KMVA 8403

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 
1) Etterberegning av merverdiavgift med kr 52 221
2) Ileggelse av tilleggsavgift med 20 prosent

Samlet påklaget beløp utgjør kr 62 665

Stikkord:  
Tap på krav
Tilleggsavgift

Bransje:  Entreprenørvirksomhe

Mval:   
§ 4-7 første ledd
§ 21-3 første ledd

Skatteetaten.no 
Skjønnsfastsettelse og endring
Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 20. november 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8403 – KLAGER AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

KLAGER AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2013. Selskapet står registrert med følgende formål: "Entreprenør virksomhet herunder snekker, maler- og monteringsarbeider."

Skattekontoret fattet 30. september 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift knyttet til omsetningsoppgaven for 6. termin 2013.

A AS har på vegne av virksomheten påklaget skattekontorets vedtak i brev av 10. oktober 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklagd beløp er følgende:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig, som har kommentert denne i brev av 11. november 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om kontroll 03.07.2014
2 Redegjørelse 15.08.2014
3 Varsel 05.09.2014
4 Tilsvar 25.09.2014
5 Vedtak 30.09.2014
6 Klage 10.10.2014
7 Merknader til innstillingen 11.11.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:
1. Etterberegning av avgift med kr 52 221
2. Ileggelse av tilleggsavgift med kr 10 444

1. Etterberegning av merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

KLAGER AS leverte 24. februar 2014 omsetningsoppgave for 6. termin 2013 som viste kr 335 132 i avgift å betale. 30. juni 2014 leverte virksomheten en korrigert oppgave for denne terminen, som viste kr 282 911 i avgift å betale. Differansen mellom oppgavene utgjorde kr 52 221. I merknadsfeltet til den korrigerte oppgaven var det opplyst følgende: "Da selskapet pr 30.06.14 etter purringer, møter og diskusjoner, ikke har lykkes å få inn kr 180 949,50 fra B AS org.nr. X med forfall 18.01.13 og kr 80 156,25 fra C AS org.nr X med forfall 11.12.12, finner man det korrekt å endelig avskrive disse som tap."

Skattekontoret varslet i brev av 3. juli 2014 om en avgrenset kontroll av oppgaven, og ba om en redegjørelse for virksomhetens tapsføring.

På vegne av virksomheten har A AS besvart skattekontorets henvendelse i brev av 15. august 2014. Fra brevet siteres følgende: ”I følge daglig leder og eier D vil de aktuelle fordringene aldri bli betalt. Han har purret pr telefon og e-post, og har vært i møter med kunder uten å komme noen vei. Kundene har påstått at fakturaer har vært feil uten å komme E på noen måte i møte. Etter hvert har problemer tårnet seg opp for selskapet og D, og han tok ikke lenger tak. Han har i perioder vært sykemeldt for depresjon og angst. D skulle komme med ytterligere dokumentasjon over hva som konkret har blitt gjort for å få inn fordringene, men har ikke fått dette på plass. Det er at E kanskje burde ha laget kreditnotaer istede for å ta tap på fordringer, men selskapet mener uansett bestemt at penger aldri vil komme og netto hadde blitt det samme."

Vedlagt brevet lå en sykemelding for D som viste sykemelding fra 5. juli 2014 til 22. juli 2014 grunnet depresjon og angst.

Tapsføringen gjaldt faktura av 19. november 2012 stilet til B AS med en utgående avgift på kr 38 189,90, samt faktura av 27. november 2012 stilet til C AS med en utgående avgift på kr 16 031,25. Til sammen var det dermed fradragsført kr 52 221,15 som tapt utgående avgift.

Skattekontoret varslet i brev av 5. september 2014 om etterberegning av den tapsførte avgiften samt ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Skattekontoret kunne ikke se at vilkårene for tapsføring etter merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 første ledd var oppfylt da den etterspurte dokumentasjonen ikke var sendt inn. Virksomheten ble bedt om å sende eventuelle merknader til varselet innen 26. september 2014.

Skattekontoret fattet 30. september 2014 vedtak i samsvar med varselet, i den tro at virksomheten ikke hadde kommet med merknader. Skattekontoret hadde imidlertid mottatt tilsvar 29. september 2014, men dette hadde ikke kommet til saksbehandler før vedtaket ble fattet. Brevene krysset derfor hverandre. Skattekontoret fastholdt sitt standpunkt etter å ha vurdert opplysningene i tilsvaret. Det ble enighet om at virksomheten skulle sende en formell klage på vedtaket i tillegg til tilsvaret, og dette ble gjort i brev av 10. oktober 2014. Klagen inneholder det samme som tilsvaret.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak siteres:
”Virksomheten har ført fradrag for inngående avgift på tap på krav med kr 52 221. Skattekontoret har etterspurt dokumentasjon på at vilkårene for tapsføring er oppfylt. I h.h. til brev fra F i A har han ikke mottatt den nødvendige dokumentasjonen fra avgiftspliktige. Skattekontoret kan derfor ikke få kontrollert at vilkårene for tapsføring er oppfylt."

