KMVA 8376

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tap på krav

Påklagede beløp utgjør etterberegnet (tilbakeført inngående) merverdiavgift med kr 540 256, og ilagt tilleggsavgift med kr 108 051 (20 %) herav, det vil si totalt kr 648 307.

Stikkord:  
Tap på krav
Tilleggsavgift

Bransje:   Bygg og anlegg

Mval.:   § 4-7

Skatteetaten.no: 
Skjønnsfastsettelse og endring
Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

  Innstillingsdato: 17. mars 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 13. april 2015 i sak KMVA 8376 - Klager AB.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AB, org.nr. xxx xxx xxx MVA), ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 26. juni 2008 med 2-månedlig oppgaveplikt fra og med 3. termin 2008.

Klager oppga ved registreringen at den merverdiavgiftspliktige virksomheten skulle bestå i følgende:

"Bygg og anlegg/avsalting, kjøp og salg av eiendom, porteføljeinvesteringer."

På bakgrunn av avholdt oppgavekontroll for 6. termin 2012 fattet skattekontoret 3. april 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Vedtaket ble påklaget 20. juni 2014. Skattekontoret hadde innvilget utsatt klagefrist, slik at klagefristen anses overholdt.

Innstilling til vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift ble oversendt fra skattekontoret til klagenemnda 6. november 2014. Av innstillingen fremgikk det at skattekontoret mente at skattekontorets vedtak om etterberegning av merverdiavgift/ileggelse av tilleggsavgift delvis måtte omgjøres.

Skattekontoret fikk innstillingen i retur fra klagenemnda 16. desember 2014 fordi klagenemnda mente at den delvise omgjøringen måtte foretas før klagen kunne behandles i klagenemnda.

Etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift ble delvis omgjort (minket) i skattekontorets vedtak datert 12. februar 2015. Påklagede beløp utgjør etter dette følgende:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling til vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift (etter at den delvise omgjøringen ble foretatt) har vært forelagt klager. Det har ikke innkommet noen merknader i denne forbindelse.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr. Dokumentinnhold  Dok.dato
1 Varsel om oppgavekontroll 05.12.2013
2 Varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift 22.01.2014
3 Fornyet varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift 05.03.2014
4 Vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift 03.04.2014
5 Klage på vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift 20.06.2014
5A Vedlegg 1 - Regnskap A AS 
5B Vedlegg 2 - Regnskap B AS 
5C Vedlegg 3 - Kunngjøring om konkursåpning i B AS 
6 Utkast til innstilling forelagt klager (før delvis omgjøring) 
7 Vedtak om delvis omgjøring (minking) av etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift 12.02.2015
8 Utkast til innstilling forelagt klager (etter delvis omgjøring)

Klagen gjelder

1. Tap på krav.  

1. Tap på krav

1.1 Sakens faktum

Klager leverte frem til og med 1. desember 2013 i alt 4 omsetningsoppgaver for 6. termin 2012. Oppgavene fremstod som tvilsomme med hensyn til hva som skulle være de riktige totalbeløpene for terminen. Dette fordi klageren åpenbart ikke var klar over/ikke hadde hensyntatt forskjellen mellom hovedoppgaver, tilleggsoppgaver og korrigerte oppgaver. Uansett tolkning viste imidlertid oppgavene totalt et stort tilgodebeløp (på minst flere hundre tusen kroner) for terminen.

Skattekontoret varslet således i brev datert 5. desember 2013 om en avgrenset rutinekontroll av grunnlaget for "omsetningsoppgaven for november - desember 2012 som viser kr 595 681 til gode". Dette basert på antakelsen om at en bestemt av de innsendte omsetningsoppgavene viste de riktige totalbeløpene for terminen. Meningen var naturligvis å varsle om kontroll av alle de innsendte omsetningsoppgavene for 6. termin 2012 i den grad disse hadde betydning for totalbeløpene for terminen. 

