KMVA 8395

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift ved omsetning av øl, vin, rusbrus, cider og brennevin på bakgrunn av beregnet omsetning utfra innkjøp, beholdninger og svinn.

20 % tilleggsavgift på skjønnsfastsatt utgående avgift

Samlet påklaget beløp utgjør kr 170 084

Stikkord: 
Skjønnsfastsatt omsetning
Tilleggsavgift

Bransje: Pub uten matserverin

Mval:    § 18-1 (1) b, § 21-3 (§ 55, § 73)

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

                Innstillingsdato : 20. november 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 11. desember 2014 i sak KMVA 8395 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik i n n s t i l l i n g :

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i perioden 4. termin 1995 til 1. termin 2000 og er nå registrert fra 5. termin 2001. Virksomheten består i drift av en pub uten matservering. Eneaksjonær, styreleder og daglig leder i selskapet er A.

På bakgrunn av etterkontroll for inntektsåret 2009, jf. rapport av 26.10.2011, fattet skattekontoret den 12.07.2013 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter. Total fastsatt merverdiavgift utgjør kr 217 650, 20 % tilleggsavgift kr 43 530 samt renter kr 24 779.

Foreløpig klage fra B ANS v/ advokat C er datert 31.07.2013. Fullstendig klage er datert 01.09.2014. Utvidet klagefrist er overholdt.

Påklaget beløp utgjør :

 

Klagen omfatter kun fastsatt utgående avgift i forbindelse med økning av omsetningen. Tilbakeført inngående avgift vedrørende vin og brennevin på kr 75 913 er ikke omfattet av klagen.

Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager ved hans fullmektig. Det har ikke innkommet merknader til innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen :

Dok. nr Dokument Dato
1 Rapport etter bokettersyn 26. oktober 2011
2 Vedlegg 1 til rapport
Prosentvis salg happy hour/full pris 
            "
3 Vedlegg 2 til rapport
Beregnet vareforbruk på tank øl 
            "
4 Vedlegg 3 til rapport
Beregnet vareforbruk på flaskeøl  
            "
5 Vedlegg 4 til rapport
Beregnet vareforbruk på vin 
            "
6 Vedlegg 5 til rapport
Beregnet vareforbruk på rusbrus 
            "
7 Vedlegg 6 til rapport
Beregnet kjøp og salg av brennevin 
            "
8 Vedlegg 8 til rapport
Pris varer på sladrerull og på prisliste 
            "
9 Tilsvar fra regnskapsfører 26. desember 2011
10 Varsel om endring av ligning og merverdiavgift 25. januar 2012
11 Referat fra møte 21.02.12 23. februar 2012
12 Varsel om endring av avgift og ligning 22. mars 2012
13 Referat fra møte 26.03.12  28. mars 2012
14 Kopi av anmeldelse 23. april 2012
15 Utsettelse av tilsvarsfrist  23. april 2012
16 Utsettelse av tilsvarsfrist  25. mai 2012
17 Tilsvar varsel om endringssak 22. juni 2012
18 Vedtak  12. juli 2013
19 Foreløpig klage 31. juli 2013
20 Fastsettelse-flere terminer 14. august 2013
21 Vedr. møte 23. september 2013
8. oktober 2013
16. oktober 2013
12. desember 2013
22 Vedtak og foreløpig klage 6. juni 2014
23 Søker om utsettelse på klagefrist 26. juni 2014
24 Godkjent utsettelse av svarfrist 26. juni 2014
25 Klage mva 1. september 2014
26 Avklaring omfang klage  24. september 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold :

1. Skjønnsfastsatt utgående avgift på kr 141 737

2. Tilleggsavgift på kr 28 347

1. Skjønnsfastsatt utgående avgift

Sakens faktum

På bakgrunn av kontrollen for året 2009 fattet skattekontoret den 12.07.2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift. Skjønnsmessig fastsatt utgående avgift utgjorde kr 141 737 samt 20 % tilleggsavgift kr 28 347, samlet kr 170 084 å betale.

Kontrollen har avdekket avvik på omsetning av tankøl og fatøl, av rusbrus/cider og vin samt av brennevin for 2009, og differansen mellom bokført omsetning og beregnet omsetning av skattekontoret er ansett som uteholdt avgiftspliktig omsetning. Skattekontorets beregnede omsetning bygger på inngående beholdning pluss innkjøp minus utgående beholdning. I tillegg er det hensyntatt et svinn på 3 % på tankøl, 0,5 % på flaskeøl, 1 % på vin, 0,5 % på rusbrus/ cider og 0,5 % på brennevin. Det er hovedsakelig benyttet priser slått inn på kasseapparatet. Omsetningen for 2009 er således fastsatt ved skjønn, og omsetningen er øket med kr 566 948 og utgående avgift med kr 141 737. Tilleggsavgift er beregnet med 20 %, kr 28 347.

Ny merverdiavgiftslov trådte i kraft fra 01.01.2010. Det er imidlertid ingen realitetsendring i ny lov for de forhold som denne saken gjelder.

Klagen gjelder forøvrig også tilsvarende økt skattepliktig inntekt og 30 % tilleggsskatt for 2009 for de samme forholdene. Skatteklagenemnda skal behandle denne delen av klagen.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket av 12.07.2013:
" 5.1 Skjønnsadgang merverdiavgift Etter merverdiavgiftsloven (mval) § 18-1 første ledd kan skattekontoret fastsette avgiften ved skjønn når omsetningsoppgave ikke er levert eller omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskaps-lovgivning. I følge mval § 3-1 skal det betales merverdiavgift av omsetning av varer og tjenester som er omfattet av loven. Pubdrift er omfattet av merverdiavgiftsloven og er avgiftspliktig.

Skattekontoret har gjennom sin kontroll avdekket at selskapet har uteholdt omsetning i 2009 (se rapporten kap. 5 og 6), slik at ikke all avgiftspliktig omsetning er oppgitt til avgiftsmyndighetene. Selskapet har dermed unndratt merverdi¬avgift for dette året. Det foreligger på denne bakgrunn adgang til å fastsette merverdiavgiften for 2009 ved skjønn.   5.2 Skjønnsutøvelse - skatt og merverdiavgift Skattekontoret vil i det følgende gjennomgå omsetningen for de ulike vareslag i selskapet.

5.2.1 Øl:
Når det gjelder omsetning av øl, har selskapet oppgitt salgsinntekter på kr 2 084 928 (eksl. mva), noe som gir kr 2 606 160 inkl. mva.

