KMVA 8520

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift med tilsammen kr 82 552. I vedtaket la skattekontoret til grunn at virksomheten ikke hadde drevet i  næring.

Stikkord:  Næringsvirksomhet - Objektivt egnet til å gå med overskudd

Bransje:  Utleie av hytte 

Mval:   § 2-1, § 18-1 første ledd bokstav c

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

          Innstillingsdato: 9. mars 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 13. april 2015 i sak KMVA 8520  – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager, org.nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 1. termin 2012.

Virksomheten driver utleie av en hytte.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgavene for 2. og 3. termin 2014 fattet skattekontoret 3. november 2014 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med tilsammen kr 20 938 henført til 4. termin 2014. På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgavene for 1. termin 2013 til og med 1. termin 2014 fattet skattekontoret videre i brev av 11. november 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 44 440 henført til 6. termin 2013 og kr 17 174 henført til 1. termin 2014. I sistnevnte brev fattet skattekontoret også vedtak om å slette virksomheten fra Merverdiavgiftsregisteret. Tilleggsavgift er ikke ilagt.

Klage fra selskapet på begge vedtakene og slettingen i Merverdiavgiftsregisteret ble mottatt 12. desember 2014. Klagefristen anses overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør følgende:
Termin Inngående merverdiavgift
1. termin -6. termin 2013 44 440
1. termin 2014 17 174
2. og 3. termin 2014 20 938
Sum 82 553

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll av 6. termin 2013 20.02.2014
2 Svarbrev fra virksomheten med opplysninger om driften 03.04.2014
 Vedlegg: Avregning for hytteutleie 
3 Varsel om etterberegning og varsel om sletting i Mva-registeret 02.06.2014
4 Tilsvar 17.06.2014
4a Vedlegg: leiepriser 2013/2014 
5 Brev fra skattekontoret med flere spørsmål 26.06.2014
6 Brev fra virksomheten 20.08.2014
6a Vedlegg: Kontrakt med A AS 
7 Påminnelse om å levere oppgave for 4. termin 2014 26.09.2014
8 Varsel om kontroll av 4. termin 2014 10.10.2014
9 Varsel om etterberegning henført til 4. termin 27.10.2014
10 Brev fra virksomheten med redegjørelse for driften 27.10.2014
11 Vedtak om etterberegning for 2.og 3. termin 2014 henført til 4. termin 03.11.2014
12 Vedtak om etterberegning av 1. termin 2013 til 1. termin 2014 henført til 6. termin 2013 og 1. termin 2014. Vedtak om sletting 11.11.2014
13. Redegjørelse for videre drift og budsjett 20.11.2014
14 Klage på begge vedtak 12.12.2014

Klagen gjelder

Klagen gjelder skattekontorets tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med tilsammen kr 82 552 for perioden 1. termin 2013 til og med 3. termin 2014 og skattekontorets vedtak om å slette virksomheten fra Merverdiavgiftsregistert fra og med 1. termin 2013. Skattekontoret har i vedtakene lagt til grunn at klagers virksomhet ikke er drevet i næring i den aktuelle perioden og at vilkårene for å være registrert i Merverdiavgiftsregistert ikke har vært til stede. Klager er uenig i dette og hevder at virksomheten har vært drevet i næring og at vilkårene for en registrering er oppfylt.

Sakens faktum

Virksomheten kjøpte i 2010 en hytte på B. Hytta har en bokført verdi på kr 8 987 031. Etter det opplyste har hytta sengeplass til 19 personer, men vil bli markedsført for grupper på opptil 14 personer. Det er 8 soverom og 5 bad i hytta og under garasjen er det et romslig kurslokale. Selskapets formål ved kjøp av hytta var å leie denne ut til bedrifter og lignende som ønsker et sted for kurs og konferanser med overnatting. Selskapet ønsket å tilby et konsept hvor kunden betaler for leie av hytta, og for rengjøring, skifte av sengetøy og håndklær, vaktmestertjenester og mulighet til matservering gjennom et cateringfirma. Selskapet eier i tillegg et hus i C i Sverige som skal leies ut.

