Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8359

  • Published:
  • Avgitt 22 October 2014
Whole serial number KMVA 8359

Skattedirektoratets avgjørelse av 22. oktober 2014

Saken gjelder: 
Etterberegning    
Tilleggsavgift

Samlet påklaget beløp utgjør kr 13 349.    

Stikkord:  Etterberegning

Bransje:  Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

Mval:   § 19-1 (2)

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift og andre reaksjoner, Etterberegning 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Skattedirektoratets avgjørelse 22. oktober 2014 i sak KMVA 8359 – Klager.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Klager er et enkeltpersonforetak som ble registrert i Enhetsregisteret 8. mars 1995 med næringskode 70.220 - "Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning".

Virksomhetens formål er ifølge Enhetsregisteret å drive med økonomisk rådgivning samt eiendomsutvikling. Foretaket skal også kunne engasjere seg som eier av andre selskaper, samt eie og drive utleie av fast eiendom. 

Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 1995. Selskapet ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret med 4. termin 2010 som siste oppgavermin.

Klager er hjemmehørende i A kommune, og foretakets innehaver er X.

Skattekontoret gjennomførte bokettersyn i foretaket i perioden januar – mars 2012. Ettersynet omfatter inntektsårene 2006-2011. På bakgrunn av utarbeidet bokettersynrapport (dok. 1) ble det i brev av 09. august 2012 varslet om etterberegning av merverdiavgift med kr 20 288 (dok. 3).

De varslede endringene gjelder i all hovedsak tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til kostnader som etter skattekontorets oppfatning ikke har tilstrekkelig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. I tillegg ble det varslet om etterberegning av utgående merverdiavgift vedrørende ikke bokført omsetning.

X kommenterer varselet gjennom sitt foretak Y i brev av 19. oktober 2012 (dok. 4). I dette brevet informerer X innledningsvis om at han har slitt med både helsemessige og personlige problemer i lengre tid. Dette har medført at han har vært til behandling hos psykolog og lege, samt at han i perioder har vært sykemeldt. Han viser her til legeerklæringer som er vedlagt tilsvaret. Han mener at dette har en indirekte sammenheng med det som er avdekket i rapporten, blant annet at det har vært tatt en del gale valg med hensyn til satsninger. Dette har medført lav omsetning, og relativt høye kostnader.

I brev av 21. juli 2013 fatter skattekontoret vedtak i saken (dok. 5). Skattekontoret fant i vedtaket å kunne akseptere deler av X sin forklaring. Utgående merverdiavgift på bakgrunn av ikke bokført omsetning ble fastsatt med kr 3 750. Fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende kostnader ble, på bakgrunn av manglende tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, tilbakeført med kr 10 501, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Hjemmel for etterberegningen er merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, hvorav fremgår at beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift kan fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på et regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Tilleggsavgift ble ilagt med 20 %, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3. Denne utgjør kr 2 848. Renter ble beregnet med kr 2 800, jf. skattebetalingsloven § 11-2.

I brev av 13. august 2013 påklager X deler av etterberegningen (dok. 6).

Etterberegningen av utgående merverdiavgift er ikke påklaget. Klagen gjelder således tilbakeføringen av fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til kostnader som etter skattekontorets oppfatning ikke har tilstrekkelig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Kostnadene knytter seg til 3 hovedkategorier, taxikostnader (1), private kostnader (2) og kostnader til kontor (3).

Påklaget beløp utgjør:

 

Kopi av følgende dokumenter vedlegges:

 

Dok nr Dokument Dato
1 Bokettersynsrapport 30.03.2012
2 Vedlegg til bokettersynsrapporten 
3 Varsel om etterberegning 09.08.2012
4 Tilsvar til varsel 19.10.2012
5 Vedtak om etterberegning  21.07.2013
6 Klage på etterberegningen 13.08.2013
I det følgende vil de ulike forholdene bli nærmere redegjort for hver for seg.

