KMVA 8161

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift    Samlet påklaget beløp utgjør kr 117 314

 

Stikkord:  Tilleggsavgift

 

Bransje:  46.610 Engroshandel med maskiner og utstyr til jordbruk og skogbruk

 

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

            Innstillingsdato: 14. mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 23. juni 2014 i sak KMVA 8161 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 2010.

Selskapet driver engroshandel med maskiner og utstyr til jordbruk og skogbruk. Registrert formål er salg og distribusjon av landbruksmaskiner mv.

På bakgrunn av at virksomheten har innlevert en uriktig omsetningsoppgave fattet skattekontoret den 27.01.2014 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage på vegne av Klager AS ble mottatt fra A AS den 06.02.2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp er følgende:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Innstillingen har vært forelagt klager og klagers fullmektig for kommentarer. Klagers fullmektig har ikke hatt kommentarer til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Purring på omsetningsoppgave 3. termin 17.09.2013 2 Varsel om oppgavekontroll 03.10.2013 3 Purring på regnskapsopplysninger  13.11.2013 4 Varsel om ileggelse av tilleggsavgift, purring på regnskapsopplysninger 16.12.2013 5 Mottar opplysninger 19.12.2013 6 Mottar regnskapsopplysninger 23.12.2013 7 Vedtak om etterberegning 27.01.2014 8 Fastsettelse 27.01.2014 9 Klage 06.02.2014 A1 KMVA 7885 21.10.2013 A2 KMVA 7872 21.10.2013 A3 KMVA 6774 10.09.2010 A4 KMVA 6259 20.10.2008 A5 KMVA 6250 20.10.2008

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Ileggelse av 20 % tilleggsavgift for overtredelse av mval. § 15-1 og 15-9

1. Tilleggsavgift 1.1 Sakens faktum

Omsetningsoppgaven for Klager AS for 3. termin 2013 ble levert den 30.09.2013. Frist for levering av oppgaven var 02.09.2013. Oppgaven ble sendt inne etter at skattekontoret hadde purret på denne den 17.09.2013. Oppgaven som ble sendt inn viste kr 0 i omsetning og kr 389 162 i inngående avgift. Det fremgår av oppgaven at den er sendt inn av regnskapsfører for virksomheten.

Skattekontoret varslet om kontroll av omsetningsoppgaven den 03.10.2013. Den 15.10.2013 sendte virksomheten inn korrigert omsetningsoppgave som viste avgiftspliktig omsetning på kr 1 877 032. Den 16.10.2013 sendte virksomheten en ny korrigert omsetningsoppgave som viste avgiftspliktig omsetning på kr 2 346 290. Disse oppgavene var også signert av regnskapsføreren.

I telefonsamtale 16.10.2013 fikk virksomheten beskjed om at skattekontoret fortsatt ville ha etterspurt dokumentasjon i forbindelse med skattekontorets varsel om kontroll.

Den 13.11.2013 varslet skattekontoret om mulig endring av merverdiavgift på innkommet oppgave og purret nok en gang på dokumentasjon som etterspurt i forbindelse med varsel om kontroll. Den 16.12.2013 varslet skattekontoret om ileggelse av tilleggsavgift på uoppgitt utgående merverdiavgift. Skattekontoret opplyste samtidig at man ville tilbakeføre inngående avgift og etterspurte igjen dokumentasjon som grunnlag for å kontrollere om omsetningsoppgaven var i overenstemmelse med regnskapet.

Den 23.12.2013 mottok skattekontoret etterspurt dokumentasjon. Fradragsført inngående avgift ble godtatt og skattekontoret la til grunn den siste innsendte korrigerte oppgaven av 16.10.2013. Skattekontoret fattet så vedtak om ileggelse av tilleggsavgift på bakgrunn av uoppgitt utgående merverdiavgift jf. mval. § 15-1, § 15-9 og § 21-3.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: "Skattekontoret legger til grunn den korrigerte oppgaven innkommet 16.10.2013. Det vil bli ilagt tilleggsavgift med kr 117 314 på bakgrunn av at det var oppgitt 0 i omsetning på den første oppgaven som ble innsendt 30.09.2013.

