KMVA 8314

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift med 20% på grunn av fradragsføring av inngående merverdiavgift som ikke var dokumentert med bilag.

Påklaget beløp utgjør kr. 3 209

Stikkord:   Tilleggsavgift

Bransje:  Næringskode 50.400 Godstransport på elver og innsjøer

Mval.:   § 21-3 (1)

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

    Saken er ikke prinsipiell.

  Skattedirektoratet AC/JDR

     SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 2. oktober 2014 i KMVA 8314 vedrørende NN SA.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

NN SA, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med sjette termin 1995. Fra og med 2002 har virksomheten levert årsterminoppgave. Virksomheten endret organisasjonsform fra BA til SA i januar 2013.

Virksomhetens formål er å frakte sauer i båt til og fra sommerbeite.

På bakgrunn av oppgavekontroll for året 2013 fattet skattekontoret den 11. februar 2014 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Virksomheten påklaget skattekontorets vedtak i brev av 16. februar 2014.

Klagen gjelder ileggelsen av tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, som ikke har kommet med merknader til innstillingen.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Saken er ikke innbragt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 28. januar 2014 2 Innkommet fakturaer fra XX, side 22, 28, 39 og 52 30. januar 2014 3 Varsel om etterberegning 5. februar 2014 4 Vedtak om etterberegning 11. februar 2014 5 Klage fra virksomheten 16. februar 2014

Klagen gjelder Ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 3 209, vedrørende fradragsføring av inngående merverdiavgift som ikke var dokumentert med bilag.

Sakens faktum Ved en gjennomgang av mottatte bilag fant skattekontoret fire bilag utstedt til NN BA. Inngående merverdiavgift var fradragsført selv om bilagene ikke var stilet til NN SA. Avgiften ble etterberegnet og tilleggsavgift ilagt med 20 %. Det ble ikke mottatt tilsvar til varselet, men virksomheten hadde telefonisk kontakt med skattekontorets saksbehandler.    Skattekontorets vedtak og begrunnelse  Fra skattekontorets vedtak av 11. februar 2014 siteres: "Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 3 209.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift på fakturaer som er stilet til en annen virksomhet enn NN SA, samt har fradragsført inngående avgift på en faktura hvor det ikke foreligger fradragsrett og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det fradragsføres inngående avgift på bilag stilet til en annen virksomhet enn NN SA og på et bilag hvor det ikke foreligger fradragsrett. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Klagers innsigelser Fra klage av 16. februar 2014 siteres følgende: "Det anføres at innkjøpt diesel hvor merverdiavgiften er fradragsført, nesten i sin helhet blir viderefakturert medlemmene i laget og dermed er tatt med som utgående merverdiavgift i omsetningsoppgaven. Det anføres at dette viser at virksomheten ikke på noen måte har hatt til hensikt å unndra merverdiavgift og at det derfor er urimelig å anvende dette som begrunnelse for å ilegge tilleggsavgift.

Det anføres at man burde ha rettet opp navnet på fakturaene, men det ble ikke gjort fordi man var fullstendig klar over at det gjaldt NN SA og derfor betalte fakturaene.

I tillegg opplyses at skattekontoret ved utsendelsen av vedtaket selv har kommet i skade for å adressere brevet til NN BA, ikke SA, uten at dette medførte at brevet ikke ble hentet ut."

Skattekontorets vurdering av klagen Når tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilegges med 20 %, er skyldkravet etter gjeldende retningslinjer uaktsomhet. Det er altså ikke spørsmål om selskapet hadde intensjoner om ulovlig bokføring, men om man har vært tilstrekkelig oppmerksom og aktsom.

En faktura stilet til NN BA, ikke SA, ville også vært uriktig. Skattekontoret ville i et slikt tilfelle likevel ha lagt til grunn at inngående merverdiavgift kunne fradragsføres.