Selskapet sendte inn melding om registrering i Merverdiavgiftsregisteret 9. januar 2012. I meldingen er det oppgitt at virksomheten blant annet driver konsulentvirksomhet og tjenester i forbindelse med undervisning. Søknaden var vedlagt kopi av faktura datert 5. januar 2012 som viste at virksomheten hadde omsatt lederutviklingstjenester til kr 150 000. På bakgrunn av denne fakturaen og opplysningene i meldingen, ble virksomheten registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2012.

Skattekontoret har avholdt kontroll i selskapet og fant at selskapet kun drev utleie av ovennevnte hytte på B.

I vedtak av 3. november 2014 og vedtak av 11. november 2014, la skattekontoret til grunn at selskapets utleie av hytte ikke var egnet til å gå med overskudd og at vilkårene for å være registrert i  Merverdiavgiftsregisteret derfor ikke hadde vært til stede i den kontrollerte perioden fra 1. termin 2013 til og med 3. termin 2014.

På denne bakgrunn ble virksomheten slettet med virkning fra og med 1. termin 2013. Den inngående merverdiavgiften som selskapet hadde fradragsført i den aktuelle perioden ble tilbakeført med hjemmel i merverdiavgiftsloven (mval) § 18-1 første ledd bokstav c.

Selskapet har i den aktuelle perioden hatt omsetning som er utfakturert med utgående merverdiavgift. Ettersom vilkårene for en registrering ikke var til stede, skulle imidlertid utleien skjedd uten beregning av merverdiavgift. Virksomheten hadde i dette tilfellet innberettet merverdiavgiften på omsetningsoppgavene og selskapet kan således bare kreve å få den uriktig oppkrevde avgiften tilbake fra staten hvis feilen rettes overfor kjøper, jf 18-3, annet ledd. Selskapet hadde ikke rettet overfor leietakerne, og innberettet utgående merverdiavgift ble derfor ikke utbetalt i forbindelse med etterberegningen.

Omsetningsoppgavene som var innberettet i den aktuelle perioden viste følgende:

Termin Inngående merverdiavgift Omsetning uten
mva Utgående
merverdiavgift
1. termin 2013 25%;     724  +  8%; 154  20 025 8%;  1 602
2. termin 2013 25%;15 113    5 950 8%;     476
3. termin 2013 25%;  2 763  
4. termin 2013 25%;12 430  
5. termin 2013    21 897 8%;   1 751
6. termin 2013 25%;13 256   96 228 8%;   7 698
Sum 2013 25%;44 286  +  8%; 154
Totalt kr 44 440 kr 144 100 8%;  kr 11 527
1. termin 2014 25%;17 174 122 623 8%;   9 809
2. termin 2014 25%;12 837  +  8%; 303 150 866 8%; 12 069
3. termin 2014 25%;  7 451  +  8%; 347   45 694 8%;   3 655
Sum 2014 25%; 37 462 +  8%; 650
Totalt kr 38 112 kr 319 183 8%; kr 25 533
Sum totalt for perioden 25%; 81 748  +  8%; 804
Totalt kr 82 552 463 283 8%; 37 060

Selskapet har i brev av 20. august 2014 opplyst at utleieinntektene har vært som følger: 2011; kr 150 000 – 2012; kr 174 746 – 2013; kr 196 247 – 2014 pr. april: kr 221 335.

Skattekontoret legger til grunn at avvikene mellom omsetningen som er innberettet på omsetningsoppgavene for 2013 og 2014 og omsetningen som selskapet har opplyst om ovenfor, skyldes at vederlaget kan være utfakturert (og dermed innberettet) senere enn leien faktisk skjedde.

Ovennevnte brev av 20 august 2014 var også vedlagt en uleiekontrakt. Det fremgår av kontrakten at A AS overtar utleie av hytta fra 25. november 2013 til 1. mai 2014. Når det gjelder utleiepriser fremgår det bare at disse fastsettes i samarbeid med eier. Det fremgår videre hvor mange prosent av utleieprisen som A AS skal ha.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak av 11. november 2014 gjengir vi følgende:   "Vi viser til vårt varsel av 02.06.2014, deres svar av 17.06.2014, vårt brev av 26.06.2014, deres tilsvar av 20.08.2014, deres anmodning om frist for ytterligere anførsler til ut september og vårt brev av 27.10.2014.

Siden vi ikke har mottatt noen merknader til vårt varsel har vi fattet vedtak i saken.

Vedtak

Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 44 440 for perioden januar-desember 2013 og kr 17 174 for1.termin 2014.

