This page is not available in English.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8294
Klagenemndas avgjørelse av 27. oktober 2014
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift på mottatt vederlag forskoleskysskjøring.
Samlet påklaget beløp utgjør kr 75 020
Stikkord: Offentlig tilskudd til skoleskysskjøring - omsetning - administrasjonsselskap - underleverandør
Bransje: Skoleskysskjøring
Mval: § 1-3 § 3-1
Skatteetaten.no: Omsetning", kap 3a
Innstillingsdato: 16. september 2014
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 27. oktober 2014 i sak KMVA 8294 – Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org nr xxx xxx xxx MVA, har vært registrert i avgiftsmanntallet fra 2. termin 2004.
Virksomheten har som formål å drive med busstransport – personbefordring mot vederlag.
På bakgrunn av en kontroll av omsetningsoppgavene for 2., 3. og 4. termin 2013, jf. varsel av 14. november 2013, fattet skattekontoret den 7. april 2014 vedtak om korrigering av den utgående avgift med til sammen kr 75 020.
Klage fra selskapet ved advokat A i B AS er datert 29. april 2014.
Klagefristen er overholdt.
Påklaget beløp utgjør:
Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.
Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i e-post datert 2. og 9. september 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen, jfr. innstillingens pkt. 1.3.
Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel m rapport 14.11.2013 2 Tilsvar 15.01.2014 3 E-post om fremleggelse av avtaler 14.02.2014 4 Svar fra adv. A 17.02.2014 5 Vedtak 07.04.2014 6 Klage 29.04.2014 7 E-post fra klager 26.06.2014 8 Merknader til innstilling 02.09.2014 9 Merknader til innstilling 09.09.2014 A1 Brev fra X fylkeskommune 23.04.2004 A2 Brev fra X fylkeskommune 07.07.2004 A3 Avtale om transportoppdrag 15.10.2008 A4 Borgarting Lagmannsretts dom - VKT 11.03.2014
Saken gjelder Klagen omfatter følgende forhold:
1. Etterberegning av utgående avgift for vederlag for skoleskysskjøring utført for C as. Påklaget beløp utgjør kr. 75 020.
1. Etterberegning av utgående avgift av vederlag for skoleskysskjøring
1.1 Sakens faktum X Fylkeskommune har ansvar for skoleskysskjøring i fylket. Fylkeskommunen har inngått en avtale med C AS om kjøp av de aktuelle personbefordringstjenester. C as har selv ikke egne busser eller ansatte sjåfører, men kjøper de aktuelle transporttjenester av underleverandører, deriblant klager.
Hele fylkets bevilgning til skoleskysskjøring blir utbetalt til C AS som igjen inngår avtaler med busselskap som utfører skoleskyssen. C AS har inngått slik avtale med klager, Klager AS, datert 15. oktober 2008, jfr. dok A2. Fra avtalen gjengis; "3. Avtalens innhold Avtalen regulerer forholdet mellom C og D for følgende transportoppdrag: Skolebuss
4. Ansvarsfordeling C er avsvarlig for å klarlegge oppdragene med brukerne/skolene, formidle oppdragene til D, føre statistikk over oppdragene og betale D for utførte oppdrag. D er ansvarlig for å stille med bemanning med nødvendige godkjenninger og kompetanse, og kjøretøy godkjent for de aktuelle transportoppdragene.
6. Kilometerproduksjon og transportgodtgjørelse Kilometerproduksjonen skal dokumenteres som vedlegg A til denne kontrakten. Transportgodtgjørelsen skal dokumenteres som vedlegg B til denne kontrakten. Vedlegget A justeres årlig innen 15. september og vedlegg B skal justeres årlig innen utgangen av april."
Det sentrale tema i saken er hvorvidt det beløp klager mottar fra C as for skoleskysskjøring er å anse som tilskudd som ikke skal avgiftsberegnes eller er å anse som vederlag for en avgiftspliktig ytelse.
I henhold til et skriv fra X Fylkeskommune, datert 7. juli 2004, anser Klager AS oppgjøret for skoleskysskjøring som et offentlig tilskudd som ikke skal avgiftsberegnes.
