KMVA 8404

Klagenemnda stadfestet enstemig innstillingen.

Saken gjelder: Tap på krav, husleieforhold. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 157 500 i det det ikke forelå tap på krav. Fordringen hadde skiftet karakter og ble ansett som finansiering.

Påklaget beløp: Samlet påklaget beløp utgjør kr. 157 500.

Stikkord:  
Tap på krav  
Interessefellesskap  
Finansiering

Bransje:  Eiendomshandel og utleie av spesialtilpassede lokaler mm.

Mval:   
§ 18-1 første ledd bokstav b)    
§ 4 -7

Skatteetaten.no: Fradrag

 

          Innstillingsdato: 20. november 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8404 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 3. termin 2004.

Selskapet driver eiendomshandel og utleie.

Etter kontroll av omsetningsoppgaver for 4. termin 2013 fattet skattekontoret vedtak den 19. mars 2014 om etterberegning av avgift med kr 157 500, ettersom skattekontoret la til grunn at vilkårene for tapsføring etter mval. § 4-7 ikke var oppfylt.

Vedtaket ble påklaget av Klager AS sin advokat A i brev av 14. mai 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp fremkommer slik:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager. Klagers merknader er innarbeidet i innstillingen

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 31. oktober 2013
2 Varsel om fastsettelse 10. desember 2013
3 Tilsvar på varsel om etterberegning 15. januar 2014
4 Vedtak om etterberegning.  19. mars 2014
5 Klage til klagenemnda for merverdiavgift - oppgavekontroll 13.mai 2014
6 Anmodning opplysninger vedrørende klage 31.juli 2014
7 Svar på anmodning vedrørende klage 29.august 2014
8 Merknader til innstilling 05.november 2014
A1 Dom Oslo tingrett 20.10.10, (Autosalongen Eiendom as) TOSLO-2010-33878
A2 Dom Aust-Agder tingrett 01.02.10
(Nedrebø Eiendom Arendal as) TAUAG-2009-130090
A3 Dom Bergen tingrett 04.01.13 (Lønningshaugen 15 as) TBERG-2012-97537
A4 Fredrikstad tingrett 29. 01.13
(Activ Eiendom as – KMVA 7184) TFRED-2012-97354
A5 Stavanger tingrett 19.06.13 (Auglendsdalen eiendom AS) TSTAV-2012-208086

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

Tap på krav, husleieforhold. Etterberegning fordi vilkårene for tap på krav ikke var oppfylt. Fordringen ble ansett omgjort til lån før tapet oppsto. Påklaget beløp utgjør kr. 157 500.

1. Etterberegning av merverdiavgift fordi det ikke var tap på fordring.

1.1 Sakens faktum

Klager AS er et eiendomsselskap som eier og leier ut lokaler til næringsvirksomhet. Fra juli 2007 er A AS leietaker av Klager AS sine spesialtilpassede lokaler til tyngre industri bestående av kontor, verksted og lager, på B, C. Leiesummen utgjør kr 480 000 + mva pr.år, og skulle betales med 1/12 del dvs 40 000 + mva den første hver måned.

Det følger av dokumentasjon innsendt i forbindelse med kontrollen av omsetningsoppgaven for 4. termin 2013 at deler av husleien ikke er betalt i perioden fra april 2010 til og med september 2013. Skattekontoret anser unnlatelsen av å kreve inn utestående husleie som finansieringsbistand til skyldner, og har med hjemmel i mval. § 18-1 (1) bokstav b nektet tapsføring av beregnet utgående avgift med kr 157 500.

I 2008 kjøpte Klager AS aksjene i A AS. Senere samme år inngikk Klager AS en avtale om salg av aksjene til en irsk investorgruppering. Salget skulle skje i fem steg hvor den siste delen skulle være på plass i juni 2010. 22 % av aksjene ble overført til de nye eierne. Overføring av den resterende delen av aksjene ble imidlertid utsatt som følge av at finanskrisen førte til finansielle problemer.

