KMVA 8518

Saken gjelder:  
Tilleggsavgift, 20 %, pålydende kr 180 869, som ble ilagt virksomheten i forbindelse med etterberegning av uttaksmerverdiavgift, og feilaktig fradragsføring i forbindelse med rehabiliteringsarbeider på privat bolig. 

Stikkord:   Tilleggsavgift

Bransje:   
Oppføring av bygninger (hovednæring)    
Riving av bygninger og andre konstruksjoner

Mval.:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

           Innstillingsdato: 9. mars 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. april 2015 i sak KMVA 8518 - Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble reaktivert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2005. Virksomheten er registrert under bransjen "oppføring av bygninger" som hovednæring. I tillegg er virksomheten registrert under bransjen "riving av bygninger og andre konstruksjoner". 

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av innsendte omsetningsoppgaver for perioden 3. termin 2012 – 3. termin 2014, fattet skattekontoret vedtak den 01.12.2014 om etterberegning av kr 904 347 i inngående merverdiavgift. Virksomheten ble i tillegg ilagt 20 % tilleggsavgift, kr 180 869.

Skattekontoret mottok klage på vedtaket den 19.12.2014. Klagen er således rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Påklaget beløp utgjør:

Påklaget beløp utgjør:
Termin/år Tilleggsavgift
3.termin 2012 – 3-termin 2014 180 869
Sum 180 869

Klager fikk oversendt innstillingen for gjennomgang den 17.02.2015, hvorpå skattekontoret mottok merknader til innstillingen den 04.03.2015 fra klagers regnskapsfører. Merknadene er innarbeidet og kommentert nedenfor.

Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokumentnavn Dato
1 Varsel om oppgavekontroll  17.06.2014
2 Varsel om oppgavekontroll  04.07.2014
3 Oppgavekontroll  04.07.2014
4 Vedrørende oppgavekontroll  08.07.2014
5 Oppgavekontroll  10.07.2014
6 Vedrørende oppgavekontroll  22.07.2014
7 Vedrørende oppgavekontroll  21.08.2014
8 Hovedbokliste 26.08.2014
9a E-post 26.08.2014
9b Forespørsel på poster 26.08.2014
10 Varsel om fastsettelse  28.08.2014
11 Referanse xx 16.09.2014
12 Forklaring til omsetningsoppgave 27.10.2014
13 Foreslåtte endringer 18.11.2014
14 Vedtak  25.11.2014
15 Klage 19.12.2014
16 Oversendelse av innstilling  17.02.2015
17 Merknader til innstillingen  04.03.2015
A1 Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008 LB.2007.57595

Klagen gjelder

Tilleggsavgift, 20 %, kr 180 869, som ble ilagt virksomheten i forbindelse med etterberegning av uttaksmerverdiavgift, og feilaktig fradragsføring i forbindelse med rehabiliteringsarbeider på privat bolig.

Sakens faktum

Skattekontoret mottok omsetningsoppgaven for 2. termin 2014 den 10.06.2014. Oppgaven viste kr 104 755 til gode, og hadde følgende merknad:

"Klager holder på med oppbygging/renovering av leiligheter. De antas å bli solgt til høsten. Til da er det mest utgifter. Inntekter kommer når leilighetene blir solgt".

Skattekontoret varslet om kontroll den 17.06.2014. I den forbindelse ble det anmodet om å få en oversikt over de leiligheter som ble pusset opp, samt en kopi av eventuelle kjøpskontrakter.

Etterspurt dokumentasjon ble mottatt den 04.07.2014. Her ble det blant annet opplyst:

"Klager er et enkeltpersonforetak som driver med nedriving, graving, kjøring av masse, bygging, renovering, oppbygging, fliselegging og andre bygg- og anleggsrelaterte oppdrag som de får. For øyeblikket holder de stort sett på med oppføring og renovering av 4 leiligheter i A.