I og med at utbetalingen til skoleskysskjøring skjer fra et aksjeselskap som selv leverer avgiftspliktige transporttjenester til fylkeskommunen og ikke direkte fra fylkeskommunen har skattekontoret ansett Klager AS for å levere ordinære avgiftspliktige ytelser mot vederlag. Det vises til Borgarting lagmannsretts dom av 11. mars 2014.
Saken omfatter ikke generelle tilskudd til kollektivtransport, jfr. yrkestransportloven § 22, slik e-post fra adv. A datert 26. juni 2014 kan gi inntrykk av.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:
"Det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, jf. mval. § 3-1. Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats ved omsetning av tjenester som gjelder persontransport, jf. mval. § 5-3.
Under kontrollen er det fremlagt rammeavtale mellom X fylkeskommune og C AS datert 18.11.2008. Det er også fremlagt et tillegg til avtale om godtgjørelse for drift av lokale rutetilbud, inkludert skoleskyss, mellom X fylkeskommune og C AS datert 18.10.2013.
I tillegg er det fremlagt en avtale om transportoppdrag mellom D AS (nåværende Klager AS), org.nr. xxx xxx xxx og C AS, org.nr. xxx, datert15.10.2008.
I følge avtalen mellom D AS og C AS er C AS ansvarlig for å klarlegge oppdragene med brukerne/skolene, formidle oppdragene til D, føre statistikk over oppdragene og betale D AS for utførte oppdrag. D AS er ansvarlig for å stille med bemanning med nødvendige godkjenninger og kompetanse, og kjøretøy godkjent for de aktuelle transportoppdragene. Kilometerproduksjon skal dokumenteres som vedlegg A og transportgodtgjørelsen skal dokumenteres som vedlegg B. Vedlegg A justeres årlig innen 15. september og vedlegg B skal justeres årlig innen utgangen av april. C skal utbetale 1/12 av inngått kontrakt pr måned. I følge vedlegg B er transportgodtgjørelse for 2013 beregnet ut i fra kilometergodtgjørelse, antall vogner, mannskapsgodtgjørelse, drivstoff og andre kostnader.
I tilsvaret er det anført at det her ikke er tale om kjøp av tjenester fra underleverandører, men en praktisk måte å organisere virksomheten på. C AS i egenskap av løyveinnehaver, er den som formelt inngår kontrakten med fylkeskommunen, og har dermed i rolle å formidle/administrere transporten. C AS har ikke selv egne transportmidler og vil ikke kunne oppfylle kontraktens forpliktelser uten dette samarbeidet med transportørene.
Skattekontoret bemerker at Klager AS ikke har direkte avtale med X fylkeskommune om godtgjørelse for skolebilkjøring. Ut fra fremlagt avtale har Klager AS(tidligere D AS) ansvar for den tekniske gjennomføringen av driften med tilhørende kostnader, mot et på forhånd fastsatt beløp fra C AS. Skattekontoret mener derfor at omsetning knyttet til skoleskyss skal avgiftsberegnes, uavhengig av videre avtale mellom C AS og X Fylkeskommune.
Når skattekontoret legger til grunn at mottatt godtgjørelse må anses som omsetning av persontransporttjenester, skal det beregnes utgående merverdiavgift med redusert sats på omsetningen, jf. mval. §§ 3-1 og 5-3. For 2. termin 2013 utgjør mottatt godtgjørelse for skolekjøring kr 339 802. Skattekontoret behandler dette som et bruttobeløp og utgående merverdiavgift, lav sats utgjør derfor kr 25 171 (339 802 x 8/108). For 3. termin 2013 utgjør mottatt godtgjørelse for skolekjøring kr 360 037. Utgående merverdiavgift, lav sats utgjør derfor av dette kr 26 669. (360 037 x 8/108). For 4. termin 2013 utgjør mottatt godtgjørelsen kr 312 926. Utgående merverdiavgift, lav sats utgjør derfor av dette kr 23 180(312 926 x 8/108).
Når mottatt godtgjørelse anses som avgiftspliktig omsetning, foreligger det også fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval.§ 8-1."
Sett hen til den informasjon klager har fått fra oppdragsgiver / fylkeskommunen om avgiftsberegningen har skattekontoret funnet å kunne unnlate bruk av tilleggsavgift i saken.
