KMVA 8367

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av inngående  merverdiavgift.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 28 629

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: Kjøp og salg av egen fast eiendom

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

                 Innstillingsdato: 30. oktober 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. desember 2014 i sak KMVA 8367 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx MVA, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 3. termin 2009. Oppgitt formål for virksomheten i Enhetsregisteret er ”Omsetning og drift av fast eiendom og tilhørende virksomhet”. Selskapet er fellesregistrert med to samarbeidende datterselskaper, og er frivillig registrert for utleie av bygg/anlegg.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgavene for 6. termin 2013 og 1. termin 2014, fattet skattekontoret den 20. juni 2014 to vedtak om etterberegning av inngående avgift for periodene, samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift.

Klage fra Klager AS v/A AS er mottatt 30. juni 2014. Klagefristen er overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør følgende:
Termin Tilleggsavgift 20 %
6. termin 2013 13 568
1. termin 2014 15 061
Totalt 28 629

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som har kommentert denne i brev datert 2. oktober 2014.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 6/13 14.02.2014
2 Svarbrev med dokumentasjon 6/13 19.02.2014
3 Brev vedr. ytterligere opplysninger 6/13 24.02.2014
4 Første varsel om etterberegning 6/13 08.04.2014
5 Dokumentasjon 6/13 24.04.2014
6 Varsel om oppgavekontroll 1/14 10.04.2014
7 Svarbrev med dokumentasjon 1/14 24.04.2014
8 Brev vedr. ytterligere oppl. begge terminer 02.05.2014
9 Tilleggsopplysninger begge terminer 21.05.2014
10 Varsel om etterberegning 6/13 03.06.2014
11 Varsel om etterberegning 1/14 03.06.2014
12 Tilsvar til varsel 16.06.2014
13 Vedtak om etterberegning 6/13 20.06.2014
14 Vedtak om etterberegning 1/14 20.06.2014
15 Klage begge terminer 27.06.2014
16 Merknader til innstilling 02.10.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1) 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av inngående merverdiavgift.

1. Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret har gjennomført kontroll av grunnlaget for oppgavene for 6. termin 2013 og 1. termin 2014. Oppgavene viser henholdsvis kr 1 353 371 og kr 840 553 til gode. I brev av 14. februar 2014 varslet skattekontoret om avgrenset kontroll for 6. termin 2013. Etter å ha mottatt opplysninger den 20. februar 2014, ba skattekontoret den 24. februar 2014 om ytterligere dokumentasjon. Da skattekontoret ikke mottok dette, ble det i brev av 8. april 2014 varslet om etterberegning av avgift med kr 137 142.  Den 10. april 2014 varslet skattekontoret også om avgrenset kontroll for 1. termin 2014. Den 29. april 2014 mottok skattekontoret svar knyttet til begge kontrollene. Den 2. mai 2014 ba skattekontoret om ytterligere opplysninger for begge terminene. Disse tilleggsopplysningene ble mottatt i brev av 21. mai 2014, der selskapet forklarte at de etter en ny gjennomgang av kostnadene hadde oppdaget at enkelte fradragsførte beløp ikke var fradragsberettiget. Beløpene gjaldt arealer som på tidspunktet for fradragsføring ikke var omfattet av selskapets frivillige registrering. Etter å ha gjennomgått all innsendt dokumentasjon for terminene, varslet skattekontoret den 3. juni 2014 om etterberegning av avgift med kr 67 842 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift for 6. termin 2013, og etterberegning av avgift med kr 73 304 og 20 % tilleggsavgift for 1. termin 2014. Dette ble begrunnet med at fradragsført inngående merverdiavgift ikke var fradragsberettiget, og at staten som følge av uriktig fradragsføring kunne vært påført et tap.

I klagers tilsvar av 16. juni 2014 aksepterte selskapet de varslede etterberegningene, men anmodet om at tilleggsavgift ikke ble ilagt. Årsaken til den uriktige fradragsføringen ble forklart, og det ble anført at feilene var unnskyldelige og gjaldt relativt ubetydelige beløp. 