1. Taxikostnader

1.1 Saksforholdet

På konto 7140 Reisekostnader er det registrert kostnader som gjelder taxi. Det fremgår av kvitteringene, jf. bokettersynsrapportens vedlegg 4 (dok. 2), at alle taxiturene er foretatt fredager, lørdager og søndager / helligdager i tidsperioden kl 21.00-02.30. Langt de fleste av disse er foretatt etter midnatt. Det fremgår ikke av bilagene hva formålet med taxiturene har vært, og det foreligger ingen reiseregning. Fradragsført inngående merverdiavgift for 2006 og 2007 utgjør henholdsvis kr 127 og kr 29.

I møte med skattekontoret 13.02.2012 forklarte X at han bruker å ta med kunder ut på byen som et velferdstiltak. X har forklart at taxibilagene gjelder møter med B i forbindelse med etterfølgende bespisning. B er eneaksjonær i selskapet C AS. Verken C AS eller B fremkommer som kunde på utgående fakturaer utstedt av Klager.

Skattekontoret la i vedtaket til grunn at det ikke foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom kostnadene og næringsvirksomheten, og at kostnadene til taxi derfor ikke er fradragsberettigede, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret la i vedtaket til grunn at de fradragsførte reiseutgiftene (taxi) skal behandles på samme måte som formålet med reisen, som i denne sammenheng er bespisning med B.

Når det gjelder bespisningen presiserer skattekontoret i vedtaket (dok. 5 s. 9) at C AS ikke er oppført som kunde i foretaket, og bilagene inneholder ikke opplysninger om hva hensikten med disse møtene har vært. Skattekontoret utelukker ikke at B og X har hatt et forretningsforhold, dette særlig siden C AS figurerer som kunde i et annet selskap som X eier. Men i forhold til Klager er det verken dokumentert eller sannsynliggjort gjennom bilagene eller kundereskontro at det eksisterte et kundeforhold med C AS. Skattekontoret kom derfor til at det ikke er sannsynliggjort at kostnadene har tilstrekkelig tilknytning til næringsvirksomheten i Klager.

Når bespisningen ikke har tilstrekkelig tilknytning til virksomheten, la skattekontoret til grunn at reisekostnadene i forbindelse med bespisningen heller ikke hadde tilstrekkelig tilknytning. Følgelig måtte fradragsført inngående merverdiavgift tilbakeføres, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

1.3 Klagers innsigelser

Fra klagen siteres (dok. 5 s. 7): "Her har man konkludert med at B har en forretningsmessig forbindelse med X - men ikke funnet denne forbindelsen tett nok, etter det vi kan forstå. Forbindelsen har stått i at X og B har jobbet med å bearbeide eiendomsprosjekter - prosjekter på siden av det man har i Y AS. Begge har jobbet med flere store prosjekter - og det kan legges frem en allsidig dokumentasjon rundt dette. Vi har også blitt orientert om at kontrollrevisor har vært i kontakt med B i forbindelse med ettersynet.

B er ikke fra byen - og reiser mye rundt i hele landet. At han kommer til A og tar en arbeidshelg - der det også forekommer bespisning - anser vi som helt naturlig, og vi mener at kostnadene på dette punktet skal stå."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen fremkommer opplysninger som skulle tilsi at inngående merverdiavgift vedrørende taxiturene kan fradragsføres i regnskapet til Klager. Det presiseres her at det ikke er påvist noen tilknytning mellom virksomheten i Klager og B.

Som nevnt i vedtaket utelukker ikke skattekontoret at B og X har hatt et forretningsforhold, dette særlig siden C AS figurerer som kunde i et annet selskap som X eier. Dette innebærer imidlertid ikke at taxikostnadene kan fradragsføres i Klager.

1.5 Konklusjon

Tilbakeføringen av fradragsført inngående merverdiavgift fastholdes.

2. Private kostnader

2.1 Saksforholdet

Gjennomgang av bilagene viser at det er bokført private kostnader. I møte med skattekontoret 13. februar 2012 har X forklart at det har vært mye rot og sammenblanding av økonomien i virksomheten. Skattekontoret har laget en oversikt over alle kostnader som antas å ha privat karakter. X fikk oversikten fremlagt i e-post, datert 13. februar 2012, og ble bedt om å komme med en tilbakemelding på hva som er privat og hva som er virksomhetens kostnader.