I forbindelse med A AS sin sluttføring av en større leveranse til en russisk kunde på slutten av 2009 ble betaling fra kunden forsinket. Ved siden av maskinen som var i arbeid hadde A AS en lagerbeholdning hvor det inngikk deler til én maskin som ikke var solgt. A AS henvendte seg til aksjonærene og ba om et lån for å kunne forskuttere produksjonen. D hadde vært bidragsytere i forbindelse med produktutvikling og da finanskrisen oppstod ble det på nasjonalt nivå lagt til rette for å gi risikolån til bransjer spesielt påvirket av krisen.  A AS søkte om 5 millioner og fikk tilsagn om 3.

Aksjonærene til A AS ble forespurt om å yte lån, og av Klager AS fikk A AS tilsammen en ramme på inntil 3,5 millioner. Klager AS vurderte det som forsvarlig å låne ut penger til A AS, basert på tidligere års drift. Det ble i sammenheng med pantstillelse til D tinglyst pantstillelse med prioritet etter D.

Den finansielle krisen i bransjen vedvarte. Den 5. mars 2012 ba A AS om å få tilført kapital. Det ble i den forbindelse lagt frem forretningsplaner og opplysninger om forestående salg av maskiner og utsyr. A AS kunne dokumentere en bedring i markedsutviklingen, og en større kontrakt var under forhandling noe som ga klare signaler om bedring og utsikter til god inntjening.

Det ble på bakgrunn av dette gjennomført en emisjon hvor 1 millioner kr ble tilført aksjekapital og 3 millioner kr ble tilført overkursfondet. Dette skjedde ved at Klager AS konverterte sin gjeld på 4 millioner kr til aksjekapital og overkurs. A AS fikk da en positiv egenkapital på ca. 1 millioner kr når en trekker fra udekket tap på om lag 3 millioner kr fra 31.12.2011.

Ved årsskiftet 31.12.2012 var varelageret bokført til ca. 5 millioner kr. D AS hadde 1. prioritets pant med 2 millioner kr. Klager AS hadde 2. prioritets pant for sitt mellomværende med A AS. Pantet til Klager AS omfattet således også eventuelle utestående husleiekrav.

Det ble i 2012, inngått avtale om levering av deler av utstyret slik som forventet. Våren 2013 ble det imidlertid klart at den nye kontrakten ikke hadde fått det omfanget som lovet. A AS tapte derfor penger på kontrakten. A AS hadde imidlertid en maskin under tilvirkning og et salg av denne ville gi dekning til 1. og 2. prioritets panthavere.

Husleie til A AS ble fakturert løpende. A AS hadde ved påtrykk og anledning betalt deler av forfalte husleie. I 2012 betalte A AS til sammen kr 253  993 av forfalt leie.

Med bakgrunn i at A AS sin økonomiske situasjon forverret seg sendte Klager AS oppsigelse av leieavtalen den 5. juli 2013. Leietaker begjærte oppbud 7. oktober 2013. Varelageret var på dette tidspunktet bokført med ca. 5 millioner kr og i tillegg eide A AS maskiner samt driftsløsøre.

Under bobehandlingen viste det seg imidlertid at eiendelene var betydelig overbeheftet, og at Klager AS derfor ikke ville få oppgjør for sine utestående krav. Klager AS sitt utestående ble anmeldt som fordring i boet.

På konkurstidspunket var den effektive fordringen mot A AS kr. 1 837 501. Det vises til vedlagte utskrift av mellomværendet datert. 31.08.14 og 14.10.13 fremlagt ved brev datert 28.10.13.

For husleiedelen av kravet har Klager AS har tilbakeført tidligere beregnet utgående merverdiavgift, og innberettet dette som inngående merverdiavgift på 4.ternin og deler i 5 termin 2013 med kr 157 500, på grunn av tap av fordring. Fordringen består av ubetalt husleie fra A AS for perioden april 2010 til september 2013.

