Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift pålydende kr 827 273 da vilkårene for næringsvirksomhet ikke er oppfylt og virksomheten er slettet fra Merverdiavgiftsregisteret.

 

Stikkord:   Tilbakeføring av inngående merverdiavgift    Sletting av virksomheten    Næringsvirksomhet

 

Bransje:  Drift av ferieleiligheter

 

Mval.:   § 2-1    § 14-3    § 18-1 første ledd bokstav c

 

Skatteetaten.no:  Registreringsplikt og –rett    Merverdiavgiftsregisteret    Fradrag

 

                Innstillingsdato: 21, mai 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 23. juni 2014 i sak KMVA 8174 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2009. Virksomheten er registrert under bransje drift av ferieleiligheter.

På bakgrunn av en avgrenset kontroll fattet skattekontoret den 25.11.2013 vedtak om å tilbakeføre all fradragsført inngående merverdiavgift for hele registreringsperioden 3. termin 2009 – 1. termin 2013 med kr 827 273.

Klage fra Advokatfirmaet A DA ved advokat B, på vegne av virksomheten, ble mottatt den 17.02.2014, etter at virksomheten hadde fått innvilget utsatt klagefrist etter søknad. Klagefristen er overholdt.

Vedtaket er påklaget i sin helhet. I skattekontorets vedtak vises det til at virksomheten skal slettes i medhold av merverdiavgiftsloven § 14-3 annet ledd grunnet manglende næring. Imidlertid gjøres det oppmerksom på at slettingsvedtak vil bli sendt i eget brev. Ved en inkurie er virksomheten ikke formelt slettet før i vedtak av 30.04.2014. Da både etterberegningen og slettingen er påklaget samtidig, og disse har direkte sammenheng med hverandre slik det fremgår av merverdiavgiftsloven § 19-1 første ledd, er det skattekontorets oppfatning at Klagenemnda for merverdiavgift er riktig klageinstans også hva gjelder slettingsvedtaket. 

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling er oversendt klager for gjennomsyn den 30.04.2014. Det er ikke mottatt merknader i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokumentnavn Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 02.05.2013 2 Tilsvar  29.05.2013 3 Budsjett for år 2012,2013,2014 29.05.2013 4 E-post innhenting av oppl 03.06.2013 5 Budsjett for årene 2012,2013,2014 04.06.2013 6 Varsel om fastsettelse 11.06.2013 7 Tilsvar fra C vedr varselet 08.07.2013 8 Budsjett for årene 2012,2013,2014 16.08.2013 9 Innhenting av ytterligere opplysninger 22.08.2013 10 Tilsvar 06.09.2013 11 Vedtak  25.11.2013 12 Klage 17.02.2014 13 Vedlegg til klagen – oversiktskart  17.02.2014 14 Vedlegg til klagen – Utleie til D 17.02.2014 15 Vedlegg til klagen – utleie til D  16 Vedlegg til klagen- forretningsplan 17.02.2014 17 Vedlegg til klagen- budsjett for 2014 og 2015 17.02.2014 18 E-post  09.04.2014 19 Oversendelsesbrev 30.04.2014 A1 Høyesterettsdom av 14. mars 1985 (Ringnesdommen) Rt-1985-319 A2 Oslo tingrettsdom av 28. september 2012 TOSLO-2012-37759 A3 Borgarting lagmannsrett dom av 28. juni 2013 LB-2012-201380

Klagen gjelder

1. Sletting av virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret som følge av at næringsvilkåret ikke ble vurdert som oppfylt, jf. mval. § 2-1 (1).

2. Tilbakeføring av all fradragsført inngående merverdiavgift for perioden 4. termin 2009-1. termin 2013 med totalt kr 827 273, som følge av punkt 1.

1. Sletting av virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret som følge av at næringsvilkåret ikke ble vurdert som oppfylt, jf. mval. § 2-1 (1).

1.1 Sakens faktum Klager ble ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2009. Klager er registrert for utleie av ferieleiligheter. Virksomheten fikk innvilget investeringstilskudd fra Innovasjon Norge, etter søknad, den 30.04.2003. Det fremgår av søknadens forretningsplan at klager eier og driver gården E (siden 1987) som ligger 800 meter fra det fradelte området regulert til hyttebygging. Godkjent reguleringsplan omfatter bygging av 9 utleiehytter, vei, naust og stølshytte. Området skal fungere som tilleggsnæring for gårdsdriften. Det ligger allerede tre hytter i tilknytning til området, hvorav den ene eies av klager. Sistnevnte hytte er på cirka 80 m2, ferdigstilt i 1996 og vært utleid i over 10 år. Utbyggingen er tenkt utført i to trinn, hvor den ene består av bygging av 3 utleiehytter, vei og naust, og neste trinn av bygging av de siste 6 hyttene. Det er kun første trinn som er omfattet av søknaden til Innovasjon Norge. Ferdigattest på tre hytter er utstedt 01.12.2009 av F kommune.  I området er det gode muligheter for fiske samt jakt. Hestad gård har jaktløyve på 3 voksne dyr samt opsjon på kjøp av ytterligere 3 dyr. Jakt kombinert med hytteleie vil forlenge sesongen for Klager AS.

I forbindelse med registreringen ble det sendt inn en kopi av forretningsplanen. Det er her lagt til grunn at hytteutleie for Sogn og Fjordane særlig er aktuelt for utleie til turister fra Tyskland, Nederland, Storbritannia, Danmark og Sverige. I inntektsvurderingen er det for første driftsår lagt til grunn en inntekt på kr 254 700 (3 hytter), 2. driftsår kr 382 200 (3 hytter) og 3. driftsår kr 481 800 (4 hytter). Ved normalt drift legger en til grunn en kapasitetsutnytting på ca 46 %. På utgiftssiden er det fremlagt et driftsbudsjett for 4 hytter i punkt 6.6 i forretningsplanen hvor første driftsår går med underskudd. Deretter viser forretningsplanen et overskudd for de påfølgende driftsår 2 og 3.

