Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8319

  • Published:
  • Avgitt 17 October 2014
Whole serial number KMVA 8319

Klagenemndas avgjørelse av 27. oktober 2014 

Klagedato:  21. mai 2014

  Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift vedrørende etterberegning av merverdiavgift på  bakgrunn av manglende tilbakeføring av inngående avgift på en  kreditnota.

   Samlet påklaget beløp utgjør kr 15 625

 

Stikkord:  Tilleggsavgift

 

Bransje:  Tjenester tilknyttet sjøtransport

 

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift

 

 

 

                  Innstillingsdato: 24. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 27. oktober 2014 i sak KMVA 8319 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 1989.

Selskapet driver tjenester tilknyttet sjøtransport, samt utleie av fast eiendom som de ble frivillig registrert for fra og med 1. mai 2012.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgave for 1. termin 2014, fattet skattekontoret den 16. mai 2014 vedtak om etterberegning av avgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Klage fra A på vegne av Klager AS er mottatt 23. mai 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør: Termin Utgående avgift Inngående avg. Tilleggs avgift 1/2014   15 625 Sum   15 625

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Klager har fått oversendt innstillingen for merknader, men har ikke sendt inn merknader. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll  28. mars 2014 2 Dokumentasjon mottatt 3. april 2014 3 Innhenting av dokumentasjon  15. april 2014 4 Resterende dokumentasjon mottatt 22. april 2014 5 Varsel om fastsettelse 30. april 2014 6 Merknad til varsel mottatt  7. mai 2014 7 Fastsettelse - kontroll 16. mai 2014 8 Vedtak om etterberegning  16. mai 2014 9 DI16 Klage manntall 21. mai 2014 10 HR-2012-01939 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: Tilleggsavgift på kr 15 625, 20 % av etterberegnet av merverdiavgift på bakgrunn av unnlatt tilbakeføring av inngående avgift knyttet til en mottatt kreditnota.

1. Tilleggsavgift 1.1 Sakens faktum Virksomheten leverte 27. mars 2014 omsetningsoppgave for 1. termin 2014 som viste kr 155 772 i avgift til gode.

Skattekontoret varslet i brev av 28. mars 2014 om en avgrenset kontroll av oppgaven. Virksomheten ble bedt om å sende inn kopi av bilag, bokføringsspesifikasjon, kontospesifikasjon, redegjørelse for virksomheten som drives, kopi av de utgående fakturaene samt mer informasjon om det beløpet som er oppgitt i avgiftsfri omsetning, herunder redegjørelse for hva omsetningen gjelder.

Klager sendte inn en del av etterspurt dokumentasjon i brev av 2. april 2014 og opplyste samtidig om at det var vedlagt en kreditnota pålydende kr 390 625, hvorav merverdiavgiften utgjorde kr 78 125. Denne var blitt bokført som om den var uten merverdiavgift. Kreditnotaen ble ført brutto med kr 390 625 på konto for administrative honorarer. Men det skulle vært ført kr 312 500 netto på konto for administrative honorarer, og de skulle kreditert inngående avgift med kr 78 125.

Skattekontoret purret på virksomheten i brev av 15. april 2014 om å få tilsendt resten av tidligere etterspurt dokumentasjon.

Klager sendte inn resten av etterspurt dokumentasjon i brev av 22. april 2014.

Skattekontoret fant at klager hadde overtrådt merverdiavgiftsloven (mval.) § 8-1 ved ikke å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift da de mottok kreditnota pålydende kr 390 625, hvorav kr 78 125 utgjorde merverdiavgift. På denne bakgrunn vedtok skattekontoret den 30. april 2014 å etterberegne merverdiavgift med kr 78 125. Virksomheten ble også ilagt tilleggsavgift med 20 %, hvilket utgjorde kr 15 625.

Virksomheten påklaget skattekontorets vedtak om å ilegge tilleggsavgift i brev av 7. mai 2014.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Vi viser til vårt varsel av 30.04.2014 og til deres tilsvar av 07.05.2014. I forbindelse med kontrollen ble det oppdaget at det ikke var tilbakeført inngående avgift på en kreditnota. I telefonsamtalen opplyste vi at dere ikke skulle foreta dere noe i og med det ville bli fattet vedtak i saken. Tilleggsavgift er ilagt etter våre retningslinjer. Virksomheten har opptrådt uaktsom ved ikke å tilbakeføre merverdiavgiften på kreditnotaen. Staten ville ha tapt penger dersom ikke dette var blitt oppdaget vedkontrollen.

Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 78 125.

Begrunnelse for vedtaket Virksomheten har mottatt en faktura og en kreditnota fra Klager som begge er datert 02.01.2014. Virksomheten har ført fradrag for inngående avgift på fakturaen med kr 78 125. Den inngående avgiften er imidlertid ikke tilbakeført på den mottatte kreditnotaen. Det har ført til at virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave hvor inngående avgift er fradragsført med kr 78 125 for mye. Inngående avgift blir å tilbakeføre med kr 78 125.

Ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%. Tilleggsavgiften utgjør kr 15 625. Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyld-graden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har mottatt en kreditnota fra Klager med inngående avgift på kr 78 125 og ikke tilbakeført den inngående avgiften i regnskapet. Bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig. Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet.”

1.3 Klagers innsigelser

Virksomheten uttrykker i sin klage datert 21. mai 2014 at de finner det helt urimelig å bli ilagt en tilleggsstraff for en kreditnota som de uttrykker at dessverre ble bokført feil.

Klager påpeker at skattekontoret den 2. april gir virksomheten beskjed om å ikke sende inn korrigert oppgave.

Klager vedgår at det er ved skattekontorets oppgavekontroll at feilen oppdages, men klager påpeker at det er mulig å gjøre en feil uten at det er gjort forsettlig eller uaktsomt. Klager uttrykker at denne feilen uten tvil hadde blitt oppdaget av virksomheten selv i forbindelse med regnskapet for 1. kvartal 2014.

Klager opplyser at virksomheten har prøvd å forklare og dokumentere hva som har skjedd i brev datert 2. april, 22. april og 7. mai. Klager uttrykker at de håper skattekontoret kan se at dette ikke har blitt gjort med tanke på å påføre staten tap og mener på dette grunnlag at tilleggsavgiften skal frafalle. Av klagers brev datert 2. april fremgår det at det er vedlagt "en kreditnota som dessverre har blitt bokført som om den er uten mva. Kreditnotaen er pålydende kr 390.625 inkl mva."

Av klagers brev datert 22. april fremgår det at innsendte oppgave hadde en kreditnota som var blitt bokført uten fratrekk av merverdiavgift.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Skattekontoret oppfatter klagen dithen at det kun klages over vedtaket om ilagt tilleggsavgift, og ikke over etterberegningen i form av tilbakeført inngående avgift.

Virksomheten er ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegningsbeløpet på kr 78 125, hvilket utgjør kr 15 625. Spørsmålet er om det her er grunnlag for tilleggsavgift etter mval. § 21-3.

Det følger av mval. § 21- 3 første ledd at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % dersom merverdiavgiftsloven eller dens tilhørende forskrifter er overtrådt forsettlig eller uaktsomt, og staten ved dette har eller kunne ha blitt påført tap. Oppgave for 1. termin skal leveres senest innen 10. april. Klager leverte oppgave for 1. termin 2014 den 27. mars 2014 og varsel om kontroll er datert dagen etter, den 28. mars 2014.

Det følger av mval. §15-1 2. ledd bokstav c at omsetningsoppgaven skal vise fradragsberettiget inngående merverdiavgift. Mval. § 8-1 angir at retten til fradrag for inngående merverdiavgift forutsetter at det er gjort en anskaffelse av varer og/eller tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at klager har mottatt en kreditnota i 1. termin 2014 og at denne kreditnotaen krediterer tidligere fradragsført faktura jf. bokføringsforskriften § 5-2-7, men at fradraget for inngående merverdiavgift ikke er redusert på 1. termin 2014 på tross av kreditnotaen.

På dette grunnlaget finner skattekontoret at det foreligger overtredelse av plikten til å levere korrekt omsetningsoppgave i henhold til mval. §15-1 2. ledd jf. § 8-1.

Skattekontoret bemerker at det ansees tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave for å kunne finne at staten kunne ha blitt påført et tap. Skattekontoret finner at virksomhetens unnlatelse av å redusere fradragsført inngående avgift i henhold til kreditnotaen innebar en overtredelse av mval. § 15-1 2. ledd jf. § 8-1 som kunne påført staten tap.

De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift er således oppfylt etter skattekontorets syn.

Det neste som må vurderes er om virksomhetens tapsføring var uaktsom, i den forstand at klager burde forstått at unnlatelsen av å tilbakeføre tidligere fradragsført inngående avgift ville innebære brudd på mval. § 15-1 2. ledd jf. § 8-1.

Klager uttrykker at de håper skattekontoret kan se at dette ikke har blitt gjort med tanke på å påføre staten tap og mener på dette grunnlag at tilleggsavgiften skal frafalle. Skattekontoret bemerker at dette forholdet ikke er relevant, da det etter mval. § 21-3 ikke kreves vinnings hensikt for å bli ilagt tilleggsavgift. Det er videre tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

Det følger av kravet til innlevering av omsetningsoppgave, jf. mval. § 15-1, at merverdiavgiftsretten bygger på et selvdeklareringsprinipp der den enkelte næringsdrivende selv har ansvaret for å gi korrekte opplysninger til skattemydighetene. Myndighetene skal i utgangspunktet kunne stole på de opplysningene som oppgis.

