KMVA 8414

Saken gjelder: Tilleggsavgift grunnet manglende fordeling av inngående merverdiavgift

Påklaget beløp utgjør kr 14 486

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Utleie eiendom 

Mval.:   § 8-2 § 18-1 (1) bokstav b § 21-3 (1)

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

 

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 3. desember  2014 i sak KMVA 8414  vedrørende A AS, org.nr. *** *** ***. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

A AS ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med kjøttvare-/slakterbutikk fra og med 1. termin 2007. Fra 2. termin 2014 er virksomheten også frivillig registrert for utleie av fast eiendom.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 2. termin 2014 fattet skattekontoret den 12. august 2014 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 72 430 samt tilleggsavgift med 20 %, kr 14 486.

Skattekontoret mottok den 2. september 2014 klage på ilagt tilleggsavgift fra A AS. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.  Dokument  Dato
1 Anmodning om opplysninger om utleie 25.03.2014
2 Leieavtale 27.03.2014
3 Varsel om oppgavekontroll 13.06.2014
4 Opplysninger om virksomhet/utleie 24.06.2014
5 Vedrørende oppgavekontroll – ytterligere opplysninger 25.06.2014
6 Søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør 26.06.2014
7 Informasjon om fordeling 04.07.2014
8 Varsel om fastsettelse 18.07.2014
9 Tilsvar varsel 08.08.2014
10 Vedtak om etterberegning 13.08.2014
11 Tilbakegående avgiftsoppgjør 26.08.2014
12 Klage 02.09.2014
A1 LB-2007-57595 UTV-2008-864
Skattekontorets innstilling har vært oversendt klagers fullmektig med frist til å gi merknader innen 17.11.2014. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen

Klagen gjelder

Tilleggsavgift med 20 %, kr 14 486.

Det siteres i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

"1. Sakens faktum

Virksomheten søkte i mars 2014 om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret i forbindelse med oppføring av bygg som skulle leies ut til avgiftspliktig virksomhet. I den forbindelse ble virksomheten bedt om å sende inn opplysninger om disponering av bygget sammen med utleiekontrakter som viser de aktuelle arealene som kunne omfattes av den frivillige registreringen.

Virksomheten sendte den 27.03.2014 inn leieavtale for næringsbygg. Det ble ikke på dette tidspunkt opplyst noe om at utbyggingen også omfattet leilighet.

Den 10.06.2014 sendte virksomheten inn omsetningsoppgave for 2. termin 2014 der det var ført fradrag for inngående merverdiavgift med til sammen kr 184 119 og avgift til gode kr 174 119. I brev av 13.06.2014 ble virksomheten varslet om at skattekontoret ønsket å foreta en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven.

I svar av 24.06.2014 på varsel om kontroll opplyste virksomheten at det ble leiet ut et forretningslokale til en slakterbutikk og at det ble bygget for å utvide butikken samt bygge leiligheter som skal leies ut. I brev fra skattekontoret av 25.06.2014 ble derfor selskapet bedt om å opplyse nærmere om planlagt fordeling av utleien og om å opplyse om inngående merverdiavgift var fordelt etter mval. § 8 2.

I svar av 04.07.2014 er det opplyst at det skal bygges en leilighet på 130 kvm. og at det var en glipp at dette ikke var opplyst i søknad om frivillig registrering. Totalt utleid areal er opplyst å være 340 kvm. 

I mellomtiden hadde virksomheten den 26.06.2014 søkt tilbakegående avgiftsoppgjør for kr 41 725 i inngående merverdiavgift påløpt i forbindelse med oppstart av byggingen. Det var ikke foretatt noen fordeling av denne inngående avgiften.

