KMVA 8339

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Spørsmål om vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt etter at det har blitt sendt inn uriktig omsetningsoppgave.    

Påklaget beløp kr 268 753

Stikkord:   Tilleggsavgift

Bransje: Handel, tjenesteyting, produksjon samt deltakelse i andre selskaper. Butikkhandel med klær.

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift

 

 

         Innstillingsdato: 30. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 23. oktober 2014 i sak KMVA 8339 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 2. termin 1989. I Merverdiavgiftsregisteret er klager registrert med formålet "Handel, tjenesteyting, produksjon samt deltakelse i andre selskap".

På bakgrunn av avgrenset kontroll av 6. termin 2013, fattet skattekontoret vedtak 24. april 2014 om etterberegning av merverdiavgift med kr 1 343 768 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Samlet etterberegning og tilleggsavgift utgjorde kr 1 612 521. Etterberegningen skriver seg fra at virksomheten har innberettet avgiftspliktig omsetning med et for lavt beløp. Selve etterberegningen er ikke påklaget.

Vedtaket ble påklaget i brev av 22. mai 2014. Brevet av 22. mai ble oppfattet av klager som i grenseland mellom tilsvar på varsel og klage. Brevet ble mottatt etter vedtaket av 24. mai 2014, og skattekontoret anser dette som klage på vedtak da det ikke fremkom nye argumenter som tilsier endring av ilagt tilleggsavgift.

Det påklagde beløp utgjør:

Termin Tilleggsavgift
6. termin 2013 268 753
Sum 268 753

Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling er forelagt klager, klagers kommentarer er inntatt i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 18.02.2014
2 Tilsvar på varsel med vedlegg 24.02.2014
2a Underbilag faktura 9 2013 
2b Virksomhetsbeskrivelse Klager AS  
3 Tilsvar til mail av 25.02.2014 28.02.2014
4 Varsel om fastsettelse 28.02.2014
5 Tilsvar til varsel 10.03.2014
6 Tilsvar til varsel 21.03.2014
7 Tilsvar til varsel 01.04.2014
8 Fastsettelse 24.04.2014
9 Vedtak om etterberegning 24.04.2014
10 Klage på vedtak 22.05.2014
11 Merknader til innstillingen 22.09.2014

Klagen gjelder

Skattekontorets ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 268 753, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 grunnet uriktig innsendelse av omsetningsoppgave. Klager har sendt inn en omsetningsoppgave som viser kr 5 875 834 for lite innberettet avgiftspliktig omsetning for terminen.

Sakens faktum

Skattekontoret mottok omsetningsoppgave for 6. termin 2013 den 10. februar 2014. Oppgaven viste kr 2 344 256 å betale.

På bakgrunn av den mottatte omsetningsoppgaven sendte skattekontoret varsel om avgrenset kontroll for nevnte termin 18. februar 2014. Skattekontoret ba i den forbindelse om kopi/utskrift av bokføringsspesifikasjon, kontospesifikasjon, spesifikasjon av merverdiavgift. Det ble også bedt om en forklaring og skriftlig redegjørelse om virksomheten som drives. Skattekontoret hadde kontrollopplysninger hvor det fremgikk at utgående fakturaer som klager har utstedt ikke oppfyller kravene i bokføringsloven og dets forskrift, og det ble derfor bedt om underbilag for faktura nr. 9, da det ikke er oppgitt ytelsens art og omfang. Avslutningsvis ble det også bedt om kopi av utgående faktura nr. 7 og 8.

Etter gjennomgang av mottatt regnskapsdokumentasjon og kontospesifikasjon ble det avdekket at virksomheten hadde innberettet avgiftspliktig omsetning med et for lavt beløp på omsetningsoppgavene, totalt med kr 5 429 976 for hele 2013. Skattekontoret fattet dermed vedtak om etterberegning av merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b og ileggelse av tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3.

Da klagen kun gjelder om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt og ikke selve etterberegningen, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegning av inngående merverdiavgift ikke bli tatt inn i innstillingen når det siteres fra vedtaket.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 24. april 2014:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften er beregnet av kr 1 343 768 og utgjør kr 268 753.