Skattekontoret har gjennom kontrollen foretatt en beregning av hvor mye øl som er omsatt i selskapet til hvilken pris. Varetellingslistene viser at selskapet har hatt følgende varebeholdning:

Slag IB UB
Tankøl 2400 liter 2100 liter
Juleøl        96 flasker 
Bayerøl     72 flasker   104 flasker
Heineken ½ l      30 bokser

Selskapet har oversendt en prisliste for 2009 til skattekontoret. Sammenholdt med sladreruller, som viser alle innslag på kassaapparatet, er ikke prislisten korrekt. For tankøl er følgende priser registrert på sladrerullene:  

 

 mars juli september desember
0,5 l øl 48 48 48/50 50
0,5 l øl happy hour 40 40 40/45 45

Videre kan skattekontoret heller ikke se at oppgitte pris på bayerøl er korrekt, all den tid det ikke er funnet noen innslag med kr 34 på de kontrollerte sladreruller. Skattekontoret har ikke funnet varekjøp av Heineken ½ liter-bokser, følgelig er disse ikke hensyntatt i beregningen.

Skattekontoret har gjennom kontrollen avdekket at tankøl er solgt for kr 40 fra kl. 10 til kl. 13 og for kr 48 etter kl 13. Skattekontoret har registrert en prisstigning 17. september (se tabell over). Skattekontoret har plukket ut 10 dager pr/mnd for mars, juli, september og desember, og talt opp antall halvlitere som er solgt i tidsrommet kl 10-13. Ut fra dette mener skattekontoret å ha et godt grunnlag for å fastslå hvordan omsetningen har vært. Z-rapporter for disse dagene viser hvor mange halvlitere som er solgt totalt. Ut fra observasjon av til sammen 40 dager er det beregnet en prosentvis andel solgt til de ulike tidspunkt. Det vises til rapportens vedlegg nr 1.

Beregningen viser at det er solgt 28 % i tidsrommet kl 10-13, mens 72 % er solgt etter dette. Skattyters fullmektig anfører at skattekontorets prosentfordeling ikke kan være riktig. Fullmektigen har selv gjennomgått omsetningen for fem dager, og kommet til en fordeling på 33 % "happy hour" og 67 % full pris. Skattekontoret holder imidlertid fast ved at en prosentfordeling på hhv. 28/72 må legges til grunn all den tid disse tallene fremkommer etter et adskillig større utvalg av dager. Ved oppstart av kontrollen kom selskapet med en rekke opplysninger vedrørende svinn av øl, men opplyste at generelt var svinnet lite. Ut fra disse opplysningene ble det beregnet et svin på 138,6 liter. Etter dette møtet kom selskapet med ytterligere opplysninger knyttet til svinnet. Svinnet ble etter disse opplysningene anslått å være på 925 liter.

Når man beregner svinn, skal det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Hvor det er forhold ved driften som tilsier at svinnet er høyere/lavere enn det normale for bransjen, må dette legges til grunn. Foreligger det ingen konkrete forhold som kan være til hjelp ved vurdering av svinnet, har skatteetaten sett hen til tall fra Forbundet for servering og overnatting (FOS). I 1991 uttalte de at gjennomsnittlig svinn fra tank- og tankøl ligger på 3 %. Dette er gamle tall, og utviklingen i bransjen de siste 20 årene, taler for at det gjennomsnittlige svinnet er lavere i dag.

Fullmektigen anfører at skattekontoret opererer med eldre statistikk. Det hevdes at svinnet kanskje kan være ennå høyere, og fullmektigen antyder opp i mot 5 %. Skattekontoret erkjenner at statistikken som benyttes er av eldre dato. Det er imidlertid en kjensgjerning at dagens normalsvinn er langt lavere enn de tall man opererte med tidligere. Det at skatteetaten benytter eldre statistikk kommer følgelig selskapet til gode. Skatteetaten finner det etter dette svært lite sannsynlig at svinnet er høyere enn 3 %. Langvarig klagenemndspraksis viser også at et svinn på 3 % aksepteres.

Et svinn på 3 % tilsvarer i herværende sak 925 liter. Skattekontoret har i tillegg beregnet svinnet ut fra de opplysninger vi etterhvert mottok fra selskapet, og kommer også her til et svinn på nøyaktig 925 liter. Skattekontoret finner følgelig å legge dette til grunn.

På bakgrunn av ovennevnte har skattekontoret funnet at selskapet har hatt følgende salg av tankøl:  

 

 Inngående varebeholdning     2400 liter
-  Utgående varebeholdning     2100 liter
+ Varekjøp    30 517 liter
= Vareforbruk   30 817 liter
-  3 % svinn        925 liter
= Beregnet solgte liter  29 892 liter

29 892 liter tilsvarer salg av 59 784 halvlitere. Hovedboken (konto 3400) viser at salget er relativt jevnt fordelt utover årets 12 måneder. En omsetning på 59 784 halvlitere pr år tilsvarer således 4982 pr. måned. Når dette sammenholdes med de ulike priser selskapet har operert med, får man følgende beregnet inntekt:

 

4982 x 72 % x 48 kr x 8,5 mnd.*   = kr 1 463 512
4982 x 28 % x 40 kr x 8,5 mnd.*   = kr    474 286
4982 x 72 % x 50 kr x 3,5 mnd.** = kr 1 463 512 (skrivefeil korrekt 627 732)
4982 x 28 % x 45 kr x 3,5 mnd.** = kr 1 463 512 (skrivefeil korrekt 219 706)
Totalt salg av tankøl:   kr 2 785 236
*8,5 mnd. tilsvarer perioden fra og med 1/1 til om med 16/9
** 3,5 mnd. tilsvarer perioden fra og med 17/9 til og med 31/12

For flaskeøl har skattekontoret beregnet vareforbruket ved å ta innkjøpte varer korrigert med inn- og utgående varebeholdning. Svinnet er anslått til 0,5 %, noe som ligger i øvre grense for hva man anser som alminnelig i bransjen (0 - 0,5 %). Av prislisten fremgår det at flaskeøl selges til kr 34 pr. stk. Skattekontoret har dog ikke funnet noen innslag på sladreruller på kr 34, og denne prisen kan derfor ikke være korrekt. Siden vi mangler holdepunkter for å fastsette en annen pris, legges det imidlertid til grunn at flaskeøl er solgt for kr 34 pr. stk.