Skattekontoret vedtok 19.03.14 en etterberegning av avgift med kr 157 500. Begrunnelsen var at skattekontoret mente at unnlatelsen av å kreve inn utestående husleie som finansieringsbistand til skyldner, og at det derfor ikke var tap på krav.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Ordningen med korreksjon for tapte krav er et unntak fra symmetrisystemet og velter avgifts tap over på staten fordi manglende betaling av kravet ikke fratar debitor fradragsrett for inngående merverdiavgift. Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra skyldner. Ordningen innebærer en fare for misbruk, særlig der det er et interessefellesskap mellom debitor og kreditor. Det blir derfor innfortolket i ordlyden "endelig tapt" at kravet må være "reelt tapt".

Endelig tapt må forstås som at kredittgivning ikke kan ha preg av tilskudd eller lignende, for eksempel for å styrke egenkapitalen. Dette er tilfellet når kreditor yter leveranser på kreditt og den kjente til eller burde forstå at det er lite sannsynlig med oppfyllelse. Det er dermed ikke nok at skyldner har gått konkurs.

En fordring må avgrenses mot ettergivelsestilfeller og lånetilfeller hvor fortsatt levering av ytelsen har preg av finansieringsbistand. I en slik vurdering vil det være av betydning å sammenligne med hva en uavhengig kreditor ville ha gjort i samme situasjon for å få mest mulig dekning av sitt utestående. Det må kunne legges til grunn at unnlatelse av å betale husleie normalt vil medføre en umiddelbar reaksjon fra utleier.

Styreleder i Klager AS, E er også medlem i A AS. F, som er daglig leder i A AS, er også medlem i Klager AS. Skattekontoret legger derfor til grunn at det foreligger et interessefellesskap mellom avgiftspliktig og skyldner.

I praksis vil et interessefellesskap innebære kjennskap til den økonomiske situasjonen hos partene.

Det følger av dokumentasjon innsendt i forbindelse med kontrollen av omsetningsoppgaven for 4. termin 2013 at husleien ikke er betalt i perioden fra april 2010 til og med september 2013. Avgiftspliktig har i sitt tilsvar av 15.1.2014 anført at de antok at A AS sine betalingsproblemer var forbigående, og at det ikke var forretningsmessig fornuftig å si opp leieavtalen. Husleiekravet var dessuten pantesikret. Det er videre anført at de har opptrådt som en uavhengig part og at de leier ut spesialtilpassede lokaler som det ville være vanskelig å leie ut til andre leietakere.

Skattekontoret mener at når avgiftspliktig har latt være å kreve inn husleie i over tre år i håp om bedring, så er dette et valg avgiftspliktig selv må bære risikoen for. Etter skattekontorets oppfatning har avgiftspliktig som kreditor opptrådt på en mer lempelig måte overfor skyldner enn det som antas å ville være tilfelle overfor en utenforstående kunde. Fortsatt levering tross manglende husleie kan være forretningsmessig begrunnet, men det utelukker ikke at fordringen har endret status til finansieringsbistand".

1.3 Klagers innsigelser

Klager har i det aller vesentligste anført de samme momenter som er fremkommet i tidligere tilsvar og som er behandlet i skattekontorets vedtak. Det framgår av klagen; ”Klager AS sin hovedinntekt var utleie av bygget. Selskapet leide ut spesialtilpassede lokaler som det ville være vanskelig å leie ut til andre. Selskapet forsøkte imidlertid i den aktuelle perioden å leie lokalene ut til andre leietakere. G er en av de få aktuelle bedriftene som kunne leie de spesialtilpassede lokalene. For å underbygge at det ble gjort forsøk på å leie ut lokalene vedlegges e-post korrespondanse med G. Det fremgår av korrespondansen at det den 31. august 2012 var samtaler om leie eller kjøp av lokalene. Den 16. oktober 2012 ble det fremsatt et mer konkret tilbud fra Klager AS. Deretter var partene i kontakt den 21. januar 2013. Lokalene ble imidlertid ikke utleid til denne leietakeren fordi deres behov for lokalene ikke oppstod slik som de hadde antatt.

