KMVA 8497

Saken gjelder: Ilagt tilleggsavgift med 20 % på grunn av manglende innberetning av  utgående merverdiavgift og uriktig fradragsført inngående  merverdiavgift.

Påklaget beløp er kr 13 122

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  
Næringskode 59.110   Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 2. mars 2015 i KMVA 8497 vedrørende XX AS.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

XX AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årsterminoppgaver fra 2009 til og med 2011 og med 2- månedlige oppgaver fra 1. termin 2012. Klager er registrert med næringskode 59.110 Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer.

Den 27. oktober 2014 fattet skattekontoret vedtak om ileggelse tilleggsavgift på grunn av manglende innberetning av utgående merverdiavgift og uriktig fradragsført inngående merverdiavgift med til sammen kr 65 611. Tilleggsavgift ble ilagt med 20% og utgjorde kr 13 122.

Virksomheten påklaget skattekontorets vedtak i brev av 29. oktober  2014.

Klagen gjelder ileggelsen av tilleggsavgift.

Klagen er rettidig.

Påklaget beløp utgjør:

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, som ikke har kommet med merknader til innstillingen.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Saken er ikke innbragt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument  Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 05.09.2014
2 Innsendt dokumentasjon 26.09.2014
3 Varsel om etterberegning av merverdiavgift  02.10.2014
4 Vedtak om etterberegning av merverdiavgift 27.10.2014
5 Klage på vedtak 29.10.2014

Klagen gjelder

Ileggelse av 20 % tilleggsavgift på grunn av manglende innberetning av utgående merverdiavgift og uriktig fradragsført inngående merverdiavgift.

Påklaget tilleggsavgift utgjør kr 13 122.

Sakens faktum

Omsetningsoppgaven for terminen ble sendt inn den 1. september 2014. Utgående merverdiavgift var innrapportert med kr 28 466. Inngående merverdiavgift var fradragsført med kr 46 889. Etter at kontroll ble varslet den 5. september 2014 ble det sendt inn korrigert oppgave den 25. september 2014, hvor utgående merverdiavgift var økt med kr 65 152 og inngående merverdiavgift var redusert med kr 459. Klager opplyste at de hadde hatt omlegging av regnskapssystemet.

I brev av 2. oktober 2014 varslet skattekontoret om etterberegning av merverdiavgift i samsvar med korrigert oppgave og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %.

Varselet ble ikke besvart.

Den 27. oktober 2014 ble det fattet vedtak i samsvar med varselet.

Virksomhetens regnskapsfører  klaget den 29. oktober 2014 over ileggelsen av tilleggsavgift.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Tilleggsavgift.

Det siteres fra vedtak av 27. oktoberr 2014:

"Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift.

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

• Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

• (2 Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomteller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Skattekontoret antar at feilen ikke er gjort med overlegg. Det er derfor ikke aktuelt å ilegge tilleggsavgift med 40 % eller 60 %. Skattekontoret må vurdere om det foreligger en uaktsom overtredelse i denne saken.

Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at det i hovedoppgaven foreligger uriktig innrapportering av merverdiavgift med henblikk på feilføringen i regnskapet. Det er på det rene at staten kunne ha lidt et tap pga feilføringen, da det i hovedoppgaven feilaktig var registrert for lite utgående merverdiavgift og med kr 65.152,- og for mye inngående merverdiavgift med kr 459,-.

Skattekontoret finner det godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at det i hovedoppgaven er ført for lite utgående merverdiavgift med kr 65.152,- som for dette selskapet anses å være et betydelig beløp. Avgiftspliktige burde ha reagert på dette før hovedoppgaven ble sendt inn. Det ble ikke handlet før skattekontoret tok ut oppgaven til kontroll. Det at regnskapsfirmaet la om til nytt regnskapssystem anses ikke for å være en unnskyldende grunn. Oppgaven burde vært kontrollert før den ble sendt inn.

Skattekontoret sendte varselbrev om kontroll den 05.09.2014. Korrigert oppgave ble først sendt inn den 25.09.2014. Da den avgiftspliktige ikke reagerte på forholdt før det ble varslet om kontroll av hovedoppgaven, mener skattekontoret at det her må ha vært en reell mulighet for at feilen ikke hadde blitt oppdaget i ettertid.

Avgiftssubjektet kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift, gjelder tilsvarende for disse.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses for å være oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet.

I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %.

Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats.

Tilleggsavgift ilegges derfor med 20 % for dette forholdet. Dette utgjør kr 13.122,-."

Klagers anførsler

I brev av 27. oktober 2014 anføres følgende:

"Det klages på vedtaket med følgende begrunnelse: I regnskapsbyråbransjen utføres det meste av arbeidet med medarbeidere som ikke er autorisert, selv om regnskapsbyrået er autorisert. I henhold til blant annet Finanstilsynets regler blir imidlertid alt arbeide utført av ikke autorisert personell i ettertid kontrollert av autorisert regnskapsfører. Det er dette som har skjedd også i dette tilfelle. Det vil derfor alltid være en mulighet for at det skjer feil behandling, men hovedsaken er at byrået har rutiner for at dette oppdages ved den faglige kontrollen.