 

Følgende er beregnet i forhold til omsetning av flaskeøl:
    Inngående varebeholdning   168 enheter
+  kjøp  1992 enheter
-   utgående varebeholdning    104 enheter
=  vareforbruk 2056 enheter
-   svinn 0,5 %      10 enheter
=  antall solgte enheter 2046 enheter
 2046 x kr 34 = kr 69 564

Inntekten av solgte flaskeøl beregnes til kr 69 564 inkl. mva.

I brev fra skattyters fullmektig fremgår det at selskapet ikke har noen innsigelser på skattekontorets beregnede omsetning av tankøl.

Etter dette fremkommer skattekontorets beregnede avvik på omsetning av tankøl og flaskeøl som følger:    

Beregnet omsetning tankøl inkl. merverdiavgift 2 785 236
+  Beregnet omsetning flaskeøl inkl. merverdiavgift      69 564
=  Beregnet total omsetning øl inkl. merverdiavgift 2 854 800

Beregnet total omsetning øl ekskl. merverdiavgift 2 283 840
-   Bokført omsetning øl ekskl. merverdiavgift 2 084 929
=  Differanse mellom beregnet og bokført omsetning   198 911

    25 % merverdiavgift utgjør      49 727

Differansen mellom bokført omsetning og den omsetningen skattekontoret har beregnet blir å anse som uteholdt omsetning, som er skattepliktig etter sktl. § 5-1. Omsetningen er også underlagt reglene om mva. etter merverdiavgiftsloven § 3-1.

 

Delkonklusjon:
Inntekten økes for år 2009 med kr 198 911
Utgående avgift 3. termin 2009 økes med kr 49 727

5.2.2 Rusbrus, cider og vin:
Når det gjelder selskapets omsetning av rusbrus, cider og vin, er dette inntektsført på en konto (konto 3050). Av innlevert regnskap fremgår det at selskapet har inntektsført kr 141 159 på denne kontoen. Tilsvarende gjelder for utgiftsføring, hvor selskapet har utgiftsført kjøp av rusbrus, cider og vin på konto 4350 - kjøp av vin. I henhold til prislisten som er mottatt fra selskapet, selges et glass vin for kr 45 mens en rusbrus/cider selges for kr 50. Prislisten samsvarer imidlertid ikke med z-månedsrapport og gjennomsnittspris for disse varegruppene - gjennomsnittsprisen er beregnet til kr 56,77. Av en kvittering fra 22. juli 2009 fremgår det at et glass vin koster kr 55. Fullmektigen anfører i sitt tilsvar at vin selges for kr 55, mens rusbrus/cider selges for kr 50. Skattekontoret får imidlertid ikke disse tallene til å stemme all den tid gjennomsnitt av innslagene er kr 56,77. Vi finner det således rimelig å legge til grunn kr 55.

Selskapet opplyste i første møte med skatteetaten at det ikke var svinn på vin. I ettertid har det likevel blitt opplyst at svinn kan forekomme, uten at det er angitt hvor mye svinn det kan dreie seg om. Det innrømmes vanligvis et svinn på 0 – 0,5 % på denne varegruppen. På bakgrunn av selskapets opplysninger finner skattekontoret å kunne akseptere et svinn på 1 %.

I første møtet ble det videre opplyst at et glass vin tilsvarte ca. 20 cl. Dette har i ettertid blitt korrigert til 22,5 cl, og skattekontoret finner å legge det til grunn.

For rusbrus/cider innrømmes vanligvis også her et svinn på 0 – 0,5 %. Selskapet har ikke påberopt seg noe svinn for denne varegruppen, og skattekontoret legger her til grunn et svinn på 0,5 %.
Etter dette kommer skattekontoret til at selskapet har hatt følgende salg av vin:   

IB  beregnet i cl     1 200
+ Kjøp beregnet i cl    82 400
-  UB beregnet i cl            0
= Vareforbruk beregnet i cl   83 600
- Svinn 1 % beregnet i cl         836
= antall solgte cl   82 764
Beregnet solgte enheter – 22,5cl pr enhet       3712

Beregnet solgte enheter rusbrus/cider:
    IB antall enheter 120
+  Kjøp antall enheter  864
-   UB antall enheter     0
=  Vareforbruk antall enheter 984
-   Svinn 0,5 % antall enheter     5
=  Antall solgte enheter 979   

Skattekontoret finner følgende beregnede omsetning og avvik:
      Beregnet omsetning vin inkl. mva (3712 x 55) 204 160
+    Beregnet omsetning rusbrus/cider inkl. mva (979 x 55)   53 845
=    Beregnet omsetning inklusiv mva 258 005

      Beregnet omsetning ekskl. mva 206 404
-     Bokført omsetning vin, rusbrus /cider  141 159
=    Differanse mellom beregnet og bokført omsetning   65 245

      25 % merverdiavgift utgjør   16 311

Tilsvarende som for øl blir også her differansen mellom bokført omsetning og den omsetningen skattekontoret har beregnet å anse som uteholdt omsetning. Skatteplikten følger av sktl. § 5-1, og omsetningen er underlagt reglene om mva. etter merverdiavgiftsloven § 3-1.

Delkonklusjon:
Inntekten økes for år 2009 med kr 65 245
Utgående avgift 3. termin 2009 økes med kr 16 311

5.2.3 Brennevin:
Når det gjelder omsetning av brennevin har kontrollen avdekket at mottatt prisliste ikke kan benyttes. Ved beregning av gjennomsnittspris har skattekontoret derfor lagt til grunn selskapets egne innslag på kassen, da alt brennevinssalg er registrert med samme kode på kassaapparatet. Etter en gjennomgang av z-rapportene har skattekontoret funnet en gjennomsnittspris på kr 66,67 inkl. mva., jfr. rapportens vedlegg nr 6.

Skattyters fullmektig anfører at skattekontoret har lagt til grunn feil tall for salget i juni. Fullmektigen hevder det er solgt brennevin for kr 70 380, noe som gir en gjennomsnittspris på kr 65, 98, mens skattekontorets utregning viser et salg på kr 77 660 (gjennomsnittspris på kr 66,67). Skattekontoret har lagt til grunn tallene som fremkommer i Z1-rapportene og Z2-rapporten. Dette er tall som selskapet faktisk slått inn på kassen, og vi kan ikke se at det foreligger noen begrunnelse for å benytte et annet tall. Kr 77 660 blir således å legge til grunn som faktisk salg i juni. Vareforbruk fremkommer ved å ta årets kjøp, som fremkommer ved gjennomgang av kontantkvitteringene fra Vinmonopolet. Dette har så blitt korrigert for inn- og utgående varebeholdning. Når det gjelder svinn, innrømmes det vanligvis 0 – 0,5 %. Skattekontoret legger her til grunn et svinn på 0,5 %. Antall solgte enheter er beregnet ut i fra å dele vareforbruket på 4 cl, som er innholdet pr. enhet.