I dette tilfelle var fakturaene stilet til NN BA. Det er altså ikke bare snakk om at det er angitt feil organisasjonsform, fakturaen er stilet til et annet rettssubjekt. Et nåværende og et tidligere styremedlem hos klager har også roller i saubeitelaget og skattekontoret legger derfor til grunn at det er vel kjent at dette er to forskjellige rettssubjekter.

Etter merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd kan inngående avgift som ikke er legitimert med bilag ikke fradragsføres. Med 'bilag' forstås salgsdokumentasjon som er i samsvar med bokføringsforskriftens bestemmelser. Det fremkommer av bokføringsforskriften § 5-1-2 jf. § 5-1-1 at angivelse av kjøper skal minst inneholde kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer. Dette er begrunnet blant annet i at det ikke skal kunne skje fradragsføring hos feil subjekt.

At det blir beregnet utgående merverdiavgift når anskaffelsene blir videresolgt er en naturlig konsekvens av merverdiavgiftssystemet og ikke et argument mot at staten i dette tilfelle kunne vært unndratt avgift. Vi viser igjen til risikoen for dobbel fradragsføring. Det har ikke betydning at den som fradragsfører vet at fakturaene gjelder hans egen virksomhet så lenge det rent faktisk er en annen virksomhet som er legitimert til å fradragsføre.

Anvendt prosentsats (20 %) er etter skattekontorets oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker. Det er ved valg av sats lagt vekt på at klager hadde foranledning til å be leverandøren om kreditnota og ny faktura utstedt til riktig subjekt, men i stedet valgte å legge faktura med feil subjekt til grunn for fradragsføringen.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår at den påklagede etterberegningen stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse Det er på det rene at klager med sin feilaktige innberetning har overtrådt loven og påført staten et tap. Det vises til retningslinjene om ileggelse av tilleggsavgift, hvor det fremgår at overtredelse anses skjedd når omsetningsoppgaven er levert, jf. bl. a. punkt 2.1.2 om vilkåret har eller kunne påført staten tap.

I tilknytning til vilkåret om at avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, bemerkes det at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet, er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift for sin egen virksomhet.

Grunnleggende regler om korrekt innberetning er overtrådt med en klar overtredelse i form av fradragsføring av inngående merverdiavgift som ikke kan dokumenteres med bilag. Merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd krever at inngående avgift skal dokumenteres med forskriftsmessig bilag, jf. bokføringsloven og tilhørende forskrifter. Bokføringsforskriften § 5-5 første ledd sier at kjøp skal dokumenteres med salgsdokumentasjonen fra selger, og at dette salgsdokumentet skal inneholde opplysningene som fremgår av §§ 5-1-1 til 5-1-8. Etter § 5-1-1 første ledd nr. 2 skal "partene" angis i salgsdokumentet. § 5-1-2 utdyper dette slik at salgsdokumentet minst skal inneholde kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer.

Fradragsføring av en faktura stilet til en annen person gir en risiko for at fradraget kreves av feil og/eller av flere avgiftssubjekter. Dette er bakgrunnen for at loven oppstiller formkrav for at et avgiftssubjekt skal ha fradragsrett for en anskaffelse til virksomheten.

Når virksomheten mottok faktura stilet til en annen virksomhet, burde den ventet med fradragsføring til selger hadde utstedt ny faktura stilet til virksomheten.

Etter Skattedirektoratets syn er vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift dermed oppfylt i foreliggende tilfelle. Vi mener heller ikke at det foreligger grunner som tilsier at det ikke skulle vært ilagt tilleggsavgift i foreliggende tilfelle. Vi kan heller ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at normalsatsen på 20% skal fravikes.

Skattedirektoratet kan heller ikke se at en tilleggsavgift med 20 %, og som utgjør kr 3 209, er en urimelig streng reaksjon i denne saken, eller at den er satt for høyt i forhold til retningslinjene om tilleggsavgift.

Skattedirektoratet fastholder etterberegningen, og viser forøvrig til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

vedtak:

Den påklagede etterberegningen av tilleggsavgift stadfestes.