av den oppfatning at det har utøvd næringsvirksomhet, og at vilkårene for sletting og etterberegning følgelig ikke er oppfylt i denne saken.

Under enhver omstendighet må vilkårene for næringsvirksomhet anses oppfylt på tidspunktet for anskaffelsen av båten, slik at det uansett ikke er anledning til å etterberegne fradragsført inngående merverdiavgift. Den eneste konsekvensen vil i så fall være sletting av selskapet fra Merverdiavgiftsregisteret."

Videre finner skattekontoret det nødvendig å medta følgende innhold fra tilsvaret til utkast til vedtak, hvor det bl.a. er anført: "A har siden august 2013 hatt permisjon fra sin faste jobb i G, som var relativt krevende, og har nå tatt seg jobb som lærer for å få mulighet til å utvikle forretningsidèen som opprinnelig planlagt. Dette viser at forretningsidèen står sentralt, og at båten ikke er kjøpt for privat bruk. Det har for øvrig formodningen mot seg at dette er en slik båt som man kjøper dersom det er privat bruk som er hensikten. Istedefor ville det ha vært mer nærliggende å kjøpe en lystbåt eller en skjærgårdsjeep, og ikke en båt som er egnet for havfiske.

Etter dette bes det om at skattemyndighetene revurderer sitt standpunkt."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at klagen inneholder anførsler som skulle tilsi av vedtaket om sletting og etterberegning må frafalles. Heller ikke en ny gjennomgang av tidligere fremsatte anførsler tilsier et slikt utfall.

Skattekontoret vil poengtere at vårt nåværende standpunkt ikke først og fremst er begrunnet i at båten er anskaffet for privat bruk, for det er ikke vår oppfatning. Vi utelukker likevel ikke at privat bruk av båten kan ha vært en medvirkende årsak for kjøpet. Vi vil i denne forbindelse bemerke at selv om det her er tale om en praktisk bruksbåt, med lukket kabin og stor uteplass, som er godt egnet til havfiske, må båten også anses godt egnet til privat bruk til fiske- og andre fritidsturer.

Sentralt for skattekontoret står likevel forretningsidèen, og funderingen av denne (eller mangel på sådan), som vi er enig med A i at ikke er særlig god. Selskapet har her kjøpt en båt for utleie til i overkant av kr 1 mill. Det er ikke fremlagt budsjett eller andre dokumenter som viser at selskapet i forkant av kjøpet har gjort en grundig vurdering av utleieaktivitetens egnethet til å gi økonomisk overskudd.

Leievederlaget overfor campingen er dessuten fastsatt til en årlig leie oppad begrenset til kr 55 000, et vilkår som ikke ville ha vært naturlig å se for seg mellom to uavhengige parter. Det vises i denne forbindelse til uttalelse fra A som er inntatt i notatet, hvor det fremgår at avtalt leievederlag er tilpasset kravet til omsetningsgrense for registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

I tillegg synes leievederlaget å være tilpasset på en slik måte at båten belaster campingen med lavest mulige kostnader, noe som for øvrig virker forståelig tatt i betraktning at campingen har en årlig omsetning på kun ca. kr 200 000 – kr 300 000. Dette forholdet må også ses i sammenheng med at campingen har fakturert Klager for arbeid med vedlikehold og drift av båten, et arbeid som det etter skattekontorets oppfatning ville være mer naturlig å utføre i Klager som utleier, og altså ikke fra campingen som leietaker.

Det forholdet at selskapet brukte egenkapital for å kjøpe båten, og ikke pådro seg gjeld ved å ta opp lån, er uten betydning for en næringsvurdering som denne. Som det fremgår av den tabellariske fremstillingen ovenfor har skattekontoret beregnet kostnaden forbundet med å binde opp kapital ved å kjøpe båten til kr 30 000 pr. år for samtlige av årene i perioden, basert på en nøktern og moderat årlig avkastning på 3 %. Poenget er at en slik kostnad skal hensyntas enten man tar opp lån, og dermed pådrar seg faktiske kostnader til renter og avdrag, eller man bruker egenkapital, og dermed går glipp av avkastning ved alternativ investering.

I tillegg til nevnte kostnader må vi i en næringsvurdering også ta hensyn til ikke-bokførte lønnskostnader til både A og eventuelt andre som vederlagsfritt har bidratt som båtfører og/eller kjentmann. Disse kostnadene vil forsterke underskuddet ytterligere.

Skattekontoret kan dessuten ikke se at utleieaktiviteten er annonsert eksternt på noen måte. Det er her følgelig ikke tale om en utadrettet utleieaktivitet, men et internt mellomværende med nærstående (eget enkeltpersonforetak). Det er videre kun tale om ett utleieobjekt.

Forholdet i sin helhet, med lavt og tilpasset leievederlag, tilbakefakturering av arbeid, manglende markedsføring og få eksterne kunder, tilsier at formålet med kjøpet av båten mer var å tilby campingen (og A) rimelig båt enn å få utleieaktiviteten til å gi økonomisk overskudd.