Det ble i denne forbindelse bedt om å få tilsendt blant annet kopi av de 10 største bilagene som var registrert i regnskapet med fradrag for inngående avgift, kopi/utskrift av bokføringsspesifikasjon (bilagsjournal), kopi/utskrift av kontospesifikasjon (hovedbok), kopi/utskrift av kunde- og leverandørspesifikasjon, kortfattet redegjørelse om virksomheten som ble drevet, og dokumentasjon av grunnlaget for tapsførte beløp.

I brev datert 22. januar 2014 varslet skattekontoret klager om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift. Herunder på grunnlag av uberettiget tapsføring/fradragsføring av inngående merverdiavgift vedrørende utestående krav. Dette med hjemmel henholdsvis i merverdiavgiftsloven § 18-1, 1. ledd bokstav b, og merverdiavgiftsloven § 21-3.

I henhold til nye opplysninger/forklaringer sendte skattekontoret i brev datert 5. mars 2014 et fornyet varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift til klager.

Etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift ble foretatt i skattekontorets vedtak datert 3. april 2014.

Klage på skattekontorets vedtak datert 3. april 2014 ble inngitt i brev datert 20. juni 2014.

Skattekontoret fant at klagen delvis måtte tas til følge, men fattet ikke noe omgjøringsvedtak (minkingsvedtak) i denne forbindelse før skattekontoret den 6. november 2014 oversendte klagen/innstilling til vedtak i Klagenemnda for merverdiavgift til klagenemnda.

Den 16. desember 2014 fikk skattekontoret innstillingen til vedtak i klagenemnda i retur fra klagenemnda, med beskjed om at den delvise omgjøringen måtte foretas før klagen kunne behandles i klagenemnda.

Den delvise omgjøringen ble foretatt i skattekontorets vedtak datert 12. februar 2015.

Det gjenstår etter dette etterberegnet merverdiavgift (tilbakeført inngående merverdiavgift) med kr 540 256 på grunn av tapsføring av utestående krav som skattekontoret ikke har akseptert, samt tilleggsavgift med 20 %/ kr 108 051 i denne forbindelse.

I det følgende vil bare den gjenstående/påklagede delen av etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift bli omtalt.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak datert 3. april 2014 siteres følgende (på grunn av det senere minkingsvedtaket har skattekontoret i dette sitatet utelatt senere endrede beløp i/ikke lenger aktuelle deler av vedtaket, noe som er markert ved bruk av prikker med klammer rundt på de angjeldende stedene):   "Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift, jfr mval. § 18-1(1)B med kr [….] og å ilegge tilleggsavgift, jfr mval § 21-3 med kr [….].

Renter etter skattebetalingsloven § 11-2 beregnes.

Begrunnelse for vedtaket Saksforholdet i korte trekk

Skattekontoret har avholdt en avgrenset kontroll for termin 6/2012. Varsel om kontroll ble gitt i brev av 05.12.2013 på grunnlag av innsendt omsetningsoppgave med tilleggsoppgave for termin 6/2012.

Anmodning om tilleggsopplysninger ble gitt i brev datert 06.01.2014 og eposter datert 20.02.2014 og 21.02.2014.

Virksomhetens svar ble gitt 20.12.2013 og 22.01.2014. Etter skattekontorets gjennomgang av innsendt dokumentasjon, ble virksomheten i brev av 22.01.2014 varslet om samlet etterberegning av merverdiavgift med kr [....] og ilegging av tilleggsavgift med kr [....].

Virksomheten ga i brev datert 21.02.2014 tilleggsopplysninger. Skattekontoret gikk gjennom saken på nytt og i fornyet varsel datert 05.03.2014 ble det varslet om etterberegning av avgift kr [....] og ilegging av tilleggsavgift med kr [....] med følgende begrunnelse:

Sitat: "

 

Inngående avgift:
Se tabellene under:
Bilagsnr Bilagsdato Inngående avgift Merknader
1862 31.12.2012 Kr 9 961,88 Tap på fordring, C, se under.
[....]   
1851 31.12.2012 Kr 530 294,50 Tap på fordring, A AS, se under.
SUM inngående
avgift  Kr [....] 