1.3 Klagers innsigelser

Fra klagen siteres: ”Klager AS ved D vedkjenner at ettersendt dokumentasjon av hva som har blitt gjort for å få inn fordringer ikke var helt fullstendig. Likevel mener man at avskrivning av tap på krav er reel da selskapet har gjort hva man har maktet for å få inn fordringene. Klager er et lite selskap, og D står for alt administrativt – her under fakturering, oppfølging av kunder, klager og prosjekter. Da han høsten 2013 fikk store personlig problemer med dyp depresjon og alkohol, maktet han ikke å følge opp kunder, klager og mangler ved prosjekter. Hans problemer eskalerte utover i 2014, og han ble i juni 2014 tatt til behandling. D kom med disse opplysningen i et møte medio sept. Vedlagt dokumentasjon. De kreditnotaer som ble sendt er ikke fordi kundene ikke betaler, men fordi kunde har hatt innsigelser på utført arbeid/prosjekt. Klager AS håper nye opplysninger kan ha innvirkning på skattekontorets vurdering om å etterberegne avgift samt å ilegge tilleggsavgift."

Fra merknadene til innstillingen siteres: ”Vi har gått gjennom innstilling med D. Selv om han skjønner argumentet om mangel på dokumentasjon for tap på krav, føler han at dette er mer enn dobbel straff. Ikke har han fått penger av sine kunder, ikke får han fradrag for mva han ikke får inn, og i tillegg sier etaten at man mener 20% tilleggsavgift er en riktig reaksjon. Når har han akkurat begynt å få seg selv, og selskapet på beina igjen. Selskapet skylder pr 3.11.14 ingenting av skatt og avgifter, se vedlegg.

Vi har igjen tatt kontakt med de to kundene hvor man har ansett fordringer som tapt. B AS har svart at saldo er står i null, men at de i sin tid returnerte en del fakturaer som de ikke kunne godtatt, se vedlagt kopiav e-post. Klager AS har ikke kreditert disse. Dette er en årsak til at saken nå har blitt så feil. C AS har foreløpig ikke svart. I innstilling sier man at skattekontoret ikke kan se at Multimax ikke har lagt frem dokumentasjon av manglende betalingsevne, og selskapet er ikke konkurs. Det er sant, men utskrifter fra Br.sund viser negative resultater, svært dårlig soliditet og likviditet. Klager AS kan ikke pr dato dokumentere bedre, tar innstilling til etteretning, men motsetter seg på det sterkest etatens argumenter om ileggelse av tilleggsavgift."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Hva som skal til for at en fordring kan anses endelig konstatert tapt er nærmere presisert i merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1. Første ledd angir fire alternative grunnlag for når en fordring kan anses endelig konstatert tapt. At en fordring må være "endelig konstatert tapt", innebærer at det ikke er tilstrekkelig at det er sannsynlig at fordringen ikke vil bli innfridd. Bestemmelsen praktiseres strengt, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 28. august 2014 vedrørende Havnegata 1 DA, hvor følgende siteres vedrørende § 4-7-1 første ledd bokstav d om tapsføring dersom fordringen kan anses "klart uerholdelig": ”Hvorvidt fordringen var klart uerholdelig på tidspunktet for ettergivelsen, beror på en bevisvurdering. Det er Havnegata som må sannsynliggjøre at vilkåret var oppfylt. I den helhetlige vurderingen som skal foretas, legger lagmannsretten til grunn at debitors økonomiske stilling, kreditors inndrivelsesforsøk, fordringens størrelse, forholdet mellom kreditor og debitor, hvilke øvrige kreditorer debitor har og prioriteten til deres krav, og situasjonen for øvrig, er momenter som står sentralt."

I denne saken har virksomheten tapsført to fordringer, mot henholdsvis B AS og C AS. Virksomheten har ikke lagt frem dokumentasjon på manglende betalingsevne i nevnte selskap. Skattekontoret kan heller ikke se at selskapene er konkurs.

Skattekontoret kan heller ikke se at virksomheten har dokumentert formelle inndrivelsesforsøk. Skattekontoret har eksempelvis ikke fått fremlagt purringer. Det er imidlertid opplyst at D har purret pr telefon og e-post, samt vært i møter med kunder uten å komme noen vei. Anførslene er imidlertid ikke dokumentert. Det er videre vist til at kundene mente fakturaene var feil, og til at Bokowski høsten 2013 fikk store personlige problemer, og ikke maktet å følge opp kundene.

Skattekontoret kan ikke se at avgiftssubjektet har sannsynliggjort at det foreligger omstendigheter, eller at det er foretatt inndrivelsesforsøk, som medfører at vilkårene for tapsføring er oppfylt. Tapsføringsbestemmelsen praktiseres strengt, blant annet fordi tapsføring kan påføre staten et avgiftstap der både selger og kjøper har fradragsrett for den samme utgående avgiften. Avgiftssubjektene pålegges derfor en plikt til foreta slike inndrivelsestiltak som staten anser rimelig i det konkrete tilfellet. Skattekontoret fastholder at virksomheten ikke har kunnet vise til omstendigheter som medfører at vilkårene for tapsføring etter § 4-7-1 første ledd forelå da fradraget ble gjennomført i omsetningsoppgaven for 6. termin 2013.