Skattekontoret er etter dette ikke enig med Klager i at båtutleieaktiviteten utvilsomt ville ha gitt økonomisk overskudd dersom A og hans ektefelle hadde fått muligheten til å drive aktiviteten som planlagt.

For øvrig vil skattekontoret bemerke at etter som det opplyste formålet med kjøpet av båten var å videreutvikle tilbudet ved campingen, synes det mer naturlig at båten ble kjøpt av campingen, og ikke av Klager. Skattekontoret konstaterer at A ved å kjøpe båten i Klager, ved å benytte deler av gevinsten fra salget av brakkeriggene, oppnådde en skattemessig gunstigere løsning enn om gevinsten var tatt ut av selskapet for så å bli brukt til kjøp av båten i campingen.

På denne bakgrunn er skattekontoret fortsatt av den oppfatning at båtutleieaktiviteten ikke kan anses drevet som ledd i næringsvirksomhet. Vilkåret om utøvelse av næringsvirksomhet for registrering i Merverdiavgiftsregisteret har følgelig ikke vært oppfylt siden selskapet ble registrert på nytt i Merverdiavgiftsregisteret i januar 2008. Det forhold at omsetningen årlig har overskredet kr 50 000 er således ikke avgjørende for spørsmålet, idet kravet om næringsvirksomhet er et selvstendig vilkår for registrering. Etter dette opprettholdes vedtaket om sletting av selskapet fra Merverdiavgiftsregisteret.

Likeså opprettholdes vedtaket om etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift.

2. Ileggelse av tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Det er ilagt 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegningen, som ifølge oversikten innledningsvis utgjør kr 60 677.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Som det fremgår av vedtaket har skattekontoret lagt til grunn at tilleggsavgift kan ilegges når det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven, når denne overtredelsen skyldes uaktsomhet eller forsett, og når denne overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd.

Selskapet har i dette tilfellet feilaktig sørget for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, og derigjennom krevd fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til båten. Det foreligger således en overtredelse av merverdiavgiftsloven, som har påført staten tap. De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er følgelig oppfylt.

Når det gjelder det subjektive vilkåret, har skattekontoret lagt til grunn at selskapet ved den feilaktige registreringen, og den etterfølgende feilaktige fradragsføringen av inngående merverdiavgift, har utvist uaktsomhet. Næringsdrivende som sørger for registrering i Merverdiavgiftsregisteret må kunne forventes å kjenne til reglene i merverdiavgiftsloven, herunder særlig reglene om registrering og fradragsføring. Unnlatelse av å gjøre seg kjent med regelverket anses derfor i seg selv som uaktsomt. Som det fremgår ovenfor kan skattekontoret ikke se at det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom Ds dødsfall og den feilaktige registreringen/fradragsføringen.

2.3 Klagers innsigelser Det er ikke anført noe særskilt i klagen i forhold til den ilagte tilleggsavgiften, utover at reaksjonen fra skattekontoret etter selskapets oppfatning er å overreagere.

Idet det i klagen også er vist til selskapets tidligere fremsatte anførsler, finner skattekontoret det nødvendig å medta følgende innhold fra tilsvaret til varselet, hvor det er anført:

"Selskapet har ikke opptrådt uaktsomt, og det foreligger følgelig ikke grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift. I denne forbindelse kan det bemerkes at det skal foretas et hensiktsmessighetsskjønn før det ilegges tilleggsavgift. Ved denne vurderingen kan det legges vekt på at ekstraordinære forhold knyttet til ektefellens dødsfall har vært en medvirkende årsak til at aktiviteten ikke har vært av større omfang. Etter selskapets oppfatning vil det ikke være i samsvar med praksis å ilegge tilleggsavgift i en sak som denne.

Det bes derfor at tilleggsavgift ikke ilegges."

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at det i klagen eller tidligere saksdokumenter har fremkommet opplysninger som skulle tilsi at det ikke er riktig å ilegge 20 % tilleggsavgift i dette tilfellet.

Vi er for det første fortsatt av den oppfatning at samtlige vilkår for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt. Videre er vi av den oppfatning at det er riktig å anvende tilleggsavgift med 20 %.

Det er for det første på det rene at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven, i og med Klagers feilaktige registrering og etterfølgende fradragsføring av inngående merverdiavgift knyttet til båten.

Det er videre på det rene at denne overtredelsen har påført staten tap, i og med at merverdiavgiftsloven ikke åpner for fradragsrett i tilfeller hvor det ikke foreligger næringsvirksomhet.

Endelig legger skattekontoret til grunn som klart sannsynlig at overtredelsen skyldes uaktsomhet fra Klagers side. Dette standpunktet støtter seg særlig på den mangelfulle funderingen av forretningsidèen, samt en vurdering av forholdet i sin helhet, med lavt og tilpasset leievederlag, tilbakefakturering av arbeid, manglende markedsføring og få eksterne kunder. Disse forholdene tilsier at formålet med kjøpet av båten mer var å tilby campingen (og A) rimelig båt enn å få utleieaktiviteten til å gi økonomisk overskudd.

Etter dette opprettholdes vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.