KMVA 8514

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av inngående  merverdiavgift.    

Samlet påklaget beløp utgjør kr 30 060

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: Postordre-/internetthandel med annet spesialisert vareutvalg  Postordre-/internetthandel med helsekost

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

                   Innstillingsdato: 3. mars 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 13. april 2015 i sak KMVA 8514 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx MVA, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 1. termin 2007. Oppgitt formål for virksomheten i Enhetsregisteret er ”Kjøp og salg av medisinske produkter, kjøp og salg av handelsvarer, samt det som står i forbindelse med dette. Selskapet skal også kunne drive og delta i andre virksomheter med økonomisk formål”.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2014, fattet skattekontoret den 16. oktober 2014 vedtak om etterberegning av inngående avgift for perioden, samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift.

Klage fra Klager AS v/A AS er mottatt 31. oktober 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør følgende:

 

Påklaget beløp utgjør følgende:
Termin Tilleggsavgift 20 %
3. termin 2014 30 060

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i brev datert 3. februar 2015. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:  

 

Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll  22.08.2014
2 Forklaring til oppgave  03.09.2014
3 Dokumentasjon 05.09.2014
4 E-post vedr. bilag 12.09.2014
5 - Vedlagt bilag 
6 E-post med forklaring 16.09.2014
7 Varsel om etterberegning 24.09.2014
8 Vedtak om etterberegning 16.10.2014
9 Klage 30.10.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1) 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av inngående merverdiavgift.

1. Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret har gjennomført kontroll av grunnlaget for oppgaven for 3. termin 2014. Oppgaven ble mottatt 21. august 2014 og viser kr 231 775 til gode. I brev av 22. august 2014 varslet skattekontoret om avgrenset kontroll. Den 3. september 2014 mottok skattekontoret en forklaring fra selskapets regnskapsfører om at det var avdekket en feil i inngående merverdiavgift. Det ble forklart at ny oppgave var innsendt, og bedt om at denne ble lagt til grunn for kontrollen. Den korrigerte oppgaven som ble sendt inn samme dag, viser kr 87 801 til gode. Den 9. september mottok skattekontoret etterspurte opplysninger knyttet til kontrollen. I e-poster av 12. og 16. september mottok skattekontoret opplysninger knyttet til tollregninger og tolldeklarasjoner. Etter å ha gjennomgått all innsendt dokumentasjon for terminen, varslet skattekontoret den 24. september 2014 om etterberegning av avgift med kr 150 300 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Varslet tilbakeføring av inngående merverdiavgift var delvis i henhold til korrigert omsetningsoppgave der fradragsført beløp var redusert med kr 143 974. I tillegg gjaldt tilbakeføringen kr 6 326 knyttet til feilføring av et bilag. Regnskapsfører har i forbindelse med kontrollen erkjent feilføringen. I varselet ble det også ilagt bokføringspålegg. Varselet om tilleggsavgift ble begrunnet med at virksomheten hadde fradragsført et for stort beløp som inngående avgift i hovedoppgaven av 21. august 2014, og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven dermed var overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Skattekontoret anså forholdet som uaktsomt.

Skattekontoret mottok ingen merknader til varselet. Den 16. oktober 2014 ble det fattet vedtak i saken.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

”Vi viser til vårt varsel av 24.09.2014.

Siden vi ikke har mottatt noen merknader til vårt varsel har vi fattet vedtak i saken.

Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 150 300.

Begrunnelse for vedtaket

Etterberegningen er i henhold til varsel og korrigert omsetningsoppgave innkommet 03.09.2014.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 30 060.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er bevist utover enhver rimelig tvil at virksomheten har fradragsført et for stort beløp som inngående avgift i hovedoppgaven innkommet 21.08.2014 samt feil beløp som inngående avgift på bilag 421. Bestemmelser i merverdiavgiftsloven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Forholdet anses som uaktsomhet selv om det er sendt inn korrigert omsetningsoppgave, men først etter at kontroll av omsetningsoppgaven ble varslet.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.”

1.3 Klagers innsigelser

Klager har i brev av 30. oktober 2014 påklaget vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

Regnskapsfører forklarer i klagen at tilleggsavgiften ble ilagt fordi han sendte inn en ny og korrigert omsetningsoppgave etter at kontrollen var varslet. Videre er det forklart at Klager ofte får merverdiavgift tilbake, delvis store beløp, og han reagerte derfor ikke spesielt med en gang på at det var så stor inngående avgift. Ved nærmere kontroll oppdaget han et bilag med inngående merverdiavgift som gjaldt et samarbeidende selskap. Dette ville blitt rettet uansett kontroll, men i neste termin. Han valgte likevel å sende inn en ny oppgave, og forklarer at han ikke burde gjort det. Han synes beløpet er urimelig og ber om å få det ettergitt.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

Spørsmålet er om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsom, eller opptrådt forsettlig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Det er oppstilt spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se retningslinjene punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet og med hensyn til de faktiske forhold.

Etter skattekontorets syn er det klart at det har skjedd en overtredelse av loven. I henhold til mval. § 8-1, har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget, jf. mval. § 15-10 første ledd. Oppgavekontrollen avdekket at klager har feilført to bilag og derved krevd for mye fradrag for inngående merverdiavgift. Fradragsføringen i omsetningsoppgaven var dermed i strid med mval. § 8-1 og mval. § 15-1, andre ledd, første punktum, bokstav c. Ved å fradragsføre for mye inngående merverdiavgift, synes det klart at staten kunne vært påført tap som følge av dette. Forholdet kunne ha ført til et samlet tap på tilsammen kr 150 300 for staten dersom oppgavekontrollen ikke hadde blitt foretatt. 