Så lenge Klager AS ikke fikk leiet ut lokalene til andre leietakere vurderte de det slik at lokalene burde leies ut til A AS. Denne beslutningen var basert på en økonomisk vurdering av at leietaker. Klager AS lånte i tillegg penger til A AS (som ble konvertert til egenkapital). Finansieringsbistanden ble således holdt adskilt fra husleien. Klager AS anså derfor ikke på noe tidspunkt husleien som en kapitaltilførsel eller finansieringsbistand. Det vises til vårt brev datert 13.januar 2014 hvor det redegjøres ytterligere for at det ble foretatt forsvarlige økonomiske vurderinger av om husleiekravene ville bli betalt.

Klager AS hadde ikke kostnader med lokalene (i henhold til leieavtalen var A AS ansvarlig for kostnader i tilknytning til lokalene). Alternativet til å leie ut lokalene til A AS var at lokalene ville stått tomme og uansett ikke gitt inntekter til selskapet, men derimot påført Klager AS kostnader. En uavhengig utleier ville i en slik situasjon helt klart fortsatt å leie ut lokalene til A AS i påvente av en annen aktuell leietaker. Husleien var Klager AS sin hovedinntekt.

Klager AS sendte den 5. juli 2013 en oppsigelse av leieavtalen fordi den økonomiske situasjonen til leietaker forverret seg. Det ble først ved konkursåpning klarlagt av betalingsudyktigheten ikke var forbigående.

Før konkursåpningen var det imidlertid sannsynlig at utestående leie ville bli betalt. Når betalingsproblemene var antatt å være forbigående og kravet var sikret var det derfor ikke forretningsmessig fornuftig å si opp leieavtalen før det tidspunktet den faktisk ble sagt opp. Klager AS anså fortsatt utleie som den beste måten å sikre innbetaling av utestående leie og fremtidig leie.

Husleien ble fakturert fortløpende og det ble gjort løpende vurderinger om at pantet Klager AS hadde dekket utestående husleie. Det vises til nærmere redegjørelse i vårt brev datert 13.januar 2014.

Klager AS har ikke opptrådt mer lempelig overfor A AS enn de ville opptrådt overfor en annen leietaker".

Skattekontoret fremsatte flere spørsmål i brev av 04.08.14. Blant annet ba vi om en nærmere redegjørelse for sikkerhet for husleien på ett års leie på en sperret konto, herunder hvordan det deponerte beløp er disponert. Skattekontoret spurte hva som menes med at det er et forventet tap i note 1 om Fordringer i årsregnskapet 2012 for Klager AS. Er det riktig at Klager AS har ettergitt 313 298 kr er ettergitt jfr. note 7, og er det i tillegg til lån som er ytt fra Klager AS til A AS? Skattekontoret viser til at klager hevder at det skilles klart mellom husleiekrav og lån, men slik skattekontoret oppfatter saken har Klager ytt A AS et lån med 2. prioritets pant for sitt mellomværende med A AS til enhver tid. Ifølge tilsvar mottatt 16.01.14 side to 5. avsnitt omfattet således også eventuelle utestående husleiekrav i lånet. Klager svarer at følgende i brev av 29.08.2014 på side 2 og følgende Svar til spørsmål stilt i brev av 4. august: Selskapet har nedenfor besvart spørsmålene i skattekontorets brev.

"Som det fremgår i årsregnskapet i 2012 for Klager AS, har det vært deponert kr 400.000,- som sikkerhet for husleien (tilsvarende 1 års husleie på dette tidspunktet). Spesifisert for 2012 går denne posten mot kundefordringer, dvs. 1.500.000,-med fratrekk for konto, ergo minus 400.000,- I forbindelse med oppsigelse av leieavtalen er dette for 2013 disponert mot mellomværende ubetalt husleie.