Tap på fordringer.

I henhold til mval. § 4-7 (1) er kravene til at utgående avgift kan tilbakeføres av selger at:

• Fordringen er endelig tapt og
• tapet skyldes skyldnerens manglende betalingsevne.

Fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift kan derfor korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. En fordring anses endelig tapt dersom

• foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves
• fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier
• offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning
• fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon el.

Ut fra ovenstående regelverk finner skattekontoret at de [....] fremlagte bilag med fradragsført merverdiavgift på grunn av tap på fordringer ikke tilfredsstiller kravene som stilles for slik fradragsføring av tidligere fakturert merverdiavgift. For de [....] bilagene gis følgende begrunnelser:

[....]

Bilagsnr 1851: Tapsført kr 530 294,50 - A AS, 1/5 av kr 2 651 472,50, begrunnet med utskrift av rettsbok fra X Tingrett. Rettsboken viser et forlik som er gjort på grunnlag av uenighet om størrelse på oppgjør etter utført arbeid/tjenester. Skattekontoret er av den oppfatning at dette gjelder tapsføring på grunn av manglende betalingsvilje og ikke menglende betalingsevne. I henhold til gjeldende regler angitt over skal ettergivelse på grunn av manglende betalingsevne rettes opp i form av kreditnota slik at kjøper også korrigerer sitt mva-oppgjør.

Bilagsnr 1862: Tapsført kr 9 961,88 - C, 1/5 av kr 49 809,41, begrunnet med at beløpet er tapt. Dokumentasjonskravene i mval. § 4-7 anses ikke oppfylt og fradrag for mva på tapt beløp kan derfor ikke innrømmes.

Skattekontoret registrerer mottak av korrigerte omsetningsoppgaver hvor det synes som tilbakeføringen av inngående avgift vedrørende tap på krav er akseptert fra den avgiftspliktiges side.

[....]

" Sitat slutt.

Videre ble det varselt om ilegging av tilleggsavgift med [....] kr [....] etter sats 20%.

Avgiftspliktiges anførsler

I epost datert 24.03.2014 har den avgiftspliktige ved sin regnskapsfører gitt opplysning om at kreditnotaer vedrørende de nevnte [....] tapsføringer av utestående fordringer er utstedt, disse er datert i 2014 og føres i regnskapet etter utstedelsesdato. Tilbakeføring av fradragsført mva på tap på fordring kr [....] er akseptert av virksomheten i form av korrigert oppgave datert 17.02.2014.

Skattekontoret kan ikke se å ha mottatt tilsvar til sitt varsel utover opplysningen om at kreditnotaer er utstedt og at korrigert omsetningsoppgave er sendt inn. Svarfrist var satt til 26.03.2014.

Skattekontorets bemerkninger

Regelverk

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 kan virksomheten gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Vurderingen om anskaffelsen anses å være til bruk i den avgiftspliktige virksomheten tas ut fra om anskaffelsen er relevant for og har en naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten (omsetning innenfor mval.).

Det er en forutsetning for fradragsrett at den inngående merverdiavgiften kan legitimeres ved bilag, jf.mval. § 15-10 (1).

Inngående bilag skal tilfredsstille kravene i lov om bokføring (bokføringsloven) av 19. november 2004 § 10 og forskrift om bokføring av 1. desember 2004 kapittel 5.

Merverdiavgiftsloven § 4-7 med forskrifter, regler om mva ved tap på fordringer.

[....]

Skattekontorets vurdering:

Skattekontoret finner å måtte foreta etterberegning i samsvar med varsel for termin 6/2012, datert 05.03.2014, ved at inngående avgift reduseres med kr [....] [....]. Skattekontoret kan ikke se at det er fremlagt opplysninger som tilsier at foreslått etterberegning kan revurderes.