Den 20. juni 2014 ble det fattet vedtak i saken.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket knyttet til 6. termin 2013:

”Vi viser til vårt varsel av 03.06.2014 og svar fra dere datert 16.06.2014.

Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 67 842, jf. Merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.

Begrunnelse for vedtaket

Virksomheten er frivillig registrert for utleie av bygg og anlegg. I terminen har virksomheten hatt store påbygging- og rehabiliteringskostnader i Bvei 219. Det er krevd fullt fradrag for inngående avgift på disse kostnadene.

Den frivillige registreringen omfatter bare de arealer som til enhver tid leies ut til avgiftspliktig virksomhet. Det er således ikke fradragsrett for inngående avgift på bygge- og rehabiliteringskostnader på lokaler, som står tomme eller hvor bruken er uavklart. Fradragsretten inntreffer først når det foreligger en bindende leiekontrakt. Når det inngås leiekontrakt med avgiftspliktig leietaker kan det foretas en korrigering tilbake i tid i forbindelse med søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør.

I tilleggsopplysninger i forbindelse med kontrollen, datert 21.05.2014, fikk skattekontoret opplyst at eiendommen består av flere bygg. Ca. 2300 m2 av bygg A er utleid til avgiftspliktig leietaker og ca. 2000 m2 lagerlokaler i kjeller er ennå ikke utleid. Bygg B på ca 900 m2 er i sin helhet utleid til avgiftspliktig leietaker. Bygg C har ennå ikke startet med fysike bygningsarbeider og bruken er uavklart.

A AS v/C har kommet frem til at fradragsført inngående avgift på kr 8 825 er relatert til bygg C og kr 59 017 er relatert til tomme lokaler i bygg A.

Tilsvar C anfører:
"De merverdiavgiftsbeløpene som varsles etterberegnet er i samsvar med de opplysninger som ble inngitt av oss på vegne av selskapet i brev av 21. mai 2014. Vi har således ingen spesielle kommentarer til disse."

Videre anfører C:
"Det er korrekt at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 er at den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og/eller tilhørende forskrifter, og at en ved det har eller kunne ha påført staten tap. Det er i dette tilfellet klart at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven i forhold til reglene om fradrag for inngående merverdiavgift, og at staten ved dette objektivt sett kunne ha blitt påført tap. Feilen skyldes imidlertid ikke at selskapet ikke har satt seg inn i regelverket, eller har hatt noen intensjon om bevisst å unndra merverdiavgift.

Det feitaktige fradraget skyldes rett og slett en feilvurdering ved at det ble lagt til grunn at samtlige kostnader relaterer seg til de arealene som var leid ut til merverdiavgiftspliktige leietakere. Fordelingen av arkitekttjenestene på bygg C foranlediget også en relativt nøye gjennomgang av timelistene og -spesifikasjonene fra leverandøren, og det feilaktig fradragsførte beløpet utgjør et relativt ubetydelig beløp på kr 8 825. Også kostnadene som relaterer seg til lagerlokalene i kjelleretasjen er relativ lave i forhold til de totale prosjektkostnadene. Regelverket er heller ikke helt klart på dette punktet, ved at det kan argumenteres for at kostnadene er relevant for rehabilitering av lokaler som tidtigere har vært leid ut til merverdiavgiftspliktig leietaker.

På grunnlag av ovennevnte vil vi hevde at de feil som har blitt gjort har vært unnskyldelige, og derfor anmode om at skattekontoret frafaller varslets punkt om ileggelse av tilleggsavgift."

Skattekontoret fastholder den varslede tilleggsavgiften.

Det sentrale objektive kravet er at avgiftssubjektet har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrift til loven og at den leverte oppgaven dermed er uriktig. Det er videre et krav om at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap. Faren for at avgiftsmyndighetene kunne komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide tap, har her vært til stede. Skattekontoret anser derfor at det objektive kravet er oppfylt. Det har ingen befriende virkning at selskapet endrer fradragsføringen, da korrigeringene er initiert av avgiftsmyndighetenes varsel om kontroll.