Begrunnelse for vedtaket

Virksomheten driver utleie av ei utleiehytte på B, tinglyst 29.01.2010. Virksomheten opplyser i tillegg å ha et kurslokale i Sverige som er under prosjektering for utbedring og beregnet for fremtidig utleie. Investeringene er lånefinansiert.

Bokført verdi på hytteeiendomen var pr. 1.1.2013 kr 8 987 031, inventar kr 202 590, på eiendommen i Sverige kr 4 000 000.

Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1.termin 2012 og har sendt omsetningsoppgaver med følgende beløp:  

Avg.pliktig
omsetning Utgående
merverdiavgift Inngående
merverdiavgift Til gode
Sum 2012 324 746 25 979 44 138 18 159
Sum 2013 144 094 11 527 44 440 32 913

 

Virksomheten har hatt følgende resultater av driften:
 2009 2010 2011 2012 2013
Driftsresultat  -245 629 ? -182 448 -192 008
Finanskostnader  -988 505 ? -862 877 -958 303
Underskudd  -1 138 694 - 1 220 065 -1 200 694 -1 306 679
Underskudd til framføring 1 869 436 3 008 130 4 228 195 5 428 889 6 735 568

Et grunnleggende vilkår for registreringsplikt i merverdiavgiftsregisteret, og dermed plikt til å betale merverdiavgift, samt fradragsrett for inngående merverdiavgift, er at det foreligger en virksomhet som drives i næring, jfr. merverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd, jf. § 2-1 første ledd og § 8-1.

Det er lagt til grunn i retts- og forvaltingspraksis at en virksomhet anses utført i næring når aktiviteten er av en viss varighet og et visst omfang, er drevet for eierens egen regning og risiko og er egnet til å gå med overskudd. Disse kriteriene er generelle, dvs. at det ikke gjelder særlige kriterier for enkelte bransjer.

For at en virksomhet skal kunne anses objektivt egnet til å gå med overskudd må inntektene overstige utgiftene når virksomheten ses over tid. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter dersom utgiftene som pådras ved aktiviteten overstiger inntektene. Dette følger av Ringnesdommen (RT 1985 side 319 flg.) og er inntatt i Skattedirektoratets fellesmelding Av nr 7/Sk nr 9/1995. I denne dommen uttaler Høyesterett bla at "Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken fremstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så i alle fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves overstiger inntektene."

Skattekontoret varslet i brev av 02.06.2014 at de fant ikke å kunne legge til grunn at virksomheten som drives er egnet til å gå med overskudd. Skattekontoret vurderte derfor å tilbakeføre fradragsført inngående avgift for 2013 og 1.termin 2014 med henholdsvis kr 44 440 og kr 17 174.

Samtidig ble virksomheten varslet om sletting i Merverdiavgiftsregisteret fom 4.termin 2014.

Virksomheten opplyste i brev av 17.06.2014 at det var inngått et samarbeid med A AS og estimert inntekt stipulerte seg til netto kr 600 000, realistiske fremtidsprognose var en omsetning på 1 mill. innen 3 år.

I brev av 26.06.2014 ba skattekontoret om en redegjørelse for hvordan beløpene framkommer og en nærmere sannsynliggjøring av de estimerte beløp. Det ble bedt om en detaljert kalkyle over estimerte inntekter og utgifter som viser at utleievirksomheten på B vil gå med overskudd. I tillegg til ordinære driftskostnader, som antas å øke med økt omsetning, må det i kalkylen hensyntas avskrivninger og rentekostnader på investeringen.

I brev av 20.08.2014 opplyste virksomheten at ny kontrakt om utleie og drift med samarbeidspartneren A AS ville være klar om 3-4 uker samt at det ville bli utarbeidet en forretningsplan for de kommende 3 år i løpet av september. Fremforhandlet kontrakt og forretningsplan ville bli sendt skattekontoret når den var ferdig. Slike er pr. dato ikke innkommet.

Skattekontoet finner det ikke realistisk at utleieinntektene heretter kommer til å være av en slik størrelsesorden at de overstiger ordinære driftskostnader, avskrivninger og rentekostnader henført eiendommmen, dvs. at virksomheten er egnet til å gå med overskudd.

Skattekontoret finner derfor, i medhold av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav c, å tilbakeføre fradragsført inngående avgift for 2013 og 1.termin 2014 med henholdsvis kr 44 440 og kr 17 174.