TT og broren, ST, har i fellesskap kjøpt hus og anneks i Kgata 8 i A. Klager har fått i oppdrag å pusse opp huset og annekset og endre det til totalt 4 leiligheter. Leilighetene er nesten fullførte pr. i dag og kan snart legges ut for salg. Eiendomsmegler har anbefalt å vente med å legge leilighetene ut for slag til etter ferien. Når leilighetene er solgt, kan Klager fakturere brødrene T for arbeidet. Da blir det to store utgående fakturaer med utgående MVA.

Vedlagt er kopi av kjøpekontrakt hvor Kgata 8 er solgt til ST og skjøte der halvparten av eiendommen er overført til TT.

Klager holder stort sett kun på med leilighetene i Kgata 8 i A.

TT har stiftet et aksjeselskap i år 2014, hvor han driver sin virksomhet i fra nå. Enkeltpersonforetaket skal kun bli ferdig med det prosjektet i Kgata og så legges ned etter hvert. Alle nye oppdrag er utført fra det nye aksjeselskapet. Arbeidet for prosjektet i Kgata 8 skal faktureres i sin helhet til høsten.

(...)"

Videre opplyste virksomheten om at klager hadde tatt opp lån i banken, og at TT hadde brukt en del av lånet til å kjøpe leilighetene. Planen var å fakturere fra klager til brødrene T etter "complete contract-metoden".

Skattekontoret godtok ikke denne formen for fakturering, og varslet den 28.08.2014 om etterberegning av utgående merverdiavgift som følge av manglende uttaksberegning for eget arbeid, feilaktig foretatt fullt fradrag for inngående avgift som knytter seg til varer og tjenester utenfor eget arbeid, samt manglende fordeling av inngående merverdiavgift for delt virksomhet.

Skattekontoret mottok en rekke tilbakemeldinger på varselet, senest den 18.11.2014. Vedtak ble truffet den 01.12.2014.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak av 01.12.2014 hitsettes følgende:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 180 869 (904 347*20%).

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten løpende har fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til oppussing, modernisering mv. av privat bolig mtp. fremtidig salg (i egenregi), uten verken å beregne uttaksmerverdiavgift eller hensynta begrensninger i fradragsretten og på den måten levert uriktige avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten har gått til anskaffelse av privat eiendom og fradragsført inngående merverdiavgift på alt oppussingsarbeid (egenregi) via virksomhetens omsetningsoppgaver uten å beregne uttaksmerverdiavgift. Virksomheten har heller ikke hensyntatt begrensninger i fradragsretten for inngående merverdiavgift.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Klagers innvendinger til vedtaket

I klagen opplyses det om at arbeidet i Kgate 8 i A ble påbegynt i 2013. Opptjent ikke-fakturert arbeid og vareleveranser pr. 31.12.2013 ble avsatt i regnskapet og medtatt på næringsoppgaven for 2013 med kr 1 576 000 for dette prosjektet.

Det er gjort en tilsvarende avsetning i regnskapet pr. 28.02.104, 30.04.2014, 30.06.2014 og 30.08.2014 for opptjent ikke-fakturert arbeid og vareleveranser som inkluderer den samme fortjeneste for prosjektet Kgate 8 som er anvendt for alle andre prosjekter. Disse avsetningene er således ført i regnskapet, og avsatt i riktige tidsintervaller.

Det presiseres fra klagers side at ovennevnte avsetninger er gjennomført i regnskapet før kontrollen av omsetningsoppgavene for 3. termin 2012 – 3. termin 2014 ble gjennomført, eller varslet. Merverdiavgiftsoppgavene for 28.02.2014 og 30.04.2014 er korrigert etter kontrollen. Avsetningene i regnskapet ble/blir gjennomført for hvert prosjekt ved utgangen av hver merverdiavgiftsperiode. Alt arbeid og vareleveranser for dette prosjektet hittil ble fakturert og inntatt i merverdiavgiftsoppgavene for 2. og 3. termin 2014.