Skattekontoret mottok 23.12.2013 bilag og regnskapslister for 3. termin 2013. Fradragsført inngående avgift stemmer med regnskapet vi har mottatt. Vårt varsel av 16.12.2013 om tilbakeføring av inngående avgift frafalles således.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 117 314.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten var klar over at det hadde vært omsetning i 3. termin 2013 når terminoppgaven ble innsendt. Det var også lagt inn en merknad om at salg kommer i periode 4/2013. Når rapporten fra regnskapssystemet viser 0 i omsetningen en termin vil det være naturlig å undersøke om det har vært noen omsetning og hvorfor denne ikke er kommet med omsetning på oppgaven. Spesielt viktig er det å sjekke at alt stemmer når det har vært mye usikkerhet knyttet til bytte av regnskapssystem 3 ganger på ett år. Som følge av dårlig internkontroll er loven overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten har oppgitt kr 0 i omsetning med en merknad om at salg kommer i periode 4/2013. Etter varsel om kontroll av omsetningsoppgaven hvor skatteetaten ber om en forklaring til hvorfor det ikke har vært omsetning i terminen sender virksomheten korrigert oppgave med kr 2 346 290. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

I deres følgebrev av 19.12.2013 til innsendt regnskapsmateriell er det ingen kommentar til ileggelse av tilleggsavgift."

1.3 Klagers innsigelser "Begrunnelse for tilleggsavgift er at salget ikke er med på den første innsendte oppgaven for periode 3/2013, men først kommer med i korrigert oppgave for perioden.

Årsaken til at salget ikke var med i første innsendte oppgave, var manglende rutiner for fakturering og oppfølging, med kontrollrutiner for at alt fakturert salg var riktig koblet, og med i regnskapet for rett periode.

Vi gjør oppmerksom på at dette var den første perioden der tall ble hentet fra regnskap ført av den norske avdelingen i B, etter at periode 1/2013 var ført av C og periode 2/2013 og 3/2013 var ført av D i E.

Daglig leder på norsk avdeling i B ble i tiden fram til slutten av juli 2013 mer og mer klar over at bokføring i E var en uholdbar situasjon på alle måter, da han ikke fikk oversikt over salg og økonomi på en god måte.

På bakgrunn av dette ble det i slutten av juli 2013 besluttet at regnskapet for norsk avdeling skulle føres i B, sammen med salg og fakturering.

Hele regnskapet for 2013 er nå ført på nytt, og gir et godt bilde av den økonomiske utviklingen i selskapet.

I forbindelse med omarbeidelsen av regnskapet ble alt salget i periode 3/2013 fakturert, og alle dokumenter sendt ut til kunder. All travelheten med å få dette riktig tok oppmerksomhet bort fra det faktum at det fakturerte salget ikke ble med i regnskapet på riktig periode, men kom med i periode 4/2013.

Nå i ettertid er det lett å se at dette burde alle skjønne at ikke ble riktig. Men det var ikke forsøk på unnaluring av salg eller avgift. Alt salg var registrert i fakturamodulen på periode 3/2013, men rutinen med overføring og kobling til regnskap og bokføring ble ikke kjørt, på grunn av manglende erfaring med bruken av fakturasystemet. Fakturert salg i Duett fra F AS blir aldri borte, men kan bli med på en senere termin dersom det ikke blir overført og bokført.

Ved en senere gjennomgang av fakturering og salg, ble manglende rutiner oppdaget og rettet. På denne måten ble salget rettet inn i den perioden det hørte hjemme.

Det er et faktum at salget som hørte til periode 3/2013 ville blitt med på periode 4/2013 uten retting. Dette ville medført at avgift som forfalt til betaling mandag 2. september 2013 ville blitt forsinket fram til forfall den 10. oktober 2013. Etter våre beregninger er dette 39 dager.

Klager As er villig til å betale for risiko for 39 dager forsinket innbetaling av mva. avgift, på salg for periode 3/2013, som ble med til forfall til rett tid, men der det var risiko for at denne kunne blitt med i periode 4/2013. I tillegg til dette ble korrigert oppgave for periode 3/2013 levert den 16.10.2013. Leveringsfristen var 2. september 2013 så dette var en forsinkelse på 45 dager.

Vi ber om en ny beregning, da beregninger i vedlagt brev er helt urimelige."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Klagen gjelder ileggelse av tilleggsavgift. Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførslene, men kan ikke se at klagen kan føre frem. Skattekontoret har først tatt stilling til om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede før vi gått over på å vurdere om vilkårene for å unnlate tilleggsavgift er til stede.