Da misligholdet på husleien oppstod var leietaker, som nevnt ovenfor i en kortsiktig likviditetsskvis. Som utleier og med kunnskap om verdi av varelageret, hadde en ikke grunn til ikke å tro at misligholdet var av forbigående art. Det var inngått salgsavtale for aksjene i selskapet og det var ingen tegn på at selskapet ikke skulle kunne gjøre opp for leien. Husleien for den aktuelle perioden ble på et senere tidspunkt delvis oppgjort. Som nevnt vil utleier i en hver situasjon med mislighold måtte vurdere de ulike alternativer for om mulige andre leietakere. Kunnskapen en satt med var at husleien ville bli gjort opp ved salg av én maskin fra varelageret hos leietaker.

Mht. note 1 og 7 i årsregnskapet så er det ikke slik at nedskrivinger på kr. 313.298,- gjelder fordringer. Det er lån, som ved årsskiftet var kr. 813.298,-, som ble nedskrevet med 313.298,- og ikke ettergivelse av fordringer eller husleie. Vedlagt følger detaljert regnskap hvor dette kommer frem av kontoene 1320 og 1321. Nedskrivingen er i tråd med god regnskapsskikk og i samråd med revisors betraktning. Som det fremgår i alle de aktuelle årsregnskapene så har lån og husleiefordringer vært adskilte forhold, et særdeles viktig element i regnskapsførselen all den tid det var andre aksjonærer med i selskapet.

I forbindelse med utlån til A AS, på tidspunktet 78% eid av Klager AS, ble det tinglyst pant med en generell beskrivelse "lån og fremtidige forpliktelser". Det er korrekt at dette også ville være til dekning av mellomværende mellom partene, uten at det ligger noen særskilte betraktninger bak dette, eller at dette skiller seg fra arten av pantstillelser gitt i forbindelse med lån til D. Klager AS ville som kreditor sikre sitt utlån og være med prioritet foran alle krav men etter D.

Skattekontoret henviser til en del dommer som skattekontoret vurderer å henvise til. På generelt grunnlag vil vi si at faktum i disse dommene ikke samsvarer med faktum i denne saken.

Når det gjelder «Autosalongen Eiendom AS» gjaldt dette avskrivning av fordringer på husleie fra to søsterselskap. Faktum var her ulikt ved at det ikke ble undersøkt muligheter for andre leietakere, det ble ikke innbetalt leie i perioden, fordringene var ikke sikret. Det ble lagt vekt på at selskapet måtte har forstått at fordringen ikke ville bli oppfylt i god tid før konkurs. Alle disse forholdene gjør at denne dommen ikke kan sammenlignes med den foreliggende saken.

Dommen «Nedrebø Eiendom Arendal AS» gjaldt et eiendomsselskap som korrigerte avgiftsgrunnlaget som følge av manglende husleieinnbetaling over flere år fra et søsterselskap. Det ble her lagt vekt på at det ikke var skaffet sikkerhet for fordringen, at det var planlagt å gi kreditt på husleien. Det var altså gitt en løpende kreditt på husleien. Det var heller ikke forsøkt å få inn nye leietakere. Husleien ble også overført til mellomregningskonto. Denne saken har derfor et helt annet faktum en foreliggende sak.

Dommen «Lønningshaugen15 AS» gjelder også husleiefordringer. I dette tilfellet var det imidlertid gitt instrukser om at husleien ikke skulle betales før de hadde fått inn enkelte andre krav på Lundekonsernet. Lønningshaugen 15AS gikk inn som kredittyter. Det ble ikke betalt en eneste faktura Dette er følgelig også et helt annet faktum enn i foreliggende sak. Dommen «Activ Eiendom AS» gjelder også ubetalt husleie over noe tid. I dette tilfellet ble det ikke gjort forsøk på å få inn leietakere, kravet ble ikke sikret, det gjaldt en løpende driftskreditt, kravet ble ikke inmneldt i boet. I foreliggende sak ble kravet meldt i boet og det ble gjort forsøk på å få inn nye leietakere. Dommens faktum er således ikke sammenlignbart.