Fra klager ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret i 4. termin 2009 og frem til slettingstidspunkt, er det på omsetningsoppgavene innrapportert utgående merverdiavgift på til sammen kr 27 945 og en inngående merverdiavgift på totalt kr 827 273. Omsetningen for hytteutleien for samme periode (4. termin 2009 – 1. termin 2013) er på kr 141 256.

Under kontrollen er det fremkommet opplysninger om at opprinnelig hytte er omfattende restaurert, og tre nye hytter er oppført. Imidlertid er en av hyttene nå solgt på grunn av likviditetsmangler hos klager (pr. mars 2013). De to andre hyttene samt flere tomter har ligget ute for salg på finn.no. Det er opplyst i klagen at de to hyttene ikke skal selges, og at de bare ble anonnsert på finn.no for å dokumentere verdien av hyttene overfor klagers bankforbindelse.

Klager ble varslet om sletting og etterberegning i skattekontorets brev av 11.06.2013 med den begrunnelse at skattekontoret ikke anser virksomheten for å drive i næring. Vedtak ble fattet den 25.11.2013. I forbindelse med klagebehandlingen er det sendt inn budsjett for år 2014 og 2015.  Budsjettet er som følger: Budsjett 2014 2015 Utleie hytter 210 000 265 000 Utleie båt 30 000 45 000 Sum inntekter 240 000 310 000 Avskrivninger 15 000 14 500 Lys, varme 12 000 14 000 Småinvesteringer/inventar 12 000 12 000 Reparasjoner/vedlikehold 10 000 12 000 Regnskap/andre honorarer 60 000 66 000 Salgskostnader 10 000 60 000 Kontorrekvisita/telefon 5 000 12 000 Reisekostnader 12 000 14 000 Forsikringer 10 000 12 000 Annen kostnad 12 000 14 000 Renteinntekter -1 000 -1 500 Rentekostnader 7 000 6 000 Sum kostnader 164 000 235 000 Resultat 76 000 75 000

Tvistetemaet i saken er hvorvidt vilkårene for næringsvirksomhet er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 (1).

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak: "Begrunnelse for vedtaket

Krav til næringsvirksomhet: I henhold til merverdiavgiftsloven § 2-1 er det et grunnvilkår for registrering i Merverdiavgiftsregisteret at avgiftssubjektet er å anse som næringsdrivende.

Merverdiavgiftsloven inneholder ingen definisjon av når en fysisk eller juridisk person er å anse som næringsdrivende. Lovgiver har imidlertid ved flere anledninger gitt uttrykk for at vurderingen av om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt i utgangspunktet er den samme som i skatteretten, samtidig som det påpekes at særhensyn bak merverdiavgiftsloven kan tilsi at vurderingen i konkrete saker kan slå ulikt ut. Hensynet til at merverdiavgiftsloven i størst mulig grad skal være konkurransenøytral er et slikt hensyn som regelmessig fremheves.

Både innen skatte- og merverdiavgiftsretten har man i praksis oppstilt som vilkår for at en aktivitet er å anse som næringsvirksomhet at aktiviteten:

 •Tar sikte på en viss varighet  •Har et visst omfang  •Er egnet til å gi overskudd, og  •Drives for egen regning og risiko Utleie av fritidseiendom: Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-11, første ledd at omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til fast eiendom er unntatt fra loven. Det følger likevel av merverdiavgiftsloven § 3-11, andre ledd bokstav a, jf § 5-5, første ledd bokstav c at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom.

Omsetning av tomter er ikke avgiftspliktig omsetning, og heller ikke salg av hytter. En virksomhet som opparbeider tomter og bygger hytter skal i utgangspunktet ikke registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Når virksomheten opparbeider tomter og hytter som skal selges, vil ikke virksomheten ha fradragsrett for den inngående merverdiavgiften, jf. (skriv fra skattedirektoratet til BDO 16.08.2010). Imidlertid skal en virksomhet registeres i Merverdiavgiftsregisteret dersom hyttene blir oppført i egenregi, jf. mval. § 3-26.

Dersom selskapet som skal opparbeide tomten(e), selv oppfører hytter og selv skal stå for utleien fremgår det av mval. § 3-11 andre ledd bokstav a og mval. § 5-5 første ledd bokstav c at omsetning allikevel kan omfattes av loven dersom hytteutleien tilfredsstiller kravet til næring.

Virksomheten Hestafjorden Hyttegrend AS: Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 2009.

Virksomheten ble registert med næringskode 55.202 drift av ferieleiligheter. Virksomheten skriver selv at de driver med hytteutleie, båtutleie samt utleie av fiske og jaktrettigheter, i tillegg til salg av tomter og nye hytter.

Virksomheten har fått investeringstilskudd fra Innovasjon Norge. Skattekontoret har fått kopi av utbetalingsanmodning utstedt av Innovasjon Norge, men vi har ikke mottatt søknaden til Innovasjon Norge. Søknaden til Innovasjon Norge er innvilget 30.04.2003. F kommune har utstedt ferdigattest 1.desember 2009.

Virksomheten har, siden den ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret, drevet med underskudd. Det har vært store oppbyggingskostnader og da særlig kostnader med tomter.

Kostnadsoverslag:  •Sum kostnad VA-anlegg/tomter, fra hovedentrepenør kr. 733.035,-  •Investering renseanlegg m/bygg & tegninger kr. 354.600,-  •Tilleggsbygg for vannbehandling + El. sentral kr. 53.050,-  •Tilleggskostnader v/skade, flom v/renseanlegg demontering av bygg sette opp nytt    kr. 125.000  •Utslippsledning, kostnader fra entr. el. krav/komm. kr. 55.000 Kr. 1.320.685,-

Fradragsførte kostnader på omsetningsoppgavene gjelder i flg. H følgende:  •Opparbeiding av tomt båthus (naust) samt støping av fundament/grunnmur, fylling,  tilkomstvei for utleiehytter.  •Utbedringer v/renseanlegg/tillegg bygg, vannbehandlingsrom  •Arbeid med utslippsledning fra tomt til fjord. Graving/sprenging, tilkjøring masser  •Utbedringer vedlikehold av utleiehytte (hytte er fra 1965)  •Rydding av skog/vegetasjon i tomteland  •Gjerdehold/porter v/utleiehytte, uteareal, terrasse.