Det er vist til at kundene mente fakturaene inneholdt feil, og at fakturaene kanskje skulle ha vært kreditert. Skattekontoret tar utgangspunkt i at en faktura kun kan krediteres dersom den inneholder feil/mangler, og at avgiftssubjektet må kunne sannsynliggjøre kreditering i dette tilfellet med grunnlag i et rettslig begrunnet prisavslag/heving.

Skattekontoret mener at virksomheten som et minstekrav må utrede hvorfor kunden ikke betaler, før det kan være grunnlag for kreditering. Avgiftssubjektet må vite om manglende betaling skyldes betalingsevne eller –vilje.

Til merknadene til innstillingen er det lagt ved en e-post fra G i B AS, der det opplyses at "Kontoen til Klager står i null hos oss. Vi returnerte en del fakturaer i sin tid på grunn av at han overfakturerte prosjekter som ikke var reele." Når det gjelder C AS, vises det til generelle regnskapsopplysninger som gir uttrykk for at økonomien i selskapet er svak.

Skattekontorets generelle utgangspunkt er at omstendighetene som kan gi grunnlag for tapsføring eller kreditering må foreligge i den avgiftsterminen handlingen gjennomføres for at tapsføring eller kreditering kan gis avgiftsmessig virkning. Skattekontoret mener i alle tilfeller at den tapsføringen som er gjennomført, ikke oppfyller noen av alternativene for når fordringer kan anses endelig konstatert tapt. Opplysningene i saken taler for at dette er snakk om fordringer som har blitt tapsført grunnet alder, uten at det er foretatt noen reell vurdering av om vilkårene for tapsføring foreligger, eller om fakturaene heller skulle vært kreditert.

2. Ileggelse av tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Skattekontoret viser til gjennomgangen av hendelsesforløpet i punkt 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket siteres: ”På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har ført fradrag for inngående avgift på tap på krav hvor vilkårene for tapsføring i h.h til merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 ikke er tilstede. Bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap. Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avigftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig. Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og har ilagt tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 prosent av fastsatt avgift etter § 18-1 dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

Skattekontoret viser til drøftelsen under punkt 1.4 vedrørende hvorfor tapsføringen anses å være en overtredelse av § 4-7 første ledd. Etter skattekontorets oppfatning er det klart at en uriktig tapsføring kunne påført staten tap i lovens forstand.

Spørsmålet blir da om tapsføringen var uaktsom.

Skattekontoret tar utgangspunkt i at aktsomhetsnormen er streng ved praktiseringen av § 4-7 første ledd, grunnet at staten kan påføres et tap. Det forventes derfor at avgiftssubjektene setter seg godt inn i vilkårene for tapsføring, og foretar en fornuftig vurdering før tapsføring gjennomføres.

I dette tilfellet har virksomheten tilsynelatende tapsført uten at det er foretatt en vurdering av om vilkårene for tapsføring foreligger. Virksomheten har ikke kunnet vise konkret til hvorfor det anføres at det foreligger grunnlag for tapsføring, utover en generell henvisning til at fordringene ikke er betalt og aldri kommer til å bli betalt. Skattekontoret mener det er klart at tapsføringen isolert sett må bedømmes som uaktsom.

Spørsmålet blir imidlertid om den omstendighet at fakturaene kanskje kunne ha vært kreditert, i motsetning til tapsført, bør lede til et annet resultat. Det er anført at en tilsvarende reduksjon av utgående avgift istedenfor fradragsføring av den utgående avgiften ville gitt samme resultat for staten.

Skattekontoret tar her utgangspunkt i at dersom det er slik at det foreligger grunnlag for å kreditere fakturaene, så vil ikke den omstendighet at den utgående avgiften isteden ble tapsført nødvendigvis gi samme resultat for staten. Både B AS og C AS var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dersom fakturaene skulle ha blitt kreditert, ville dette frata kjøperne en eventuell fradragsrett. Der selger tapsfører en utgående avgift som skulle ha vært kreditert, kan dette derfor påførte staten et ubegrunnet tap. Videre vil kreditering uten at det foreligger et grunnlag for dette innebære at avgiftspliktig forbruk skjer avgiftsfritt. Avgiftssubjektene har derfor en viss plikt til å bringe årsaken til at en faktura ikke betales på det rene, da dette er utgangspunktet for å kunne vurdere om det foreligger grunnlag for å kreditere eller tapsføre – der alterantivene altså ikke nødvendigvis gir samme resultat for staten.

Samlet sett mener skattekontoret at virksomheten ikke har opptrådt med tilstrekkelig aktsomhet da den utgående avgiften knyttet til fakturaene ble tapsført i omsetningsoppgaven for 6. termin 2013. Skattekontoret har merket seg problemene til daglig leder i virksomheten, men mener at virksomheten burde ha ventet med tapsføring til forholdene rundt fakturaene var brakt på det rene.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses derfor oppfylt, og skattekontoret mener en ileggelse av tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet avgift er en riktig reaksjon i dette tilfellet, særlig av hensyn til likebehandling.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.