KMVA 8146

Klagenemnda stadfestet innstillingen.   

Saken gjelder: Klage på avvisningsvedtak av 04.03.2014, jf. forvaltningsloven § 31 tredje ledd.

 

Stikkord:  Oversittet ett års klagefrist

 

Bransje:  Takarbeid

 

Mva:   Forvaltningsloven § 31 tredje ledd.

 

Skatteetaten.no: Avvisning.

 

 

 

 

  Innstillingsdato: 8. mai 2014

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 27. juni 2014 i sak KMVA 8146 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonforetaket Klager, org. nr. xxx xxx xxx ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2004, og var registrert frem til 3. termin 2011. Virksomheten har således vært registrert under hele kontrollperioden. Klager har registrert virksomheten under kode 43.919 takarbeid. Innsendte bilag viser imidlertid at virksomheten også driver innen salg av termoprodukter og skruer, herunder drivhuskomponenter.

På bakgrunn av bokettersyn for perioden 2007-2010, fattet skattekontoret den 26.11.2012 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og endring av ligning, samt ileggelse av tilleggsavgift og tilleggsskatt.

Vedtaket ble påklaget 20.12.2013.

Klage av 20.12.3013 ble i skattekontorets vedtak av 04.03.2014 avvist, med henvisning til forvaltningslovens § 31 tredje ledd, hvor det fremgår at en klage ikke kan tas under behandling dersom det er gått mer enn et år siden vedtaket er truffet.

Klage på avvisningsvedtaket er datert 25.03.2014, mottatt hos skatt øst 27.03.2014. Klagefristen for avvisningsvedtaket er overholdt, jf. forvaltningsloven § 29.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Den 02.04.2014 sendes innstillingen på innsyn. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen innen fristen og advokat A har bekreftet i e-post datert 23.04.2014 at dette ikke er under forsendelse.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr Dokument Dato 1 Rapport etter bokettersyn 30.12.2011 * 2 Vedtak 26.11.2012 3 Klage på vedtaket 20.12.2013 4 Avvisningsvedtak 04.03.2014 5 Klage på avvisningsvedtaket 25.03.2014 *Rapportdato er feil angitt i dokumentet. Korrekt dato skal være 22.05.2012.

Klagen gjelder

Gyldigheten av skattekontorets vedtak av 04.03.2014 om å avvise klagen av 20.12.2013 med hjemmel i forvaltningsloven § 31 tredje ledd.

Ettersom klagen er for sent innkommet må det tas stilling til om klagen skal realitetsbehandles eller avvises. Klageretten er i utgangspunktet tapt ved klage over ett år etter klagefristen, jf. forvaltningsloven § 31, men skattekontoret kan omgjøre vedtak uten klagerett etter forvaltningsloven § 35.

Sakens faktum Innehaveren av virksomheten ble innkalt til åpningsmøte 28.06.2011. I brevet, datert 20.06.2011, ble det spesifisert hvilket regnskapsmateriell som pliktes fremlagt ved et bokettersyn. I e-post av 18.06.2011 informerte B, ektefellen til innehaveren, at de først hadde mottatt innkallingen 27.06.2011, og at de grunnet avreise på ferie dagen etter ikke kunne møte. Skattekontoret innkalte til nytt møte 11.08.2011 i brev av 01.07.2011, hvor kontrollørens telefon og e-post adresse ble oppgitt for eventuell kontakt om endring av dato. Dette var siste kontakt med foretaket under selve kontrollarbeidet.

Det ble altså til tross for oppfordring pr. brev ikke mottatt regnskapsmateriell fra foretaket under kontrollen. Bokettersynsrapporten baserte seg derfor på innhentet informasjon fra oppdragsgivere og kontoutskrifter fra de bankkontoer skattekontoret så var anvendt i foretakets virksomhet.

Skattekontoret varslet virksomheten på bakgrunn av det som ble avdekket, i brev av 08.06.2012. Tilsvarsfristen ble satt til 20.07.2012.  I brev av 06.07.2012, mottatt hos Skatt x 09.07.2012, ber innehaveren av virksomheten om utsatt frist til august. Dette på grunn av ferie og at hun ikke er enig i de varslede endringene og hevdet å ha dokumentasjon på dette. Skattekontoret innrømmet utsatt tilsvarsfrist til 31.08.2012 i brev datert 30.07.2012.

Innehaverens ektefelle, B, ringte 31.08.2012 og lurte på hvor han skulle levere dokumentasjonen. Ved oppmøte på skattekontoret samme dag hadde han med seg ni permer med diverse bilag. B svarte benektende på forespørsel om det ville bli levert et skriftlig tilsvar og om det var ført regnskap. Han fikk senere kvittering for innlevert materiale på e-post datert 04.09.2012. Den 26.11.2012 fattet skattekontoret endringsvedtak med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) a og b.