Dommen «Auglendsdalen Eiendom AS». I denne saken gjaldt det bl.a. merverdiavgift som relaterte seg til en avtale om husleieendring hvor det var sagt at ettergivelsen var for å gi et bidrag for å hjelpe bedriften videre. Det var i den andre mva-terminen som saken gjaldt lite sannsynlig at utleier ville få dekning. Det ble ikke gjort forsøk på å finne andre leietakere. Gjennomgang av faktum viser således at faktum i denne dommen ikke er lik den foreliggende saken. Dommene kan således ikke anvendes på vår sak. Faktum må vurderes konkret. Som det fremkommer i dette og tidligere brev er faktum slik at merverdiavgift ikke kan etterberegnes.

Oppsummering Spørsmålene som stilles og er gjennomgående i korrespondansen med skatteetaten er hvorvidt Klager AS har opptrådt annerledes enn hva andre eiendomsutviklerere ville gjort mht. innkreving når mislighold oppstod. Lokalene var spesielt tilpasset til leietakeren og leietaker viste vilje til å gjøre opp ved at deler av husleien ble betalt. Frem til gjeldskonverteringen i 2012 var Haahjem også eid av utenlandske aksjonærer. Husleieforholdet var forretningsmessig og det var inngått avtale om salg av alle aksjene hos leietaker. Vi mener det er overveiende sannsynlig å tro at andre utleiere i samme situasjon ville opptrådt på samme måte om en hadde utsikter til å få gjort opp mellomværende slik utsiktene var ved gjeldskonverteringen i 2012. Samme år betalte leietaker kr 253.993,- av husleie, og så sent som i juni 2013 ble det fremlagt salgskontrakter som gjorde det overveiende sannsynlig at husleie ville bli oppgjort.

Avslutning Skatteetatens vedtak om etterberegning av merverdiavgift kr 157.500,- kan ikke tas til følge".

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Det er uomtvistet at det er fakturert husleie for hele perioden og at merverdiavgiften fra denne er innbetalt til skattekontoret. Spørsmålet i saken er om Klager AS hadde anledning til å korrigere beregningsgrunnlaget i medhold av mval § 4-7 (1) og forskrift til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 (1) d).

Etter merverdiavgiftsloven er hovedregelen i § 4-7 (1) at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Formålet bak regelen er hensynet til kreditor, idet det vil være urimelig om han som skatteoppkrever på vegne av det offentlige må svare avgift på en fordring som er tapt på grunn av debitors manglende betalingsevne.

Adgangen til tapsføringen er knyttet an mot avgiftspliktige kundefordringer. Det er imidlertid på det rene at adgangen til tapsføring går tapt i de tilfeller hvor fordringen ikke lenger har karakter av varegjeld, men f.eks. har antatt karakter av finansiering. Særlig klart er dette der avskrivingen skyldes at kreditor ettergitt fordringen for å styrke debitors egenkapital eller har konvertert fordringen til finansieringsbistand. Det finnes flere dommer på området som alle gjelder husleieforhold som stadfester denne praksisen. Oslo tingrett 20.10.10 (Autosalongen Eiendom as), Aust-Agder tingrett 01.02.10 (Nedrebø Eiendom Arendal as), Bergen tingrett 4.1.2013 (Lønningshaugen 15 as), Fredrikstad tingrett 29. januar 2013 (Activ Eiendom as – KMVA 7184) og Stavanger tingrett 19.06.13 (Auglendsdalen eiendom as).

Finansiell virksomhet er unntatt fra merverdiavgiftslovens bestemmelser og det vil være uheldig om det får utvikle seg en praksis der en betydelig del av tapspotensialet (f.t. 20 %) veltes over på staten gjennom reglene om tap på krav ved at lån / finansiering søkes etablert gjennom avgiftspliktige leveranser av varer eller tjenester.