Ut fra tilkjennegitt fordeling mellom leie til næring og leie til bolig fattet skattekontoret den 13.08.2014 vedtak om etterberegning av 39.5%, kr 72 430, av den inngående merverdiavgift som gjaldt nybygget. Skattekontoret fant også at vilkårene for tilleggsavgift var oppfylt på grunn av manglende fordeling etter mval. § 8 2, og fastsatte tilleggsavgiften til 20 %, kr 14 486."

2. Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 14 486.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ikke har fordelt inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet og til andre formål i sin avgiftsoppgave og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Regnskapsfører er sterkt uenig i at virksomheten ilegges tilleggsavgift, han skriver blant annet at: "Vi har egne kontrollrutiner samt ekstern kontroll (revisor). Det er utelukket at dette ikke, med vårt og revisors kunnskapsnivå på området, hadde blitt fanga opp etterhvert." Regnskapsfører skriver også: "Konklusjon mht tilleggsavgift mener vi den er uberettiget og at det ikke skal anvendes tilleggsavgift. Det er ikke påvist tilstrekkelig uaktsomhet og forsett, verken objektivt eller subjektivt grunnlag. Skatteetaten fører i penn grunnløse påstander og må ta sjølkritikk på manglende rutiner for serviceinnstilt saksbehandling som kunne ha forhindra at dette ble en sak overhode"

Det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett og fordeling av inngående avgift ved frivillig registrering i delt virksomhet hvor en oppfører bygg som en leier ut til avgiftspliktig virksomhet kombinert med utleie av leilighet til boligformål som er unntatt fra merverdiavgiftslovens bestemmelser, er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten som aktivt har søkt om frivillig registrering.

I den foreliggende sak har virksomheten fradragsført inngående merverdiavgift fullt ut, og ikke fordelt avgiften slik den skulle vært etter merverdiavgiftsloven § 8-2. Følgelig foreligger det overtredelse av loven, og de objektive vilkår er oppfylt.

Det er videre et krav om at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført et tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift. Ikke om virksomheten eller dens hjelpere mener at forholdet ville bli oppdaget i etterkant, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

Skattekontoret vil bemerke at medhjelper ved å fradragsføre 100 % av inngående avgift uten å fordele etter merverdiavgiftsloven § 8-2 har utvist en handling som kan medføre tap eller fare for tap for staten. Faren for tap oppstår i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn etter som avgiftsmyndighetene kan komme til å legge denne til grunn.

Inngående avgift knyttet til virksomhet som ikke faller inn under merverdiavgiftslovens bestemmelser gir ikke grunnlag for fradragsrett. Dette gjelder selv om medhjelper mener at sannsynligheten for at internkontrollen ville oppdaget feilføringen, og omsetningsoppgaven da ville bli korrigert. Kostnadene som skattekontoret har nektet virksomheten å fradragsføre er kostnader knyttet til oppføring av leilighet. Det foreligger her en fare for at virksomheten ikke fanger opp forholdet, selv om medhjelper mener denne er liten, og fradragsfører inngående avgift det ikke foreligger fradragsrett for. Lovens objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det uaktsomme i dette tilfellet er at regnskapsfører ikke har fordelt inngående avgift etter merverdiavgiftsloven § 8-2. At det er levert omsetningsoppgave hvor en da fradragsfører inngående avgift som det ikke foreligger fradragsrett for. At en virksomhet skal fordele inngående avgift når en driver delt virksomhet, er regler som må forutsettes kjent av regnskapsfører.

Skattekontoret finner etter dette at regnskapsfører med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt."

3. Klagers innsigelser

I klagen fra regnskapsfører sier en seg enig i saksforholdet og begrunnelse for etterberegning. Det etterlyses imidlertid i klagen en samarbeidsvillig fremgangsmåte fra skatteetaten. Det hevdes at en mener å kjenne regelverket godt, men at en ikke blir hørt i skatteetaten. Det beklages at det er gjort feil ved manglende fordeling i omsetningsoppgaven, og det hevdes at dette ville blitt oppdaget hos klager. Det anføres at forholdet kunne vært løst ved en enkel telefon fra skatteetaten og at dette var første termin i en byggesak. Det anføres på denne bakgrunn at en finner det urimelig at det er ilagt tilleggsavgift for forholdet. Subsidiært påklages størrelsen på ilagt tilleggsavgift.

