KMVA 8371

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift 

Samlet påklaget beløp utgjør kr 14 952

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: 45.112 Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler

Mval:   § 8-1 § 15-10 § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 31. oktober 2014 i sak nr. 8371 vedrørende Klager, org.nr. xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet,og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 21.oktober 2014. Klager har kommet med kommentarer til skattekontorets innstilling.

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med november 2013.

Registrert formål er kjøp, salg og utleie av motoriserte kjøretøy og hengere, samt toalettbrakker.

På bakgrunn av kontroll av årsterminoppgaven for 2013 ble det etterberegnet merverdiavgift med kr 74 763 og ilagt tilleggsavgift med kr 14 952 ved vedtak av 28. april 2014

Klage på vegne av Klager ble mottatt fra Y AS den 17. juni 2014. Klagefristen er i utgangspunktet ikke overholdt. Skattekontoret har imidlertid gitt oppreisning etter fvl. § 31.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i e-post av 10. oktober 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel oppgavekontroll enkelt bilag
12.03.2014
2 Mottar dokumentasjon 21.03.2014
3 Varsel om fastsettelse 31.03.2014
4 Forklaring på hvordan de vil korrigere 22.04.2014
5 Vedtak om etterberegning 28.04.2014
6 Klage 17.06.2014
7 Kommentarer til innstillingen 10.10.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. 20 % tilleggsavgift vedrørende overtredelse av merverdiavgiftsloven  § 8-1, jf. § 15-10 og bokføringsforskriftens kapittel 5 samt § 2-1(1), jf. §15-10.

1. Ileggelse av tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum

Årsterminoppgaven sendt inn for Klager for året  2013  viste kr 43 240 til gode. Skattekontoret varslet kontroll av oppgaven den 12. mars 2014. Virksomheten sendte inn etterspurt dokumentasjon den 21. mars 2014. Skattekontoret varslet i brev av 31. mars 2014 om tilbakeføring av inngående avgift og ileggelse av tilleggsavgift. Ved vedtak den 28. april 2014 ble det etterberegnet avgift med kr 74 763 og det ble ilagt tilleggsavgift med 20 % tilsvarende kr 14 952. Det ble vist til at det var gjort feilaktig fradrag for inngående avgift på fakturaer som var stilet til X. Fakturaene skulle vært stilet til Klager for å være fradragsberettiget i dette selskapets avgiftsoppgjør, jf. mval. §§ 8-1, 15-10 og bokføringsforskriften kapittel 5. Videre ble det vist til at utgående bilag som passerte kr 50 000 skulle vært påført merverdiavgift og innberettet, jf. mval § 2-1 (1) og § 15-10 (2).

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 74 763.

Begrunnelse for vedtaket

Begrunnelsen for etterberegning gjelder:

Faktura 4 med dato 25.11.2013, fra Klager til X. Den utgående faktura pålydende kr 21 000 passerte 50 000 grensen, og det skulle ha vært beregnet merverdiavgift på denne faktura. Den utgående merverdiavgiften utgjør kr 5 250. Vi kan ikke se å ha mottatt dokumentasjon på at merverdiavgift er etterfakturert.

Bilagsnr. 30000, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 5 975. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpers navn,og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt.

Bilagsnr. 30001, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 2 527,50. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpersnavn,  og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt.

Bilagsnr. 30002, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 1 652,50. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpersnavn,  og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt.

Bilagnr. 30003, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 48 750. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt.

Bilagsnr. 30004, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 2 316. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt.

Bilagsnr. 30005, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 1 658,34. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpersnavn, og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt.

Bilagsnr. 30006, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 1 658,34. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpersnavn,  og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt.

Bilagsnr. 30007, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 1 658,34. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpersnavn, og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt.

Bilagsnr. 30009, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 1 658,34. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpersnavn, og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt.