Det er således et vilkår for tapsføring med virkning for avgiften at fordringen på avskrivningstidspunktet fortsatt er å anse som en ordinær kundefordring. Spørsmålet i saken er om Klager AS på avskrivningstidspunktet hadde kundefordringer mot A AS som er gjenstand for fradragsrett, eller om fordringene må anses å være konvertert til lån og inngå i det mellomværendet / lån som klager forøvrig hadde ytt til A AS. Det fremgår at låneavtalen også omfatter eventuelle utestående husleiekrav. Skattekontoret viser i denne forbindelse til at de eldste uoppgjorte husleiefakturaer sto i fare for å bli foreldet uten at klager hadde foretatt seg noe særskilt for å unngå dette.

Etter skattekontorets oppfatning er det ikke naturlig å skille mellom de ulike grunnlag for dette mellomværende. Klager AS har sendt ut fortløpende fakturaer. Kontrakten er misligholdt ved at A AS kun har betalt delvis husleie for perioden april 2010 til september 2013. Årsaken til misligholdet var at A AS manglet likvider. I denne situasjonen, og hvor leietaker i utgangspunktet er tilført kapital i form av lån fra huseier, må det legges til grunn at fordringer på husleie skifter karakter til finansieringsbistand når den ikke blir betalt ved forfall. Slik skattekontoret ser det er det i realiteten inngått en endringsavtale mht. til betalingstidspunktet for husleien. Kravet på husleie fremstår dermed ikke lenger som en avgiftspliktig kundefordring i tradisjonell forstand men som en finansiell post. Det foreligger ingen opplysninger om at Klager AS har gjort noen reelle skritt for å tvangsinndrive kravet på husleie, med annet enn det de selv betegner som påtrykk. Dette må etter skattekontorets oppfatning ses i sammenheng med at klager allerede var i en finansierings posisjon overfor leietaker gjennom det pantesikrede lån som var gitt.

At Klager AS etter det opplyste aksepterte misligholdet fordi de var kjent med A AS sin økonomiske situasjon, og valgte å vike tilbake for øvrige kreditorer for å lette situasjonen, trekker også klart i retning av at klagers disposisjoner ikke i tilstrekkelig grad ivaretar de plikter han har som skatteoppkrever på vegne av det offentlige. Klager har således misligholdt sin plikt til å innfordre beløpet på vegne av staten. Skattekontoret mener at det har formodningen mot seg at Klager AS ville akseptert et så langt og omfattende mislighold, dersom leietakeren var et fremmed selskap. Klager AS har akseptert manglende betaling på grunn av interessefellesskapet som ligger mellom mor og datterselskapet. Skattekontoret mener derfor at betalingsvilkårene ble fraveket i den hensikt å tilføre A AS likviditet.

Klager AS håndtering av kravet på husleie gir således fordringen mer karakter av en lånefordring enn en ordinær kundefordring. Etter skattekontorets oppfatning kunne det månedlige leiebeløp like gjerne i utgangspunktet ha vært ført mot det lån som A AS allerede hadde hos klager. Selskapenes regnskaper hadde da vist 0 i (avgiftspliktig) kundefordring / leverandørgjeld, men en saldo for lån mellom nærstående. Nå er det uriktig bokført som kundefordring / leverandørgjeld.

Klager AS hevder lokalene var spesialtilpassede og derfor vanskelig å leie til andre. At Klager AS i perioden etablerte kontakt med en mulig ny leietaker/kjøper taler for at de prøvde å komme seg ut av leieforholdet med A AS. Når Klager AS likevel ikke på et tidligere tidspunkt har hevet leiekontrakten, vil dette selvsagt ha en mer overordnet forretningsmessige begrunnelse. Men det utelukker like vel ikke at mellomværendet har endret status til finansieringsbistand slik at risikoen knyttet til oppgjør for merverdiavgiften ikke lenger for en del kan veltes over på staten.

Skattekontoret mener at når Klager AS har latt være å innfordre manglende betaling av husleie i over tre år i håp om bedring, så er dette et valg de selv må bære risikoen for. Etter en totalvurdering av saken er skattekontoret kommet til at vilkårene for tapsføring ikke er til stede.

Vi kan ikke se at det i klagers merknader til innstillingen fremkommer forhold som skulle tilsi en annen vurdering. 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.