Skattekontoret mottok tilbakemelding 21. februar 2012 (dok. 2 vedlegg 5) i form av håndskrevne kommentarer til hvert enkelt bilag i oversikten. I bokettersynrapporten er noe av skattyters forklaring tatt til etterretning, mens det som gjelder kontorlokaler og antatte private kostnader er tilbakeført.

Skattekontoret tilbakeførte inngående merverdiavgift på antatte private kostnader i vedtaket av 21. juli 2013. Tilbakeført inngående merverdiavgift for 2006, 2007, 2008 og 2009 utgjør henholdsvis kr 2 673, kr 2 266, kr 374 og kr 873, til sammen kr 6 186.

Rossvoll aksepterer at 10 % av utgiftsførte kostnader tilbakeføres, jf. klagen (dok.6 s. 6). Påklaget beløp utgjør kr 5 567.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket siteres (dok. 5 s. 12): "Oversikten inneholder mange ulike poster med ulike beløpsstørrelser. En god del gjelder oppussing av kontorlokaler, som blir behandlet i punkt 3.6 nedenfor. Når det gjelder de øvrige har kontrollrevisor holdt utenfor de kostnadene som anses i næring.

X erkjenner i sin tilbakemelding at 10 % av summene på Excel arket kan anses privat. Skattekontoret antar at dette anslaget er basert på hans egne kommentarer som ble gitt i tilbakemeldingen 21. februar 2012. Det vil føre for langt for skattekontoret å gå inn i de ulike enkeltpostene, men basert på de kommentarene som er gitt, mener vi at anslaget på 10 % er for lavt. Skattekontoret viser til at flere av postene gjelder kostnader som ikke kan anses å tilhøre den virksomheten som foretaket driver - herunder Ipod, to kamera, madrass, klokkereparasjon – og kommer til at endringen som er varslet må stå slik den står."

2.3 Klagers innsigelser

Fra klagen siteres (dok. 6 s. 6 nederst): "Ut fra vårt syn på saken - så mener vi bestemt at den skjønnsmessige vurderingen bør komme på langt over at bare 30 % av kostnadene kan knyttes til næring. Vårt anslag har vært - etter møtet med kontrollrevisor - at 90 % av kostnadene kan knyttes til næring, en avkorting på 10 % fordi det har sneket seg enkelte private elementer inn imellom.

Forholdet i Klager forholder seg til mye av det samme. Vi holder muligheten åpen for at enkelte poster her skulle tilhørt Y AS - men i stor grad tror vi at det har blitt rett. Det anføres spesifikt et kjøp av to kameraer - disse kjøpt for å ta bilder av tomter og prospekter, noe som er helt nødvendig i forbindelse med den videre bearbeidelse og markedsføring av et prosjekt. Det anføres spesifikt et kjøp av en madrass - som er kjøpt i forbindelse med campingvogn/overnatting ved reise til tomter og prosjekter. Altså - det må da være selskapet selv som vurderer hva det måtte være behov for av innkjøp for å få i gang virksomheten. Her er det ikke antydning til at våre argumenter har vært vurdert og skattekontoret opprettholder akkurat de samme tallene som det kontrollrevisor kommer med. Vi kan gå med på en annen prosentsats her siden tallene er såpass små - men anser de oppgitte tallene som alt for høye."

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Som det fremgår ovenfor under pkt. 2.1 fikk X fremlagt en oversikt i e-post over poster som skattekontoret anså som private, hvoretter han ble bedt om å komme med en tilbakemelding på hva som er private og hva som er virksomhetens kostnader. Skattekontoret mottok tilbakemelding 21. februar 2012 i form av håndskrevne kommentarer til hvert enkelt bilag i oversikten (dok. 2 vedlegg 5).