Bilagsnr. 30012, er ikke stilet til Klager, men til X. Den inngående merverdiavgift utgjør kr 1 658,34. Jf. bokføringsforskriften § 5-1-2 angivelse av partene, skal minst innholde kjøpersnavn, og adresse eller organisasjonsnummer. Vi viser til merverdiavgiftsloven § 15-10 vedrørende dokumentasjonsplikt. Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%, som utgjør kr 14 952. Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har unnlatt å beregne utgående merverdiavgift på faktura som passerte grensen for registrering, som utgjør kr 5 250 i mva. Virksomheten har også fradragsført for mye inngående merverdiavgift med kr 69 513 i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når regnskapsfører sendte inn omsetningsoppgave med for lite avgift og for høy inngående avgift i virksomhetens omsetningsoppgave.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."  

1.3 Klagers innsigelser

Klager er uenig i at det foreligger grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3. Etterberegningen er ikke påklaget.

Det siteres fra klagen: "Det er ilagt 20 % tilleggsavgift, da Skatt Sør mener det er urettmessig fratrukket kr 69 513 i merverdiavgift. Dette er ikke helt korrekt. Fakturaene var stilet til. Han er mva-registrert med org.nr. xxx xxx xxx MVA. Han hadde derfor rett til fradrag for mva i sitt regnskap. Dette er også avklart i samtale med Z før innsending av brev 22.4.14. Der ble vi enige om at X fører disse fakturaene i sitt regnskap i 2013, med viderefakturering til Klager i 2014. Derfor er mva-beløpet fradragsberettiget, enten det skjer i Klager eller X sitt regnskap. Det eneste som kan vurderes til ikke å være korrekt, er mva på kr 5 250 for faktura nr. 4. Her er det imidlertid ettersendt faktura på mva. Og beløpet ligger også i Deres etterberegning i brev av 31.3.14/28.4.14. Derfor er det eneste som det kan ilegges tilleggsavgift av, disse 5 250. Og 20 % skulle da bli 1 050. Men dette var fakturaen som gjorde at omsetningen passerte 50 000, og firmaet trodde det ikke var lov å beregne mva før etter passerte 50 000.

Ber derfor om at tilleggsavgift på kr 14 952  (minus eventuelt 1 050) tilbakebetales til Klager.

Håper på positivt svar, da det her IKKE er gjort forsøk på «svindel» av mva."

Skattekontorets utkast til innstilling er kommentert av klager i brev av 10.10.2014. Fra e-posten histsettes:

Henviser til Deres innstilling av 29.9.14.

På side 7, 4.avsnitt, bemerkes det: «I det X er legitimert i henhold til fakturaene er dette foretaket også berettiget til å føre inngående avgift til fradrag på sin omsetningsoppgave og det foreligger dermed fare for dobbel fradragsføring slik at staten kunne ha blitt påført et avgiftstap». Dette er en insinuering som det ikke er grunnlag for. Og jeg ber Skatteetaten trekke den tilbake. Jeg synes ikke det er trivelig å bli betegnet som «en som vil lure det offentlige». Det kan i denne sammenheng sies at X sin oppgave ble innsendt 12. februar, mens Klager sin oppgave ble sendt inn 5. mars. I X sin oppgave ble det IKKE fratrukket noe av den merverdiavgiften som gjaldt de fakturaer som er fratrukket i Klager sin oppgave. Dermed faller hentydningen om at «det foreligger fare for dobbel fradragsføring» bort. Det er blitt holdt klare grenser mellom fradragene i de 2 firmaer.

I og med at det etter min mening ikke er gjort noe forsøk på dobbel fradragsføring av mva, og derfor ikke gjort noe forsøk på å unndra avgift, bes Tilleggsavgiften ikke ilagt. Med unntak av et grunnlag på 1 050, som nevnt i mitt tilsvar i juni -14.

Ber derfor om at vedtaket endres til:

Det etterberegnes tilleggsavgift på kr  1 050 (20% av 5 250).

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Som vist til av klager er det tilleggsavgiften som er gjenstand for klage og ikke etterberegningen. Hva gjelder klage på tilleggsavgiften har skattekontoret vurdert de fremsatte anførslene, men kan ikke se at klagen kan føre frem.

Etter mval. § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er dels objektive og dels subjektive.