Avgiftsmyndighetene kan ilegge tilleggsavgift med inntil 100 % dersom merverdiavgiftsloven er forsettlig eller uaktsomt overtrådt, og dette har eller kunne ha ført til avgiftstap for staten, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 første pkt.1.

Spørsmålet om det skal ilegges tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven.

Overtredelsen i foreliggende sak skyldes at virksomheten har levert en uriktig omsetningsoppgave som ikke stemmer med regnskapet, til skattekontoret via Altinn. A har i sitt tilsvar innrømmet at dette i all hovedsak skyldes at det er innberettet for lite utgående avgift på 6. termin 2013. I tillegg er det feil ved flere andre terminer i 2013 som skattekontoret har tatt hensyn til. Dette er til virksomhetens gunst.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at utmålingen av tilleggsavgiftens størrelse skal foretas på bakgrunn av konkrete og individuelle vurderinger av beløpets og satsens størrelse.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er dels objektive og dels subjektive.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klarsannsynlighetsovervekt for at virksomheten, via Altinn, har levert en uriktig omsetningsoppgave til skattekontoret, hvor avgiftspliktig omsetning med tilhørende utgående avgift ikke er innberettet på omsetningsoppgaven. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Virksomhetens revisor anfører i sitt tilsvar av 21.03.2014 at det er helt utelukket at en uaktsomovertredelse har eller kunne ha ført til avgiftstap for staten.

Det anføres videre at Klager AS i alle år har benyttet single regnskapsførere som enten har vært ansatt eller har drevet eget regnskapsbyrå. Det å ha nær kontakt med en person som har aleneansvaret for virksomhetens regnskap og dermed være en diskusjonspartner om regnskapsrapporteringen, har man sett som en fordel.

Revisor B anfører videre at det i 2013 var nødvendig med en endring av regnskapsfører. Virksomheten inngikk samarbeid med en person som de senere valgte å ikke benytte seg av lenger. I denne perioden med innfasing av antatt ny regnskapsfører har oppgavene ikke vært korrekt utfylt for hver termin, men det har aldri vært snakk om at dette kunne føre til avgiftstap for staten, i følge revisor B. Klager AS sin forretningsdrift med et avansert kassasystem og seriøse leverandører utelukker fullt ut en sliksituasjon i det alt er systemstyrt og dermed blir regnskapsført. Revisjonen bygger fullt ut på denne forutsetningen og revisor sier at det aldri er funnet noe revisjonsbevis som ikke tilsier at denne forutsetningen kan man bygge på.

Skattekontoret vil få opplyse at det er ikke bare omsetningsoppgavene for 2013 som har vært feil. I forbindelse med den avgrensede kontrollen mottok skattekontoret en tilleggsoppgave som viser kr 633 527 å betale den 17.03.2014. Da saksbehandler kontaktet daglig leder A på telefonen vedrørende tilleggsoppgaven, ble det opplyst at dette var en korreksjon for 2012, som var funnet i forbindelse med gjennomgang av regnskapet for 2012 tidligere, men som ikke var blitt innberettet.

Skattekontoret mottok etterspurt dokumentasjon på avgrenset kontroll i epost den 24.02.2014 fra Klager AS. Det ble i forbindelse med oversendelse ikke redegjort eller gitt opplysninger fra Klager AS, om at innsendt omsetningsoppgave faktisk ikke stemte med regnskapet. Oversendelsen er sendt og undertegnet av C fra Klager AS. Først etter at skattekontoret i e-post av 25.02.2014 stilte spørsmål til hva som var årsaken til at avgiftspliktig omsetning med tilhørende utgående avgift ikke er innberettet med samme beløp som kontospesifikasjonen viser, at virksomheten innrømmet feilen. Det er i tillegg vært telefonsamtaler mellom saksbehandler og daglig leder A. I ett tilfelle ble saksbehandler henvist til C, som skulle være den som hadde kunskap om faktureringen i selskapet. C er ikke registrert med noen formell rolle i Klager AS, han er ikke registrert som regnskapsfører i Finanstilsynets konsesjonsregister, men mottar lønn som ansatt fra Klager AS.