De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 antas dermed å være oppfylt.

Det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne.

Uaktsomhet foreligger hvor avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Det er ikke noe krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven. Videre er det ved ileggelse av tilleggsavgift ingen forutsetning om at det må foreligge vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.

Ifølge mval. § 21-3 annet ledd og Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 2.2.4, svarer et avgiftssubjekt også for medhjelperes handlinger. Videre fremgår det av punkt 2.2.4 at de vilkår som mval. § 21-3 første ledd oppstiller for bruk av tilleggsavgift, gjelder tilsvarende for medhjelperne i tilfeller hvor det er utvist uaktsomhet. Klager AS vil dermed identifiseres med regnskapsføreren.

Klager opplyser at feilen ville blitt oppdaget og rettet uansett kontroll. Etter skattekontorets syn kan dette ikke frita virksomheten fra å ha opptrådt uaktsomt. Selv om avgiften ble fradragsført ved en feil, burde virksomheten hatt rutiner som fanget opp feilen før omsetningsoppgaven ble sendt inn. Det må kunne forventes at en etablert virksomhet har rutiner som fanger opp eventuelle feil i regnskapet. 

Klager har anført at tilleggsavgiften ble ilagt fordi regnskapsfører sendte inn en korrigert oppgave etter at kontrollen var varslet, og at han ikke burde gjort dette. Til dette vil skattekontoret bemerke at den korrigerte oppgaven ikke har hatt betydning for ileggelsen av tilleggsavgift. Det er feilen i den innsendte hovedoppgaven som ligger til grunn for etterberegningen og tilleggsavgiften.   Det fremkommer av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 2.1.2 at overtredelse av loven anses skjedd når feilaktig omsetningsoppgave er registrert i merverdiavgiftssystemet. En intern kontroll av omsetningsoppgaven, som ville avdekket mulige feil, forutsettes derfor gjennomført før omsetningsoppgaven innleveres.

Vi viser i denne forbindelse til at merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklareringsprinsipp, og at staten er avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner de reglene som gjelder for fradragsføring av inngående merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetnings¬oppgaver er helt sentral for nærings¬drivende som driver avgiftspliktig virksomhet. At den avgiftspliktige skal opptre aktsomt og lojalt og bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, er også lovfestet i mval. § 15-1, åttende ledd. Det er også avgiftssubjektenes plikt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen.

Skattekontoret konkluderer etter dette med at klager har opptrådt uaktsomt, og at uaktsomheten er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Det subjektive vilkåret for tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 er dermed oppfylt.

Mval. § 21-3 er en ”kan-bestemmelse”. Dette innebærer at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift skal ilegges.

Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Tilleggsavgiften er et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften, og i dette tilfellet mener skattekontoret at tilleggsavgift er på sin plass for å sikre at klager innfører rutiner for å kontrollere bokførte opplysninger og omsetningsoppgaver før de sendes inn.

Det følger av retningslinjene punkt 3.6 at det ikke skal ilegges tilleggsavgift når feil i tidligere innsendt oppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende. Klager AS sendte inn korrigert oppgave den 3. september 2014. Ettersom innsendelsen skjedde etter varslet kontroll den 22. august 2014, kommer unntaket i punkt 3.6 ikke til anvendelse i saken.

Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette. Anvendt sats på 20 % er i henhold til gjeldende retningslinjer. På bakgrunn av overnevnte vurderer skattekontoret det slik at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 er oppfylt, og at den anvendte sats ikke er for høy.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift. Den næringsdrivende ilegges her straff for regnskapsførers feil og det blir galt. Jeg er av den oppfatning at man må se bort fra identifikasjonsregelen i mval § 21-3 annet ledd, fordi bestemmelsen strider mot uskyldspresumpsjonen i EMK art 6 nr 2. Skattedirektoratet er delvis enig i dette synspunktet og har gitt instruks om at det ikke skal foretas identifikasjon etter mval § 21-3 annet ledd i retningslinjer for tilleggsavgift punkt 2.2.4 tredje avsnitt:

"Det skal ikke foretas identifikasjon ved forsettlig eller grov uaktsom opptreden hos medhjelper. Ved valg av sats for tilleggsavgift ved forsett eller grov uaktsomhet (se punkt 4) må vurderingen av skyldgraden knyttes til avgiftssubjektets valg av- og/eller oppfølging av medhjelper, eller avgiftssubjektets kjennskap til overtredelsen av lov eller forskrift."

Jeg kan ikke se det rettskildemessige grunnlaget for å skille mellom simpel og grov uaktsomhet ved unnlatelse av å bruke identifikasjonsregelen. Skattedirektoratet har hverken begrunnet retningslinjens sondring mellom simpel og grov uaktsomhet, eller årsaken til unntaket fra formell lov i form av retningslinje.

Slik instruksen i dag lyder får man den paradoksale situasjonen at de mindre grove og unnskyldelige tilfellene straffes, mens de grovt uaktsomme og forsettlige slipper straff. Dette strider med proporsjonalitetsprinsippet og at straff skal ilegges ut fra subjektive forhold.   Det kan synes som om skattekontoret legger til grunn at 20% tilleggsavgift ikke er en straffesanksjon – muligens på grunn av beviskravets styrke. Rettspraksis gir etter mitt syn ikke grunnlag for å hevde dette – all tilleggsavgift har pønal begrunnelse og er å anse som en straffesanksjon. Spørsmålet om beviskravets styrke ved simpel uaktsomhet er noe kvalitativt annet enn det å ilegge den næringsdrivende straff for andre personers handlinger.<"

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.