1.3 Klagers innsigelser I klagen er det anført som følger:
"Skattekontoret bemerker i sitt vedtak at Klager AS ikke har direkte avtale med X fylkeskommune om godtgjørelse for skolebilkjøring. Skattekontoret mener derfor at omsetning knyttet til skoleskyss skal avgiftsberegnes.
Det er her vi mener Skattekontoret både legger uriktig faktum og foretar uriktig subsumsjon til grunn for sin avgjørelse.
Finansdepartementet har lagt til grunn at de fleste tilskudd og overføringer på området kollektiv persontransport er for generelle til at det kan sies å foreligge en konkret gjenytelse fra transportørene, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) kap. 19.1.5.9. Dersom den offentlige støtte brukes for å oppnå reduserte priser for publikum, og ytes direkte til transportørene, vil tilskuddet som hovedregel ikke anses som vederlag for levering av tjenester. Dette er i tråd med avgiftsrettslig teori og fast praksis på området for subsidiering nasjonalt og i andre land, f.eks. innen EU.
Videre vil vi vise til nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett av 11. mars 2014 vedrørende Vestviken kollektivtrafikk AS, hvor det i premissene uttales følgende:
"Kollektivtransporten i Buskerud og Telemark er organisert ved hjelp av nettokontrakter mellom VKT og den enkelte transportør. Definisjonen på nettokontrakt, slik denne fremgår av Merverdiavgiftshåndboken som inntatt ovenfor, og som praktisert av VKT, er at transportøren er løyveinnehaver med fullt ansvar for den operative driften av vedkommende ruter. Økonomisk har transportøren ansvaret for utgiftssiden. På inntektssiden oppebærer transportøren alle billettinntekter iht. takster, moderasjoner og øvrige forutsetninger fastsatt av fylkeskommunen.
Det meste av det som gis VKT som tilskudd til kollektivtransport i henhold til yrkestransportloven § 22, videreføres direkte til transportørene. Transportørene i de to fylkene har etter det opplyste ikke fakturert VKT med merverdiavgift for ordinær persontransport, og det er følgelig ikke påløpt inngående avgift i VKT for denne type anskaffelser. VKT videreformidler for dette tilfellet tilskudd på vegne av fylkene til transportørenes avgiftspliktige virksomhet innen kollektiv transport. Partene er enige om at slike tilskudd ikke anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste, men offentlig tilskudd til transportørene med den hensikt å holde billettprisene lave. Det vises her til det som er inntatt fra Merverdiavgiftshåndboken samt ot.prp. nr. 1 (2003-2004) kap 19.1.5.9. ovenfor om denne type direkte overføring, og som lagmannsretten er enig i."
Som man ser av ovennevnte er alle parter med tillegg av Lagmannsretten enig i at det ikke skal svares avgift mellom partene ved slik omsetning.
C og transportørene er organisert tilsvarende og Skattekontoret er således på kollisjonskurs med sin egen overordnede enhet Skattedirektoratet hva gjelder avgiftsplikten her.
Det er ikke noe vilkår om at det skal foreligge en direkte avtale, dersom de faktiske forhold rundt tilskuddet fra fylkeskommunen er slik at tildelingen av tilskuddet skjer til C AS, basert på en praktisk organisering av skoleskyssordningen i distriktet og at det i realiteten kun skjer en kanalisering av midlene fra C til transportørene.
Dette er et samarbeid mellom partene og tildelingen av midler skjer på lik linje med det som finner sted ved tildeling av midler fra Norges Forskningsråd. Når et forskningsinstitutt mottar midler fra Forskningsrådet og benytter seg av samarbeidspartnere som utfører deler av oppdraget, har departementet uttalt at det må avgjøres konkret om samarbeidspartnerne er underleverandører eller om de er sidestilte samarbeidspartnere med felles ansvar for oppnådde resultater i prosjektet. I sistnevnte tilfelle har departementet lagt til grunn at det ikke foregår omsetning mellom partnerne, og at kanaliseringen av midlene fra Forskningsrådet gjennom en av partnerne, må ses som en praktisk løsning av finansieringen av fellesprosjektet. Det skal i så fall ikke beregnes avgift i oppgjøret mellom samarbeidspartnerne.