I følge registrerte opplysninger har ikke Klager AS regnskapsfører. Innsendelse av omsetningsoppgaver via Altinn, viser at det er daglig leder A som har sendt inn alle omsetningoppgavene for 2012 og2013. I tillegg til daglig leder og en ansatt i Klager AS, er det kun revisor B som skattekontoret har hatt kontakt med i forbindelse med kontrollen.

Ved skattekontorets vurdering av om et forhold må anses som uaktsomt er det nærliggende å se hen til hva som er gjort i den aktuelle situasjonen for å korrigere feilen. Det foreligger ikke opplysninger om slike skritt i foreliggende sak.

Revisor B anfører videre i sitt tilsvar av 21.03.2014 at etter deres erfaring så får man et skjønn dersom man ikke leverer inn en merverdiavgiftsoppgave, hvorpå skjønnet blir tilbakeført ved levering av oppgaven for terminen. Han har derfor vanskelig for å forstå når man i en slik periode med innfasing av ny regnskapsfører risikerer tilleggsavgift og ikke kun et rentetillegg for sen rapportering. Revisor er av den formening at en slik subjektiv vurdering vil medføre en risiko for at næringsdrivende ikke leverer inn oppgaver før man er sikker på at ordningen med ny regnskapsfører fungerer perfekt. Han mener at periodisering mellom terminer kan medføre problem, ikke periodisering på årsbasis.

Det anføres videre at nye medarbeidere/eksterne konsulenter alltid vil ha en viss innkjøringsperiode for å forstå bedriftens virksomhet. Det betyr imidlertid ikke at staten kunne blitt påført et tap.

Skattekontoret skal få opplyse at ovennevnte eksempel der revisor B viser til at det blir fastsattskjønn dersom omsetningsoppgave ikke blir levert, hvorpå skjønnet blir regulert når omsetningsoppgave sendes inn, ikke har noen betydning i denne saken. Her er det ikke manglende innsendelse av omsetningsoppgave som er realiteten. Her har skattekontoret mottatt en omsetningsoppgave, som i forbindelse med avgrenset oppgavekontroll faktisk viser seg å være uriktig.

I tilsvar av 01.04.2014 har revisor B flere merknader til den varslede tilleggsavgiften. Her anføres det at dersom det for en termin er innberettet feil beløp, så er det tilfredsstillende når regnskapssystemet er av en slik art at interkontrollen avdekker en slik feil og korrigering blir foretatt. Det hevdes at Klagers regnskapssystem har innebygget den nødvendige interkontrollen for å unngå at inntekts syklusen " har eller kunne ha påført staten tap".

Det anføres videre at selskapets egen rutine er selvkontrollerende og revisjon har kun underbygget dette. Løpende totalavstemminger vil avdekke eventuelle periodiseringsfeil i tidligere perioder. Siden rapporteringen skjer etter at perioden er gjennomført er det derfor utsagnet "kunne ha påført staten tap", man må ta standpunkt til. Den interne kontrollen tilsier at det ikke vil skje, og lovens krav er dermed oppfylt, hevder revisor B. Revisor anfører at skattekontoret har påpekt visse mangler ved fakturasettet, som vil bli rettet opp. Det anføres videre at dette ikke har ført til feil ved selve inntektsføringen av fakturaen.

Mye av varekjøpet blir importert og inngående merverdiavgift betalt til tollen. Revisor kan dermed ikke se at inngående merverdiavgift skal bli overvurdert.

Revisors formening er at rutinene i Klager AS har den kvalitet bygd inn i seg, at eventuelle periodiseringsfeil vil bli avdekket i en senere periode og dermed vil det ikke påføre staten tap, slik kriteriet i lovens paragraf krever for at det skal være grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Skattekontoret vil gjøre det klart at etterberegningen gjelder utgående avgift, som er innberettet med et for lavt beløp på 6. termin 2013, et beløp som er bokført i den mottatte kontospesifikasjonen, men ikke innberettet på omsetningsoppgaven. Ileggelse av tilleggsavgift gjelder kun for det forholdet at utgåendeavgift er innberettet med et for lavt beløp. Skattekontoret har ikke hatt merknader til fradragsført inngående avgift i terminen, og det kan ikke ses å være noen sammenheng med revisors merknad "kan dermed ikke se at inngående merverdiavgift skal bli overvurdert."