Hva gjelder de objektive vilkår retter dette seg mot hva avgiftssubjektet har gjort eller ikke har gjort, jf. ordlyden i mval. § 21-3, som krever en overtredelse av loven og/eller forskrift gitt i medhold av loven. Det vil si at det er spørsmål om hvorvidt den omsetningsoppgave som er levert er uriktig. Videre er det et krav om at den uriktige oppgaven "har eller kunne ha påført staten tap". Det subjektive vilkår, "forsettelig eller uaktsomt", er knyttet til hvorfor det ble levert en uriktig oppgave.

Beviskravet ved ileggelse av tilleggsavgift varier ut fra om det foreligger uaktsomhet, grov uaktsomhet eller forsett. Ved uaktsomhet er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt.

Hva gjelder de objektive vilkår, om hvorvidt det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven som har eller kunne ha påført staten et tap, mener skattekontoret at vilkåret er oppfylt.

Hva gjelder bestemmelsen som er overtrådt vises det til mval. § 8-1, jf. § 15-10 (1)  og bokføringsforskriften kapittel 5 samt § 2-1 (1) og § 15-10 (2). Virksomheten har gjort uriktig fradrag for inngående merverdiavgift på flere fakturaer da disse er stilet til X og ikke Klager. I tillegg har virksomheten ikke beregnet merverdiavgift på den fakturaen som medførte at omsetningsgrensen ble passert.

Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 15-10 og bokføringsforskriften kapittel 5 samt § 2-1 (1) og 15-10 (2).

Det er videre et krav om at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap. Som vist til i Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 s. 918: ”Alternativet «kunne ha påført staten tap» innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide et tap er da til stede. Det er således ikke et vilkår at den uriktige omsetningsoppgaven faktisk er lagt til grunn for avgiftsoppgjøret og f.eks. at et tilgodebeløp er kommet til utbetaling.”

Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap. Dersom årsterminoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll kunne staten ha blitt påført et tap på kr 74 763. Korrigeringen av årsterminoppgaven kommer etter at skatteetaten har påbegynt sin kontroll og som en konsekvens av denne. Klager fremholder at det ikke vil foreligge fare for tap da den inngående avgiften er fradragsberettiget "enten det skjer i Klager eller X sitt regnskap". Skattekontoret er ikke enig i at det ikke foreligger fare for tap. I det X er legitimert i henhold til fakturane er dette foretaket også berettiget til å føre inngående avgift til fradrag på sin omsetningsoppgave og det foreligger dermed fare for dobbel fradragsføring slik at staten kunne ha blitt påført et avgiftstap. Tapsfaren ligger således i at X kunne, med rette ha fradragsført inngående avgift, skattekontoret påstår således ikke at det faktisk er utført dobbel fradragsføring. Det foreligger også tap for staten ved at det ikke er etterfakturert og innberettet merverdiavgift på den fakturaen som medførte at omsetningsgrensen ble passert. Skattekontoret mener således at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 er oppfylt.

Hva gjelder det subjektive vilkåret er det krav om at avgiftssubjektet forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne. I vedtaket er det lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet. Hva gjelder uaktsomhet er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift.

Som vist til i Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 s. 916 er kravene til avgiftssubjektet i praksis strenge og det skal ikke mye til før forholdet anses som uaktsomt. Ved vurderingen av om et forhold anses uaktsomt er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet ville ha vært. Kjernen i aktsomhetsvurderingen vil være en objektiv norm for forsvarlig opptreden.

I dette tilfellet har den avgiftspliktige benyttet ekstern regnskapsfører som har hatt ansvaret for å levere omsetningsoppgaven. Avgiftssubjektet svarer uten hensyn til egen skyld for uaktsomme feil begått av medhjelper, jfr. mval. § 21-3. Spørsmålet blir om regnskapsføreren har utvist uaktsomhet.