 

Etter dette har skattekontoret kommet til følgende:
   Inngående beholdning 49 flasker (0,7 l)    3 430 cl
+ kjøp 1019 flasker både 0,7 og 1 liter (vedlegg 6)  75 800 cl
-  utgående beholdning 30 flasker (0,7 l )    2 100 cl
= vareforbruk antall cl  77 130 cl
 - svinn 0,5 %        385 cl
= Beregnet antall solgte cl  76 745 cl
Omregnet til antall enheter med 4 cl pr enhet  19 186 enheter

 

Ovennevnte gir følgende beregnede omsetning (og avvik i omsetning):
Beregnet omsetning brennevin inkl.mva (19186 x 66,67) 1 279 130
Beregnet omsetn. eks. mva 1 023 304
- Oppgitt omsetning RF 1122    720 508
= Differanse mellom beregnet og bokført omsetning    302 796

25 % merverdiavgift utgjør      75 699

Differansen mellom bokført omsetning og den omsetningen skattekontoret har beregnet å anse som uteholdt omsetning. Skatteplikten følger av sktl. § 5-1, og omsetningen er underlagt reglene om mva. etter merverdiavgiftsloven § 3-1.

Delkonklusjon:
Inntekten økes for år 2009 med kr 302 796
Utgående avgift 3. termin 2009 økes med kr 75 699 "

Klagers innsigelser

B ANS v/ C har på vegne av avgiftspliktige i brev av 31.07.2013 påklaget skattekontorets vedtak av 12.07.2013. Fullstendig klage er datert  01.09.2014. Klagen omfatter skjønnsfastsatt omsetning samt ilagt tilleggsavgift i den forbindelse.

Begrunnelsen for klagen er at det er lagt til grunn uriktige beregninger av betydning for vurderingen som er gjort. I tillegg er klager uenig i skattekontorets skjønnsmessige vurderinger. Videre anføres at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til merknadene fremsatt i brev av 22.06.2012 vedrørende ilagt tilleggsavgift. Klager ber derfor klageinstansen undergi disse merknadene en reell og selvstendig vurdering.

I klagen av 01.09.2014 er det videre trukket frem skattekontorets valg av ordbruk i vedtaket. Klager AS reagerer på bruken av begrepet "uteholdt omsetning", da dette oppleves som en belastende karakteristikk og en mistenkeliggjøring av selskapets ledelse. Videre er det viktig for selskapets ledelse å formidle kompleksiteten en står overfor når det gjelder menneskelige og personalmessige hensyn på den ene side mot selskapsinteressen på den andre. Dette er en av grunnene til at klager ønsker et møte med skatteetaten i forbindelse med klagebehandlingen. I møtet ville en også ta opp de personalmessige grepene som er gjort etter skatteetatens kontrollrapport og hvilke erkjennelser en har mottatt. Klager ber derfor påny om et kort møte i klagesakens anledning. 

I klagen vises det også til egne merknader i brev av 22.06.2012, som er et tilsvar til varsel om ileggelse av tilleggsavgift av 22.03.2012. Selskapets ledelse har vært ukjent med avviket mellom inntektsført og beregnet omsetning, slik skatteetatens kontroll har avdekket. Selv om klager er uenig i grunnlaget for skatteetatens beregning av avviket og dermed også avvikets størrelse, innser klager at deler av omsetningen ikke kan være inntektsført. Klager ser ikke bort fra at avviket kan være større enn hva skatteetatens beregning skulle tilsi.

Fra selskapets ledelse er det imidlertid viktig å få understreket at avviket har oppstått uten ledelsens kjennskap, og er selvsagt ikke et utslag av en bevisst vilje fra klagers side. Tvert imot har ledelsen etter hvert skift kontrollert at oppgjøret er i samsvar med den registrerte omsetningen, hvilket har vært tilfelle hver dag. Klager viser i den forbindelse til et skriv fra selskapets styreleder, der rutinene er nærmere beskrevet. Skrivet er vedlagt brevet av 22.06.2012. Klager kan derfor vanskelig forstå det annerledes enn at en eller flere ansatte enten har underslått varer før de er brakt i omsetning og/eller har latt betalinger gå i egen lomme fremfor å registrere beløpene i kassen. Klager anmeldte derfor forholdet til politiet 13.04.2012.

Skattekontorets vurderinger av klagen

Klager har bedt om et møte i forbindelse med innsendelse av klagen. Skattekontoret har vurdert forespørselen, men ser ikke at det er formålstjenlig med et møte. Skattekontoret har ansett saken tilstrekkelig opplyst og dokumentert til å fatte vedtak. Klager er imidlertid oppfordret til å komme med eventuelle nye opplysninger og dokumentasjon av betydning i saken, men skattekontoret har ikke mottatt ytterligere informasjon. Vi har ved vurderingen også sett hen til at klagebehandlingen er skriftlig og at saken skal fremlegges for Klagenemnda. Det har tidligere under saken vært avholdt flere møter mellom ledelsen og skattekontoret.

I klagen påpekes skattekontorets ordbruk. Klager reagerer på bruken av begrepet "uteholdt omsetning", da dette oppleves som en belastende karakteristikk  og en mistenkeliggjøring av ledelsen. Skattekontoret vil vise til at ledelsen har ansvaret for at all omsetning blir bokført i regnskapet. Skattekontoret finner det sannsynliggjort at det foreligger et avvik mellom bokført omsetning og beregnet omsetning på bakgrunn av regnskapets tall (beholdninger, innkjøp, salg mv.). Dette avviket blir ansett som omsetning som er holdt utenfor regnskapet og som dermed ikke er inntektsført eller avgiftsberegnet. Skattekontoret mener vi har belegg for å bruke uttrykket uteholdt omsetning i denne sammenhengen, uansett om klager anfører at det er de ansatte som er skyld i dette.

