KMVA 8214

Saka gjelder:  Pålagt 20 % tilleggsavgift, kr 7 644, i forbindelse med at et samvirkeforetak har rettet eget avgiftsoppgjør etter utbetaling av overskudd til medlemmer

   Stikkord:   Tilleggsavgift

Bransje:  Vaktmestertjenester (hovednæring)    Rekruttering og formidling av arbeidskraft

Mval.:   § 4-2, andre ledd    § 18-1, første ledd bokstav b    § 21-3    

Skatteetaten.no:  Avgiftsgrunnlaget    Tilleggsavgift og andre reaksjoner    

 

Saken er ikke prinsipiell.

 

 

     

 SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse  den 12. juni 2014 i sak KMVA 8214  vedrørende A SA, org. nr. xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

A SA, org. nr. xxx xxx xxx, ble reaktivert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2009. Virksomheten er registrert med vaktmestertjenester som hovednæring. I tillegg er virksomheten registrert under bransje rekruttering og formidling av arbeidskraft.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 2. termin 2013, fattet skattekontoret vedtak den 18.12.2013 om etterberegning  av merverdiavgift på tilbakeført omsetning med kr 38 222. Det ble samtidig pålagt 20 % tilleggsavgift, kr 7 644.

Skattekontoret mottok klage på vedtaket den 03.01.2014. Klagefristen er overholdt. Klagen gjelder kun ilagt tilleggsavgift.

Påklaga beløp utgjer: Termin/år Tilleggsavgift 2/2013              7 644 Sum              7 644

Saken er ikkje brakt inn for domstolene, eller sendt til påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling er sendt klager for gjennomsyn. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokumentnavn Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 04.09.2013 2 Informasjon fra virksomheten ifm. Kontroll 15.10.2013 3 Bokf.spesifikasjon mars-april 2013 15.10.2013 4 Anmodning om ytterligere opplysninger 24.10.2013 5 Tilleggsopplysninger ifm. kontroll 18.11.2013 6 Bokf.spesifikasjon mai-juni 2013 18.11.2013 7 Fakturajournal og utg. bilag 19.11.2013 8 Varsel om fastsettelse 20.11.2013 9 Tilsvar til varsel 10.12.2013 10 Vedtak om etterberegning 18.12.2013 11 Klage på vedtak  08.01.2014 12 Vedlegg til klage 08.01.2014 13 Oversendelse av innstilling til klager 18.03.2014    A1 Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008 LB.2007.57596

Klagen gjelder

Klagen gjelder  pålagt tilleggsavgift i forbindelse  med at samvirkeforetaket uriktig har korrigert avgiftsoppgjøret sitt etter utbetaling av overskudd til medlemmer.

Faktum i saken

Klagar er et selskap organisert som et samvirkeforetak. Klagar hadde hatt et godt resultat for år 2012 og det ble besluttet å utbetale deler av overskuddet  til medlemmene basert på det enkelte medlem sin omsetning i år 2012. Dette ble utført i regnskapet og godkjent av revisor. Utbetalingen ble endelig vedtatt i mars 2013 av årsmøtet, og utbetalingen utført i mai 2013. Klager beregnet merverdiavgift på utbetalingen og samtlige medlemmer fikk en avregning/ spesifikasjon som viste hvor mye de fikk utbetalt og hvor mye av dette som var merverdiavgift.

På omsetningsoppgaven for 2. termin 2013 ble utbetalingen med kr 152 890 ført som en reduksjon av avgiftspliktig omsetning, med den følge at utgående merverdiavgift ble redusert med kr 38 222.

Da klager ikke har hatt innsigelser mot saksfremstillingen, siteres det i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

"Skattekontoret sitt vedtak og grunngjeving

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 18.12.2013:

"Skattekontoret har varsla å påleggje tilleggsavgift Skattekontoret har pålagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjer kr 7 644.

Spørsmålet om å påleggje tilleggsavgift om storleiken på denne skal, ut frå gjeldande reglar og rettspraksis, vurderast ut frå eit subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kome fram under kontrollen finn skattekontoret at det er klar sannsynlegheitsovervekt for at verksemda i si avgiftsoppgåve har tilbakeført omsetning m/meirverdiavgift, som det ikkje var grunnlag for. Vi meiner dermed at lova er broten med det resultat at staten er eller kunne bli påført eit tap.

Det er nok at det føreligg aktløyse for å ileggje tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderinga av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å setje seg inn i dei reglar som gjeld ved utrekning av avgift for si eiga verksemd.

Skattekontoret viser til at reglane om avgiftsplikt og unntaka frå denne er heilt sentrale på meirverdiavgiftsområdet og må vera kjent av verksemda. Skattekontoret finn at det er klar sannsynlegheitsovervekt for at verksemda har utvist tilstrekkelig grad av aktløyse. Vilkåra for å krevje tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova blir difor rekna som oppfylte.

Tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova er straff etter EMK Etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 6. nr. 1 skal tilleggsavgift reknast som straff. Ein konsekvens av dette er at den som blir varsla om tilleggsavgift eller gi opplysninger som kan ha betydning for vurdering av subjektiv skuld. Ved utmåling av straff er det eit skjerpa beviskrav knyttet til sjølve brotet og grad av utvist skyld. Skattekontoret oppfordrar dykk likevel til å gi informasjon som kan bidra til mest mulig faktaavklaring.