Etter mval. § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen ”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Skattedirektoratet har den 10.01.2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. Disse er revidert 15.02.2013.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er dels objektive og dels subjektive.

Hva gjelder de objektive vilkår retter dette seg mot hva avgiftssubjektet har gjort eller ikke har gjort, jf. ordlyden i mval. § 21-3, som krever en overtredelse av loven og/eller forskrift gitt i medhold av loven. Det vil si at det er spørsmål om hvorvidt den omsetningsoppgave som er levert er uriktig. Videre er det et krav om at den uriktige oppgaven "har eller kunne ha påført staten tap".

Det subjektive vilkår, "forsettlig eller uaktsomt", er knyttet til hvorfor det ble levert en uriktig oppgave.

Beviskravet ved ileggelse av tilleggsavgift varierer ut fra om det foreligger uaktsomhet, grov uaktsomhet eller forsett. Ved uaktsomhet, som her, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt.

Hva gjelder bestemmelsene som er overtrådt vises det til mval. § 15-1 og 15-9. Virksomheten har innberettet en uriktig omsetningsoppgave ved at de den 30.09.2013 har innberettet kr 0 i avgiftspliktig omsetning i 3. termin 2013, selv om virksomheten hadde avgiftspliktig omsetning på kr 2 346 290 denne terminen. Salget er fakturert i 3. termin 2013 og det er faktura dato som legges til grunn for bokføringen og for innberetningen av merverdiavgiften. Overtredelsen anses skjedd i det hovedoppgaven som ble levert den 30.09.2013 ble registrert i merverdiavgiftssystemet. Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven § 15-1 og § 15-9.

Det er videre et krav om at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap. Som vist til i Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 s. 918: ”alternativet «kunne ha påført staten tap» innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide et tap er da til stede. Det er således ikke et vilkår at den uriktige omsetningsoppgaven faktisk er lagt til grunn for avgiftsoppgjøret og f.eks. at et tilgodebeløp er kommet til utbetaling.”

Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap. Dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll kunne staten her ha blitt påført et tap på kr 389 162. Korrigeringen av omsetningsoppgaven kommer etter at skatteetaten har påbegynt sin kontroll og som en konsekvens av denne.

Etter skattekontorets vurdering er de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 oppfylt.

Hva gjelder det subjektive vilkåret er det krav om at avgiftssubjektet forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne. I vedtaket er det lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet. Hva gjelder uaktsomhet er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift.

Som vist til i Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 s. 934 er kravene til avgiftssubjektet i praksis strenge og det skal ikke mye til før forholdet anses som uaktsomt. Ved vurderingen av om et forhold anses uaktsomt er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet ville ha vært. Kjernen i aktsomhetsvurderingen vil være en objektiv norm for forsvarlig opptreden.

I dette tilfellet har den avgiftspliktige benyttet ekstern regnskapsfører som har hatt ansvaret for å levere omsetningsoppgaven. Avgiftssubjektet svarer uten hensyn til egen skyld for uaktsomme feil begått av medhjelper, jfr. mval. § 21-3 (2). Spørsmålet blir om regnskapsføreren har utvist uaktsomhet.

I foreliggende tilfelle finner skattekontoret at regnskapsføreren med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt. I denne sammenheng peker skattekontoret på at regnskapsføreren forutsettes å kjenne regelverket som er sentralt for utøvelsen av virksomheten. En unnlatelse av å undersøke eller gjøre seg kjent med regelverket er i seg selv uaktsomt. Det må forutsettes at en regnskapsfører har kjennskap til sentrale regler i merverdiavgiftsloven, slik at regnskapsføreren burde forstå at å levere inn en uriktig omsetningsoppgave, ville medføre en overtredelse av mval. § 15-1 og § 15-9.

Begrunnelsen som er angitt i telefonsamtale den 16.10.2013 for overtredelse av loven er at virksomheten har byttet regnskapssystem 3 ganger i løpet av 2013. I klage av 06.02.2014 er det videre anført at det var manglende rutiner for fakturering og oppfølging, at det var manglende kontrollrutiner for at fakturert salg var riktig koblet slik at dette kom med på regnskapet for rett periode og at dette medførte at det ikke ble innberettet avgiftspliktig omsetning på 3. termin 2013. Det anføres også at det er første gang tall er blitt hentet fra regnskap ført av den norske avdelingen i B. Videre er det vist til at omsetningen for 3. termin 2013 var fakturert og registrert i fakturamodulen, men rutinen med overføring og kobling til regnskap og bokføring ble ikke kjørt på grunn av manglende erfaring med bruken av fakturasystemet. Imidlertid ville omsetningen automatisk komme med på 4. termin 2013 fremholdes det.