Sentralt er altså at oppgavefordelingen mellom C og transportørene er en praktisk måte å organisere skolekjøring og øvrig transportvirksomhet på. Dette i forståelse med fylkeskommunen. C har i denne sammenheng en formidlende/administrativ rolle og fylkeskommunens midler som blir tildelt, kanaliseres videre til transportørene. Dette illustreres også godt ved at C ikke vil kunne oppfylle kontraktens forpliktelser uten dette samarbeidet med transportørene. Dette samarbeidet ligger som en helt essensiell samarbeidsform og forutsetning, som er kjent for alle parter, når fylkeskommunen tildeler midlene.
Med grunnlag i ovennevnte anmoder vi prinsipalt om at Skattekontoret omgjør sitt vedtak av eget tiltak, subsidiært at saken oversendes Klagenemnda for merverdiavgift for behandling. Særlig gjelder dette i lys av ovennevnte dom i Borgarting lagmannsrett og de klare føringer om hva partene er enige om med hensyn til korrekt avgiftshåndtering."
I e-post datert 2. september 2014 har klagers advokat kommentert skattekontorets utkast til innstilling slik; "Saken vedrørende Vestviken Kollektivtrafikk AS (VKT) gjelder spørsmålet om fradragsrett for tjenester ifm skoleskyssordningen. Saken vedrørende Klager AS gjelder spørsmålet om beregning av utgående avgift for transportør. I saken vedr VTK har Staten hele tiden gjort gjeldende at det ikke forelå omsetning mellom VKT og fylkeskommunen/kommunene på den ene side og transportørene på den annen side. Derfor forelå det heller ingen fradragsrett for kostnader til bruk i denne delen av virksomheten.
Til dels er dette syn delt av Skattekontoret i saken vedr Klager, ved at det mellom partene har vært enighet om at den generelle rammeavtalen mellom X fylkeskommune og C AS (C) er å anse som en nettokontrakt hvor det ikke skal svares avgift. Dette har også C fått bekreftet tidligere fra Skattekontoret. Saken gjaldt således kun spørsmålet den avgiftsmessige behandlingen av kanaliseringen av midlene videre til transportør.
Når Skattekontoret i sin innstilling tar til orde for at ovennevnte avtale mellom fylkeskommunen og C, inkl skoleskyss, også skal være gjenstand for beregning av merverdiavgift, er dette en helt ny anførsel og et helt nytt utgangspunkt for saken.
Uavhengig av dette er vår vurdering at denne avtalen har klare likhetstrekk med det som nevnes som avtale om generelle driftstilskudd i saken vedrørende VKT. Derav henvisningen til lagmannsrettens dom side 14. Slike tilskudd anses ikke som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste og det skal ikke svares merverdiavgift. Staten har som nevnt i ovennevnte sak hele tiden tatt til orde for det samme syn.
Det foreligger flere ulikeheter mellom avtalen mellom X fylkeskommune og C og det avtaleverk som er gjenstand for vurdering i saken vedrørende VKT.
På side 16 i dommen fremgår det at Lagmannsretten er enig i at den delen som blir kanalisert videre til transportørene er tilskudd for å holde bilettprisene nede for den enkelte reisende og at dette ikke kan anses som tjenesteyting eller omsetning. C og VKT er videre ulike hva gjelder den overordnede organisering og administrering av kollektivtransporten. I vår sak er kjernen i argumentasjonen at dette kun er kanalisering av midler videre til transportørene. Dette fremgår også av avtaleverket og den prisstruktur som er valgt.
I innstillingen fremgår det at konsekvensene av dommen er at klager ikke kan stå i noen annen avgiftsmessig stilling enn den part som han har avtale med, og som i avtalen med det offentlige fullt ut er ansvarlig for de aktuelle persontransporttjenester. Dette er vi også enige i, men da altså med det utgangspunkt at det ikke skal svares merverdiavgift for det tilskudd som ytes fra fylkeskommunen til C i henhold til nevnte avtale.
