This page is not available in English.
Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8419
Klagenemndas avgjørelse av 16. februar 2015
Klagenemnda stadfestet innstillingen.
Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift med 20% knyttet til uriktig frådragsført inngåande avgift i primærnæringsoppgåva i samband med søknad om konsesjon for kraftverk.
Påklaga beløp utgjer kr 15 914
Stikkord: Tilleggsavgift
Bransje: Primærnæring
Mval.: § 21-3 første ledd
Skatteetaten.no: Tilleggsavgift
Innstillingsdato: 19. desember 2014
KLAGENEMNDA FOR MEIRVERDIAVGIFT
Avgjersle i møte 16. februar 2015 i KMVA 8419 – Klager.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager, org. nr. xxx xxx xxx, blei registrert i Meirverdiavgiftsregisteret både med årleg oppgåveplikt (primærnæring, geitehold) og 2-månadleg oppgåveplikt (drift av campingplassar og turisthytter). Utført kontroll gjeld primærnæringa og her har klagar hatt oppgåveplikt frå 1994.
På bakgrunn av avgrensa kontroll av omsetningsoppgåva (primærnæring) for 2013 fatta skattekontoret den 02.09.2014 vedtak om etterberekning av inngåande meirverdiavgift med kr 79 570 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, kr 15 914.
Skattekontoret mottok den 25.09.2014 klage frå A AS ved rekneskapsførar B på vegne av verksemda. Klagefristen er overholdt.
Påklaga beløp utgjer: Termin/År Tilleggsavgift 2013 15 914 Sum 15 914
Saken er ikkje innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheita.
Skattekontorets innstilling har blitt sendt klager som har kommentert denne ved brev av 24.11.14. Merknadene er innarbeida i innstillinga.
Kopi av følgjande dokumentar er vedlagt innstillinga:
Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgåvekontroll 19.06.2014
2 Varsel om fastsetjing 24.07.2014
3 Tilsvar på varsel 28.07.2014
4 Vedtak 03.09.2014
5 Klage 25.09.2014
6 Oversendelse av innstilling 18.11.2014
7 Merknader frå klager 24.11.2014
Klagen gjeld
Ilagt tilleggsavgift med 20%, kr 15 914, knyttet til uriktig frådragsført inngåande avgift.
1.1 Sakens faktum
Klager frådragsførte i primærnæringsoppgåva for 2013 kr 79 750 i inngåande avgift i samband med søknad om konsesjon for kraftverk.
Skattekontoret la til grunn at investeringa ikkje høyrte heime i jordbruksverksemda, og viste til at det ikkje låg føre planar om at enkeltpersonforetaket i framtida skulle driva vasskraftverksemd, jf. at det var opplyst at planen var å selje vidare investeringskostnadene dersom konsesjon blei innvilga. Skattekontoret la i tillegg til grunn at usikkerheita knytta til oppstart av kraftverk var så stor på søknadstidspunktet for konsesjon, at frådrag ikkje kunne krevjast.
I vedtak av 03.09.2014 la skattekontoret til grunn at kostnaden ikkje kunne sjåast å vere relevant for den registrerte verksemda, jf. mval. § 8-1. Det vart ilagt tilleggsavgift med 20% fordi klagar aktlaust hadde frådragsført inngåande avgift.
1.2 Skattekontorets vedtak og grunngjeving
Det siteres fra skattekontorets vedtak:
"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjer kr 15 914.
Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og om storleiken på denne er vurdert ut frå gjeldande reglar og rettspraksis.
Høgsterett har ved dom, publisert i Utv. 2008/1548 (Sørum), slått fast at det må stå fram som klart sannsynleg at vilkåra i § 21-3 er oppfylte, før tilleggsavgift kan fastsetjast.