I følge H er det ikke fradragsført kostnader for oppføring av nye hytter, unntatt:  •3. stk nye kjøkken, varmtvanntank  •Vedlikehold som er nødvendig utvendig/innvendig, samt ettermontering av listverk.

Virksomhetens omsetning: Det har vært lav omsetning i virksomheten siden registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Tabellen under viser utgående og inngående merverdiavgift fra registrering:

Termin/år Utg. mva Inng. mva 4. termin 09 2 700 24 656 5. termin 09 2 240 2 077 6. termin 09 0 95 781 Sum 2009 4 940 122 514 1. termin 10 0 1 341 2. termin 10 0 147 3. termin 10 3 703 1 168 4. termin 10 1 783 137 5. termin 10 2 291 407 460 6. termin 10 1 762 128 463 Sum 2010 9 539 538 716 1. termin 11 0 6 750 2. termin 11 0 45 3. termin 11 0 2 679 4. termin 11 909 179 5. termin 11 7 290 15 606 6. termin 11 955 2 562 Sum 2011 9 154 27 821 1. termin 12 0 0 2. termin 12 0 0 3. termin 12 0 0 4. termin 12 0 0 5. termin 12 0 0 6. termin 12 4 312 42 704 1. termin 13 0 95 518 Sum total 27 945 827 273

I tabellen under viser omsetning på selve hytteutleien.  oms hytteutleie  8 % avgift 3. termin 10 36 168 2 893 4. termin 10 11 297 903 5. termin 10 18 148 1 451 6. termin 10 22 037 1 762 Sum 2010 87 650 7 009 6. termin 11 11 944 955 Sum 2011 11 944 955 6. termin 12 41 662 3 332 Sum 2012 41 662 3 332 Totalsum 141 256 11 296

Utgående merverdiavgift viser at hytteutleien er lav. Totalomsetning i perioden (4. termin 2009 til og med 1. termin 2013) er 309.550 og hytteutleien utgjør 46 % av dette.

Beregningsgrunnlaget for inngående merverdiavgift er vesentlig høyere enn beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og dette tyder på at virksomheten ikke driver i næring.

Mottatt budsjett for 2013, 2014 og 2015: Skattekontoret har mottatt budsjett fra regnskapsfører for ovennevnte år. I svar fra advokatfirmaet C var det tydelig at advokatfirmaet hadde mottatt et annet budsjett enn skattekontoret. Forskjellen i budsjettet var at gevinst ved salg av hytte og tomt var medtatt i budsjett fra advokat. Gevinst ved salg av hytte og tomt er ikke avgiftspliktig omsetning, jf. mval. § 3-11. Budsjettet, uten salg av hytter og tomter,viser underskudd i 2013, 2014 og 2015, dvs driften innenfor merverdiavgiftsloven vil ha underskudd i de nærmeste årene. I budsjettet er det påført salgskostnader som er relativt høye og skattekontoret stiller spørsmål om dette gjelder salgskostnader i forbindelse med salg av hytter og tomter, hvilket i så fall ikke er fradragsberettiget, noe som gjør underskuddet enda større.

Annonsering av hytteutleie, båtutleie, fiske: Virksomheten har sin egen hjemmeside, www.Klager.no, hvor det kan bestilles overnatting, båtutleie, tomtekjøp etc. Men man må kjenne til nettsiden for å foreta bestilling. Skattekontoret har blant annet foretatt nettsøk på finn.no og under F kommune. Hyttene til Klager finnes ikke under andre søk på internett enn ved direkte å søke på Klager.

Skattekontoret har mottatt en kontrakt mellom Klager og D GmbH. Kontrakten er imidlertid ikke underskrevet av D og kontrakten er datert 16.06.2013. På hjemmesiden til D finner vi mange hytteutleier i Norge, men vi finner ikke G (vi finner utleie fra Novasol og DanCenter).

Salg av hytter og tomter: På hjemmesiden til selskapet er det annonsert tomter til salgs. På www.finn.no salg av fritidsboliger finner vi tre hytter til salgs (gjennom DNB Eiendom) som gjelder G AS, datert 26. september 2013. Alle tre hyttene har oppgitt g.nr. 50 b.nr. 24 hvor det er oppgitt at eiendommen ikke er fradelt. "Selger står ansvarlig for fradeling i etterkant av salget".

En hytte ble solgt 05.03.2013 med salgssum kr. 2.150.000,-, og nå er ytterligere 3 hytter til salgs.

Rettssaken: Advokatfirmaet C viser til rettssak som var i 2008, hvor dom ble avsagt 21.05.2008 hvor dette var en stor økonomisk belastning for selskapet og H. Imidlertid var dom i denne saken forut for registrering i Merverdiavgiftsregisteret som kom mer enn ett år seinere (registrert fra 4. termin 2009). Skattekontoret finner ikke at rettssaken har betydning for den avgiftspliktige omsetningen.

Skattekontorets vurdering og konklusjon: Selskapet fikk innvilget investeringstilskudd fra Innovasjon Norge for 10 år siden (30.04.2003). Ferdigattest er utstedt 1. desember 2009 og det skulle dermed vært fullt belegg og aktivitet i virksomheten. Omsetningen er lav både på hytteutleie og annen avgiftspliktig omsetning. Annonseringen til virksomheten er også mangelfull da vi ikke finner annonser om utleie på internettadresser som det er vanlig å søke på som f.eks finn.no. For å kunne leie hytter må man inn på hjemmesiden til virksomheten, og man må kjenne til denne på forhånd.