Dykkar merknader til varselet i brev av 09.12.2013

(...)

A SA har ikke på noen måte under noen omstendighet prøvd å unndra avgiftsberegning og innbetaling av avgift. Vi kan derfor ikke se at det i saken er grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift på kr. 7 644.

Skattekontorerets kommentar til merknad

(...)

Når det gjeld varsla tilleggsavgift er det ikke krav om at det må ha vore bevisst forsøk på å unndra avgift for å ileggje dette. Det er nok at det er funne feil og at feilen har kunne påføre staten eit tap. På bakgrunn av dette vil vi fastholde varsla pålagt tilleggsavgift, kr 7 644".

 

Klagar sine innvendigar

Klagar ønskjer særleg å kommentera to avsnitt som frå skattekontoret sitt vedtak:

"Sitat 1: "Skattekontoret finn at det er klar sannsynlegheitsovervekt for at verksemda har utvist tilstrekkeleg grad av aktløyse. Vilkåra for å krevje tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova blir difor rekna som oppfylte".

Sitat 2: "Når det gjeld varsla tilleggsavgift er det ikkje krav om at det må ha vore bevisst forsøk på å unndra avgift for å ileggje dette. Det er nok at det er funne feil og at feilen kunne påføre staten eit tap".

Klagar ønskjer at skattekontoret grunngjev nærare påstanden om at verksemnda har "utvist tilstrekkelig grad av aktløyse" og "at feilen har kunne påføre staten eit tap". Klagar har i brev av 09.12.2013 forklart at verksemnda er av den oppfatning at dei ikkje har opptrådt aktlaust, og viser i dette høve til at dei har utført utbetaling etter same modell som andre samanliknbare samvirkeføretak som til dømes Coop, Felleskjøpet, Tine m.fl. Som dokumentasjon er det vedlagt kopi av utbetalingsbrev frå Felleskjøpet.

Klagar understreker at meirverdiavgifta som medlemmene har motteke i samband med etterbetalinga vil verta innbetalt til staten av medlemmene. Etterbetalinga og måten dette har vorte gjort på har soleis ikkje påført staten tap.

På denne bakgrunn kan klagar ikkje sjå at det er grunnlag for å verta pålagt tilleggsavgift.

Skattekontoret sin vurdering av klagen

Det følgjer av meirverdiavgiftslova § 21-3, fyrste ledd at tilleggsavgift kan påleggast dersom det ligg føre eit aktlaust eller forsettlig brot på lov eller føresegner gitt i medhald av lova, og at staten ved dette har eller kunne ha vorte påført eit tap.

Ved pålegging av tilleggsavgift ved aktlaus brot på meirverdiagiftslova med tilhøyrande føresegner, er beviskravet "klar sannsynlighetsovervekt", jf. Skattedirektoratet sine retningslinjer, sist revidert 15.02.2013, pkt. 2.3.

I denne saka har klagar retta avgiftsoppgjeret sitt, utan at det er høve til dette, jf. meirverdiavgiftslova § 4-2, andre ledd. Denne føresegna slår fast at det berre er "[f]orhåndsavtalte, betingede rabatter gitt direkte i forbindelse med salget, (som) kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget i den utstrekning de er blitt effektive."

Finansdepartementet har i brev av 16.11.2012 til Coop Norge SA uttalt at utbetaling av kjøpeutbytte som er avhengig av overskot og vedtak i årsmøte i året etter driftsåret, ikkje er  å sjå på som ein betinga rabatt som er avtalt på førehand etter meirverdiavgiftslova § 4-2, andre ledd. Dette gjeld sjølv om det i driftsåret er gjeve tilsagn om å utbetala kjøpeutbytte i året etter driftsåret.

Dei aktuelle utbetalingene i klagar gjeld etterbetaling etter samvirkelova § 27, og er avhengig av både overskot og vedtak i årsmøtet i året etter driftsåret. Det er etter det opplyste pr. telefon med dagleg leiar den 06.03.2014 ikkje gjeve noko bindande tilsagn om slik etterbetaling, då dette er noko som vert beslutta av veksemnda sitt årsmøte. Slik skattekontoret ser det, er utbetalinga ikkje ein "forhåndsavtalt, betinget rabatt" etter meirverdiavgiftslova § 4-2, andre ledd.

På denne bakgrunn kan det ikkje gjerast frådrag i grunnlaget for meirverdiavgift for utbetalingane.

I nemnde skriv av 16.11.2012, vart Coop Norge SA informert om at den praksisen som verksemnda hadde ført i over 40 år har vore uriktig. Det er uklart om klagar sin påstand om at utbetalingane er gjort etter same modell som andre samvirkeføretak syner til praksis før eller etter at skrivet av 16.11.2012. Eikvar verksemnd er uansett ansvarleg for eige avgiftsoppgjer – uavhengig av korleis andre verksemnder opptrer i høve til sitt avgiftsoppgjer.