På bakgrunn av det som er komme fram under kontrollen finn skattekontoret at det er klart at verksemda har ført frådrag for inngåande avgift til søknad om konsesjon for kraftverk i primærnæringsoppgåva for 2013 og dermed har overtrådt reglar i meirverdiavgiftslova slik at staten gjennom dette er eller kunne bli påført tap.
Verksemda har vore aktlaus dersom den burde forstått at lova blei overtrådt. Utgangspunktet for vurderinga er at avgiftssubjektet har plikt til å sette seg inn i dei reglane som gjeld ved beregning av avgift for si eiga verksemd og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgåva blir riktig (feks. bokføringsforskrifta) eller å søke hjelp frå andre.
I tilsvaret av 26.06.2014 opplyste rekneskapsførar at verksemda har vore i kontakt med skattemyndigheitene for å høyre om inngåande avgift på kostnader til konsesjon for kraftverk kan førast til frådrag i primærnæringsoppgåva.
Følgjande opplysast i tilsvaret: Etter samtale med Skatteopplysningen var frådragsretten for meirverdiavgifta nokså kurant sidan dette uansett ikkje er noko "privat" utgift. I tilegg vart det sagt at frådraget for meirverdiavgifta var "kurant" sjølv om det ikkje vart noko av utbygginga i ettertid. Dersom eit nytt selskap blir etablert vil investeringar gjort av Klager selt vidare til det nye selskapet."
I brev av 24.07.2014 skrev skattekontoret følgjande: "Skattekontoret kan dessverre ikkje sjå at samtalen er registrert i vårt kundelogg. Dersom verksemda kan sannsynleggjera at skattemyndigheitene har bekrefta at inngåande avgift er frådragsgodkjent i primærnæringsoppgåva vil det vere et moment i heilhetsvurderinga av tilleggsavgifta."
I tilsvaret av 28.07.2014 skriv verksemdas rekneskapsførar følgjande: "De opplyser at Skatteetaten ikkje har registrert samtalen om dette i ein kundelogg. Men dersom verksemda kan sannsynleggjere at skattemyndigheitene har bekrefta at inngåande avgift er frådragsgodkjent i primærnæringsoppgåva" vil det vere eit moment. Vi kan muligens klare å finne ein logg som viser at vi har hatt ei samtale med Skatteopplysninga men vi har opptil fleire for dag og kan sjølvsagt ikkje dokumentere kva som blir sagt eller kva det blir snakka om. Det trudde vi faktisk ikkje skulle vere nødvendig heller...!?
I tillegg vart vi svært overraska for at Dykk i tillegg til å nekte frådrag vil legge på avgift for "aktløyse" utan vidare begrunning.
Saka er at ein først har spurt Skatteopplysninga korleis dette skal behandlast (for å vere på den sikre sida) både mht moms og rekneskapsføring, og har gjort akkurat slik Dykk anbefaler. Korleis dette kan vere "aktlaust" er for oss komplett uforståeleg."
Skattekontoret vil presisere at det førast ein kundelogg for kvar samtale med Skatteopplysninga. Det skrivast ein kort protokoll frå samtalen registrert på enten organisasjonsnummer, telefonnummer eller fødselsnummer til innringaren. Vi kan ikkje sjå at samtalen som omhandlar spørsmålet om frådragsrett for inngåande avgift på utgifter til søknad om konsesjon er registrert i vårt kundelogg, verken på fødselsnummer til rekneskapsføraren, organisasjonsnummer til verksemda eller telefonnummer.
Uansett kan ikkje ein muntleg samtale med myndigheitane tillegast vekt ved vurderinga av aktlause då det er uklart korleis faktumet ble ført fram og kva opplysningar ble gjett, noko som er avgjerande for vurderinga.
Skattekontoret meiner at verksemda burde ha forstått at det ikkje kan krevast frådrag for inngåande avgift i primærnæringsoppgåva. Kostnadene til søknad om konsesjon til kraftverk ikkje høyrer til verksemda i samband med jordbruk og husdyrhold og jf opplysningar har det ikkje vore noko bestemte planar om å drive kraftverket i enkeltpersonforetaket. Skattekontoret meiner at verksemda har vore tilstrekkelig aktlaus ved å kreve frådrag for utgifter til søknad om konsesjon i primærnæringsoppgåva.