4. Skattekontorets vurderinger av klagen

Spørsmålet om ileggelse av tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift med inntil 100 % av unndratt beløp dersom det foreligger forsettlige eller uaktsomme overtredelser av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og ved det har eller kunne ha påført staten tap.

Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at medhjelper både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført tap.

Klager anfører at manglende fordeling av inngående merverdiavgift skyldes en feiltakelse og at forholdet ville blitt oppdaget på et senere tidspunkt.

Skattekontoret viser til at inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser skal fordeles i henhold til mval. § 8 2 (1). Ved at inngående merverdiavgift på byggekostnader ikke er fordelt mellom avgiftspliktig utleie og utleie som faller utenfor merverdiavgiftsloven, finner skattekontoret det klart at medhjelper har overtrådt loven med tilhørende forskrifter. En vil videre vise til at overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgave uten fordeling er levert skattekontoret.

Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave for at en unndragelse skal anses fullbyrdet. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

I denne saken har medhjelper sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift som gjelder virksomhet som er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Skattekontoret finner det klart at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i medhold av mval. § 21 3 er oppfylt.

For å ilegge tilleggsavgift må skattekontoret med klar sannsynlighet finne at medhjelper uaktsomt har overtrådt lov eller forskrift ved innsendelse av oppgaven. Medhjelper har opptrådt uaktsomt når han burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av merverdiavgift for den aktuelle virksomheten. Reglene om fordeling av inngående avgift på felleskostnader er helt sentrale og må forutsettes kjent. Ifølge Skattedirektoratets retningslinjer pkt. 3.6 skal tilleggsavgift ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende. Det følger imidlertid av Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.6 at egenretting ikke skal tillegges vekt ved ileggelse av tilleggsavgift når rettingen er satt i gang etter at skattekontoret har varslet om kontroll.

Opplysninger om at byggeprosjektet også omfatter leilighet som er unntatt fra merverdiavgiftsloven ble først gitt avgiftsmyndighetene etter at varsel om avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven var mottatt. Selv om etterberegning ikke var varslet på dette tidspunkt, tilsier retningslinjene at egenretting, eller mulighet for egenretting, ikke skal tillegges vekt i et slikt tilfelle.

På bakgrunn av at medhjelper ikke har foretatt fordeling av inngående merverdiavgift, finner skattekontoret at medhjelper med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Etter Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift pkt. 4.1 er satsen for tilleggsavgift 20 % når avgiftssubjektets eller medhjelpers overtredelse anses uaktsom. Etter regningslinjenes pkt. 4.4 kan tilleggsavgift fastsettes med et bestemt beløp der uaktsomheten anses som forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift.

Utgangspunktet etter retningslinjene er at tilleggsavgift ilegges etter en sats på 20% ved uaktsomhet. Bestemmelsen i pkt. 4.4 vil bare unntaksvis komme til anvendelse. Skattekontoret kan ikke se at det den utviste uaktsomhet i dette tilfellet anses som forholdsvis liten slik at bestemmelsen i retningslinjenes pkt. 4.4 kommer til anvendelse.

Skattekontoret kan heller ikke se at unntakene i retningslinjene pkt. 3.1 for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse.

Den ilagte tilleggsavgiften på 20 % antas å være i samsvar med retningslinjer og praksis."

Skattedirektoratet vil bemerke:
I henhold til mval. § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt, og svarer også for feil begått av medhjelpere. Overtredelse anses skjedd når oppgaven er kommet inn via elektronisk innlevering.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses oppfylt.

Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

V e d t a k :

Vedtak om ileggelse av 20 % tilleggsavgift opprettholdes.