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift. Den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.   Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egenvirksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Foreligger det berettiget tvil med hensyn til den avgiftsmessige behandlingen og virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave, hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverk er vurdert, kan tilleggsavgift unnlates selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten.

Andreassen er enig i skattekontorets vedtak om tilbakeføring av inngående avgift. Dersom selskapet hadde søkt den nødvendige hjelpen før de sendte inn oppgaven eller gitt en utfyllende forklaring på hvordan faktum og regelverket var vurdert kunne feilen eller tilleggsavgiften vært unngått. Skattekontoret anser også det subjektive kravet som oppfylt. Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 13 568.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift som ikke er fradragsberettiget sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Overtredelsen anses skjedd når oppgaven er kommet inn og registrert i merverdiavgiftssystemet.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det fradragføres inngående avgift vedrørende bygge- og rehabiliteringskostnader på lokaler som står tomme og hvor bruken er uavklart. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt. Virksomheten hefter også for medhjelpers uaktsomme eller forsettelige overtredelse av avgiftslovgivningen.”

Skattekontorets vedtak og begrunnelse for 1. termin 2014 er i stor grad likelydende som sitert vedtak for 6. termin 2013, med unntak av beløpene og deler av skattekontorets begrunnelse. Vi siterer derfor kun ett avsnitt av begrunnelsen for 1. termin 2014:

"A AS v/C har kommet frem til at fradragsført inngående avgift på kr 75 304 er relatert til tomme lokaler i bygg A."

1.3 Klagers innsigelser

Klager har i brev av 27. juni 2014 påklaget vedtakene om ileggelse av tilleggsavgift.

Klager viser til skattekontorets vedtak og vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 for å ilegge tilleggsavgift. Det anføres at det i dette tilfellet er klart at selskapet har overtrådt merverdiavgiftslovens bestemmelser om fradrag for inngående merverdiavgift, og at staten ved dette objektivt sett kunne ha blitt påført tap, men at feilen ikke skyldes at selskapet ikke har satt seg inn i regelverket eller har hatt noen intensjon om å unndra merverdiavgift. Det feilaktige fradraget skyldes en feilvurdering ved den løpende bokføringen ved at det ble lagt til grunn at samtlige kostnader relaterer seg til arealer som var leid ut til avgiftspliktige leietakere. Fordelingen av arkitekttjenestene på bygg C foranlediget en relativt nøye gjennomgang av timelistene og spesifikasjonene fra leverandøren, og det feilaktig fradragsførte beløpet utgjør et relativt ubetydelig beløp på kr 8 825. Også kostnadene som relaterer seg til lagerlokalene i kjelleretasjen anføres å være relativt lave i forhold til de totale prosjektkostnadene som var på ca. 14,5 millioner per 28. februar 2014. Det anføres videre at regelverket heller ikke er helt klart på dette punktet, ved at det kan argumenteres for at kostnadene er relevante for rehabilitering av lokaler som tidligere har vært leid ut til merverdiavgiftspliktig leietaker.

Klager viser til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 der det fremkommer at det ikke skal ilegges tilleggsavgift for enhver uaktsom overtredelse, og at skattekontoret må vurdere hvorvidt den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Klager anfører at Klager AS driver sin virksomhet aktsomt, og ønsker å opptre ryddig og lojalt overfor merverdiavgiftsregelverket. Det feilaktige fradraget skyldes en beklagelig feilvurdering, og klager anser overtredelsen følgelig ikke så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Skattekontorets anførsel om at feilen og tilleggsavgiften kunne vært unngått dersom selskapet hadde søkt den nødvendige hjelpen før innsending av oppgavene eller gitt en utfyllende forklaring til denne, oppfattes å være irrelevant i denne saken. En slik fortolkning av regelverket medfører i realiteten objektivt ansvar for tilleggsavgift i forbindelse med alle feil som begås, og det vil ikke være rom for unnskyldelige feil eller en aktsom feilvurdering.