Etterberegning foretas i form av at tapsført mva på utestående fordringer tilbakeføres med kr [....] vedrørende bilagsnr 1862, [....] og 1851. [....]

Etterberegningen gjennomføres samlet på termin 6/2012.

For nærmere begrunnelse vises det til varsel datert 05.03.2014 referert over.

Samlet fastsettes [....] for termin 6/2012 [....] inngående avgift til kr [....].

Korrigering av postert mva medfører endringer som vist i vedlagte fastsettelsesbrev. Renter etter skattebetalingsloven § 11-2 beregnes.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret vedtar å ilegge tilleggsavgift med 20 % på for mye fradragsført inngående avgift kr [....], tilleggsavgiften utgjør kr [....] [....].

Samlet har skattekontoret vedtatt å ilegge tilleggsavgift med kr [....].

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift:

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgiftfastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Skattekontoret har vedtatt tilleggsavgift for [....] forhold med følgende begrunnelse[....]:

[....]

Forhold nr 2:

Skattekontoret fastslår at virksomheten har innsendt omsetningsoppgave termin 6/2012 hvor det feilaktig er innberettet kr [....] for mye i inngående avgift i form av tapt utgående avgift på utestående fordringer. Virksomheten har akseptert at det ikke foreligger rett til fradragsføring og kreditnotaer er utstedt til kunden da det hos kunden var manglende betalingsvilje noe som førte til forlik og reduksjon av betalingskravet.

Det legges derfor til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at det feilaktig er innberettet kr [....] for mye i inngående avgift vedrørende dette forhold.

Skattekontoret anser at det er klar sannsynlighetsovervekt for at den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap.

Det faktum at virksomheten ved egenretting av forholdet har sendt inn korrigert omsetningsoppgave datert 17.02.2014 fritar ikke for reaksjon i form av tilleggsavgift da denne rettingen er gjort etter at det er varslet om kontroll av gjeldende terminoppgave. Det samme gelder det forhold at kreditnotaer senere er utstedt til kunden.

Uaktsomhet foreligger når avgiftspliktig har opptrådt i strid med kravene som må stilles til forsvarlig opptreden. Det må i utgangspunktet legges til grunn at avgiftspliktige plikter å kjenne reglene for oppkreving og innberetning av avgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Herunder også plikten til at det føres kontroll med at det leveres korrekte oppgaver. Det er en grunnleggende plikt for næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område.

Skattekontoret finner det ut fra denne vurdering det godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved at det feilaktig er ført til fradrag kr [....] for mye i inngående avgift.

Skattekontoret har vurdert de opplysninger som er gitt i saken og finner ikke at det foreligger spesielle grunner som kan frita virksomheten fra tilleggsavgift eller å gi grunnlag for reduksjon av tilleggsavgiften i forhold til normalsatsen ved uaktsomhet på 20% for dette forhold.

Skattekontoret finner derfor å måtte ilegge tilleggsavgift med 20% på fradragsført merverdiavgift vedrørende tap på fordringer med kr [....], tilleggsavgiften for dette forhold utgjør kr [....].

For [....] forhold samlet ilegges tilleggsavgift med kr [....] + kr [....] = kr [....]. Vi gjør oppmerksom på at dette har vært en avgrenset kontroll. Dersom senere bokettersyn eller andre kontroller viser noe annet, vil grunnlaget for merverdiavgiften kunne bli vurdert på nytt etter reglene i merverdiavgiftsloven. Vi minner i denne forbindelse om bokføringslovens bestemmelser om oppbevaring av regnskapsmateriell.

Dere kan klage på dette vedtaket

Det vises til klagereglene i vedlagte brev om fastsettelse av merverdiavgiften."

1.3 Klagers innsigelser

Fra klagen datert 20. juni 2014 siteres følgende (også her er det, markert ved bruk av prikker med klammer rundt på de angjeldende stedene, utelatt beløp og deler som refererer seg til senere endrede beløp i/ikke lenger aktuelle deler av vedtaket):

"Vi viser til Vedtak av 03.04.2014 og fastsetting av 03.04.2014, samt telefonsamtale med D og mailer hvor vi blir gitt utsatt svarfrist, senest mail fra D av 17.06.2014 hvor det blir gitt en frist til 20.06.2014.