Når det gjeld klagar sitt vedlagde skriv frå Felleskjøpet Rogaland Agder (Felleskjøpet) om utbetaling av bonus til medlemmene sine, kan skattekontoret ikkje sjå at dette kan medføra at klagar kan korrigera avgiftsoppgjeret slik han har gjort. Skrivet fra Felleskjøpet gir berre informasjon om den bonusen som er utbetalt – ikkje korleis Felleskjøpet sjølv handsamar utbetalinga avgiftsmessig.

Skattekontoret vil til sist syna til Meirverdiavgiftshåndboka, 9. utg. 2013, side 332 der det klart kjem fram korleis ei registrert verksemnd skal handsama ulike typar utbetalingar til medlemmer og vilkåra for at det kan gjerast frådrag i grunnlaget for utgåande meirverdiavgift. Informasjonen om den avgiftsmessige håndteringa av utbetalinga var soleis ikkje vanskeleg tilgjengeleg for klagar.

Klagar påstår vidare at staten ikkje er, eller kunne ha vore påført tap som fylgje av nemnte utbetaling. Klagar viser til at avgifta som medlemmene har motteke i samband med utbetalinga ville vorte innbetalt til staten, og at dette er eit "nullsumspill".

Skattekontoret vil på si side peike på at det mellom næringsverksemnder ofte vil vera slik at seljar reknar og innbetaler den utgåande meirverdiavgifta til staten, då dette er lovpålagte plikter for seljar etter meirverdiavgiftslova. Det faktum at klagar har rekna utgåande avgift i samband med etterbetalinga, vil  i seg sjølv ikkje ha innverknad på vurderinga av om klagar sitt brot på meirverdiavgiftslova har ført til tap, eller fare for tap for staten. Vidare er det slik at ved vurderinga av om staten har vorte påført tap, eller kunne ha vorte påført tap, skal ein berre vurdera avgiftsoppgjeret til det einskilde avgiftssubjekt, ikkje sjølve transaksjonen sin verknad i høve til dei ulike avgiftssubjekta transaksjonsrekkja, jf. også Meirverdiavgiftshåndboka, 9. utg. 2013, side 919.

Retting av grunnlaget for utgåande meirverdiagift utan at vilkåra for dette er oppfylt er i strid med meirverdiavgiftslova, og eit brot på lova vil i seg sjølv kunne føra til tap, eller fare for tap for staten. Skattekontoret viser  til at det er tilstrekkelig at det er sendt inn uriktig omsetningsoppgåve for at staten kunne ha vore påført eit tap. Det avgjerande vil med andre ord vera om klagar sin handlemåte i seg sjølv er eigna til å unndra avgift, ikkje om klagar i dette konkrete tilfellet var i ein situasjon som gjer slik unndraging mindre sannsynleg, jf. Borgarting lagmannsrett sin dom av 31.03.2008.

Dei objektive vilkåra for pålegging av tilleggsavgift i medhald av meirverdiavgiftslova § 21-3 er etter skattekontoret si vurdering klart oppfylt.

Det er vidare tilstrekkelig for å pålegge tilleggsavgift etter meirverdiavgiftslova § 21-3 at det ligg føre eit aktlaust brot på meirverdiavgiftslova eller føresegner gitt i medhald av lova. Vilkåret om aktløyse er oppfylt dersom det er utvist simpel aktløyse.

Brotet i den føreliggjande saka er grunna i at klagar har sendt inn ei omsetningsoppgåve der klagar har retta eige avgiftsoppgjer utan at vilkåra er oppfylte, jf. utgreiinga ovanfor. 

Skattekontoret har i vedtaket vist til at einkvar som driv avgiftspliktig verksemnd har ei plikt til å setja seg inn i dei reglar som gjeld for utrekning av meirverdiavgift for eiga verksemnd. Det å ikkje gjere det, – eventuelt å ikkje søke naudsynt bistand – kan i seg sjølv vera aktlaust. Ein er med andre ord pliktig til å gjera noko aktivt for å sette seg inn i dei reglar som gjeld for utrekning av avgift for eiga verksemnd.

På bakgrunn av dette finn skattekontoret at det er  klart sannsynlig at klagar har handla med tilstrekkelig grad av aktløyse. Dei  subjektive vilkåra for pålegging av tilleggsavgift er soleis oppfylte, jf. meirverdiavgiftslova § 21-3.

Meirverdiavgiftslova § 21-3 er ei "kan"-føresegn. Dette betyr at sjølv om vilkåra for pålegging av tilleggsavgift er oppfylte,  må ein likevel vurdera konkret om tilleggsavgift skal påleggast eller ikkje.

Skattekontoret kan ikkje sjå at det ligg føre særlege tilhøve i denne saka som seier at pålagt tilleggsavgift skal falle bort.

Den pålagte tilleggsavgifta på 20 % er  i tråd med retningslinjer og praksis. "

Skattedirektoratet vil bemerke: I henhold til mval. § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt. Overtredelse anses skjedd når oppgaven er kommet inn via elektronisk innlevering.

 

 

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

v e d t a k : Vedtak om ileggelse av 20 % tilleggsavgift opprettholdes.