På bakgrunn av dei fremlagte opplysninga og dokumenta finn skattekontoret at vilkåra for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og fatter et vedtak om ilegging av tilleggsavgift med ein sats på 20 % som er normalsatsen ved aktløyse."
1.3 Klagers innsigelser
På vegne av Klager klager B ved A AS på skattekontoret sitt vedtak om tilleggsavgift på kr 15 914 på grunn av aktløyse. Klager seier at ileggelse av tilleggsavgift er urimeleg ettersom dei har handla i god tru. Dei kontakta Skatteopplysningen for å få råd om korleis dei skulle gå fram og har gjort nøyaktig slik dei fekk opplysning om. Videre meiner dei at det er urimeleg at deira handling skal omtalast som aktlaus når tilsette i skatteetaten ikkje har loggført samtalen, samt har informert feil om regelverket. Dei meiner òg det er uforståeleg at ein muntleg samtale ikkje kan vektleggjast då ein ikkje kan bevise kva som er blitt sagt.
1.4 Klagers merknader til innstillingen
Den 1. desember 2014 mottok skattekontoret merknader frå klager. Det siteres følgande frå brevet. "Underteikna har drive personleg føretak med ogrnr. xxx xxx xxx sidan 1994. Aktiviteten i føretaket har vore knytt til underteikna sin landbrukseigedom, g nr X br nr X i X kommune, på følgjande måte:
Innmarka: Husdyrhald fram til 2007. Beite og dyrka seinare leigd ut til fellesfjøs i nabolaget.
Utmarka: Ein grusforekomst på garden vart utgangspunkt for maskinentreprenørverksemd. I 2008 utskilt i eige selskap, C as.
2/3 av arealet er innlemma i D Nasjonalpark. Like utafor nasjonalparkgrensa har vi bygt opp campingplass, hytteutleige og informasjonsenter.
I samarbeid med fleire, har vi utnytta ei vasskjelde som leverer naturleg mineralvatn. Merkevara heiter E og F står for produksjon og sal.
Til garen høyrer og skyssretter. Inntekter frå turisttransport er viktige for foretaket.
Det er eit faktum at aktivitetane nemnt ovanfor skaffar staten fleire millionar kroner staten netto MVA-inntekter kvart år.
No har vi søkt den same staten om konsesjon til å starte kraftproduksjon. Om vi får dette løyvet, vil staten igjen få store netto MVA- inntekter.
Det følast difor som eit slag i ansiktet, når Skatteetaten no skriv at eg har "overtrått reglar i meirverdiavgiftslova slik at staten er eller kunne blitt påført tap". Eg skal ikkje gje meg i kast med å argumentere mot skarpskodde skattejuristar som vaktar eit komplisert lovverk. I min verden er det i dette høvet nok at staten får MVA av inntektene frå kraftproduksjonen og at eg får frådrag for MVA på utgiftene til dei førebuande tiltaka. Om staten skulle velje å ikkje gje konsesjon, så lir eg eit tap som er mange gongar større enn staten sitt.
Så til påstanden "Verksemda har vore aktlaus" og "verksemda burde forstått at lova blei overtrådt" og krav om kr 15914,- i straff: Det autoriserte rekneskapsfirma A as fører alle rekneskap for underteikna. Dei var usikre på korleis denne posten skulle førast og vi vart einige om at dei skulle ta kontakt med skatte-opplysninga. Ei tid seinare fekk eg melding frå rekneskapsførar kva råd dei hadde fått der. Dette rådet vart følgt. Men det skulle altså vise seg å vere eit dårleg råd. Skatteetaten loggførte ikkje samtala. Det må vel kallast tenesteforsømmelse. Det er ei merkeleg verd vi lever i når det i dette tilfellet er eg og ikkje skatteopplysninga som vert ilagt straff. Ein har eit uttrykk for dette: "Å rette baker for smed".