På grunn av innleveringsfristene 31.05, utsatte frister til 17.06 og 30.06, har det vært vanskelig å få nødvendig tid til å arbeide med klagen. Vi beklager dette, og ber om forståelse.

Vi fremmer herved, på vegen av vår klient, følgende klage:

1. TAP PÅ FORDRINGER

a. Selskapet har tapsført [....] fordringer knyttet til bilag 1862, [....] og 1851.
b. Fordringene er tapsført skattemessig ut fra at fordringene etter ”en samlet vurdering må anses klart uerholdelig”
c. Bilag 1851: Det er vurdert slik at A AS, ikke har hatt betalingsevne, se vedlegg 1. A AS hadde et tap på over 19 mill i 2012. Dersom A AS hadde honorert kravet, ville egenkapitalen i selskapet vært tapt med 1,7 mill og konkurs. Det er av denne grunn vi antar at man har gått til sak og forsøkt å vri seg ut av påløpte kostnader. Tapet skyldes derfor manglende betalingsevne.
d. Bilag 1862: Samme vurdering (punkt b over) gjelder C. Det foreligger ikke tilsvarende vurdering av betalingsevne, da det her har vært en konflikt som er årsaken til tapet. Skattereglene tilsier at man skal tapsføre. Se punkt  7. [....]

[....]

3. TILLEGGSAVGIFT

[....]
b. Vedr. inngående avgift – tapsfradrag. Skatteetaten hevder det er opptrådt uaktsomt i denne sak. Det er etter vår oppfatning ikke tilfelle. Det er dokumentert ved denne klage at det var overveiende sannsynlig at det ikke forelå betalingsevne og at tapet derfor var reelt både skattemessig og merverdiavgiftsmessig. Selskap, regnskapsfører og vi som revisor har ment og mener at dette er korrekt behandlet. Skatteetaten er også enig i at forholdet skal føre til tapsfradrag, men man har ment at tidspunktet er feil. Alternativt skal man da beregne tilleggsavgift kun av det tapet som kunne oppstått, hvilket er renteelementet.

4. KREDITERINGER – TERMIN 2 – 2014

a. Selskapet har i Termin 2 – 2014 utstedt kreditnotaer på de forhold som er omtalt under punkt 1 i denne klagen. Dette er gjort etter det selskapet oppfatter som instruksjon fra skatteetaten om nødvendig fremgangsmåte, og det ligger ingen aksept av Skatteetatens vurdering i dette. Selskapet og vi mener det ikke er korrekt å utstede disse kreditnotaene i termin 2 – 2014, da vi mener tapsføringene i termin 6 – 2012 skal stå ved lag både skattemessig og i forhold til merverdiavgift. Mulig med unntak av forholdet omtalt under punkt 1 d. For selskapet og skatteetaten er den totale konsekvens den samme, med unntak av renter. Skatteetaten har ikke sagt at forholdet ikke skal føre til merverdiavgiftsfradrag, kun påpekt periodisering/tidspunkt for fradrag. Så lenge skatteetaten holder fast på at tapsføring og merverdiavgifsfradrag ikke skal gjøres i termin 6 – 2012, er konsekvensen at det da må tas i termin 2 – 2014, og visa versa.