Skattekontorets endringsvedtak ble påklaget 20.12.2013 – over ett år etter at vedtaket ble truffet. I klagen ble det anført at omsetningen muligens ikke var korrekt da det kunne være tidfestingsfeil slik at innskudd muligens kunne gjelde tidligere inntektsførte fakturaer. Påstandene ble ikke dokumentert utover en oppstilling over omsetning basert kun på fakturakopier.

I klagen ble det videre anført at kostnadene var høyere enn det skattekontoret hadde lagt til grunn. Påstandene ble ikke dokumentert.

Klagefristen på et endringsvedtak er 3 uker fra vedtakets dato. Ved fristoversittelse kan skattekontoret nekte å gi oppreisning. Dette ble gjort i saken på bakgrunn av at det ikke var kommet nye opplysninger som kunne begrunne omgjøring etter merverdiavgiftsloven § 18-4, det ikke forelå grunner som tilsa at vedtaket var ugyldig og det ikke var ført regnskap i virksomheten. En slik beslutning kan påklages til klagenemnda for merverdiavgift, jf. forvaltningsloven § 28 (1). Avvisningsvedtaket datert 04.03.2014 ble påklaget i brev datert 25.03.2014. Det fremkom ingen nye opplysninger eller dokumentasjon. Klagen på avvisningsvedtaket er likelydende den klagen som ble levert på endringsvedtaket.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Forut for vedtaket gikk skattekontoret gjennom samtlige permer, og disse viste endringer i forhold til det som ble varslet 08.06.2012 både hva gjaldt omsetningen og kostnadene. De innleverte permene inneholdt både fakturakopier og kostnadsbilag. En gjennomgang av samtlige bilag, og vurderingen av materialet sammenlignet med andre innhentede kontrollopplysninger medførte følgende endringer:

 

 

Bokettersynet avdekket at det for samtlige år ble fastsatt for lav utgående merverdiavgift. Videre ble det avdekket at virksomheten hadde fått større fradrag for inngående merverdiavgift, med unntak av 1. termin 2007, 5. termin 2008 og 4. og 6. termin 2009, enn det virksomheten hadde krav på.

Det ble ilagt tilleggsavgift på 60%.

Når det gjelder omsetningen er beløp som følger av fakturaene medregnet. I tillegg er det medregnet innskudd på de to anvendte kontiene, som ikke kan henføres til fakturakopiene. Fakturakopiene er stort sett fortløpende nummerert. Det er derfor uvisst om det foreligger salgsdokumenter for nevnte innskudd. Det er lagt til grunn at flere av innskuddene som ikke kan knyttes opp i mot noen fakturaer er delinnbetalinger, da det kan leses av kontiene at betalingen foregår i rater (innskuddsbeløpene er mindre enn fakturabeløpet). Dette gjelder særlig C og D AS. For øvrig ble det ikke gitt noen nærmere forklaring av innehaveren hva innskuddene gjaldt.

Klagers anførsler

Skattekontorets avvisningsvedtak er påklaget av skattyterens advokat, E, i brev datert 25.03.2014 på vegne av klager.

Klagen på avvisningsvedtaket er likelydende den klagen som ble sendt inn på endringsvedtaket. Det er således ikke kommet nye opplysninger i saken.

Det anføres at skattekontoret ikke har hensyntatt status og at samme inntekt kan ha blitt inntektsført to ganger. Videre anføres det at kostnadene er høyere enn de skattekontoret har lagt til grunn.

Skattekontorets vurdering av klagen

Ifølge merverdiavgiftsloven § 19-1 første ledd kan vedtak fattet av skattekontoret med hjemmel i merverdiavgiftsloven påklages til klagenemnda for merverdiavgift. Klagefristen etter forvaltningsloven § 29 er tre uker etter at underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Klagen på avvisningsvedtaket er datert 25.03.2014 og mottatt hos Skatt x 27.03.2014, og har således innkommet innen klagefristens utløp.

Av forvaltningslovens § 31 tredje ledd fremgår det at klagen ikke kan tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Dette er en absolutt frist som tilsier at oppreising ikke under noen omstendighet kan gis hvis det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Dette er blant annet begrunnet med behovet for å unngå at klagesaker tar uforholdsmessig lang tid.

Skattekontorets etterberegningsvedtak ble fattet 26.11.2012. Klagen på vedtaket ble fremsatt 20.12.2013. Klagefristen ble oversittet med over ett år. Oppreising mot fristforsømmelsen kan ikke gis og skattekontoret fattet avvisningsvedtak 04.03.2014. Avvisningsvedtaket ble påklaget tre uker senere, 25.03.2014.