Denne saka ber i seg fleire prinsipielle spørsmål vedrørande mva-lovverket og forvaltinga av det. Dersom Klagenemnda ikkje gjer om Skatteetaten sitt vedtak, vil vi vurdere å ta saka vidare i dei rette fora."
1.5 Skattekontorets vurdering av klagen
Spørsmålet om å ileggje tilleggsavgift og storleiken på denne skal vurderast på grunnlag av den enkelte forsømming.
Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndigheitene ileggje tilleggsavgift med inntil 100 % av unndrege beløp dersom det ligg føre forsettlege eller aktlause overtredelser av lova eller forskrifter gitt i medhold av denne, og ved det har eller kunne ha påført staten tap.
Etter bestemmelsens andre ledd går det fram at avgiftssubjektet hefter for medhjelpars feil som om dei var hans eigne.
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 15.02.2013 og 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ileggast der det er klar sannsynlegheit for at medhjelpar både har brote reglar gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er aktlaus.
Dei objektive vilkåra for ileggelse av tilleggsavgift er at det ligg føre brot på lov eller forskrift og at lovbrotet har medført at staten er eller kunne blitt påført tap.
For å kunne kreve frådrag etter mval. § 8-1 er det vilkår om at anskaffinga må vere "til bruk" i avgiftspliktig verksemd. Ordlyden "til bruk" er gjennom rettspraksis tolka som at anskaffinga må vere relevant og ha ei nær og naturleg tilknytning til avgiftspliktig verksemd.
Verksemda (som i Meirverdiavgiftsregisteret er registrert med næring innen jordbruk og husdyrhold) har frådragsført inngåande avgift på kostnader til søknad om konsesjon for kraftverk i primærnæringsoppgåva for 2013. Denne kostnaden reknes ikkje som relevant og har ikkje ei nær og naturleg tilknytning til primærnæringa, og kan difor ikkje krevjast frådragsført. Det ligg føre objektivt sett eit brot på meirverdiavgiftslova § 8-1.
Lovbrotet må videre ha medført at staten blei eller kunne ha blitt påført tap. Det er tilstrekkeleg at det er sendt inn ei uriktig omsetningsoppgåve, jf. Meirverdiavgiftshåndboka 10. utgave 2014 s. 936. Det avgjerande vil vere om handlemåten i seg sjølv er eigna til å unndra avgift, ikkje om ein i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjer slik unndraging sannsynleg, jf. Borgarting lagmannsrettsavgjørelse av 31.03.2008.
Verksemda har levert inn uriktig primærnæringsoppgåve ved at dei har frådragsført inngåande avgift som ikkje er relevant for den registrerte verksemda. Det objektive vilkåret om at staten har eller kunne blitt påført tap er såleis oppfylt.
For å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 er det tilstrekkeleg at verksemda eller medhjelper aktlaust har brote lova eller dens forskrifter. Det følgjer av Skattedirektoratets retningslinjer at verksemda har opptrådt aktlaust når han burde forstått at handlinga kunne medføre brot på lov eller forskrift. Krava til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge, og det skal ikkje mykje til før ein overtredelse blir ansett som aktlaus. Det krev at den som forestår avgiftsoppgjøret pliktar å setje seg inn i de reglar som gjelder for den aktuelle verksemda. Reglene om kven som er næringsdrivande, frådragsreglane og kva som er avgiftspliktig omsetning er heilt sentrale og må forutsetjast å vere kjent.