5. ANSVAR FOR ANDRES BEHANDLING AV MERVERDIAVGIFT

a. Selskapet har intet ansvar for hvordan kunder og leverandører behandler sin regnskapsføring og sin merverdiavgift rapportering.
b. Det foreligger derfor ingen plikt, når tap er konstatert enten på grunn av vilje eller evne, til å utstede kreditnota og oversende dette til kunden.
c. En kunde som ikke betaler sine regninger til sin leverandør har et selvstendig ansvar til å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift. Dette gjelder også i forbindelse med rettsavgjørelser og forlik, eller når man gjennom trenering ikke gjør opp for seg og etter hvert må påregne foreldelse eller at debitor har gitt opp.
d. Dersom selskapet inngår en avtale om annet oppgjørsbeløp, skal det utstedes kreditnota. Det samme gjelder når et kjøp er hevet jfr. merverdiavgiftsloven § 4-7, 2 ledd.
e. I andre tilfeller, enten det er vilje eller evne det står på, så foreligger ingen slik plikt  jfr. merverdiavgiftsloven § 4-7, 1 ledd.

6. NØDVENDIG KORRIGERING/KONKLUSJON

a. Vi mener tapsfradraget skal fastholdes til å gjelde termin 6 –2012. Vi mener at termin 2 – 2014 skal endres i tråd med dette, så snart skatteetaten har fattet endelig vedtak i saken. [....]
b. Grunnlaget for tilleggsavgift vil i stor grad forsvinne ved en korrigering av vedtaket i tråd med denne klage.
c. Vi mener uansett at tilleggsavgift må frafalles i denne saken, da dette ikke er en opplagt sak, og at det derfor ikke er grunnlag for å benytte tilleggsavgift. Tvilen må her komme tiltalte til gode.

7. OVERSIKT

Bilagsnr Bilagsdato Avgift Merknad
1862 31.12.2012 9.961,88 Kan under tvil justeres (øke avgiftsoppgjøret for T6-2012 i forhold til opprinnelig krevd/rapportert)
[....]   
1851 31.12.2012 530.294,50 Manglende betalingsevne anses dokumentert og skal derfor redusere avgiftsoppgjøret slik det opprinnelig ble krevd/rapportert.
[....]   
[....]   
[....]   
Tilleggsavgift  [....] Skal ikke beregnes
"

2 Skattekontorets vurdering av klagen

Bilag 1862 - Inngående merverdiavgift kr 9 961,88 - C Det har heller ikke i forbindelse med klagen fremkommet opplysninger (dokumentasjoner/forklaringer) som kan sannsynliggjøre eller indikere at C ikke har hatt økonomisk evne til å betale dette kravet.

Tvert imot fremgår det av klagen at det ikke er blitt foretatt noen vurdering av betalingsevnen, fordi det her har vært en konflikt som er årsaken til tapet. Årsaken til at kravet ikke er blitt betalt er altså etter alt å dømme manglende betalingsvilje (at kravet er blitt bestridt), ikke manglende betalingsevne.

Vilkårene for tapsføring/fradragsføring av tidligere beregnet utgående merverdiavgift i henhold til merverdiavgiftsloven § 4-7, 1. ledd, jf merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1, kan dermed ikke antas å være til stede.

Dersom konflikten har bestått i uenighet om kravets berettigelse, og denne konflikten har endt med at kravet mellom partene/privatrettslig måtte anses som uberettiget, så kunne klageren bare få tilbake den tidligere beregnede utgående merverdiavgiften av det omstridte beløpet ved å utstede en kreditnota til C for det omstridte beløpet. Det vises i denne forbindelse til reglene om egenretting i merverdiavgiftsloven § 18-3.

Klagerens fradragsføring av den tidligere beregnede utgående merverdiavgiften var en overtredelse av merverdiavgiftsloven § 15-1, 2. ledd, bokstav c, da det av denne bestemmelsen fremgår at det i omsetningsoppgaven bare kan føres opp inngående merverdiavgift som er fradragsberettiget.

Overtredelsen kunne ha påført staten tap ved at C kunne ha krevd/fått fradrag for den samme merverdiavgiften som klageren fradragsførte på grunnlag av den legitimasjonen som hun hadde (ble sittende igjen med) i form av den utstedte fakturaen (uten noen kreditnota). Tapsmuligheten forelå selv om C ikke hadde rett til og faktisk heller ikke krevde/ikke fikk fradrag på grunnlag av denne legitimasjonen.