Det skal videre bemerkes at det er ganske oppsiktsvekkende at skatteetaten v/Skattedirektoratet har kjørt en sak mot VKT med et syn som er likt det som er fremmet fra denne side i vår sak, mens altså Skatt x parallelt har kjørt denne saken mot min klient med et helt annet utgangspunkt. Når så dommen er rettskraftig er det videre påfallende at Skattekontoret først i sin innstilling finner flere likhetstrekk, mens det altså i tidligere korrespondanserunder og dialog er vist til at saken vedrørende VKT ikke er identisk og derfor ikke har vært like relevant.
På denne bakgrunn er det viktig at fra denne side at all korrespondanse i anledning saken fremlegges for Klagenemnda, herunder også e-mail korrespondanse med saksbehandler(e).
Avslutningsvis må det knyttes en bemerkning til at om Skattekontorets innstilling og premisser skulle bli fastholdt, vil dette være avgift som vil være fradragsberettiget på C`s hånd. Slik sett kan det være betimelig å stille spørsmål ved prosessøkonomien i denne saken, særlig med utgangspunkt i at sakens utfall vedrørende VKT var uvisst."
1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret vedtak er basert på at de mottatte beløp er vederlag for klagers omsetning av ordinære avgiftspliktige personbefordringstjenester og at det ikke for noen del er tale tilskudd som kan holdes utenfor avgiftsberegningen.
De avsnitt som adv. A viser til i lagmannsrettens dom vedr. Vestviken Kollektivtrafikk as gjelder fylkeskommunens tilskudd til ordinær kollektivtrafikk, jfr. yrkestransportloven § 22. Han overser da at det sentrale tema i saken vedr. VKT nettopp var spørsmålet om fradragsrett hos administrasjonsselskapet for skoleskyss levert av underleverandører. Dette spørsmål behandles noe lenger ut i dommen. Det sentrale vurderingstema på dette punkt er i dommen angitt slik; "Spørsmålet er om VKT har omsatt en avgiftspliktig tjeneste ved å utføre personbefordringstjeneste til kommunene mot betaling, jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a), og om anskaffelsene av personbefordringstjenester fra VKTs underleverandører har vøært til bruk i denne virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.
Det er ikke bestridt at VKT faktisk sett kjøper personbefordringstjenester som brukes for å oppfylle kommunens plikt etter opplæringsloven.
Staten har anført at det for dette tilfellet kun foreligger avgiftsfri kostnadsfordeling/refusjon, og ikke omsetning. Fylkeskommunen delegasjon av myndighet til VKT medfører etter statens syn ikke at det foreligger avgiftspliktig omsetning mellom selskapet og kommunene"
I saken vedr. VKT hadde alle underleverandører av skoleskyss fakturert med avgift. Det har ikke vært tema at disse underleverandører uriktig har fakturert med avgift. Det vises til Vestviken Kollektivtrafikk as sine anførsler vedr. skoleskyss etter opplæringsloven § 13-4 hvor det fremgår;
"VKT omsetter tjenester med personbefordring og administrative tjenester tilknyttet skoleskyss til kommunene og fylkeskommunene. VKT har følgelig fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av varer og tjenester til bruk i sin omsetningsvirksomhet, herunder anskaffede personbefordringstjenster.."
Vestviken Kollektivtrafikk as vant fram med dette syn idet lagmannsretten konkluderte slik;
"VKT har etter dette vunnet frem med at det foreligger avgiftspliktig omsetning ved administrasjon av kollektivtransport i Buskerud og Telemark, ved alle kategorier av levering av skoleskysstjenester samt organisering og administrasjon av skoleskyssen.
Partene er enige om at dersom det foreligger omsetning i disse tilfellene er de omtvistede fradragene rettmessige, og skattevedtaket må oppheves som ugyldig.
Lagmannsretten har etter dette kommet til at Skatt sørs vedtak av 30. juni 2011 om etterberegning av inngående merverdiavgift i perioden 1. termin 2006 til 5. termin 2010 er ugyldig og blir å oppheve."
Fra statens side har det, som det har fremgått, hele tiden vært lagt til grunn at underleverandørene, på samme måte som klager, har utført avgiftspliktige transportoppdrag.
Staten imidlertid uenig i hvorvidt VKT kunne anses for å omsette slike tjenester idet staten mente at VKT på sin side administrerte en kostnadsfordeling / refusjonsordning mellom fylket og kommunene og derfor ikke skulle være registrert med rett til fradragsrett. Statens anke til Høyesterett ble imidlertid avvist og avgjørelsen vedr. avgiftsplikten for denne måten å organisere lovpålagt skoleskyss på er dermed rettskraftig avgjort.