I tilbakemeldingen aksepterer Xl at private kostnader er fradragsført i regnskapet for samtlige år som er omfattet av kontrollen, jf. dok. 2 vedlegg 5. Følgelig foreligger skjønnsadgang i medhold av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

I vedtaket har skattekontoret tilbakeført inngående merverdiavgift skjønnsmessig for årene 2006, 2007, 2008 og 2009 med henholdsvis kr 2 673, kr kr 2 266, kr 374 og kr 873, jf. vedtaket s. 12 (dok. 5). Denne tilbakeføringen mener X er for høy.

Skattekontoret er uenig i dette. Innsendte oversikt fra X over hva de enkelte anskaffelsene er benyttet til viser at skjønnet ikke er satt for høyt, jf. dok. 2 vedlegg 5.

For 2006 viser skattekontoret for det første til bilag 1000 pålydende kr 8 325 (brutto) med tekst "Tandholder Bosch, Kabelkanal, Treolje, Spole, Terassevask, Oljebeis, Hageslange", samt til bilag 1044 pålydende kr 6 805 (brutto) med tekst "Private kostnader". Pr. februar 2012 kunne ikke X si hva disse anskaffelsene var brukt til. Følgelig legger skattekontoret til grunn at det ikke foreligger fradragsrett for disse, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.

Merverdiavgiften  vedrørende disse utgjør alene kr 3 026. I vedtaket er inngående merverdiavgift tilbakeført med kr 2 673. I tillegg er det fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende en rekke bilag av privat karakter som hevdes å være til bruk i virksomheten, eksempelvis plumbo avløpsåpner, apotekvarer, m.v., i tillegg til fyrstikker, opptenningsbriketter som erkjennes å være brukt privat.

For 2007 er det gjort fradrag for innkjøpte klær, (bb shake Zip, Fundamental Fleece, T-shirt, v-neck classic m.v.), jf, bilagene 4133, 4131, og 4067,  på tilsammen kr 2 592 (brutto). Fradragsrett for arbeidsantrekk av denne type foreligger ikke, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-3 første ledd bokstav d. Tilsvarende foreligger ikke fradragsrett fradrag innkjøp av kaffe fra Statoil samt Pizza med tilsammen kr 782 (brutto), jf. bilag 4016, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-3 første ledd bokstav d. Videre er det gjort fradrag for anskaffelser som X selv erkjenner er private og anskaffelser som X selv ikke kan huske hva er brukt til, jf. bilagene 4065, 4047, 4037, 4031, 4018 og 2041, på tilsammen kr 2 506 (brutto). Atter videre er det gjort fradrag for innkjøp av høytrykksvasker som opplyses å være brukt til vask av personbil og registrert campingvogn med brutto kr 5 855 (bilag 2071). Etter skattekontorets oppfatning foreligger heller ikke her fradragsrett, jf. merverdiavgiftsloven § 8-4, hvorav fremgår at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelse, drift og vedlikehold av personkjøretøyer. 

Tilsammen utgjør fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende disse bilagene kr 2 347. Skattekontoret har i vedtaket tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 2 266.

I tillegg er det fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende en rekke bilag av privat karakter som hevdes å være til bruk i virksomheten, eksempelvis apotekvarer, dusjflaske, toalettpapir, tørkerull m.v.

Også for 2008 er det gjort fradrag for innkjøpte klær, jf. bilag 4125, på til sammen kr 2 134 (brutto). Fradragsrett for arbeidsantrekk av denne type foreligger ikke, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-3 første ledd bokstav d. Videre er det fradragsført kostnader i forbindelse med drift og vedlikehold av personkjøretøy, jf. bilagene 4127, 4123 og 2046 med til sammen kr 6 200 (brutto). Inngående merverdiavgift vedrørende disse bilagene utgjør kr 1 666. Til sammenligning har skattekontoret i vedtaket tilbakeført kr 374, jf. vedtaket s. 11.

I tillegg er det gjort fradrag for anskaffelser som Rossvoll selv erkjenner er private og flere andre bilag av privat karakter som hevdes å være til bruk i virksomheten, eksempelvis Apple Ipod Nano.