Øl :

Når det gjelder omsetning av øl har skattekontoret foretatt en beregning av hvor mye øl som er omsatt til hvilken pris. Det er tatt utgangspunkt i varetellingslister. Det er imidlertid ikke funnet varekjøp av Heineken ½ liter-bokser, følgelig er disse ikke hensyntatt i beregningen. Fremlagt prisliste for 2009 stemmer ikke med priser registrert på sladrerullene. Dette gjelder både 0,5 liter øl, 0,5 liter øl happy hour og bayerøl. Skattekontoret har gjennom kontrollen avdekket at tankøl er solgt for kr 40 fra kl. 10 til kl. 13 og for kr 48 etter kl 13. Skattekontoret har plukket ut 10 dager pr/mnd for mars, juli, september og desember, og talt opp antall halvlitere som er solgt i tidsrommet kl 10-13. På denne bakgrunn mener skattekontoret å ha et godt grunnlag for å fastslå hvordan omsetningen har vært. Z-rapporter for disse dagene viser hvor mange halvlitere som er solgt totalt. Ut fra observasjon av totalt 40 dager er det beregnet en prosentvis andel solgt til de ulike tidspunkt. Beregningen viser at det er solgt 28 % i tidsrommet kl 10-13, mens 72 % er solgt etter dette. Skattekontoret har lagt denne prosentfordelingen til grunn da disse tallene fremkommer etter et forholdsvis stort utvalg av dager.

Når man beregner svinn, skal det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Skatteetaten bygger på tall fra Forbundet for servering og overnatting (FOS). I 1991 lå gjennomsnittlig svinn fra tank- og tankøl på 3 %. Dette er gamle tall, og utviklingen i bransjen de siste 20 årene, taler for at det gjennomsnittlige svinnet er lavere i dag.

Det forhold at skatteetaten benytter eldre statistikk kommer selskapet til gode. Skatteetaten finner det etter dette svært lite sannsynlig at svinnet er høyere enn 3 %. Langvarig klagenemndspraksis viser også at et svinn på 3 % aksepteres. Et svinn på 3 % tilsvarer 925 liter. Skattekontoret har i tillegg beregnet svinnet ut fra de opplysninger vi etterhvert mottok fra klager, og kommer også her til et svinn på nøyaktig 925 liter. Skattekontoret finner å legge dette til grunn.

På bakgrunn av ovennevnte har skattekontoret funnet at selskapet har hatt følgende salg av tankøl:   

 Inngående varebeholdning     2400 liter
-  Utgående varebeholdning     2100 liter
+ Varekjøp    30 517 liter
= Vareforbruk    30 817 liter
-  3 % svinn         925 liter
= Beregnet solgte liter  29 892 liter

29 892 liter tilsvarer salg av 59 784 halvlitere. Hovedboken (konto 3400) viser at salget er relativt jevnt fordelt utover årets 12 måneder. En omsetning på 59 784 halvlitere pr år tilsvarer således 4 982 pr. måned.

Når dette sammenholdes med de ulike priser selskapet har operert med, får man følgende beregnede inntekt:

4982 x 72 % x 48 kr x 8,5 mnd.*   = kr 1 463 512
4982 x 28 % x 40 kr x 8,5 mnd.*   = kr    474 286
4982 x 72 % x 50 kr x 3,5 mnd.** = kr    627 732
4982 x 28 % x 45 kr x 3,5 mnd.** = kr    219 706
Totalt salg av tankøl:   kr 2 785 236
*8,5 mnd. tilsvarer perioden fra og med 1/1 til og med 16/9
** 3,5 mnd. tilsvarer perioden fra og med 17/9 til og med 31/12

For flaskeøl har skattekontoret beregnet vareforbruket ved å ta innkjøpte varer korrigert med inn- og utgående varebeholdning. Svinnet er anslått til 0,5 %, noe som ligger i øvre grense for hva man anser som alminnelig i bransjen (0 - 0,5 %). Av prislisten fremgår det at flaskeøl selges til kr 34 pr. stk. Skattekontoret legger til grunn at flaskeøl er solgt for kr 34 pr. stk, selv om dette beløpet ikke fremgår av sladrerullen. Følgende er beregnet i forhold til omsetning av flaskeøl:     

Inngående varebeholdning   168 enheter
+  kjøp 1992 enheter
-   utgående varebeholdning   104 enheter
=  vareforbruk 2056 enheter
-   svinn 0,5 %      10 enheter
=  antall solgte enheter 2046 enheter

2046 x kr 34 = kr 69 564
Inntekten av solgte flaskeøl beregnes til kr 69 564 inkl. mva.

På bakrunn av det ovenstående fremkommer skattekontorets beregnede avvik på omsetning av tankøl og flaskeøl slik :    

Beregnet omsetning tankøl inkl. merverdiavgift 2 785 236
+  Beregnet omsetning flaskeøl inkl. merverdiavgift      69 564
=  Beregnet total omsetning øl inkl. merverdiavgift 2 854 800

Beregnet total omsetning øl ekskl. merverdiavgift 2 283 840
-   Bokført omsetning øl ekskl. merverdiavgift 2 084 929
=  Differanse mellom beregnet og bokført omsetning    198 911

    25 % merverdiavgift utgjør      49 727

Differansen mellom bokført omsetning og den omsetningen skattekontoret har beregnet er ansett som uteholdt avgiftspliktig omsetning - kr 198 911.

Konklusjon øl:
Avgiftspliktig omsetning for 2009 økes med kr 198 911
Utgående avgift for 3. termin 2009 økes med kr 49 727

Rusbrus, cider og vin :

Når det gjelder selskapets omsetning av rusbrus, cider og vin, er alt inntektsført på én konto og utgiftsført på én konto.

Av selskapets prisliste selges et glass vin for kr 45, mens en rusbrus/cider selges for kr 50. Prislisten samsvarer imidlertid ikke med z-månedsrapport og gjennomsnittspris for disse varegruppene, da gjennomsnittsprisen er beregnet til kr 56,77. Av en kvittering fra 22. juli 2009 fremgår det at et glass vin koster kr 55. Skattekontoret har lagt til grunn kr 55 for både rusbrus, cider og vin.

Det innrømmes vanligvis et svinn på 0 - 0,5 % på vin. På bakgrunn av selskapets opplysninger har skattekontoret akseptert et svinn på 1 %. For rusbrus/cider innrømmes vanligvis også et svinn på 0 - 0,5 %, og skattekontoret legger til grunn et svinn på 0,5 %.