En medarbeider hos oss har dessverre vært uheldig å behandle MVA-beregningen feil ved et par anledninger, noe som ikke ble oppdaget før det ble foretatt kontroll av faglig ansvarlig. Feilen oppdaget og korrigert ved første mulige anledning.

At det gjøres feil er dessverre en ting som man aldri kan utelukke, men vi har rutiner Med avstemming og kontroll som gjør at slike feil vil oppdages.

Vi mener derfor det er belyst at feilen ikke skyldes uaktsomhet, og ber om at tilleggsavgift ikke ilegges."

Skattekontorets vurdering av klagen

Av merverdiavgiftslovens § 21-3 fremgår at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Avgiftssubjektet svarer også for medhjelperes handlinger, jf bestemmelsens annet ledd.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 21. oktober 2014. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene.

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

Avgiftssubjektet kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift, gjelder tilsvarende for disse.

Det anføres at feilen ville bli oppdaget i ettertid, at det foretas kontroll i ettertid og at det ikke foreligger uaktsomhet.

Det fremkommer av retningslinjene punkt 2.1.2 at overtredelse av loven anses skjedd når feilaktig omsetningsoppgave er registrert i merverdiavgiftssystemet. Ettersom unndragelsen anses fullbyrdet ved innlevering av omsetningsoppgaven er det således ikke befriende at avgiftssubjektet i større eller mindre grad sannsynliggjør at feilen ville ha blitt oppdaget eller rettet på en senere oppgave. Skattekontoret viser til at det er en nødvendig betingelse for at avgiftssystemet skal fungere tilfredsstillende at de avgiftspliktige sender inn korrekt utfylte omsetningsoppgaver. En intern kontroll av omsetningsoppgaven, som ville avdekket mulige feil, forutsettes derfor å bli gjennomført før omsetningsoppgaven innleveres skattekontoret. Overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet, og det er således ikke tilstrekkelig at feilen ville blitt oppdaget i ettertid.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt i og med at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven, og overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap.

Spørsmålet blir dermed hvorvidt overtredelsen kan anses for å være forsettlig eller uaktsom.

Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Skattekontoret legger til grunn at det i utgangspunktet må anses uaktsomt å innberette under halvparten av utgående merverdiavgift. Når medarbeider som ikke er autorisert regnskapsfører fører regnskap og sender inn omsetningsoppgave uten at dette kontrolleres før innsendelse av omsetningsoppgaven, så burde ansvarlig regnskapsfører forstå at det kan foreligge feil på innsendelsestidspunktet. Det må anses uaktsomt å ikke ha tilstrekkelige kontrollrutiner før innsendelse av oppgaver. Dette fremgår også av Oslo tingretts dom av 21. mai 2014. Virksomheten kan etter vårt syn ikke bli hørt med at feilen skyldes omlegging av regnskapssystemet. Etter vår oppfatning tilsier dette skjerpet kontroll, ikke dårligere kontroll.

Ut fra dette anser skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at regnskapskontoret har opptrådt uaktsomt og det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Spørsmålet er videre er om unntaksbestemmelsene i retningslinjene pkt. 3 kan komme til anvendelse.

I henhold til mval § 21-3 og retningslinjene pkt. 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene pkt. 3.1.

Skattekontoret legger til grunn at selskapet ikke har vært tilstrekkelig aktsom ved innsendelse av omsetningsoppgaven. Feilen har medført en endring av avgiftsoppgjøret på kr 65 611 der både inngående og utgående avgift er rapportert inn med feil beløp. Feilen kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift, finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse.

Videre fremgår det av retningslinjene pkt. 3.6 om frivillig retting at tilleggsavgift ikke skal ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.

Skattekontoret legger til grunn at denne saken ikke gjelder frivillig retting, da korrigert omsetningsoppgave først ble innsendt etter at avgiftssubjektet var blitt varslet om avholdelse av kontroll.

Unntaksbestemmelsen kommer derfor ikke til anvendelse.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 anses dermed oppfylt.

Ved uaktsomme overtredelser utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 %, se retningslinjene punkt 4.1.

Skattekontoret finner således at ilagt tilleggsavgift på 20 %, kr 13 122,  blir å fastholde.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at den påklagede etterberegningen stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse Det er på det rene at klager med sin feilaktige innberetning har overtrådt loven og påført staten et tap. Det vises til retningslinjene om ileggelse av tilleggsavgift, hvor det fremgår at overtredelse anses skjedd når omsetningsoppgaven er levert, jf. bl. a. punkt 2.1.2 om vilkåret har eller kunne påført staten tap.

Skattedirektoratet fastholder etterberegningen, og viser forøvrig til skattekontorets vedtak og begrunnelse. Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

Vedtak:

Den påklagede etterberegningen av tilleggsavgift stadfestes.