Omsetningen oppfyller ikke kravet til næring. Det er allerede solgt en hytte og i tillegg ligger nå tre hytter ute for salg. Selskapet vil også selge tomter. Mye av fradragsføring av inngående merverdiavgift skyldes opparbeidelse av tomter. Opparbeidelse av tomter for salg er ikke avgiftspliktig og det er følgelig ingen fradragsrett. Opparbeidet tomter og hytter i avgiftspliktig virksomhet er fradragsberettiget, men når tomter og hytter blir solgt og ikke brukes til å drive avgiftspliktig virksomhet er det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på tomteopparbeidelse, jf. mval. §3-11.

Budsjettet viser også underskudd for 2013, 2014 og 2015 når vi ser bort fra salg av hytter og tomter.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at virksomheten ikke er drevet i næring.

Sletting i Merverdiavgiftsregisteret: Etter merverdiavgiftsloven § 14-3 (2) skal den registrerte virksomheten slettes i Merverdiavgiftsregisteret dersom virksomheten er opphørt eller skattekontoret av særlige grunner finner å kunne slette registreringen.

Da virksomheten ikke er drevet i næring legger skattekontoret til grunn at virksomheten ikke skal være registert i Merverdiavgiftsregisteret.

Vedtak om sletting blir sendt i eget brev."

1.3 Klagers innsigelser

Klager anfører innledningsvis at det ikke er grunnlag for å slette virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret, da klager mener de driver sin virksomhet i næring. Vedtaket bes derfor opphevet i sin helhet. 

Når det gjelder selskapets drift, så viser klager til at Hyttegrenda består av totalt 14 eiendommer, hvorav tre av hyttene (den ene eies av klager) er oppført for flere år siden, og allerede har vært utleid gjennom D i over 10 år. Klager har videre oppført 3 nye høystandardhytter, hvorav den ene måtte selges på grunn av likviditetsproblemer, og at de to andre hyttene har ligget ute for salg, men bare for å dokumentere verdien av hyttene overfor klagers bankforbindelse. Det er nå inngått kontrakt om utleie for en av hyttene, og det samme forventes for den andre i løpet av våren 2014. Videre har klager investert i pumpehus med renseanlegg, vann – og strømtilførsel, infrastruktur i form av VA og strøm rundt på området til de fleste hyttetomtene samt at det er bygget carportanlegg for parkering.

Klager viser videre til forretningsplanen hvor det fremgår at klager har planer for utbygging av tomtene i Hyttegrenda med sikte på flere hytter for utleie, men at det på grunn av forsinkelser i prosjektutvikling, rettssak mot entreprenør, forsinket leieinntekter i kombinasjon med finanskrisen og et meget vanskelig utleiemarked har overgangen til lønnsom operasjonell drift tatt lengre tid enn planlagt. Det er imidlertid klagers oppfatning at dette ikke innebærer at forretningsplanen er lagt til side, bare at det tidsmessig vil ta lengre tid å realisere planen enn først planlagt.

Når det gjelder utleiekonseptet fremheves det fra klagers side at det tilbys utleie av tre høystandardhytter. Videre tilbys fiskekort, utleie av båt og muligheter for jakt. Utleievirksomheten er markedsført på nettsidene www.Fvassdraget.no og www.Klager.no. Nettsidene er utformet på norsk, engelsk og tysk. Det er videre opplyst i e-post av 08.04.2014 at hytteutleien også markedsføres på www.D.de, og at disse nettstedene har et samlet besøk på over 4 000 pr. måned. Besøkstallene forventes å stige ytterligere. Klager viser igjen til forretningsplanen som hele tiden har ligget til grunn for investeringene, samt målsettingen om lønnsom drift. Det har tatt tid å komme inn på markedet, men det har etterhvert gitt gode resultater.

Når det gjelder virksomhetens inntekter og kostnader har klager bemerket at det er foretatt betydelige grunnlagsinvesteringer, og at det ut fra skattekontorets vedtak kan se ut som om skattekontoret legger stor vekt på at klager har hatt betydelig større kostnader/inngående merverdiavgift enn inntekter/utgående merverdiavgift. Til dette vil klager bemerke at dette er investeringer som skal forrentes over tid, og at det derfor blir feil av skattekontoret å bruke investeringenes størrelse til å konkludere med at hytteutleien er drevet med underskudd, og at den heller ikke på sikt synes å gå med overskudd. Det anføres at skattekontoret på dette punkt bygger sin konklusjon på feil vurdering av faktum og det rettslige vurderingstemaet. Det trekkes særskilt frem at det i kostnadsbegrepet ikke inngår kostnader til selve investeringene, men bare eventuelle avskrivninger av disse, jf. Skattedirektoratets felleskriv av 15. mars 2010 punkt 5.2. Vedlagt klagen er relevante faktura for perioden 2003-2012 som dokumentasjon for klagers investeringer. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke er krevd fradrag for investeringene for perioden 2003-2007.

Når det gjelder innsendt budsjett for 2014 og 2015 bes skattekontoret se bort fra tidligere innsendte budsjetter som har inneholdt utgifter knyttet til andre forhold enn utleien, og en ber om at budsjettet innsendt som vedlegg til klagen legges til grunn. Klager viser her til at en regner med at virksomheten vil gå med overskudd allerede i inneværende år. Oversikt over driften av utleievirksomheten i 2013 kan ettersendes når dette er klart.

Klager går så over til vurderingstemaet om virksomheten drives i næring. Klager er uenig med skattekontoret i at virksomheten ikke drives i næring. Det vises til vilkårene for næringsvirksomhet slik disse fremgår av skatte – og merverdiavgiftsretten, og det knyttes kommentarer til hvert av vilkårene.

Når det gjelder vilkåret om varighet viser klager til at det tilbys kortidsleie fortløpende over tid og at dette har vedvart over flere år. Etter klagers oppfatning er det således ikke tvilsomt at dette vilkåret er oppfylt.