Klagar hevdar at han har vore aktsam fordi rekneskapsføraren tok kontakt med Skatteopplysninga for å få råd om korleis dei skulle gå fram i høve frådragsføring av inngåande avgift som var pådrege i samband med konsesjonssøknaden. Han opplyser at dei har gjort nøyaktig slik dei fekk opplysning om frå Skatteopplysninga. Klagar meiner også at dei ikkje har vore aktlause fordi Skatteopplysninga har informert feil om regelverket. Han meiner dessutan at ein muntleg samtale må vektleggjast når Skatteopplysninga ikkje har loggført samtalen.
Skattekontoret vil bemerke at det ikkje er notert i loggen til Skatteopplysninga at det har vore telefonsamtale mellom klager/rekneskapsførar om frådragsrett for inngåande avgift knytt til søknad om konsesjon. Skattekontoret legg til grunn at det ikkje er sannsynleggjort frå klagar si side at han har teke kontakt med skattekontoret om frådragsrettsspørsmålet.
Skattekontoret legg vidare til grunn at det ikkje er sannsynleggjort at Skatteopplysninga har informert feil om regelverket. Dersom faktum hadde vore framstilt slik som i vedtaket av 02.09.2014 er det sannsynleg at Skatteopplysninga ville opplyst at det ikkje var frådragsrett for inngåande avgift på kostnader knytt til konsesjonssøknad.
Skattekontoret meiner at verksemda ved innlevering av primærnæringsoppgåva burde forstått at det ikkje var frådragsrett for inngåande avgift knytt til konsesjonssøknaden. Det vises spesielt til at klagar ikkje hadde til hensikt å drive kraftproduksjon i enkeltpersonforetaket,jf. opplysninga frå rekneskapsføraren av 23.06.2014 kor det fremgår at planen var å starte eit kraftselskap og selge investeringane videre til kraftselskapet, dersom det blei gitt konsesjon. Skattekontoret legg til grunn at klager var aktlaus då han frådragsførte inngåande avgift knytt til konsesjonssøknaden i primærnæringsoppgåva for 2013.
Meirverdiavgiftslova § 21-3 er ein "kan"-bestemmelse. Dette inneber at sjølv om både objektive og subjektive vilkår er oppfylt, så må ein likevel vurdere konkret om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass.
Skattekontoret kan ikkje sjå at det ligg føre nokon unnskyldelege forhold som tilseier at tilleggsavgift ikkje skal ileggjast i foreliggende sak, og etter skattekontorets oppfatning er vilkåra for å ilegge tilleggsavgift oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.
Skattekontoret legg til grunn at den ilagte tilleggsavgifta på 20% er i samsvar med retningslinjer og praksis.
1.6 Vedrørende klagers merknader til innstillingen
Skattekontoret kan ikkje sjå at merknadene til klager tilføyer noko nytt i anledning saka. Skattekontoret vil tilføye at dei snakka med B, rekneskapsførar for Klager, den 04.12.2014 og han bekrefta at dei ikkje hadde noko meir utover den informasjonen dei allerede har gitt.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k:
Den påklagede vedtak om tilleggsavgift stadfestast.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig angående tilleggsavgift Skattekontoret har ikke sannsynliggjort uaktsomhet hos klager som vilkår for ileggelse av tilleggsavgift. Ut fra en konkret vurdering er det heller ikke rimelig å sanksjonere med tilleggsavgift i dette tilfellet."
Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig. Dette er ikke første gang Skatteetaten ikke kan gjenfinne kommunikasjon - det skjer dessverre med slik hyppighet at jeg vanskelig kan utelukke at klager har rett. Etter mitt syn foreligger det fradragsrett for kostnader knyttet til forsøk på seriøs næringsdrift, og jeg ser heller ikke at utvikling av næringsdrift i én juridisk enhet, for virksomhetssalg til en annen juridisk enhet som skal forestå drift, er diskvalifiserende med hensyn til fradragsrett. At klager har gjort fradrag i feil omsetningsoppgave vurderer jeg som en formalfeil som ikke kan avskjære fradragsrett."
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
Det ble etter dette fattet slikt
V e d t a k:
Som innstilt.