På bakgrunn av ovennevnte har skattekontoret funnet at selskapet har hatt følgende salg av vin:  

IB  beregnet i cl     1 200
+ Kjøp beregnet i cl    82 400
-  UB beregnet i cl            0
= Vareforbruk beregnet i cl   83 600
- Svinn 1 % beregnet i cl         836
= antall solgte cl   82 764
Beregnet solgte enheter – 22,5cl pr enhet       3712

På bakgrunn av ovennevnte har skattekontoret funnet at selskapet har hatt følgende salg av rusbrus/cider:  

IB antall enheter   120
+  Kjøp antall enheter    864
-   UB antall enheter       0
=  Vareforbruk antall enheter   984
-   Svinn 0,5 % antall enheter       5
=  Antall solgte enheter   979

På bakrunn av det ovenstående fremkommer skattekontorets beregnede avvik på omsetning av vin, rusbrus og cider slik :      

Beregnet omsetning vin inkl. mva (3 712 x 55) 204 160
+    Beregnet omsetning rusbrus/cider inkl. mva (979 x 55)   53 845
=    Beregnet omsetning inklusiv mva 258 005

      Beregnet omsetning ekskl. mva 206 404
-     Bokført omsetning vin, rusbrus /cider  141 159
=    Differanse mellom beregnet og bokført omsetning   65 245

       25 % merverdiavgift utgjør   16 311

Differansen mellom bokført omsetning og den omsetningen skattekontoret har beregnet er ansett som uteholdt avgiftspliktig omsetning - kr 65 245.

Konklusjon vin, rusbrus og cider:
Avgiftspliktig omsetning for 2009 økes med kr 65 245 Utgående avgift for 3. termin 2009 økes med kr 16 311

Brennevin :

Når det gjelder omsetning av brennevin har kontrollen avdekket at mottatt prisliste ikke kan benyttes. Ved beregning av gjennomsnittspris har skattekontoret derfor lagt til grunn klagers egne innslag på kassen, da alt brennevinssalg er registrert med samme kode på kasseapparatet. Etter en gjennomgang av z-rapportene har skattekontoret funnet en gjennomsnittspris på kr 66,67 inkl. mva. Skattekontoret har lagt til grunn tallene som fremkommer i Z1-rapportene og Z2-rapportene. Dette er tall som klager faktisk har slått inn på kassen.

Vareforbruk fremkommer ved å ta årets kjøp, som fremkommer ved gjennomgang av kontantkvitteringene fra Vinmonopolet. Dette har så blitt korrigert for inn- og utgående varebeholdning. Når det gjelder svinn, innrømmes det vanligvis 0-0,5 %. Skattekontoret har lagt til grunn et svinn på 0,5 %. Antall solgte enheter er beregnet ut i fra å dele vareforbruket på 4 cl, som er innholdet pr. enhet.

På bakgrunn av ovennevnte har skattekontoret funnet at selskapet har hatt følgende salg av brennevin:   

 Inngående beholdning 49 flasker (0,7 l)   3 430 cl
+ kjøp 1019 flasker både 0,7 og 1 liter (vedlegg 6) 75 800 cl
-  utgående beholdning 30 flasker (0,7 l )   2 100 cl
= vareforbruk antall cl 77 130 cl
 - svinn 0,5 %       385 cl
= Beregnet antall solgte cl 76 745 cl
Omregnet til antall enheter med 4 cl pr enhet 19 186 enheter

På bakrunn av det ovenstående fremkommer skattekontorets beregnede avvik på omsetning av brennevin slik :

Beregnet omsetning brennevin inkl.mva (19 186 x 66,67) 1 279 130
Beregnet omsetn. eks. mva 1 023 304
- Oppgitt omsetning RF 1122    720 508
= Differanse mellom beregnet og bokført omsetning    302 796

25 % merverdiavgift utgjør      75 699

Differansen mellom bokført omsetning og den omsetningen skattekontoret har beregnet er ansett som uteholdt avgiftspliktig omsetning - kr 302 796.

Konklusjon  brennevin:
Avgiftspliktig omsetning for 2009  økes med kr 302 796 Utgående avgift på 3. termin 2009 økes med kr 75 699

Konklusjon skjønn:

Ved skjønnsfastsettelse av avgiftspliktig omsetning og utgående avgift er det et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt for det faktum skattekontoret har lagt til grunn. På bakgrunn av det ovenstående og dokumentene i saken, foreligger det etter skattekontorets oppfatning sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har hatt omsetning av øl, rusbrus, cider, vin og brennevin som ikke er oppgitt til skatte- og avgiftsmyndighetene, og som heller ikke er ført i regnskapet.

Et mangelfullt og ufullstendig regnskap er vanskelig kontrollerbart. Dette medfører at manglende og feilaktige registreringer  ikke vil gi den kontroll og tillit et fullstendig regnskap gir. Den næringsdrivende må på denne bakgrunn selv ta risikoen for konsekvensene av et mangelfullt/ufullstendig regnskap for året 2009. Et skjønn kan aldri bli helt i overensstemmelse med virkeligheten. Skattekontoret har ved fastsettelsen av skjønnet forsøkt å komme frem til det mest riktige resultatet.

Etter skattekontorets oppfatning anses skjønnet forsvarlig og det fremstår ikke som urimelig eller vilkårlig.

2. Tilleggsavgift

Sakens faktum

På bakgrunn av kontrollen for året 2009 fattet skattekontoret den 12.07.2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift. Kontrollen har avdekket at det er uteholdt avgiftspliktig omsetning fra pubvirksomheten i 2009. Det foreligger regnskap som etter skattekontorets oppfatning ikke omfatter all omsetning fra virksomheten dette året. For 2009 er omsetningen fastsatt til kr 566 948 og utgående avgift kr 141 737. Tilleggsavgift er beregnet av skyldig avgift på kr 141 737 med 20 %, kr 28 347.

Ny merverdiavgiftslov trådte i kraft fra 01.01.2010. Det er imidlertid ingen realitetsendring i ny lov for de forhold som denne saken gjelder.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket av 12.07.2013:

"1.  Tilleggsavgift vedrørende økning merverdiavgift 

Selskapet er i brev av 22. mars 2013 varslet om ileggelse av inntil 60 % tilleggs¬avgift vedrørende unndratt merverdiavgift for 2009.