Videre anfører klager at det heller ikke er tvil om at virksomheten drives for egen regning og risiko, og viser i den forbindelse til at virksomheten er organisert som et aksjeselskap som eier hyttene, inngår avtaler om utleie og ellers er ansvarlig for all drift. 

Vedrørende vilkåret om at virksomheten må ha et visst omfang vises det til at utleievirksomheten består av utleie av 3 høystandardhytter og at det ikke er tale om noe privat bruk. Sistnevnte underbygges ved at klagers gårdsbruk er lokalisert 800 meter fra Klager. Videre vises det til Skattedirektoratets fellesskriv av 15. mars 2010 hvor det ved utleie av fritidseiendom anskaffet til privat bruk må være utleie av minst tre fritidseiendommer for å bli vurdert som næringsvirksomhet. Slik klager ser det så er det altså tilstrekkelig i dette tilfellet med kun en fritidseiendom, og at vilkåret om aktivitetens omfang etter dette og er oppfylt.

Når det gjelder krav til at aktiviteten må være egnet til å gå med overskudd viser klager innledningsvis til hva som nærmere ligger i dette vilkåret. Klager fremhever at det i nærværende tilfellet ikke kan være tvilsomt at klagers formål med etableringen har vært å drive en virksomhet som skal gi overskudd. Det legges til grunn at det ikke er tale om noen personlige interesser og at det dermed må legges til grunn at forretningsplanen er kommersielt fundert. Dette underbygges av de betydelige ressursene som klager har investert og at klager og har mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Etter klagers oppfatning er det heller ikke tvilsomt at denne typen virksomhet objektivt sett er egnet til å gå med overskudd. Det finnes en rekke slike virksomheter i Norge. Å hevde at disse virksomhetene objektivt sett ikke er egnet til å gå med overskudd vil undergrave en hel bransje og livsvei til mange mennesker. I dette tilfellet må det legges til grunn at klagers virksomhet først nå er kommet i gang med utleie av de nye hyttene, og at årsaken til dette langt på vei er utenfor klagers kontroll. Utleiemarkedet for hytter er nå på vei oppover etter finanskrisen, slik at virksomhetens forventninger til belegg og omsetning er mer positive enn tidligere år, slik at det nå er budsjettert med overskudd på driften.

På ovennevnte grunnlag vises det til at vilkårene for næringsvirksomhet er oppfylt og at det dermed ikke er grunnlag for vedtak om sletting og tilbakeføring av fradragført inngående merverdiavgift. Klager ber Klagenemnda for merverdiavgift om å oppheve vedtakene.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-11, første ledd at omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til fast eiendom er unntatt fra loven. Det følger likevel av merverdiavgiftsloven § 3-11, andre ledd bokstav a, jf § 5-5, første ledd bokstav c at det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning og uttak av tjenester som gjelder utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom.

Etter merverdiavgiftsloven § 14-3 (2) skal den registrerte virksomheten slettes i Merverdiavgiftsregisteret dersom virksomheten er opphørt eller skattekontoret av særlige grunner finner å kunne slette registreringen.

Det er i henhold til merverdiavgiftsloven § 2-1, første ledd, et grunnvilkår for registrering i Merverdiavgiftsregisteret at avgiftssubjektet er å anse som "næringsdrivende". 

I foreliggende sak blir det dermed avgjørende hvorvidt klagers virksomhet (utleie av fritidseiendom) kan anses som drevet i næring etter mval. § 2-1, første ledd. 

Vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, vil stort sett være det samme som foretas i relasjon til skattelovgivningen og folketrygdloven. Dette innebærer at virksomheten/aktiviteten må ha en viss varighet og et visst omfang, være egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig fremtid og drives for eierens egen regning og risiko. I vurderingen av om vilkårene er oppfylt, vil en rekke momenter være relevante. Hvilken vekt de ulike momentene skal tillegges, vil likevel være bransjeavhengig.

I skatte – og avgiftsrettslig teori er det imidlertid alminnelig antatt at "næringsdrivende" i merverdiavgiftsloven ikke fullt ut faller sammen med innholdet i det tilsvarende begrep i skattelovgivningen. Et tungtveiende moment som tillegges vekt i merverdiavgiftsmessig sammenheng, er at merverdiavgiftssystemet skal virke nøytralt og motvirke konkurransevridninger.

Hvorvidt klager driver næringsvirksomhet vil altså bero på en konkret helhetsvurdering, hvor merverdiavgiftslovens særhensyn blir vurdert og ivaretatt.

Det er skattekontorets oppfatning at det i klagesaken ikke er uenighet om hvilke momenter som danner utgangspunkt for vurderingen av hvorvidt en gitt inntektsgivende aktivitet kan anses som virksomhet i merverdiavgiftslovens forstand. Det er imidlertid ikke enighet hvorvidt kriteriene er oppfylt i denne saken.

Når det gjelder klagers redegjørelse av de faktiske forhold som ligger til grunn for utleievirksomheten vises det til punkt 1.1. Skattekontoret har ikke noen særskilte bemerkninger til disse.

Krav til aktivitetens varighet og at den må være drevet for eiers egen regning og risiko er ikke omtvistet i foreliggende sak. 

Når det gjelder kravet til aktivitetens omfang uttales det i forarbeidene at antall utleieenheter/areal er relevant, men ikke et avgjørende moment ved næringsvurderingen. I Skattedirektoratets fellesskriv av 15. mars 2010 antas det at utover privatbrukstilfellene ikke kan stilles noe krav til et minste antall utleide enheter eller utleid areal. Det legges til grunn av skattekontoret at klager ikke benytter hyttene privat, all den tid klager bor like i nærheten av Klager. Skattekontoret er således enig med klager i at antall utleide enheter i denne saken ikke er til hinder for å bli ansett for å drive næringsvirksomhet, men det vil likevel være et moment i helhetsvurderingen av hvorvidt klagers virksomhet objektivt sett er egnet til å gå med overskudd. Hertil kommer at hytteutleie i beskjedent omfang i praksis er undergitt en relativt streng vurdering i forhold til spørsmålet om næringsvirksomhet.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at utleieaktiviteten drives for klagers egen regning og risiko, er av en viss varighet og et visst omfang.