For 2009 er det fradragsført kostnader som Rossvoll selv erkjenner er private, feilført eller som han ikke husker hva er benyttet til, jf. bilagene 4008, 2003 og 2004. Videre er det fradragsført kostnader vedrørende kjøp av arbeidsklær som det ikke foreligger fradragsrett for, jf. ovenfor, jf. bilagene 4010 og 4008. I tillegg er det fradragsført kostnader vedrørende opparbeidelse av parkeringsplass utenfor egen bolig / hjemmekontor, jf. bilag 2023, som skattekontoret mener er en privatutgift som det ikke foreligger fradragsrett for. Fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende disse bilagene utgjør kr 1 312. Tilbakeført inngående merverdiavgift i vedtaket utgjør kr 873, jf. vedtaket s. 11.

Dette viser etter skattekontorets oppfatning at den skjønnsmessig tilbakeførte inngående merverdiavgiften ikke er satt for høyt.

2.5 Konklusjon

Tilbakeføringen av fradragsført inngående merverdiavgift fastholdes.

3. Kostnader til kontor

3.1 Saksforholdet

Av bokettersynsrapporten (dok. 1 s. 7) fremgår at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende kostnader til oppussing av kontor i Ringveien i A. Skattekontoret innhentet i forbindelse med ettersynet leiekontrakt fra utleier i Ringveien, D Eiendom AS, som viser at det er E ANS som er leietaker.

Skattekontoret legger i rapporten til grunn at kostnader til oppussing av lokalene i Ringveien ikke kan påføres Klager, da det ikke er denne virksomheten som leier lokalene. Skattekontoret har summert inngående merverdiavgift som er opplyst å gjelde kontoret i Ringveien, jf. rapportens vedlegg 5 (dok. 2). Fradragsført inngående merverdiavgift med kr 4 159 foreslås tilbakeført i rapporten.

Vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift blir fattet 21. juli 2013 i henhold til rapportens forslag. Fordelt på årene 2006, 2007, 2008 0g 2009 utgjør fradragsført inngående merverdiavgift henholdsvis kr 381, kr 1 670, kr 220 og kr 1 888 (dok. 5 s. 13).

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

I vedtaket er det lagt til grunn at Klager aldri har vært registrert med adresse Ringveien, men med adresse i H veg (dok 5. s. 13). Foretaket har ikke regnskapført leiekostnader i kontrollperioden og den fremlagte leiekontrakten for Ringveien er inngått mellom utleier - D Eiendom AS - og et annet selskap X har vært involvert i – E ANS. Det er ingen dokumenterte opplysninger som tilsier at Klager har drevet næringsvirksomhet i lokalene i Ringveien. På denne bakgrunn fant ikke skattekontoret  det sannsynliggjort at de aktuelle kostnadene til oppussing kan knyttes til næringsvirksomheten i Klager

3.3 Klagers innsigelser

I klagen (dok. 6 s. 6) opplyser X innledningsvis under dette punkt at Y AS, som eies av X, sammen med Klager har disponert kontorlokaler i Ringveien. X mener derfor kostnadene knyttet til Ringveien og selskapets flytting derfra er tilknyttet næringsvirksomheten i .

Fra klagen siteres forøvrig (dok. 6 s. 6): "Når det gjelder Klager - så ser vi at skattekontorets vurdering er at det ikke er noen dokumenterte opplysninger som tilsier at dette selskapet har drevet næringsvirksomhet i lokalene i Ringveien  og dermed at det ikke er sannsynliggjort at bokførte kostnader til oppussing kan knyttes til næringsvirksomheten i dette selskapet.

Som nevnt over - så er det en sterk tilknytning mellom Xog lokalene i Ringveien. Pr definisjon skulle det da også være en tilknytning for P - da på følgende grunnlag: De kostnadene som Y AS har pådratt seg i disse lokalene på Z - skjer til en viss grad i overensstemmelse med kompanjong og eksterne parter. Enkelte ting i forbindelse med dette ønsker ikke disse partene å enten gjennomføre eller stå ansvarlig for - mens det var noe Klager ville veldig sterkt. Han måtte da stå for dette alene, og ta risiko for det alene. Antakeligvis i den tro at det ville lønne seg i det lange løp.