Som vist til i skattekontorets vedtak burde virksomheten ha reagert når de innberetter kr 0 i omsetning for 3. termin 2013 når det faktisk foreligger en omsetning på kr 2 346 290. Virksomheten har hatt oversikt over inngående merverdiavgift, tross i problemene med fakturasystemet og regnskapssystemet. I henhold til mval. § 15-1 (8) påhviler det den som innberetter omsetningsoppgaven en aktsomhets – og lojalitetsplikt. Man plikter å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksomme på feil ved avgiftsberegningen, samt bidra til at avgiftsplikten blir klarlagt og oppfylt til rett tid. I det det har vært knyttet mye usikkerhet til bytte av regnskapssystem 3 ganger på ett år tilsier det et skjerpet krav til aktsomhet fra både regnskapsføreren og virksomheten, spesielt med hensyn til internkontroll. Virksomheten er selv ansvarlig for å ha systemer og rutiner som fungerer. Eventuelle feil, mangler eller svikt i systemer og rutiner må avgiftssubjektet selv bære risikoen for.

Skattekontoret stiller også spørsmål ved om regnskapsføreren og virksomheten visste at det forelå omsetning for 3. termin 2013, i det man opplyser at "salg kommer 4.termin 2013". Virksomheten sender inn en korrigert omsetningsoppgave som et resultat av varsel om kontroll, samtidig som det er opplyst at omsetning vil bli innberettet på 4. termin 2013. Virksomheten kan ikke innvilge seg selv en valgfrihet med hensyn til når de innberetter avgiftspliktig omsetning jf. § 15-1 (8) og § 15-9.

Virksomheten burde ha ventet med å sende inn oppgaven til den var klar for innsendelse, sett i forhold til at det var såpass mye uklarheter i forhold til regnskapet og såpass lite kontroll over regnskapet som det anføres. I det skattekontoret purrer på omsetningsoppgaven ville det være naturlig å ta kontakt og opplyse om problemene med å få levert en riktig omsetningsoppgave. Det er imidlertid opplyst på omsetningsoppgaven at omsetning vil komme for 4. termin. 2013. Kommentaren fremstår som tvetydig og er ikke etter skattekontorets oppfatning tilstrekkelig til å redegjøre for forholdet. Virksomheten påberoper seg også manglende kontrollrutiner som grunnlag for at omsetning ikke er innberettet. Det korrekte i en situasjon som denne ville vært å vente med å levere oppgaven til den var kontrollert og eventuelt ta omkostningene ved dette i form av en eventuell forsinkelsesavgift. Skattekontoret er av den oppfatning at det ikke er anledning til å velte risikoen over på staten på en slik måte som virksomheten her har gjort, jf. bla KMVA 6774, KMVA 6250 og KMVA 6259, hvor klagenemnda stadfester bruk av 20 % tilleggsavgift ut fra tilsvarende betraktninger.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. På bakgrunn av at det er sentrale regler som forutsettes kjent, burde regnskapsfører og virksomheten forstått at og ikke innberette avgiftspliktig omsetning, ville innebære en overtredelse av mval. § 15-1 og § 15-9.

Skattekontoret er etter dette kommet til at det med klar sannsynlighetsovervekt er utvist uaktsomhet. Det subjektive vilkår anses oppfylt, med det til følge at alle vilkårene for å ilegge tilleggsavgift anses oppfylt jfr. mval. § 21-3.

Mval. § 21-3 er en ”kan” – bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om hvorvidt det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates. I retningslinjene pkt. 3 er gitt eksempler på typetilfeller hvor det kan tenkes unntak fra tilleggsavgiften.

Etter retningslinjene pkt. 3.6 skal tilleggsavgift ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende. I foreliggende tilfelle skjer rettingen av feilen først etter at skattekontoret varsler om kontroll av oppgaven. Etter skattekontorets vurdering oppfyller ikke dette vilkårene for å unnlate tilleggsavgift som følge av frivillig retting.