I den foreliggende sak vil det således være avgrensningen mot ikke – økonomisk aktivitet som er det sentrale.

I Høyesteretts dom 14. mars 1985 (Rt-1985-319, Ringnesdommen) uttaler retten følgende om overskuddsbegrepet: "Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på om det i denne saken fremstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så i alle fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktiviteten som utøves, overstiger inntektene."

Skattekontoret vil innledningsvis påpeke at utleie av hytter i sin alminnelighet kan være egnet til å gå med overskudd. Dette er imidlertid ikke nok for å konstatere at næringskravet er oppfylt. Det må i tillegg konstateres at den konkrete virksomheten, slik klager legger denne opp, objektivt sett er egnet til å frembringe et overskudd. Særlig gjelder dette på et område som her hvor investeringene er velegnet også til privat bruk, noe som skiller seg fra for eksempel utleie av næringsbygg (frivillig registrering).

Det er videre et sentralt hensyn bak kravet om at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gå med overskudd at avgiftssystemet ikke skal brukes til å subsidiere tapsbringende virksomhet. Klager har vist til at de har hatt betydelige grunnlagsinvesteringer i oppstartsfasen, og at det kan synes som om skattekontoret i sin næringsvurdering legger for stor vekt på at klager har betydelig større kostnader enn inntekter, og dermed legger til grunn at hytteutleien er drevet med underskudd. Klager viser herunder til at det ikke er selve kostnadene til investeringene som skal med i budsjettet, men kun eventuelle avskrivninger av disse.

Til dette vil skattekontoret bemerke at det er riktig, som anført av klager, at det i overskuddsvurderingen er selve avskrivningene som skal med. Likevel vil en fradragsrett for inngående merverdiavgift på oppføringskostnader innebære en betydelig likviditetsfordel. Ved utleie av fritidsbolig er som kjent merverdiavgiftssatsen 8 %. Dersom virksomheten går med underskudd, vil staten i realiteten subsidiere den tapsbringende virksomheten. Derfor vil hensynet bak kravet om overskudd, for å unngå å subsidiere tapsbringene virksomheter samt unngå konkurransevridning overfor andre virksomheter som ikke får fradrag for sine oppføringskostnader, kunne tilsi at en som et moment i en vurdering av hvorvidt en virksomhet drives i næring, vil kunne se hen til at inngående mervediavgift konsekvent overstiger den utgående merverdiavgiften.

Hvorvidt næringsvirksomhet foreligger vil bero på en konkret helhetsvurdering hvor virksomhetens inntekts – og kostnadsside står sentralt. For nystartede virksomheter er man henvist til å foreta vurderinger fremover i tid, og da basert på rimelige og realistiske forhåndskalkyler, herunder virksomhetens egne budsjetter. Budsjettet må bero på en bedriftsøkonomisk forsvarlig vurdering av hva som er realistiske inntekter og kostnader.

Ved overskuddsberegningen er det i prinsippet det reelle overskudd som skal legges til grunn. I denne vurderingen stiller man inntektssiden opp mot utgiftssiden. For å finne inntektene må man legge til grunn oppnådde leieinntekter dersom virksomheten har hatt drift over tid, eventuelt korrigert for sannsynliggjorte fremtidige økninger eller reduksjoner.

Budsjett over kostnader må videre vise til en oversikt over driftsutgifter, herunder forsikringer, utgifter til markedsføring, finanskostnader, evt. avkastning av egenkapital, avskrivningskostnader, eierlønn og andre reelle driftskostnader når det skal tas stilling til om en utleievirksomhet er egnet til å gå med overskudd.

Det fremgår av utleiekontrakter inngått for 2 av hyttene (I og J) med D en ukespris for utleie som varierer mellom 3 300 – 5 500 alt etter sesong/utleieobjekt. Den siste hytta er det ikke inngått noen lignende kontrakt for, men skattekontoret legger til grunn at denne forsøkes utleid av klager selv. Klager har selv sagt at utleiemarkedet har vært dårlig, særlig etter finanskrisen i 2008, men at en nå ser en mer positiv utvikling fremover. 

I budsjettet som var vedlagt søknaden om registrering i Merverdiavgiftsregisteret (oppgitt i forretningsplanen) har klager lagt til grunn en inntekt på kr 254 700 for utleie 1. hele driftsår, kr 382 200 for 2. driftsår og kr 481 800 for 3. driftsår. Dette er tall basert på utleie av 4 hytter slik at dette må justeres noe i forhold til at den ene hytta nå er solgt. For år 1 har en regnet med utleie på alle hyttene i 6 uker hver i høysesongen, 4 uker hver i lavsesongen, 3 hytter utleid i vinterferien, samt utleie stølsferie, weekendkurs og utleie i forbindelse med jakt i 4 uker a kr  10 000 pr uke. I år 2 regner en med fullt belegg i 10 uker for hver hytte i høysesongen, og tilsvarende økning for lavsesong, vinterferie etc. Hvis en ser hen til faktisk omsetning på utleien for år 2010 (hvor alle hyttene var ferdige og klar for utleie; ferdigattest utstedt 01.12.2009) så er denne på kr 87 650, for år 2011 på kr 11 944 og for år 2012 kr 41 662. Skattekontoret finner det dermed ikke sannsynliggjort at oppgitte leieinntekter er realistiske forventede inntekter.

Videre har skattekontoret noen bemerkninger til fremlagt budsjett/utgiftssiden oppgitt i budsjett vedlagt forretningsplanen. Det er for det første ikke oppgitt hva som nærmere ligger i budsjettposten "diverse". I tillegg ser det ikke ut til å være tatt høyde for personalkostnader første året, eierlønn for alle tre årene, forsikring, strøm, utvask, vedlikeholdsutgifter etc. Noen av disse utgiftene inngår kanskje i budsjettposten merket diverse, men det er skattekontorets mening at virksomheten etter dette budsjettet vil gå med underskudd i alle de tre årene. 