Det henvises her også til den kontakt som skatteetaten har hatt med huseier DEiendom AS/."

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen fremkommer opplysninger som skulle kan fradragsføres i Klager. Det presiseres her at virksomheten til Klager ikke drives fra disse lokalene. Videre påpekes som nevnt ovenfor at leietaker av lokalene er E ANS.

E ANS eies riktignok også av Rossvoll, men hans eierskap i virksomhetene innebærer ikke at kostnadene vedrørende oppussingen kan fradragsføres i hvilken som helst av disse.

Den påståtte tilknytningen mellom Y AS og lokalene i Ringveien innebærer ikke, slik skattekontoret ser det, at kostnadene kan fradragsføres i Klager.

3.5 Konklusjon

Tilbakeføringen av fradragsført inngående merverdiavgift fastholdes.

4. Tilleggsavgift

4.1 Saksforholdet

Skattekontoret ila 20 % tilleggsavgift på tilbakeført inngående merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd (dok. 5 s. 19). Ilagt tilleggsavgift utgjør kr 2 848. Ileggelsen av tilleggsavgift påklages av foretaket i brev fra X av 13. august 2013 (dok. 6). Ut fra den begrunnelsen som er gitt i klagen legger skattekontoret til grunn at ilagt tilleggsavgift vedrørende de forhold som ikke er påklaget, er akseptert. Påklaget beløp utgjør  kr 2 100 (kr 10 501 x 20 %).

4.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret ila selskapet tilleggsavgift med 20 % med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3.

Fra vedtaket siteres (dok. 5 s. 17): "Etter merverdiavgiftsloven § 21-3, kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

Vi legger til grunn at den næringsdrivende plikter å kjenne reglene for beregning av avgift og at unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket i seg selv må anses som uaktsomt. Den avgiftspliktige svarer også for eventuelle medhjelperes feil. Ileggelse av tilleggsavgift er en administrativ sanksjon. Skattedirektoratet fastsatte 10. januar 2012 retningslinjer for ileggelse og utmåling av tilleggsavgift hvor det fremgår at tilleggsavgift skal ilegges med 20 % ved uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Der avgiftssubjektet har utvist grov uaktsomhet eller forsett skal satsen være 40 % eller 60 %.

Avgiftspliktige har erkjent ett tilfelle hvor det er inngitt uriktige opplysninger til avgiftsmyndighetene, i tillegg har skattekontoret gjennom bokettersynrapporten avdekket at det foreligger øvrige mangler i de opplysinger som er deklarert til avgiftsmyndigheten for kontrollperioden. Hovedsakelig dreier det seg om manglende tilknytning til næring ved fradrag for inngående merverdiavgift for kostnader i selskapet, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Vi legger i vår vurdering til grunn at de mangler som er angitt i det minste skyldes uaktsomhet fra den avgiftspliktiges side.

På bakgrunn av ovennevnte finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighet at skattyteren har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i omsetningsoppgavene og at dette kunne ha ført til avgiftsmessige fordeler. Videre finner vi det bevist med klar sannsynlighet at Klager gjennom de uriktige eller ufullstendige opplysningene har unndratt merverdiavgift med i alt kr. 14 251.

De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er derfor til stede.

Merverdiavgiftsloven § § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift skal anvendes ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således sees bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en ”tabbekvote” som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

Når det gjelder det subjektive vilkåret, legger skattekontoret til grunn at daglig leder har drevet næringsvirksomhet i flere år, og det må kunne forventes at han kjenner til det aktuelle avgiftsregelverket. Bokettersynet har sannsynliggjort at det foreligger bokføringsfeil, og han har også erkjent at han feilført noe merverdiavgift. Skattekontoret legger til grunn at det med klar sannsynlighetsovervekt foreligger uaktsomhet fra skattyters side.

I denne sammheng må skattekontoret også vurdere om de helsemessige plagene X har vist til, gjør at tilleggsavgiften bør reduseres eller frafalles. Problemstillingen er om hans helse- og livssituasjon kan ha vært årsaken til opplysningssvikten.