Det er ikke bestridt at omsetningsoppgaven for 6. termin 2013, som ble mottatt her den 10.02.2014 er uriktig. Oppgaven er levert av daglig leder A. Skattekontoret skal få bemerke at det må utvises aktsomhet når det tildeles fullmakt til å innlevere oppgave og det må etableres kontrollrutiner som er egnet til å fange opp blant annet feilaktige innrapporteringer. Det er nærliggende å tro at en person som av virksomheten er betrodd til å levere omsetningsoppgaver har gode rutiner og kunnskap om merverdiavgift og korrekt innrapportering på merverdiavgiftsoppgavene, jf. merverdiavgiftsloven  §§ 15-1(1) og 15-1(8). Så store beløp tilsier skjerpet aktsomhet, både når det gjelder tildeling av fullmakt for å levere oppgaven og med hensyn til etablering av interne kontrollrutiner.

Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 21-3(2) at ansvaret beskrevet i merverdiavgiftsloven § 21-3(1)også gjelder medhjelper, ektefelle og barns handlinger.

Det anføres at det ikke foreligger en eventuell tapsmulighet for staten som merverdiavgiftslovens § 21-3første ledd forutsetter. Dette på grunn av at feilen som revisor betegner som en periodiseringsfeil, ville blitt fanget opp ved løpende totalavstemminger og avdekket eventuelle periodiseringsfeil i tidligere perioder.

Skyldkravet refererer seg bare til overtredelsen av loven eller forskrift og ikke til tapsfølgen- "har eller kunne ha påført staten tap".

Det er et krav om at overtredelsen enten har eller kunne ha påført saten tap. Alternativet "kunne ha påført staten tap" innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er kommet inn via elektroniske kanaler, eller papiroppgave er maskinelt lest eller kodet i systemet. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide tap er da til stede. Det er således ikke et vilkår at den uriktige omsetningsoppgaven faktisk erlagt til grunn for avgiftsoppgjøret og f.eks. at et tilgodebeløp er kommet til utbetaling.

Uttrykket "har eller kunne ha påført staten tap" rammer ikke bare de aktive handlinger som å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempelunnlatelse av å beregne og innberette avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

Skattekontoret kan ikke si seg enig i at det er å anse som periodiseringsfeil i foreliggende sak. Ettersommerverdiavgiften er basert på terminvise oppgjør og unndragelsen anses fullbyrdet ved innlevering av omsetningsoppgaven er det således ikke befriende at avgiftssubjektet i større eller mindre grad sannsynliggjør at feilen ville ha blitt oppdaget og rettet på en senere oppgave, for eksempel fordi regnskapsåret ennå ikke er avsluttet og at regnskapet derfor ikke er revidert.

Dette er nærmere omtalt i Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 side 918 og 919. Skattekontoret legger til grunn at det er åpenbart at når virksomheten ikke har rutinene som klarer å fange opp så store feil, slik at skattemyndighetene blir informert om at det er innsendt en omsetningsoppgave som er feil, så er det er en fare forbundet ved innsendelse.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet. Den som har plikt til å gi opplysninger skal opptre aktsomt og lojalt, og bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, samt gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1(8).

Skattekontoret legger til grunn at virksomheten i det minste har opptredd uaktsomt ved å unnlate å sørge for at korrekt merverdiavgiftsoppgave ble sendt inn. Virksomheten har heller ikke opptredd aktsomt ved å sørge for at avgiftsmyndighetene ble gjort oppmerksom på den feilaktige omsetningsoppgaven.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret legger til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det feilaktig er innberettet for lav utgående avgift i omsetningsoppgaven som er levert til avgiftsmyndighetene. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.(...)"

Klagers anførsler

I brev av 22. mai 2014 har B i D & Co, på vegne av klager, påklaget skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsavgift.