Skattekontoret har videre vurdert budsjett sendt inn i forbindelse med klagebehandlingen for år 2014 og 2015, hvor klager er av den oppfatning at driften vil gå med overskudd allerede i inneværende år.

Skattekontoret vil knytte en del bemerkninger også til dette budsjettet. Det er skattekontorets oppfatning at klager igjen har budsjettert med før høye forventede inntekter for utleie. Ved å legge til grunn en gjennomsnittpris på cirka kr 4000 pr uke, vil samtlige hytter måtte leies ut i cirka 17 uker hver for å oppnå en samlet leieinntekt på kr 210 000. Dette innebærer alle 7 ukene i høysesongen, 7 uker i lavsesongen, samt 1 vinterferieuke og noen jaktuker. Skattekontoret kan ikke se at klager har sannsynliggjort at det er grunnlag for slikt belegg for utleie av hytter som skissert ovenfor, og sett i lys av tidligere omsetningstall og tidligere drift er det derfor skattekontorets oppfatning at forventede inntekter på utleien er satt for høyt.

Sett hen til kostnadssiden fremstår det for skattekontoret som om avskrivningene er satt for lavt, sammenlignet med budsjett levert inn i forbindelse med registrering i Merverdiavgiftsregistrert (forretningsplanen) hvor disse var oppgitt til kr 128 000. Det samme kan sies å gjelde for rentekostnadene som i budsjettet er oppgitt til kr 7 000, mens det i opprinnelig budsjett er oppgitt til kr 109 206. Videre kan ikke skattekontoret se at det er tatt med en rimelig eierlønn. Det må og tas med utgifter til sluttrengjøring etc. Det er en "annen kostnadspost" i budsjettet, uten at det er nærmere angitt hva som inngår i denne, og den er uansett satt for lavt. Det er etter dette skattekontorets vurdering at budsjettene for 2014 og 2015 heller ikke gir et realistisk uttrykk for klagers virksomhet, og at det er klart at virksomheten vil gå med underskudd for både 2014 og 2015. 

Skattekontoret vil og påpeke at klager har budsjettert med noen salgskostnader i budsjettet, uten at skattekontoret kan se hva disse salgsutgiftene er relatert til. Vi har derfor sett bort fra disse i vår overskuddsvurdering.

Klager anfører at det i vurderingen av hvorvidt virksomheten er egnet til å gå med overskudd må vektlegges at virksomheten først nå har kommet i gang med utleie av de nye hyttene, og at årsaken til forsinkelsen langt på vei skyldes årsaker utenfor klagers kontroll. Klager viser herunder til at utleiemarkedet for fritidseiendommer er på vei oppover etter finanskrisen, slik at det nå er budsjettert med overskudd i driften. Når det gjelder anførselen vedrørende at klagers virksomhet nå har budsjettert med overskudd vises det til drøftelsen ovenfor. Skattekontoret vil ellers bemerke at vurderingstemaet i saken blir om klagers virksomhet på oppstartstidspunktet er egnet til å gå med overskudd i overskuelig fremtid sett hen til budsjettene som foreligger i et normalår for driften etter at den er etablert. Budsjettene som er sendt inn går ut fra første hele driftsår med 4 utleiehytter, og senere budsjett for årene 2014 og 2015 med utleie av 3 hytter. Klager har hele tiden drevet med utleie av en hytte, og har hatt alle muligheter til å få markedsført og ha full drift etter at de tre andre utleiehyttene stod klare i desember 2009.  Skattekontoret kan heller ikke se at noen av budsjettene etter en rimelig og realistisk kalkyle viser at virksomheten er egnet til å gå med overskudd. Skattekontoret stiller seg ikke tvilende til at klager hadde som formål å drive en lønnsom virksomhet, men skattekontoret kan ikke se at driften er innrettet slik at den er egnet til å gå med overskudd, selv ikke i et lengre tidsperspektiv. Skattekontoret er dermed av den oppfatning at klagers virksomhet ikke er egnet til å gå med overskudd i overskuelig fremtid. 

Klager har anført at virksomhetens eneste formål er å drive en virksomhet som generer overskudd, og at dette skaper en presumpsjon for næringsvirksomhet. Det er riktig, som anført av klager, at en virksomhet normalt må anses som en næringsvirksomhet dersom den utelukkende drives i den hensikt å tjene penger og det ikke er andre motiver, selv om virksomheten hittil har gått med underskudd. Det er likevel skattekontorets oppfatning at en må kunne foreta en vurdering av en virksomhets egnethet til å gå med overskudd i overskuelig fremtid. Det vises i denne forbindelse til dom i Oslo Tingrett, TOSLO-2012-37759 , side 13 flg. hvor det siteres:

"Saksøker anfører at når virksomhetens eneste formål er økonomisk gevinst skaper det en presumpsjon for næringsvirksomhet. Til støtte for sitt syn viser saksøker til en uttalelse Skattedirektoratets fellesskriv til skattekontorene av 15. mars 2010:

«En aktivitet som ellers ville blitt sett på som næringsvirksomhet, må normalt anses  som næringsvirksomhet selv om virksomheten hittil har gått med underskudd når den utelukkende drives i den hensikt å tjene penger, og hvor det ikke er andre motiver.»