Det er således en misforståelse med innberetningen av merverdiavgift ved at klager har anvendt "complete contract-prinsippet". Dette innebærer at feilen er en periodiseringsfeil, og på ingen måte en unndragelse av merverdiavgift. Klager beklager den feil som er gjort.

Klager finner det imidlertid urimelig og helt uakseptabelt at selskapet skal bli belastet med en tilleggsavgift som utgjør kr 180 869. Dette oppleves som et rent straffebeløp.

Endelig vises det til at klager har rådført seg med merverdiavgiftseksperter i Narf om denne saken, og fått fullt medhold i at Skatteetaten ikke har hjemmel til å ilegge tilleggsavgift i denne saken.

På bakgrunn av ovennevnte anmodes det om at tilleggsavgiften frafalles i sin helhet, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.7.

Klagers merknader til innstillingen

Det presiseres fra klagers side at opptjent ikke-fakturert arbeid og vareleveranser pr. 31.12.2013 ble avsatt i regnskapet og medtatt i næringsoppgaven for 2013 med kr 1 576 000 for dette prosjektet.

Klager oppfatter dette som en periodiseringsfeil, og henviser til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.7. All inntekt er medtatt i regnskapet og næringsoppgaven. Det er ingen bevisst handling på å unndra seg å betale merverdiavgift eller skatt, og klager kan således ikke se at staten er eller kunne bli påført et tap.

Å bli ilagt en tilleggsavgift på kr 180 869 anses helt urimelig, og ikke akseptabelt. Det vises i den forbindelse til at bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Regnskapsfører bemerker videre at en ikke kan se at klager tidligere er ilagt tilleggsavgift, eller fått anmerkninger for uriktig regnskapsførsel.

Regelverket om egenregi, fremmedregi og uttaksmerverdiavgift er kompliserte. Alle kan gjøre en feil, men dette er ikke noen bevisst handling for å unnlate å betale skatt eller avgift.

Endelig vises det til retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.4, hvorpå det anmodes om at tilleggsavgiften enten fjernes helt eller fastsettes til et bestemt beløp som anses å være rimelig i forhold til den feil som her er gjort. Klagenemnda bes videre ta hensyn til at det ikke tidligere er anmerket noen feil i regnskapene til klager.

Skattekontorets vurdering

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd at tilleggsavgift kan ilegges dersom det foreligger en uaktsom eller forsettelig overtredelse av loven, eller forskrift gitt i medhold av denne, og staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført et tap.

I foreliggende tilfelle er det unnlatt å beregne uttaksmerverdiavgift for eget arbeid, feilaktig foretatt fullt fradrag for inngående merverdiavgift som knytter seg til varer og tjenester utenfor eget arbeid, samt manglende fordeling av inngående merverdiavgift for delt virksomhet.

Klager v/regnskapsfører har i etterkant av varslet kontroll sendt inn korrigerte oppgaver hvor utgående merverdiavgift er innrapportert til avgiftsmyndighetene, og har i klageomgangen beklaget den feil som har blitt gjort. Det anføres at det hele skyldes en misforståelse med innberetningen av merverdiavgift.

Det understrekes imidlertid fra virksomhetens side at det er foretatt avsetninger i regnskapet ved utgangen av hver merverdiavgiftsperiode.

På ovennevnte bakgrunn finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at merverdiavgiftslovens regler er overtrådt.