Ettersom næringsdrivende forutsettes å ha det nødvendige kjennskap både til de faktiske forhold og det regelverket som angår deres virksomhet, samt å innrette seg deretter, så fremstår det ikke som tvilsomt at overtredelsen må anses å ha skjedd ved uaktsomhet fra klagerens side (det vil si at klageren kan klandres for overtredelsen). Noen unnskyldningsgrunn eller formildende omstendigheter kan i denne forbindelse ikke sees å foreligge.

For øvrig vises det til det som fremgår av skattekontorets vedtak datert 3. april 2014 om regelverket og de foreliggende omstendigheter, både i relasjon til etterberegningen av/tilbakeføringen av fradragsført inngående merverdiavgift, og i relasjon til ileggelsen av tilleggsavgift.

Under henvisning til ovenstående antas det ikke nødvendig å kommentere klagerens anførsler ytterligere.

Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift på dette punkt.

Bilag 1851 - Inngående merverdiavgift kr 530 294,50 – A AS Av skattekontorets vedtak datert 3. april 2014 fremgår det at klageren har begrunnet denne tapsføringen/fradragsføringen av inngående merverdiavgift med utskrift av rettsbok fra Oslo tingrett som viser et forlik som er gjort på grunnlag av uenighet om størrelse på oppgjør etter utført arbeid/tjenester. Hvilket altså klart tilsier at årsaken til denne tapsføringen/fradragsføringen av inngående merverdiavgift ikke var manglende betalingsevne, men manglende betalingsvilje, hos A AS.

I klagen hevdes det imidlertid at denne tapsføringen/fradragsføringen av inngående merverdiavgift skyldtes manglende betalingsevne hos A AS. Det blir i denne forbindelse vist til at A AS i 2012 hadde et tap på over kr 19 millioner, og at dersom A AS hadde honorert klagerens krav så ville egenkapitalen i A AS vært tapt med kr 1,7 mill og selskapet vært konkurs. Det er ifølge klagen av denne grunn klageren antar at A AS har gått til sak og forsøkt å vri seg ut av påløpte kostnader.

Til dette vil skattekontoret bemerke at det er de faktiske forhold som må legges til grunn, og at den direkte årsaken til at klageren ikke har fått honorert sitt krav mot A AS er at kravet i henhold til forliket ikke er berettiget. Det vil si ikke at A AS ikke hadde økonomisk evne til å innfri dette kravet.

En forutsetning for at merverdiavgiftsloven § 4-7, 1. ledd skal kunne komme til anvendelse er at det foreligger et berettiget krav. Dersom det bare foreligger et uberettiget krav så vil merverdiavgiftsloven § 4-7, 1. ledd ikke kunne komme til anvendelse selv om den som det uberettigede kravet er rettet mot ikke hadde hatt økonomisk evne til å innfri dette kravet dersom det hadde vært berettiget.

I et tilfelle hvor det er blitt beregnet utgående merverdiavgift av et uberettiget krav må den som har fremmet det uberettigede kravet/beregnet den utgående merverdiavgiften benytte seg av reglene om egenretting (jf merverdiavgiftsloven § 18-3) for å få tilbake den utgående merverdiavgiften.

Med hensyn til hvorvidt vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede vises det bare til det som er sagt vedrørende klagerens fradragsføring av tidligere beregnet utgående merverdiavgift av kravet mot C (jf ovenfor). Dette fordi det samme antas å gjelde her.

For øvrig vises det også her til det som fremgår av skattekontorets vedtak datert 3. april 2014 om regelverket og de foreliggende omstendigheter, både i relasjon til etterberegningen av/tilbakeføringen av fradragsført inngående merverdiavgift, og i relasjon til ileggelsen av tilleggsavgift.

Under henvisning til ovenstående antas det heller ikke her nødvendig å kommentere klagerens anførsler ytterligere.

Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift også på dette punkt.

3 Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt 

V e d t a k :

Gjenstående del av etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.