Etter mval § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av den, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til fastsatt merverdiavgift. Både de objektive og de subjektive vilkårene må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når det foreligger uaktsomhet, er klar sannsynlighetsovervekt. Når avgiftspliktige har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, må vilkårene være bevist utover enhver rimelig tvil. Det vises også til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012. Objektive vilkår Som det fremgår ovenfor, har skattekontoret gjennom sin kontroll avdekket at selskapet har hatt avgiftspliktig omsetning i 2009 som ikke er innberettet til avgiftsmyndighetene. Selskapet har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, men terminoppgaver for 2009 omfatter ikke all omsetning for dette året. Det er på denne bakgrunn bevist med klar sannsynlighetsovervekt at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven med forskrifter.

Selskapet har uteholdt avgiftspliktig omsetning på i alt kr 515 989 for 2009. I tillegg har skattekontoret funnet at det mangler innrapportering av merverdiavgift på til sammen kr 217 650. Manglende innberetning av denne avgiften, medfører at staten lider tap. Det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at statskassen derved er unndradd avgift. Ovenfor i pkt. 5 har skatteetaten gjennom sin kontroll og beregninger sannsynliggjort den unndratte omsetningen. Beløpene er fastsatt ved at skatteetaten har tatt inngående balanse, tillagt årets varekjøp og trukket fra utgående balanse. I tillegg er det fratrukket svinn. Videre har skattekontoret lagt til grunn de priser (gjennomsnittspriser) som selskapet selv har slått inn på kassaapparatet. Vedrørende svinn, har skattekontoret lagt seg helt i øvre sikt av det som er akseptert for bransjen, noe som kommer selskapet til gunst. At skattekontoret har justert ned de beregnede gjennomsnittspriser kommer også selskapet til gunst. Skattekontoret har følgelig vært forsiktig med sine anslag. Beløpet anses etter dette bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift for 2009 er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Subjektive vilkår

Når det gjelder de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift, blir spørsmålet om den avgiftspliktige burde forstått at unnlatelse av å innberette avgiften på omsetningsoppgaven kunne medføre overtredelse av merverdiavgiftsloven. Også skyldkravet må være bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Skattekontoret viser til at plikten til å sende omsetningsoppgaver basert på et korrekt ført regnskap er grunnleggende bestemmelser som det forutsettes at næringsdrivende setter seg inn i. I herværende sak har selskapet levert terminoppgaver for 2009 der ikke all omsetning er medtatt.

Advokatkontoret anfører at «skyldkravet» for ileggelse av tilleggsavgift ikke er oppfylt, verken rettslig eller faktisk ut fra de beviskrav som gjelder. Det anføres også at det avdekkede avvik skyldes straffbare handlinger (utført av personer som selskapet ikke svarer for).

Skattekontoret viser her til at selskapets daglige leder og eneeier A har drevet i denne bransjen i en årrekke. Han kjenner godt til hvordan bransjen fungerer, og er ansvarlig for å innføre tilstrekkelige rutiner for virksomheten, og ikke minst påse at disse overholdes. Etter mval. § 21-3, 2. ledd fremgår det også at den ansvarlig også svarer for sine medhjelperes handlinger.

Selskapet fikk i 2009 en rekke regnskapspålegg, og selskapets regnskapsfører ga tilbakemelding til skattekontoret 23. juli 2009 om at forholdene ville bli rettet opp i. Kontrollen som ble avholdt i 2011 viser imidlertid at selskapet ikke har etterkommet alle påleggene (se rapportens pkt. 5). Reglene om bokføring er primært gitt for å lette myndighetens kontroll, men de er utvilsomt også et hjelpemiddel for en virksomhets egenkontroll. Det at ledelsen ikke etterkommer pålegg som i aller høyeste grad vil kunne bidra til kontroll med driften, taler for at det her foreligger uaktsomhet. Skattekontoret legger også vekt på at eieren opplyser å være kjent med bl.a. kravene til dokumentasjon av bilag, men har bevisst valgt å ignorere disse.

Skattekontoret mener derfor at det med klar sannsynlighetsovervekt er bevist at avgiftspliktige i det minste burde vært klar over at merverdiavgiftsloven ble brutt ved å unnlate å oppgi all omsetning på terminoppgaver for 2009.

Etter skattekontorets oppfatning foreligger det uaktsomhet hos den avgiftspliktige og de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Sats Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom er satsen for tilleggsavgift 20 %. Der overtredelsen anses som grovt uaktsom eller forsettlig, er satsen for tilleggsavgift 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av sats på 40 % eller 60 % avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Skattekontoret er som det fremgår ovenfor av den oppfatning at avgiftspliktiges overtredelse av merverdiavgiftsloven i herværende sak anses som uaktsom.

Skattekontoret finner etter en konkret vurdering av det ovenstående at tilleggsavgift ilegges med 20 % av unndratt merverdiavgift for 2009."

Klagers innsigelser

B ANS v/ C har på vegne av avgiftspliktige i brev av 31.07.2013 påklaget skattekontorets vedtak av 12.07.2013. Fullstendig klage er datert 01.09.2014. Klagen omfatter også den ilagte tilleggsavgiften på 20 % som utgjør kr 28 347.

Det er i klagen ikke kommet med nye opplysninger vedørende tilleggsavgiften. I klagen henvises det kun til merknadene til varsel om tilleggsavgift og tilleggsskatt i brev av 22.06.2012.

Til spørsmålet om ileggelse av tilleggsavgift er det 22.06.2012 anført at det avdekkede avviket skyldes straffbare handlinger utført av de ansatte. Avgiftspliktig reiser derfor spørsmål om avviket i det hele tatt gir grunnlag for å etterberegne merverdiavgift. Underslåtte varer vil ikke være omsatt og klager antar derfor at det ikke skal beregnes merverdiavgift av disse. Klager har ikke grunnlag for å konstatere hvor stor del av avviket som skyldes underslag av varer og hva som skyldes omsetning som har gått i den ansattes egen lomme. For klagers del vil likevel tapet og manglende innkrevd avgift stille seg likt. Klager ber skatteetaten hensynta dette.

Klager mener uansett at skyldkravet for tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 ikke er oppfylt, verken rettslig eller faktisk ut fra de beviskrav som gjelder. Underslaget/utroskapet er gjort av personer som klager som sådan ikke svarer for. Det er skatteetaten som må utrede, med krav til klar sannsynlighetsovervekt, at det forholder seg annerledes. Dersom det mot formodning skulle vise seg at klager svarer for de ansattes handlinger, bes det under henvisning til den utviste skyld og forholdene for øvrig om at skjønnsadgangen til ikke å ilegge avgift benyttes, eventuelt at tilleggsavgiften  settes så lavt som mulig.