Overtredelsen må ha ført til at staten er eller kunne blitt påført tap. Vilkåret anses oppfylt idet virksomheten sender inn en uriktig omsetningsoppgave da avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige omsetningsoppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret, med det resultat at uriktig oppkrevd tilgodebeløp blir utbetalt. Det avgjørende vil med andre ord være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en slik situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

I denne saken har medhjelper sendt inn en uriktig oppgave hvor det er krevd fradrag for et for høyt beløp, jf. over, og uten at uttaksmerverdiavgift er innberettet til avgiftsmyndighetene til riktig tid. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Skattekontoret finner det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

For å ilegge tilleggsavgift må skattekontoret med klar sannsynlighet finne at medhjelper uaktsomt har overtrådt lov eller forskrift ved innsendelse av oppgaven. Medhjelper har opptrådt uaktsomt når han burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Merverdiavgiftssystemet er basert på et selvdeklareringsprinsipp. I merverdiavgiftsloven § 15-1, åttende ledd er det lovfestet en aktsomhets- og lojalitetsplikt. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten til rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen.

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Uaktsomheten kan ligge på to plan; enten ved at avgiftssubjektet ikke har gjort det han skulle for å få avklart regelverket hva gjelder egen virksomhet, eller ved at det foreligger mangelfulle rutiner knyttet til dokumentasjon og kontroll.

I forhold til spørsmålet om den avgiftspliktige har opptrådt uaktsomt, vil det være nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært.

Klager v/regnskapsfører har i klageomgangen anført at feilen skyldes en misforståelse i forbindelse med innberetning av merverdiavgift ved at "complete contract-prinsippet" er blitt anvendt. Etter skattekontorets vurdering, viser dette at klager v/regnskapsfører ikke har vært tilstrekkelig kjent med regelverket på området. Som vist til i skattekontorets vedtak av 01.12.2014, plikter den avgiftspliktige å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhet. Reglene om avgiftsplikt og fradragsrett er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet, og må således forutsettes kjent av en virksomhet som driver med både egenregi og fremmedregi innenfor segmentet fast eiendom.

På bakgrunn av at virksomheten v/regnskapsfører har sendt inn omsetningsoppgaver uten at det er innrapportert uttaksmerverdiavgift for eget arbeid, feilaktig foretatt fullt fradrag for inngående merverdiavgift som knytter seg til varer og tjenester utenfor eget arbeid, samt manglende fordeling av inngående merverdiavgift for delt virksomhet, finner skattekontoret at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten v/regnskapsfører har opptrådt uaktsomt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, må en likevel vurdere konkret om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Ifølge Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 kan det ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

Slik skattekontoret ser det, er forholdet så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Det vises her til at det beløp som virksomheten til slutt ble etterberegnet er betydelig  (kr 904 347). Unnlatelsen av å beregne uttaksmerverdiavgift, og samtidig oppkreve for mye inngående merverdiavgift har skjedd over en lengre periode. Skattekontoret kan således ikke se at det her er tale om en bagatellmessig feil.

Klager v/regnskapsfører har imidlertid anført at det ikke foreligger grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift grunnet periodiseringsfeil. Det vises i den forbindelse til at det er foretatt avsetninger i regnskapet ved utgangen av hver termin, men at virksomheten ønsket å avvente utfakturering til kunde etter "complete contract-prinsippet".

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.7 at:

"Der det foreligger forskyvning i avgiftsberegningen ved at omsetning eller uttak er bokført for sent eller fradragsberettiget inngående avgift er bokført for tidlig, ilegges ikke tilleggsavgift der periodiseringsfeilen ikke fremstår som bevisst for å oppnå uberettiget kreditt".

I forhold til tidsfestingsfeil uttales det følgende i Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 939:

"Ved tilfeller av rene tidfestingsfeil har tapsvilkåret ikke vært ansett oppfylt. Med det menes situasjoner hvor det foreligger legitimasjon for inngående avgift, men hvor fakturaen medtas på en for tidlig termin eller salg og uttak er bokført og innberettet for sent. Det vil imidlertid bli beregnet renter ved fastsettelsen.

