KMVA 8302

Saken gjelder: Tilleggsavgift ilagt for feil i fradragsført inngående merverdiavgift   Påklaget beløp utgjør kr 8 324

Stikkord:   Tilleggsavgift

Bransje:  Oppføring av bygninger

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre sanksjoner

Saken anses ikke å være prinsipiell

  KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 19. september 2014 i KMVA 8302 vedrørende Klager, org. nr. xxx xxx xxx MVA.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 8. september 2014. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager, og merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2008. Selskapet er registrert for oppføring av bygninger.

På bakgrunn av kontroll av årsoppgaven 2013, fattet skattekontoret 24. april 2014 vedtak om etterberegning av avgift på kr 44 474 og ila samtidig 20 % tilleggsavgift utgjørende kr 8 324.

Den delen av vedtaket som gjelder tilleggsavgift påklages i brev datert 10. mai 2014. Klagen er rettidig.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Klagen gjelder følgende forhold 20 % tilleggsavgift utgjørende kr 8 324 ilagt på feilaktig fradragsført inngående avgift for året 2013.

Sakens faktum Skattekontoret mottok 10. mars 2014 årsoppgave for 2013 som viste kr 44 474 i avgift tilgode. Skattekontoret ringer klager 17. mars 2014 og ber om en forklaring på den fradragsførte inngående avgiften. Senere samme dag mottar skattekontoret en korrigert omsetningsoppgave som viser kr 2 851 i avgift tilgode. Den inngående avgiften er redusert fra kr 55 496 i den opprinnelige oppgaven til kr 13 873 i den korrigerte oppgaven. Den korrigerte oppgaven avvises og skattekontoret varslet 18. mars 2014 om oppgavekontroll for årsoppgaven 2013 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 15-11.  I brev fra klager datert 22. mars 2014 skriver klager at:

"Da det ved Deres gjennomgang av den opprinnelige oppgaven ble avdekket at sum inngående bilag var lagt inn i stedet for netto inngående mva er det, som Dere påpeker, nå sendt inn en ny oppgave hvor det fremkommer kr 2 850 i tilgode mva. Den nye oppgaven bes legges til grunn ved Deres videre kontroll."

I brev datert 1. april 2014 varsles klager om etterberegning av kr 41 623 (kr 55 496 – kr 13 873) samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift utgjørende kr 8 324. Den korrigerte oppgaven som kom inn 17. mars 2014 godkjennes ikke, men tallene som fremkommer av den er lagt til grunn i skattekontorets varslede fastsettelse. Den korrigerte oppgaven ble ikke godkjent fordi skattekontoret mener telefonsamtalen av 17. mars 2014 initierte den påfølgende innsendelsen, og ikke som et resultat av at feilen ble oppdaget av klager selv. Vanlig praksis i slike tilfeller er at skattekontoret i henhold til merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b da fastsetter beløpene som fremkommer av den korrigerte oppgaven dersom disse dokumenteres av avgiftssubjektet, heller enn å godkjenne den korrigerte oppgaven.

I tilsvar til varsel datert 8. april 2014 anfører klager at den opprinnelige hovedoppgaven ble feil på grunn av slurvefeil og ikke en bevisst handling. Klager beklager feilen på det sterkeste og påpeker at feilen ble rettet opp i umiddelbart etter kontakt med skatteetatens representant. Feilen ville i det minste blitt oppdaget når han fikk utbetalt et for stort beløp fra avgiftsmyndighetene.

Skattekontoret fatter 24. april 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift som varslet.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket:

"Skattekontoret vedtar å ilegge tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 8 324.

Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført et for høyt mvabeløp i forhold til mottatte inngående fakturaer i sin hovedoppgave. Det er oppgitt sum inngående bilag isteden for merverdiavgiftsbeløpet. Skattekontoret mener dermed at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig eller å søke hjelp fra andre. Det nevnes at dette skyldes en slurvefeil og ikke en bevisst handling. Vi mener at dette burde vært oppdaget når hovedoppgaven ble sendt inn, da det ikke var mange bilag til fradrag og tilgodebeløpet først ble oppgitt til kr 44 474.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og vedtar ileggelse av tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet".

Klagers innsigelser Klager er innforstått med etterberegningen, men påklager den delen av vedtaket som gjelder tilleggsavgiften i brev datert 10. mai 2014.

Klager anfører for det første at det er levert korrigert omsetningsoppgave før den formelle kontrollen fra skattekontoret kan anses for å ha startet. Dette fordi han sendte inn korrigert oppgave samme dag som han mottok telefon fra skatteetaten, men før han mottok et formelt varsel om kontroll av hovedoppgaven.