Retten er enig i presumpsjonssynspunktet, og mener sitatet over kan oppfattes som et uttrykk for dette. Retten mener at denne presumpsjonen likevel ikke er til hindrer for at myndighetene foretar en lønnsomhetsvurdering, og legger vekt på forventet lønnsomhet i næringsvurderingen. Særlig nærliggende er det i denne saken der fradragsrett for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene vil være svært gunstig og muligheten for at dette kan ha vært motiverende i seg selv av den grunn til stede. Nettopp i en slik situasjon kan ikke subjektive motiver tillegges særlig vekt, og presumpsjonen de subjektive motiver gir opphav til er derfor heller ikke av særlig  styrke. Liknende synspunkter fremgår av LE-1991-22, der lagmannsretten fant at eiers subjektive motiver ikke kunne tillegges særlig vekt ved overskuddsvurderingen siden eierne ville dra skattemessige fordeler av det om båtutleien ble ansett for næringsvirksomhet. Næringsvilkåret bør anvendes slik at man unngår uønskede tilpasninger som fører til at myndighetene subsidierer tapsbringende virksomheter. Retten kan derfor ikke se at myndighetene ved anvendelsen av næringsvilkåret, slik forholdene ligger an i denne saken, ikke kunne prøve virksomhetens utsikter til overskudd."

Skattekontoret gjør oppmerksom på at saken har vært anket til lagmannsretten (UTV-2013-1492) som sluttet seg til tingrettens vurdering, samt at saken ble forsøkt anket til Høyesterett hvor den ble forkastet.

Klager bemerker videre at det finnes en rekke virksomheter i Norge som driver med hytteutleie, og at det derfor ikke kan være tvilsomt at slike virksomheter objektivt sett er egnet til å gå med overskudd. Skattekontoret vil her vise til det som allerede er sagt ovenfor vedrørende at hytteutleie i sin alminnelighet kan være egnet til å gå med overskudd. Det er likevel skattekontorets oppfatning at en næringsvurdering må foretas for hver enkelt avgiftspliktig, og at det ikke kan oppstilles en generell presumpsjon for at alle som driver med hytteutleie driver denne i næring. Det må, som beskrevet ovenfor, foretas en konkret helhetsvurdering av hver enkelt virksomhet.

Overskuddsvurderingen slik den er drøftet ovenfor viser etter skattekontorets oppfatning at klagers virksomhet vil gå med underskudd.

På ovennevnte bakgrunn har skattekontoret etter en konkret helhetsvurdering kommet frem til at klager ikke kan anses for å drive næringsvirksomhet etter mval. § 2-1 første ledd.

Ettersom klager etter dette aldri har hatt rett til å stå registrert i Merverdiavgiftsregisteret, er det etter skattekontorets oppfatning ikke grunnlag for å oppheve vedtaket om sletting.

På bakgrunn av ovennevnte, fastholdes skattekontorets vedtak av 25.11.2013. 

2.Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til punkt 1.

2.1 Sakens faktum Det vises til punkt 1.1 ovenfor.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Tilbakeføring av fradragsført inngående avgift Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav c tilbakefører skattekontoret fradragsført inngående merverdiavgift med kr. 827.273,- ettersom virksomheten er slettet. Ettersom virksomhet er slettet vil innkommet oppgave på 2. termin 2013 bli avvist.

Den inngående merverdiavgiften er oppkrevd fra kunden og vil derfor ikke bli utbetalt."

2.3 Klagers innsigelser

Klager har ikke kommet med særskilte bemerkninger til selve tilbakeføringen av tidligere fradragsført inngående avgift. Klager gir imidlertid uttrykk for at vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift må oppheves, da klager er av den klare oppfatning at det foreligger grunnlag for fortsatt registrering.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Det følger av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav c at avgiftsmyndighetene kan kreve tidligere fradragsført inngående avgift tilbakebetalt dersom noen er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret, eller blitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering – og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap.

Etter skattekontorets vurdering, så har virksomheten blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret uten å fylle vilkårene for registrering, jf. drøftelsen over under punkt 1. Som et resultat av at virksomheten har blitt stående registrert i Merverdiavgiftsregisteret og således krevd fradrag for anskaffelser knyttet til den registrerte virksomheten, så vil dette innebære at staten er påført et avgiftstap. De objektive vilkårene for å kreve tidligere fradragsført inngående avgift tilbakebetalt er således oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd bokstav c.

Videre må det foretas en vurdering i forhold til hvorvidt tilbakebetaling skal kreves, jf. ordlyden "kan" i merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd.

Ordlyden "kan" i merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd synes å legge opp til at skattekontoret skal foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det følger imidlertid av forarbeidene til merverdiavgiftslov (1969) § 55, første ledd nr. 3 [nå merverdiavgiftsloven § 18-1, først ledd bokstav c] (Ot.prp.nr. 84 (1988-1989) og Innst.O.nr. 105 (1988-1989), og omfattende forvaltningspraksis at fradragsført inngående merverdiavgift skal tilbakebetales.  Det vises særlig til Finansdepartementets uttalelser i Ot.prp.nr. 84 (1988-1989), hvor det blant annet fremgår følgende:

"Men også i de tilfeller hvor det mer eller mindre uforskyldt er gitt ufullstendige opplysninger eller gitte forutsetninger for registrering senere ikke oppfylles av vedkommende, anser en det riktig at den uriktig registrerte ikke skal ha en økonomisk fordel som betales av staten. Det bør ikke være avgiftsmyndighetenes risiko at de opplysninger de bygger en registrering på, er korrekte eller de forutsetninger som ligger til grunn for dette, slår til.

Tilbakebetaling bør derfor kunne kreves på objektivt grunnlag i de tilfeller hvor staten er påført et avgiftstap."

Skattedirektoratet har videre uttalt i Fellesskriv 09.12.2011 at korrekt avgiftsstatus skal gjenopprettes uten at subjektive forhold trekkes inn.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger særlige forhold i foreliggende sak som skulle tilsi at tilbakebetaling ikke skulle skje.

På bakgrunn av en konkret helhetsvurdering finner skattekontoret at vilkårene for tilbakeføring av tidligere fradragsført inngående merverdiavgift er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd bokstav c.

2.5 Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Enig i resultat. Skattekontorets sammenligning av utgående og inngående mva i en investeringsfase, særlig når det er forskjellig sats på inngående og utgående mva, er ikke formålstjenlig i for å vurdere næringsbegrepet - det er nettotall som er relevant i næringsvurderingen."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.