Det anses imidlertid ikke som en tidfestingsfeil når vilkårene for fradragsføring ikke foreligger ved innlevering av oppgaven, men hvor det fremstår som mer eller mindre sannsynlig at vilkårene vil bli oppfylt på et senere tidspunkt, for eksempel fordi den frivillig registrerte virksomheten holder det som sannsynlig at hele bygget vil bli leid ut til avgiftspliktige leietakere, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008 (IT Fornebu Eiendom AS)

I foreliggende sak har virksomheten v/regnskapsfører feilaktig lagt til grunn et uriktig regelsett, og dermed unnlatt innberetning av uttaksmerverdiavgift på et uriktig grunnlag. I så måte har klager ikke beregnet avgift i feil termin, men unnlatt innberetning i henhold etter et uriktig regelsett. Videre er skattekontoret av den oppfatning at det ikke tale om en periodiseringsfeil når en i henhold til et regelverk legger til grunn et annet grunnlag for beregning av avgiftens størrelse. Det klager i foreliggende tilfelle skulle ha gjort var å behandle forholdet som egenregi og kun beregne uttaksmerverdiavgift på det som ble omsatt i virksomheten – i stedet for å behandle prosjektet som om klager var totalentreprenør i fremmedregi med fakturering i henhold til complete contract.

Skattekontoret kan etter dette ikke se at unntaket i retningslinjene punkt 3.7 kommer til anvendelse.

På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vedtak av 25.11.2014 hva gjelder ilagt tilleggsavgift.

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader til innstillingen

Klager v/regnskapsfører har i merknadene til innstillingen igjen tatt til orde for at det her er tale om en periodiseringsfeil, og understreker at det ikke foreligger noen bevisst handling i forhold til å unndra skatt eller merverdiavgift. Videre vises det til at regelverket omkring egenregi, fremmedregi og uttaksmerverdiavgift er komplisert, og at alle kan gjøre feil.

Skattekontoret vil på sin side presisere at det ikke er anført fra skattekontoret at det foreligger noen bevisst handling i forhold til å unndra skatt eller avgift. På den annen side er skattekontoret av en slik oppfatning at klager har opptrådt uaktsomt i forhold til merverdiavgiftsregelverket, med påfølgende fare for tap for staten, jf. over.

Når det gjelder anførselen knyttet til periodiseringsfeil, er skattekontoret uenig i at det her er tale om en periodiseringsfeil, da det i denne saken er anvendelse av uriktig regelverk, jf. vår redegjørelse over.

Klager har også vist til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.4, og på denne bakgrunn anmodet om at tilleggsavgiften enten fjernes helt, eller fastsettes til et bestemt beløp som anses å være rimelig i forhold til den feil som er gjort.

Av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.4 fremgår det følgende:

"Der avgiftssubjektets uaktsomhet anses forholdsvis liten, men hvor det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, jf. punkt 3.1, kan tilleggsavgift beregnet i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret kan i slike tilfeller utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp.

Tilsvarende gjelder der manglende beregning av avgift kan tilskrives data-, regnskapstekniske- eller annen systemfeil som ikke kan bebreides avgiftssubjektet eller noen dette svarer for. Dette gjelder likevel ikke dersom feilen er av en art som burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak".

Som skattekontoret har redegjort for over, er skattekontoret av en slik oppfatning at det er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift. Videre vurderer skattekontoret forholdet dithen at avgiftssubjektets uaktsomhet ikke kan anses som forholdsvis liten, og kan således ikke se at det er grunnlag for å utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp. Normalsatsen for uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven er 20 % av det etterberegnede beløp, jf. retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1.

Skattekontoret kan ei heller se at det er av betydning for vurderingen av ileggelse av tilleggsavgift, herunder tilleggsavgiftens størrelse, at klager verken har blitt ilagt tilleggsavgift tidligere eller fått anmerkninger for uriktig regnskapsførsel. Som vist til ovenfor, så er det ikke slik at man har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 siste punktum.

Skattekontorets vedtak blir således å opprettholde.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad var inhabil i denne saken. Det var også vara Mølland.

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.