Virksomheten førte hele kreditnotaens brutto beløp på kr 390 625 på konto for administrative honorarer. Dette til tross for at kr 78 125 skulle vært tilbakeført som inngående avgift. Virksomheten har unnlatt å reversere det fradragsførte beløpet i tråd med kreditnotaen som forelå, og dermed ikke sendt inn en korrekt oppgave. En aktsom avgiftspliktig ville ha redusert den fradragsførte merverdiavgiften i regnskapet i tråd med kreditnotaen.

Den enkelte næringsdrivende har ansvaret for å sette seg inn i det regelverket som gjelder for den virksomhet som drives, herunder regelverket for merverdiavgift, jf. HR-2012-01939-A avsnitt 48.

Skattekontoret vektlegger at bestemmelsen om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift i mval. § 8-1 samt regelen om å levere korrekt omsetningsoppgave § 15-1 2. ledd er sentrale bestemmelser for selvstendig næringsdrivende virksomheter.

Skattekontoret vektlegger videre at innholdet i mval. §§ 8-1 og 15-1 2. ledd ikke er vanskelig tilgjengelig. Ordlyden i bestemmelsene er klare. Det er videre et alment kjent prinsipp at kreditnotaer skal føres, og det følger klart av ordlyden i bokføringsforskriften § 5-2-7 at en kreditnota reverserer opprinnelig salgsdokument.

Disse momentene taler etter skattekontorets syn for at klager har handlet uaktsomt ved å ikke innrette seg etter bestemmelsene.

På dette grunnlaget finner skattekontoret at både de objektive og de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift var oppfylt, jf. mval. § 21-3 1. ledd.

Neste spørsmål er om ileggelsen av tilleggsavgift var en riktig reaksjon i dette tilfellet, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse, hvilket betyr at tilleggsavgift ikke er ment å bli anvendt ved enhver uaktsom overtredelse selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede. Klager har etter skattekontorets oppfatning vedgått at reglene om tilbakeføring ikke er fulgt i dette tilfellet. Klager fremholder imidlertid sin klage datert 21. mai 2014 at det er urimelig å ilegge tilleggsavgift for en kreditnota som er bokført feil. Klager påpeker at feilen uten tvil hadde blitt oppdaget av virksomheten selv i forbindelse med regnskapet for 1. kvartal 2014. Klager mener dette er forhold som tilsier at virksomheten ikke skal ilegges tilleggsavgift.

Det følger av pkt 3.6 i retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift at dersom virksomheten har foretatt en frivillig retting av feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave skal ikke tilleggsavgift ilegges. Det forutsettes imidlertid at "rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende". I denne saken ble kontroll varslet før virksomheten hadde igangsatt noen tiltak i form av retting og unntaket i pkt 3.6 kommer således ikke til anvendelse.

Klagers påstand om at feilen uten tvil hadde blitt oppdaget av virksomheten selv i forbindelse med regnskapet for 1. kvartal 2014 er dermed, etter skattekontorets syn, ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen om tilleggsavgift.

Klager bemerker at de ikke fikk anledning til å sende inn en korrigert oppgave.

Skattekontoret legger til grunn at en oppgave ansees å være endelig ved innsendelsen med mindre en virksomhet har sendt inn en korrigert oppgave før tidligere innsendt oppgaven har kommet til behandling hos skattekontoret.

På denne bakgrunn finner ikke skattekontoret grunn til å vektlegge klagers merknad om å ikke å ha fått anledning til å endre opplysningene i sin oppgave ved korrigeringsoppgave.

Klager påpeker videre at skattekontorets første varsel ikke er den 30. april, men den 28. mars hvilket er før forfall av 1. termin. Skattekontoret legger til grunn at skattekontoret har grunnlag for å kunne foreta oppgavekontroll før utgangen av inneværende termin.

Hva gjelder størrelsen på tilleggsavgiften, ilegges tilleggsavgift ved simpel uaktsomhet normalt med 20 % jf. retningslinjene for tilleggsavgift.

At det er ikke er tilbakeført tidligere fradragsført merverdiavgift selv om grunnlaget for dette var tilstede, tilsier etter skattekontorets vurdering at normalsatsen ved simpel uaktsomhet legges til grunn. Skattekontoret vektlegger at de aktuelle reglene i mval. §§ 8-1 og § 15-1 2. ledd er så klare i sin ordlyd, slik at klager burde ha innrettet seg etter dem. Skattekontoret finner ikke at det foreligger formildende omstendigheter som tilsier at uaktsomheten er av mindre art, det er således ikke grunnlag for å beregne tilleggsavgift med et lavere bestemt beløp enn normalsatsen på 20 %.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn vedtaket om tilleggsavgift korrekt.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede tilleggsavgiften stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Ongre var inhabil i denne saken.

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Under tvil enig pga sterkt kritisk til skatteetatens praksis med å varsle om kontroll og ilegge 20 pst tilleggsavgift før utløpet av oppgavefristen for den aktuelle termin. Praksisen undergraver retten til, og muligheten for, egenretting."

Nemndas medlemmer Rivedal, Slettebøe, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.