Det er intet i klagers fremstilling av faktum som indikerer at det er slike forskjeller i faktum som skulle tilsi at den valgte rettslige løsning ikke må legges til grunn også i denne sak. Dommen medfører således ikke endringer mht. avgiftsplikten for busselskapene.
Avgiftsplikten for disse er desto klarere idet den underleverandør som faktisk utfører transporten (klager) ikke kan stå i noen annen avgiftsmessig stilling enn den virksomhet som står som leverandør av transporttjenestene i siste ledd og som i sin avtale med det offentlige fullt ut står ansvarlig for de aktuelle persontransporttjenester.
Når det gjelder adv. As bemerkninger til innstillingen vil skattekontoret dermed fremholde at det gjennomgående både i VKT-saken og denne sak har vært lagt til grunn at buss-selskapene omsetter avgiftspliktige persontransporttjenester. Uklarheten i VKT-saken har vært knyttet til hvorvidt administrasjonsselskapet har hatt fradragsrett for avgiften på anskaffelser av samme art som denne sak gjelder. Når så lagmannsretten slår fast at det ikke er tale om videreformidling av tilskudd som mottas fra fylket, men et vederlag som skal avgiftsberegnes på administrasjonsselskapets hånd, utelukker dette at de beløp buss-selskapene (klager / underleverandørene) i neste ledd mottar fra administrasjonsselskapet kan anses som tilskudd.
Følgelig skal Klager AS i henhold til mval § 3-1, jfr. § 1-3, på samme måte som C as, beregne og innbetale utgående avgift av den skoleskysskjøringen selskapet som underleverandør utfører for C AS.
Det er for øvrig ikke korrekt at det fra skattekontorets side "i tidligere korrespondanserunder og dialog er vist til at saken vedrørende VKT ikke er identisk og derfor ikke har vært like relevant". VKT-saken og den mulige betydning saken kunne ha for denne sak er ikke omtalt i adv. As tilsvar datert 15. januar 2014. Det synes å fremgår av sakens dokumenter at det er først i mars 2014 skattekontorets saksbehandler blir kjent med VKT-saken og da også finner grunn til å orientere adv. A om saken. Vi viser til vårt notat på saken hvor det fremgår;
"Telefon til adv. A 07.03.2014. Vi opplyste at vi avventer en dom fra Borgarting lagmannsrett ang. en sak fra skatt Sør ang. offentlige tilskudd til bla. persontransport, herunder skolebilkjøring. I flg. (en saksbehandler på skattekontoret) er dommen "rett rundt hjørnet" og vi må avvente den før vi treffer vedtak i denne saken."
Tilsvarende varseler skattekontorets virksomhetens regnskapsfører om VKT-saken i en e-post datert 7. mars 2014; "Angående saken om skolebilkjøring:
Vi lovte tidligere at det skulle fattes vedtak i saken i løpet av uka.
Det viser seg derimot at det har vært en sak i Borgarting lagmannsrett angående offentlige tilskudd, herunder skolebilkjøring.
Vi må derfor avvente dom i denne saken for å kunne se om den har betydning for denne saken."
Det er sålede intet oppsiktsvekkende verken mht. saksbehandlingen eller statens syn på underleverandørenes avgiftsplikt slik adv. A fremholder. Statens syn på underleverandørenes (klagers) avgiftsplikt for de mottatte vederlag for skoleskyss har vært det samme i begge saker. For øvrig vil skattekontoret fremholde at det alltid vil være en sentral oppgave å fastslå omfanget av avgiftsplikten i det enkelte tilfelle.
Med hensyn til prosessøkonomien, har saken fra skattekontorets side ikke vært lagt opp spesielt vidløftig. Det fremstår som helt uantakelig at slike grunnleggende spørsmål skal stå uavklart under henvisning til at kjøper vil ha rett til fradrag for en ev. utgående avgift, slik det synes å fremgå av adv. A bemerkning i e-post datert 2. september 2014. Det vil da være lite igjen av merverdiavgiften som et system med avgiftsberegning i alle ledd.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k:
Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.