Det anføres at det blir utført kontroll av merverdiavgiftsoppgavene til virksomheten. Ved hver årsoppgjør revisjon mottar revisjonsselskapet en avstemming av merverdiavgiftsoppgavene for året og disse blir diskutert med selskapet og nødvendige justeringer blir gjort. Det at administrasjonen samarbeider med revisjon i den årlige avstemmingen betyr at man foretar de nødvendige avstemminger for å korrigere eventuelle feil og at man har rutiner.

Det vises videre til at revisjon som regel blir utført etter fristen for ordinær innsendelse av siste termin for regnskapsåret og at det tidligere erfaringer med en slik avventing av endelig avstemming kun har medført en tilleggsrente.

Klager anfører avslutningsvis at de foretar de nødvendige avstemminger før regnskapet lukkes.

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan ikke se at det er grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak.

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval) § 21-3 at:

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot svarer også for medhjelpers, ektefelles og barns handlinger."

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers. Det foreligger retningslinjer for praktisering av tilleggsavgift, hvor det blant annet er gitt anvisning på bruk av standardiserte satser ved ileggelse av tilleggsavgift. For uaktsomme overtredelser er normalsatsen 20 % tilleggsavgift. For grovt uaktsomme og forsettlige overtredelser er normalsatsen 40 eller 60 %.

Det fremgår av rettspraksis at tilleggsavgift er å anse som straff i relasjon til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6, jf. Rt. 2008 s. 1409 Sørum-dommen. Dette innebærer at det stilles krav om klar sannsynlighetsovervekt for både de objektive og de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Etterberegningen er foretatt med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b. Virksomheten har sendt inn en uriktig omsetningsoppgave som ikke er i samsvar med bokført regnskap, klager har i dette tilfellet overtrådt mval § 15-1.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at staten har eller kunne ha blitt påført tap, jf. mval § 21-3. I formuleringen "kunne ha påført" ligger at det er tilstrekkelig at en uriktig omsetningsoppgave er levert til avgiftsmyndighetene med den konsekvens at staten ble eksponert for tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk har lidd tap.

Klager anfører at samarbeidet med administrasjonen og revisjonen i den årlige avstemmingen betyr at man foretar de nødvendige avstemninger for å korrigere eventuelle feil og at virksomheten har rutiner. Til dette vil skattekontoret bemerke at overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det er derfor ikke tilstrekkelig at feilen ville blitt oppdaget i ettertid. Det forhold at regnskapsåret ikke er avsluttet eller regnskapet ikke ennå er revidert, er uten betydning for spørsmålet om loven er overtrådt og om staten er påført tap. Skattekontoret anser at staten kunne vært påført tap som følge av feil innsending av omsetningsoppgave. På bakgrunn av ovenstående er det etter skattekontorets mening klart at begge de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 er oppfylt i dette tilfellet.

I tillegg til overtredelse av mval eller forskrift gitt i medhold av loven, og at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må overtredelsen ha skjedd forsettlig eller uaktsomt fra avgiftssubjektets side for at tilleggsavgift skal kunne anvendes, jf. mval § 21-3 første ledd. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 under punkt 2.2 at: "(...) Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt å unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses uaktsomt."

Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, eller at klager hadde vinnings hensikt, for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Ut i fra dette finne skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ble utvist uaktsomhet ved å sende inn en uriktig omsetningsoppgave. Det vil si at også de subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

I henhold til mval § 21-3 og retningslinjene punkt 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers så aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene punkt 3.1.

Skattekontoret legger til grunn at virksomheten ikke har vært tilstrekkelig aktsom ved innsendelse av omsetningsoppgaven. Klager har sendt inne en omsetningsoppgave som viste  at det var innberettet avgiftspliktig omsetning med et for lavt beløp for terminen på kr 5 875 834. Feilen kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgiften, finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse.

På denne bakgrunn opprettholdes vedtaket om ileggelse av 20 % tilleggsavgift.

Klagers merknader til innstillingen

I e-post av 22. september 2014 er det innkommet tilsvar fra klager. Merknadene til klager tas inn i sin helhet. "(...) Vi har lest utkast til innstillingen og er skuffet over at man ikke har fullt ut gått inn i problemstillingen og virkelig vurdert våre anførsler om årsoppgjørsavslutning og årsoppgjørsrevisjon. Utkastet forutsetter at regnskapet er endelig oppgjort og revidert i løpet av februar. Slik er det ikke.