Vi har gjort en vurdering av dette i avsnittet overfor når det gjelder tilleggsskatt.

Skattekontoret legger til grunn at han i hele perioden har vært i stand til å drive næringsvirksomhet, og herunder at han har levert pliktige omsetningsoppgaver som han senere fastholder i stor grad. Vi kan ikke se at de helseplagene som det er vist til, kan ha sammenheng med de mangler som er avdekket i regnskapet."

På grunnlag av det ovenfor nevnte fant skattekontoret at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 prosent, beregnet av den avgift som er eller kunne vært unndratt. Tilleggsavgift vedrørende de påklagede forholdene ble fastsatt til kr 2 100.

4.3 Klagers innsigelser

Fra klagen siteres (dok. 6): "Som tidligere nevnt - så har kontrollrevisor tatt inn dokumentert helsetilstand her, som et argument fra selskapet for å få lettelser i forhold til tilleggsskatt/avgift. Primært var ikke dette tanken - legeerklæringen ble lagt frem fordi man ønsket å synliggjøre en del av grunnen til at det har vært foretatt transaksjoner som i ettertid kan oppfattes som underlige. Dette er beskrevet over.

Nå har selskapet levert de oppgaver og rapporter som er påkrevd, til rett tid. Dette har man klart selv om man har slitt med helsemessige og sosiale plager, noe man er veldig fornøyd med når man ser på situasjonen nå i ettertid.

Når det gjelder de ilagte tilleggsskatter og tilleggsavgifter, så mener vi ut fra det vi har argumentert med over - at beregningsgrunnlaget for disse er satt alt for høyt. De kostnader som vi har forklart oss rundt over, mener vi er relatert til virksomhetens drift - og skal stå bokført slik de er bokført. Vi mener også at det ikke er "skatt som er unndratt", dette er høyst reelle transaksjoner som er bokført på grunnlag av dokumenterte kostnader. Transaksjonene kan selvsagt diskuteres - slik dere har tatt opp her nå, men vi mener at vi har forklart og dokumentert forholdene rundt dette - og at de da skal aksepteres slik de er blitt rapportert."

4.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Som det fremgår av klagen er det beregningsgrunnlaget for ileggelsen av tilleggsavgift som påklages (dok. 6 s. 7).

Selskapet mener at de kostnadene som selskapet har forklart seg om er relatert til virksomhetens drift, og skal stå bokført slik de er bokført. Dette er høyst reelle transaksjoner som er bokført på grunnlag av dokumenterte kostnader. Transaksjonene kan selvsagt diskuteres, men selskapet mener at det er gitt en forklaring og dokumentasjon vedrørende disse, og at de da skal aksepteres slik de er blitt rapportert (dok. 6 s. 7).

Som det fremgår av punktene 1, 2 og 3 ovenfor er skattekontoret av den oppfatning at det foreligger hjemmel for skjønn i medhold av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, idet mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig. At oppgavene er uriktige har selskapet akseptert, jf. blant annet i brev av 19. oktober 2012 (dok. 4) hvor det erkjennes at det er fradragsført inngående merverdiavgift vedørende private kostnader.

Ved skjønnsfastsettelsen skal skattekontoret legge til grunn det faktum som skattekontoret anser som det mest sannsynlige. Hvilket faktum skattekontoret har lagt til grunn fremgår av punktene 1, 2 og 3 ovenfor. Skattekontoret kan ikke se at det anvendte skjønn er vilkårlig eller urimelig.

Skattekontoret anser etterberegningen som korrekt. Følgelig er også beregningsgrunnlaget for tilleggsavgiften korrekt.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger feil i de vurderinger skattekontoret har gjort når det gjelder de subjektive og objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3. Anvendt tilleggsavgiftssats (20 %) er også i samsvar med gjeldende retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Konklusjon

Ileggelsen av tilleggsavgift fastholdes.

Skattekontorets innstilling til

V e d t a k:

Skattekontoret foreslår etter dette at den påklagede del av vedtaket stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse

Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtaket stadfestes.