I foreliggende tilfelle finner skattekontoret at regnskapsføreren med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt. I denne sammenheng peker skattekontoret på at regnskapsføreren forutsettes å kjenne regelverket som er sentralt for utøvelsen av virksomheten. En  unnlatelse av å undersøke eller gjøre seg kjent med regelverket er i seg selv  uaktsomt. Merverdiavgiftsreglene, samt bokføringsloven med tilhørende forskrift om legitimasjon av fradragsrett forutsettes kjent for  de som driver virksomhet som regnskapsfører for virksomheter som er merverdiavgiftspliktig.

Dokumentasjonskravet praktiseres strengt både i rettspraksis og forvaltningspraksis, jf. f.eks. LB 2008 s. 132765, KMVA 1996 s. 3407, KMVA 7643 og KMVA 7822. I juridisk teori er det også fremhevet at korrekt dokumentasjon i salgsdokumentet er en sentral forutsetning for å oppnå fradrag for inngående merverdiavgift, jf. Lærebok i merverdiavgift (2009), Gjems-Onstad og Kildal, s. 261. I henhold til bokføringsforskriften § 5-5 (5) 1.pkt  så skal kjøper kreve ny salgsdokumentasjon dersom mottatt salgsdokumentasjon er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i § 5-1 ( § 5-1-1 til § 5-1-8). Virsomheten burde således ha bedt om ny salgsdokumentasjon eller alternativt at det ble viderefakturert med merverdiavgift fra X til Klager.

På bakgrunn av at formkravene for fradragsrett er sentrale regler som forutsettes kjent, burde regnskapsfører, og virksomheten, forstått at fradragsføringen av inngående merverdiavgift knyttet til fakturaene stilet til X ville innebære en overtredelse av merverdiavgiftsloven § 15-10 (1). Videre er det en grunnleggende regel at den fakturaen som medfører at registreringsgrensen passeres skal merverdiavgiftsberegnes. Dette er også en regel som forutsettes kjent, slik at regnskapsføreren og virksomheten burde forstått at en unnlatelse av å avgiftsberegne denne fakturaen ville innebære en overtredelse av § 2-1 (1) og § 15-10(2).

Skattekontoret er etter dette kommet til at det med klar sannsynlighetsovervekt er utvist uaktsomhet. Det subjektive vilkår anses oppfylt, med det tilfølge at alle vilkårene for å ilegge tilleggsavgift anses oppfylt, jf. mval. § 21-3.

Det skal nevnes at mval. § 21-3 er en ”kan” – bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om hvorvidt det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates. I retningslinjene pkt. 3 er gitt eksempler på typetilfeller hvor det kan tenkes unntak fra tilleggsavgiften.

Etter retningslinjene pkt. 3.6 skal tilleggsavgift ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.

I foreliggende tilfelle blir feilen rettet som en konsekvens av den kontrollen som er gjennomført av skattekontoret. Etter skattekontorets vurdering oppfyller ikke dette vilkårene for å unnlate ileggelse av tilleggsavgift som følge av frivillig retting.

Virksomheten anfører at de ikke har hatt til hensikt å unndra avgift. Skattekontoret bemerker at det ikke er et vilkår om unndragelseshensikt for å benytte tilleggsavgift, jf. Borgarting Lagmannsretts dom av 31. mars 2008, IT Fornebu. Skattekontoret vil forøvrig vise til at hensynet bak reglene om tilleggsavgift bygger på at avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift (selvdeklareringsprinsippet). Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Både hensynet bak reglene om tilleggsavgift samt det forhold at det ikke er et krav om unndragelseshensikt for å benytte tilleggsavgift taler for bruk av tilleggsavgift i det foreliggende tilfelle.

I de nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom særlige forhold foreligger, som at uaktsomheten anses som svært liten, kan standardsatsen fravikes. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger særlige forhold som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn normalsatsen. Regnskapsførerens uaktsomhet anses ikke som liten, da det må forutsettes at regnskapsføreren har kjennskap til dokumentasjonskravet som følger av merverdiavgiftsloven og bokføringsforskriften.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse

Etter å ha gjennonmgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

V e d t a k :

Det påklagede vedtaket stadfestes