Etter retningslinjene pkt. 3.7 er det gitt unntak for rene periodiseringsfeil. Det er angitt at: "Der det foreligger forskyvning av avgiftsberegningen ved at omsetning eller uttak er bokført for sent eller fradragsberettiget inngående avgift er bokført for tidlig, ilegges ikke tilleggsavgift der periodiseringsfeilen ikke fremstår som bevisst for å oppnå uberettiget kreditt. Dette gjelder også der periodiseringsfeilen avdekkes ved oppgavekontroll dersom det fremstår som sannsynlig at avgiftssubjektet selv ville reversert feilen i en senere termin."

Skattekontoret er av den oppfatning at forholdet kan ha likhetstrekk til periodiseringsfeil, men mener at forholdet ikke faller inn under typetilfellet "feil". Virksomheten har i hovedoppgaven innberettet riktig inngående avgift selv om de ikke fått med på samme oppgave oppkrevd utgående avgift. Virksomheten har oppnådd en uberettiget kreditt. Denne overtredelsen kunne påført staten tap. Hvorvidt virksomheten ville reversert feilen med mindre det var avholdt en kontroll fremstår som usikkert, all den tid virksomheten viser til problemer med rapporteringen og innberetningen. Som vist til er skattekontoret av den oppfatning at det ikke er anledning til å velte risikoen over på staten slik som virksomheten her har gjort. Skattekontoret kan således vanskelig se at forholdet skal kunne anses som en periodiseringsfeil.

Virksomheten anfører at de ikke har hatt til hensikt å unndra avgift. Skattekontoret bemerker at det ikke er et vilkår om unndragelseshensikt for å benytte tilleggsavgift jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.3.2008, IT Fornebu. Skattekontoret vil forøvrig vise til at hensynet bak reglene om tilleggsavgift bygger på at avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift (selvdeklareringsprinsippet). Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Både hensynet bak reglene om tilleggsavgift samt at det ikke er et krav om unndragelseshensikt for å benytte tilleggsavgift taler for bruken av tilleggsavgift i foreliggende tilfelle.

I de nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom særlige forhold foreligger, som at uaktsomheten anses som liten, kan standardsatsen fravikes. Skattekontoret kan som utgangspunkt ikke si at uaktsomheten anses som liten, slik at det skulle tilsi en annen bruk av tilleggsavgift enn normalsatsen.

Som fremholdt av Skattedirektoratet i Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 s. 942 så kan tilleggsavgiften rent unntaksvis i enkelte tilfeller fastsettes med et bestemt beløp istedenfor i prosent av det etterberegnede avgiftsbeløp. Det uttales at:

"Lovens system er at tilleggsavgiftssatsen skal stå i prosentvis forhold til unndragelsens art. Er det etterberegnede beløp høyt, vil derfor normalt også tilleggsavgiften utgjøre et stort beløp. At tilleggsavgiften målt i kroner utgjør et stort beløp er derfor i seg selv ikke et forhold som gjør at satsen skal settes ned eller at tilleggsavgiften fastsettes til et bestemt beløp tilsvarende en lavere prosentsats. Derimot kan det være aktuelt å sette ned satsen eller å utmåle tilleggsavgiften til et bestemt beløp i tilfeller hvor en relativt liten feil har fått så store konsekvenser at en tilleggsavgift utmålt etter de vanlige prinsipper fremstår som en uforholdsmessig streng reaksjon."

Det skal nevnes at klagenemnda i en konkret sak, KMVA 7872, satt ned tilleggsavgiften tilsvarende 10 %. Men til forskjell fra foreliggende tilfelle var det der levert 0-oppgave, slik at virksomheten ikke fikk en uberettiget kreditt og begrunnelsen for at det var levert en 0 – oppgave var sykdom hos regnskapsfører. Når regnskapsføreren ble frisk ble en korrigert omsetningsoppgave levert. Uaktsomheten i det konkrete tilfelle måtte anses som forholdsvis liten. Det skal også nevnes at klagenemda i en tilsvarende lik sak som denne, KMVA 7885, opprettholdt tilleggsavgift ilagt med 20 %.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Enig i resultat. Jeg er av den oppfatning at man må se bort fra identifikasjonsregelen for medhjelpere i mval § 21-3 annet ledd, fordi bestemmelsen strider mot uskyldspresumpsjonen i EMK art 6 nr 2. I denne saken har avgiftssubjektet etter mitt syn ikke fulgt opp innrapporteringen i tilstrekkelig grad og kan derfor sanksjoneres direkte etter mval § 21-3 første ledd."

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.