I tillegg bemerkes det at skattekontorets avvisningsvedtak, ikke kan anses som et enkeltvedtak, jf. Eckhoff/Smith forvaltningsrett 6.utgave på side 535. Det vises til at det i slike tilfeller er det opprinnelige vedtak – og ikke beslutningen om ikke å omgjøre det – som fortsatt er bestemmende for partenes rettigheter og plikter.

Eneste mulighet for en administrativ endring av vedtaket datert 26.11.2012 er en omgjøring etter eget tiltak i henhold til forvaltningsloven § 35. Etter en gjennomgang av de dokumenter vi har mottatt, som er en oppstilling over innskudd som kan knyttes til fakturaer, kan ikke skattekontoret se at det er grunnlag for å omgjøre saken. Skattekontoret vil også bemerke at ingen av påstandene er dokumentert eller forklart nærmere og det har ikke fremkommet noe nytt i klagen på avvisningsvedtaket. Denne klagen er likelydende klagen på endringsvedtaket. Når det gjelder anførselen om dobbeltføringen og muligens tidfestingsfeil vil skattekontoret bemerke at ut fra de opplysningene som var tilgjengelige under bokettersynet med tilhørende saksbehandling, har det ikke skjedd noe dobbeltføring. Hvorvidt noen av innskuddene skulle angå tidligere inntektsførte fordringer må virksomheten selv bære risikoen for, da de ikke har ført regnskap eller lagt frem opplysninger skattekontoret har bedt om. Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Avvisningsvedtaket opprettholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Jeg mener Klagenemnda for merverdiavgift ikke har hjemmel til å behandle klage på avvisningsvedtak etter forvaltningsloven § 33, jfr 31. Jeg kan derfor ikke avgi votum i saken og har foreslått at klagen sendes til Skattedirektoratet for avgjørelse.

Mandatet til Klagenemnda for merverdiavgift er angitt i merverdiavgiftsloven §§ 19-1 og 19-2. Disse bestemmelsene definerer klagenemnda som klageinstans for visse vedtak fattet i medhold av merverdiavgiftslovens §§ 18-1, 18-3, 18-4 første og annet ledd, § 21-2 og § 21-3, samt visse vedtak fattet i medhold av forvaltningsloven § 36.

Klagebehandling av avvisningsvedtak etter forvaltningsloven § 33, jfr 31 er ikke regulert i merverdiavgiftsloven, men merverdiavgiftsloven § 13-1 fastslår at forvaltningsloven gjelder hvis ikke annet er bestemt i merverdiavgiftsloven.

Forvaltningsloven § 33 annet ledd siste punktum fastslår at dersom vilkårene for å behandle en klage ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken dersom det ikke gis oppreisning etter fvl § 31.

Avvisning regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 tredje ledd.

Forvaltningsloven § 28 første ledd fastslår at enkeltvedtak kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket.

Skattedirektoratet er skattekontorenes nærmeste overordnede forvaltningsorgan, og etter forvaltningslovens bestemmelser er således Skattedirektoratet korrekt klageinstans for skattekontorenes avvisningsvedtak etter forvaltningsloven § 33, jfr § 31.

Problemstillingen rundt klageinstans for avvisningsvedtak er omtalt i Sirkulærskriv nr. 27/avd. III av 9. november 1970 og Sirkulærskriv nr. 60. av 20. oktober 1971. Det første av skrivene fra skattedirektøren er korrekt juridisk forankret og har etter mitt syn korrekt konklusjon. Det siste av de nevnte skrivene fra skattedirektøren er ikke juridisk forankret og gir etter mitt syn anvisning på en praksis som strider mot formell lov, selv om intensjonene var gode og fornuftige.

Etter mitt syn skulle det vært initiert en lovendring i stedet for utstedelse av det siste av sirkulærskrivene fra skattedirektøren.

I tiden etter det siste sirkulærskrivet – 42 år – har visstnok praksis vært slik at klagenemnda har behandlet avvisningssaker som etter sin art/klagegjenstand sorterer under klagenemnda. Selv etter slik langvarig praksis, vil det etter mitt syn bidra til å svekke nemndas generelle tillit og integritet, om man fortsetter praksisen etter å ha blitt klar over at praksis er i strid med formell lov. Klagenemndas rolle er å kontrollere at skattekontorene og Skattedirektoratet gjør korrekte vurderinger, og da er det etter mitt syn særlig viktig at klagenemnda følger loven.

Jeg har sendt Finansdepartementet en anmodning om å vurdere lovendring og foreslått at forvaltningslovens regler følges inntil eventuell lovendring er på plass."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.