Klager hevder avslutningsvis at de feil som har blitt gjort, har vært unnskyldelige, og anmoder derfor om at skattekontoret endrer vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift, alternativt sender saken til behandling i Klagenemnda for merverdiavgift.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å omgjøre vedtakene om ileggelse av tilleggsavgift.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsom, eller opptrådt forsettlig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

I denne saken har klager krevd fradrag for inngående merverdiavgift for anskaffelser som ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Ved å fradragsføre inngående merverdiavgift som ikke kan anses å være til bruk i avgiftspliktig virksomhet, synes det klart at staten kunne vært påført tap som følge av dette.

De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 antas dermed å være oppfylt.

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne.

Uaktsomhet foreligger hvor avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Det er ikke noe krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven. Videre er det ved ileggelse av tilleggsavgift ingen forutsetning om at det må foreligge vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i unntatt virksomhet, nærmere bestemt anskaffelser knyttet til arealer som ikke er omfattet av selskapets frivillige registrering. Beløpene ble ført til fradrag gjennom innsendelse av omsetnings¬oppgave for 6. termin 2013 og 1. termin 2014.

Klager opplyser at fradragsføringen skyldes en feilvurdering ved den løpende bokføringen der det ble lagt til grunn at samtlige kostnader var relatert til arealer som var omfattet av den frivillige registreringen.

Etter skattekontorets syn kan dette ikke frita virksomheten fra å ha opptrådt uaktsomt. Selv om utgiftene ble fradragsført ved en feil, burde virksomheten hatt rutiner som fanget opp feilen før omsetningsoppgavene ble sendt inn. Det må kunne forventes at en etablert virksomhet har rutiner som fanger opp eventuelle feil i regnskapet.    Det fremkommer av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 2.1.2 at overtredelse av loven anses skjedd når feilaktig omsetningsoppgave er registrert i merverdiavgiftssystemet. En intern kontroll av omsetningsoppgaven, som ville avdekket mulige feil, forutsettes derfor gjennomført før omsetningsoppgaven innleveres.

Vi viser i denne forbindelse til at merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklareringsprinsipp, og at staten er avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner de reglene som gjelder for beregning av inngående merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetnings¬oppgaver er helt sentral for nærings¬drivende som driver avgiftspliktig virksomhet. At den avgiftspliktige skal opptre aktsomt og lojalt og bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, er også lovfestet i mval. § 15-1 åttende ledd. Det er også avgiftssubjektenes plikt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen.

Skattekontoret konkluderer etter dette med at klager har opptrådt uaktsomt, og at uaktsomheten er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Det subjektive vilkåret for tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 er dermed oppfylt.

Klager har vist til Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.1. Mval. § 21-3 er en ”kan-bestemmelse”. Dette innebærer at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges.

Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Etter skattekontorets syn er det ikke en bagatellmessig feil at selskapet legger til grunn full fradragsrett for de aktuelle kostnadene når faktum er at kostnadene er knyttet til arealer som ikke er omfattet av registreringen. Over tid vil en slik feil kunne utgjøre store beløp. I dette tilfellet har skattekontoret kontrollert to terminer, og er av den oppfatning at det urettmessig fradragsførte avgiftsbeløpet, kr 141 146, utgjør et ikke ubetydelig beløp. Tilleggsavgiften er et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften, og i dette tilfellet mener skattekontoret at tilleggsavgift er på sin plass.

Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette. Anvendt sats på 20 % er i henhold til gjeldende retningslinjer.

På bakgrunn av overnevnte vurderer skattekontoret det slik at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, jf. mval. § 21-3.

Skattekontoret fastholder etter dette begge vedtakene av 20. juni 2014.

1.5 Klagers merknader til innstillingen

Klager har i brev av 2. oktober 2014 gjentatt tidligere anførsler uten å komme med nye opplysninger eller merknader.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.