Vi har også vanskelig med å forstå setningen på side 7 og 8 "Det der derfor ikke tilstrekkelig at feilen ville blitt oppdaget i ettertid. Det forhold at regnskapsåret ikke er avsluttet eller regnskapet ikke ennå er revidert, er uten betydning for spørsmålet om loven er overtrådt og om staten er påført tap. Skattekontoret anser at staten kunne vært påført tap som følge av feil innsending av omsetningsoppgave"

Disse setningene virker på oss som om man ikke har vurdert våre tidligere brev og satt seg inn i hva vi har anført.

Klager AS var i denne perioden i en vanskelig situasjon mht. regnskapsføring, og man har i dag skiftet til den regnskapsfører man for en god stund spurte om kunne overta regnskapet, men på det tidspunktet ikke hadde kapasitet. Dette underbygger at Klager AS er seg bevisst på at regnskapet skal være ajour og mest mulig korrekt.

Setningen "Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, eller at klager hadde vinnings hensikt, for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet" føler gir et bedre uttrykk for den situasjonen selskapet var i regnskapsmessig på det angitte tidspunkt.

Vi vil derfor anmode om at man nok en gang ser gjennom ordlyden i innstillingen og ikke fradømmer Klager AS fra å være "det ellers så aktsomme og lojale avgiftssubjekt" som det heter på side 8.

Som det sies innledningsvis, selve etterberegningen er ikke påklaget. Selskapet har vært i en vanskelig situasjon med regnskapsfører og det er nå ordnet opp i.

At det kommer en reaksjon med tilleggsavgift ansees det ikke som hensiktsmessig å forfølge. Det vil være for ressursødende. Noe helt annet er noen av betraktningene som er gjort og som vi ikke kjenner oss igjen i. Derfor dette brevet."

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Saken fremstår for skattekontoret som uendret. Det har etter skattekontorets mening ikke fremkommet noe nytt i forbindelse med klagen som har betydning for vedtaket. Skattekontoret vil allikevel knytte noen kommentarer til klagers merknader.

Det anføres at skattekontoret ikke har gått inn i problemstillingen og vurdert anførslene om årsterminavslutning og årsoppgjørsrevisjon. Til dette vil skattekontoret igjen bemerke at overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet, og at det derfor ikke er tilstrekkelig at feilen ville blitt oppdaget i ettertid. Det forhold at regnskapsåret ikke er avsluttet eller regnskapet ikke ennå er revidert er uten betydning for spørsmålet om loven er overtrådt og om staten er/kunne vært påført tap som følge av innsendt feilaktig omsetningsoppgave. Avgiftssubjektet kan heller ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv.

Videre anføres det at klager var i en vanskelig situasjon i forhold til regnskapsføring. Det ble tatt initiativ til å skifte regnskapsfører, men den aktuelle regnskapsføreren hadde ikke kapasitet på det tidspunktet. Dette viser etter skattekontorets vurdering at klager visste at det ikke var gode nok regnskapsrutiner og klager hadde her et handlingsalternativ, å engasjere en regnskapsfører som hadde kapasitet på det gitte tidspunktet. Skattekontoret kan ikke se at det er noen formildende omstendighet at klager ved å skifte til en regnskapsfører som ikke hadde kapasitet til å påta seg dette oppdraget på det gitte tidspunktet, viser at klager er bevisst på regnskapet og at dette skal være ajour og mest mulig korrekt.

Klager har anført at man igjen må se på ordlyden i innstillingen og ikke fradømme klager å være det ellers så aktsomme og lojale avgiftssubjekt. At feilen i dette tilfellet ikke er gjort bevisst,  at den ville ha blitt oppdaget ved regnskapsårets slutt og at klager ikke har innberettet feil beløp tidligere kan ikke skattekontoret se er unnskyldelig nok til at tilleggsavgift kan unnlates. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Skattekontoret har ingen ytterligere kommentarer til klagers merknader til innstillingen, og viser til våre vurderinger av klagen ovenfor.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.