Klagers bror, som er autorisert regnskapsfører, stod for den tekniske innleveringen av oppgaven og fordi han ikke hadde detaljert kunnskap om virksomhetens resultater det året ble det ikke reagert på at feil tall ble levert inn. Dessverre ble ikke oppgaven umiddelbart kontrollert av klager og dette begrunnes i tekniske problemer med å komme inn hos Altinn. Klager vedgår at den opprinnelige omsetningsoppgaven var feil, men at omstendighetene rundt innleveringen samt at han umiddelbart etter at feilen ble oppdaget korrigerte oppgaven bør være med på å redusere skyldgraden ned på et nivå som bør komme den avgiftspliktige virksomhet til gode.

Til sist anføres at tilleggsavgiften er for høy med tanke på at virksomheten i 2013 hadde en avgiftspliktig omsetning på kr 44 091. Tilleggsavgiften utgjør etter dette 18 % av total omsetning samt øker virksomhetens underskudd med 73 %

Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret er av den oppfatning at det er riktig å ilegge tilleggsavgift i denne saken.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som "forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap" kan ilegges tilleggsavgift. Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter samt at overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap".

I angjeldende sak synes det klart at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven ved at det er krevd fradrag for inngående avgift med et for høyt beløp, jfr. mval. § 15-10 første ledd. Totalsummen på bilagene er anført som fradragsberettiget inngående avgift i stedet for selve avgiftsbeløpet.

Etter dette er det klart at merverdiavgiftsloven er overtrådt med det som resultat at staten er eller kunne være påført et tap dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll. Feilaktig fradragsført inngående avgift utgjør kr 41 623. Skattekontoret finner at vilkåret er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. De objektive vilkårene for i å ilegge tilleggsavgift er med dette oppfylt.

For å ilegge tilleggsavgift må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet – det subjektive vilkåret. Den nedre grense for uaktsomhet er simpel uaktsomhet som foreligger når avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt.

Som det fremkommer av sakens opplysning vet klager at det er den spesifiserte inngående avgiften som skal oppgis i posten for inngående avgift i omsetningsoppgaven, og ikke fakturaens pålydende. Klager er ansvarlig for at det leveres korrekte omsetningsoppgaver til avgiftsmyndighetene og han burde ha gått igjennom denne før innlevering. På denne måten ville slurvefeilen, som klager selv omtaler det som, blitt avdekket. Når dette ikke gjøres løper klager en risiko for at avgiftsoppgjøret som sendes inn ikke er korrekt. Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklarerende system da det er den avgiftspliktige selv, som på vegne av staten, beregner og krever inn avgiften. Staten er derfor avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner de reglene som gjelder for virksomheten og overholder regelverket. Når dette ikke gjøres, har avgiftsmyndigheten anledning til å ilegge straff for overtredelsen. Å drive virksomhet og være registrert i Merverdiavgiftsregisteret er således forbundet med mye ansvar.

Avgiftssubjektet svarer uten hensyn til egen skyld for uaktsomme feil begått av medhjelper, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd. Det er således ikke ansvarsfritakende at broren muligens har ført inn feil tall i omsetningsoppgaven. Klager er uansett den som er ansvarlig for at oppgaven som leveres er korrekt. Ut i fra informasjonen som fremkommer av saken fører klager sitt eget regnskap, slik at det ikke er broren i kraft av å være autorisert regnskapsfører som fører regnskapet og har ansvaret for å levere omsetningsoppgaver for virksomheten. Skattekontoret legger derfor til grunn klagers forklaring om at broren ikke hadde så god kjennskap til virksomheten at han burde forstå at den inngående avgiften var for høy. Klager sier selv at feilen beror på slurvefeil. Skattekontoret mener at klager burde forstått at tallene som ble presentert for broren var feil, og at han i alle tilfelle burde ha sjekket tallene som ble lagt inn på Altinn før oppgaven ble sendt inn. Den uaktsomme handlingen som har ført til lovovertredelsen er at oppgaven ikke er kontrollert før innsendingen.

Skattekontoret finner etter dette at både de objektive og subjektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede.

Det fremkommer av skatteetatens retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.4 at tilleggsavgift ikke skal ilegges ved åpenbare regne- eller skrivefeil i regnskap eller omsetningsoppgave. Tilleggsavgift ilegges likevel der feilen er av en slik art at feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak.

Slik skattekontoret vurderer det kommer denne unntaksregelen ikke til anvendelse da feilen ikke er en åpenbar regne- eller skrivefeil da det kunne tenkes at klager hadde foretatt store investeringer og at inngående avgift var korrekt. Avgiftsmyndighetene ville derfor raskt kunne legge oppgaven til grunn uten kontroll slik at det forelå fare for tap for staten. Klager har heller ikke av eget initiativ gjort avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen siden feilen først ble rettet etter at skattekontoret hadde vært i kontakt med han på telefon. Det foreligger således ingen unntak fra å ilegge tilleggsavgift. Det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Prosentsatsen på 20 er etter Skatt sørs oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

V e d t a k :

Det påklagede vedtaket stadfestes.