Skattekontorets vurderinger av klagen

Etter mval § 21-3 ( tidligere § 73) kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av den, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til fastsatt merverdiavgift. Både de objektive og de subjektive vilkårene må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når det foreligger uaktsomhet, er klar sannsynlighetsovervekt. Når klager har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, må vilkårene være bevist utover enhver rimelig tvil. Det vises også til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggs¬¬¬avgift av 10.01.2012.

Objektive vilkår

Det er ved kontrollen avdekket at klager har hatt avgiftspliktig omsetning i 2009 som ikke er innberettet til avgiftsmyndighetene. Uteholdt omsetning bygger på differanse mellom bokført omsetning og skattekontorets beregnede omsetning basert på innkjøpte varer, varebeholdninger, priser slått inn på kasseapparatet, prislister og svinn.

Terminoppgavene for 2009 omfatter ikke den totale omsetningen for dette året. Det er på denne bakgrunn bevist med klar sannsynlighets¬¬overvekt at virksomheten har overtrådt merverdi¬avgifts¬loven med forskrifter. Det fremgår av tilsvar av 22.06.2012 at klager innser at deler av omsetningen ikke kan være inntektsført, og ser ikke bort fra at avviket kan være større enn skattekontorets beregning skulle tilsi.

Virksomheten har unnlatt å innberette utgående merverdiavgift på kr 141 737 for året 2009. Manglende innberetning av denne avgiften, medfører at staten lider tap. Det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at statskassen derved er unndradd avgift.

Videre må det bevises at virksomheten har hatt det omsetnings- og avgiftsbeløpet som tilleggsavgiften skal beregnes av.

Det uteholdte omsetningsbeløpet er fastsatt skjønnsmessig. Kontrollen har avdekket avvik i 2009 på omsetning av tankøl og fatøl, av rusbrus/cider og vin samt av brennevin, og differansen mellom bokført omsetning og beregnet omsetning av skattekontoret er ansett som uteholdt avgiftspliktig omsetning. Skattekontorets beregnede omsetning bygger på inngående beholdning pluss innkjøpte varer minus utgående beholdning. Ved utregningen er det hovedsakelig benyttet priser som er slått inn på kasseapparatet samt prislister. I tillegg er det hensyntatt  et svinn på 3 % på tankøl, 0,5 % på flaskeøl, 1 % på vin, 0,5 % på rusbrus/cider og 0,5 % på brennevin, som anses gunstige for klager. Beløpet på kr 141 737 anses etter dette bevist med klar sannsynlighetsovervekt. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift for unndratt avgift på kr 141 737 for 2009 er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Subjektive vilkår

I tillegg til at overtredelsen har påført staten tap, må det fra klagers side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne ilegges. Det foreligger simpel uaktsomhet når klager burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelser av lov/forskrift. Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov/forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og klager er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten.

I tilsvar av 22.06.2012 viser klager til at det avdekkede avviket skyldes straffbare handlinger, og det stilles spørsmål ved om det i det hele tatt er grunnlag for å etterberegne merverdiavgift. Klager mener uansett at skyldkravet ikke er oppfylt, hverken rettslig eller faktisk. Underslaget /utroskapet er gjort av personer klager ikke svarer for. Klager mener at misforholdet mellom bokført omsetning og skattekontorets beregnede omsetning må bero på underslag/utroskap fra en eller flere ansatte, og har anmeldt disse 13.04.2012.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses som uaktsomt.

Skattekontoret viser til at plikten til å sende omsetnings¬oppgaver basert på et korrekt ført regnskap er grunnleggende bestemmelser som det forutsettes at næringsdrivende setter seg inn i. Det er avgiftspliktiges ansvar at all omsetning blir slått riktig inn på kasseapparatet og innberettet til skattemyndighetene. Dokumentasjon av inntekter er grunnleggende for et korrekt ført regnskap. Når kasseavstemming og dagsoppgjør ikke er foretatt eller dokumentert, er det umulig å kontrollere fullstendigheten av omsetningen.

Det må stilles strengere krav til en næringsdrivende som har drevet virksomhet i mange år, i forhold til en som er uerfaren. Skattekontoret viser til at klager, eier av selskapet, er en erfaren forretningsmann som har vært i bransjen over flere år, og det må derfor stilles strengere krav til kontroll og internrutiner enn hva som ville vært tilfelle for en nystartet virksomhet. I møte med skatteetaten har klager også hevdet å ha full oversikt over driften av virksomheten.

Klager svarer for sine medhjelperes handlinger, som omfatter de ansatte. Han har ansvar for feil som er begått av ansatte i klagers virksomhet. Klager plikter å følge opp og kontrollere de ansattes arbeide, og kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate driften til sine ansatte. Skattekontoret registrerer også at de anmeldte forhold er henlagt av politiet.

Selskapet fikk i 2009 en rekke regnskapspålegg, og selskapets regnskapsfører ga tilbakemelding til skattekontoret om at forholdene ville bli rettet opp i. Kontrollen som ble avholdt i 2011 viser imidlertid at klager ikke har etterkommet alle påleggene. Det at klager ikke etterkommer pålegg som i aller høyeste grad vil kunne bidra til kontroll med driften, taler for at det her foreligger uaktsomhet. Skattekontoret legger også vekt på at klager opplyser å være kjent med bl.a. kravene til dokumentasjon av bilag, men har valgt å ignorere disse.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at klager i det minste har utvist simpel uaktsomhet, og at det ikke har foreligget unnskyldelige forhold som kan medføre bortfall av tilleggsavgift. Klager burde forstått at det medførte overtredelser av merverdiavgiftsloven å unnlate å oppgi all avgiftspliktig omsetning på omsetningsoppgavene for 2009.

De subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Sats

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Der avgiftssubjektets overtredelse anses som uaktsom er satsen for tilleggsavgift 20 %.

Skattekontoret er som det fremgår ovenfor av den oppfatning at unndragelsen av kr 141 737 anses som uaktsom. Skattekontoret finner på bakgrunn av det ovenstående at det foreligger grunnlag for å ilegge tilleggsavgift med 20 % av unndratt avgift.

Skattekontoret kan heller ikke se at andre unntak fra tilleggsavgift er aktuelt i denne saken, eller at det har fremkommet opplysninger som medfører at tilleggs¬avgiften skal reduseres eller falle bort.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.