Virksomheten har sendt inn omsetningsoppgave for 4.termin som er tatt ut til kontroll. Skattekontoret finner derfor å slette virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fom 5.termin 2014."

Skattekontoret fattet også vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift  med kr 20 938 for 2. og 3. termin 2014 i brev av 3. november 2014. Beløpet er henført til 4. termin 2014. Begrunnelsen for vedtaket er den samme som i ovennevnte vedtak.

Klagers innsigelser

Selskapet har i brev mottatt på skattekontoret  27. oktober 2014 (tilsvar til varsel om etterberegning) opplyst at A AS, som selskapet hadde avtale med om markedsføring og administrasjon av utleien, nå har kjøpt en egen overnattingshytte med 20 sengeplasser. Det er derfor ikke aktuelt for A AS å reforhandle avtalen om utleie av hytta.

På denne bakgrunn måtte klager endre planene, og selv administrere utleien av hytta. Selskapet har i løpet av sommeren utbedret feil på hytta og garasjen og oppgradert kursrommet. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra gjester vil selskapet også nedjustere antallet kursdeltakere/overnattingsgjester.  Selskapet må videre framover selv stå for markedsføringen. 

I e-post av 20. november 2014 (og således etter at vedtakene ble fattet) fremla selskapet någjeldene driftsplaner og budsjett.

Her fremgår det at en web side med automatisk booking er under arbeid.  Det er allerede avtaler om renhold. Samarbeidspartnere innen catering er på plass (A AS). Det gjenstår å inngå avtale med vaktmestertjeneste. Regnskapsføring har vært på plass lenge. Selskapet har nå videre planer om å oppgradere interiøret, legge nytt gulv i stue, kjøkken og garderobe og reparere trappevegger.

Selskapet har således fortsatt planer om å leie ut hytta til bedrifter som trenger kurs- og overnattingslokaler.

Ovennevnte e-post av 20 november 2014 var vedlagt et budsjett. Det ble opplyst at budsjettet er basert på "best mulig inntektsinngang". Budsjettet viser følgende:

 

Måned B C Inntekt Driftkost
Januar 184.000 10.000 195.000 36.000 + 7000
Februar  148.000 10.000 158.000 15.000 + 7000
Mars  160.000 10.000 170.000 27.000 + 7000
April  174.000 10.000 164.000 27.000 + 7000
Mai  132.000 10.000 142.000 27.000 + 7000
Juni  137.000 20.000 157.000 27.000 + 7000
Juli  40.000 20.000 60.000 27.000 + 7000
August  127.000 20.000 147.000 27.000 + 7000
September  181.000 20.000 201.000 27.000 + 7000
Oktober  142.000 20.000 162.000 27.000 + 7000
November  136.000 10.000 146.000 27.000 + 7000
Desember  145.000 10.000 155.000 27.000 + 7000
Sum  1.706.000 180.000 1.886.000 401.000,-

Det er opplyst at ovenevnte driftskostnader, er kostnader som påløper når virksomheten er i gang og hytta leies ut (renhold, strøm, ved, snømåking, vaktmester). I tillegg antar selskapet at det vil påløpe faste kostnader som forsikring, regnskap, drift av Web side og annen administrasjon. Kostnadene estimeres til ca 100 000 pr år.

Videre fremkommer det at selskapets forberedelser til å begynne utleien på nytt vil være ferdig i midten av januar 2015.

Etter at skattekontoret hadde fattet vedtakene om etterberegning og sletting, mottok skattekontoret klage på vedtakene i brev av 12. desember 2014. Klagen gjengis i sin helhet:

"Viser til  brev av 11.11.2014, mottatt på min nye adresse i X 2 den 4.12.2014. Jeg ønsker å klage på vedtaket.  Klagen fremsettes innen fristen på 3 uker, siden jeg ikke ble gjort kjent med vedtaket før jeg mottok brev av 11.11.2014 før begynnelsen av desember. Ser at brevet er sendt min tidligere adresse i Y 52A.

Det klages også på øvrige vedtak i brev 3.11.2014 og 11.11.2014 med referansenummerne; 18123375, 17449487, 17582626 og 18123375

Vi har i lengre tid jobbet med å lage en god og realistisk forretningsplan som viser hvordan vi skal utvikle virksomheten på B. Med utgangspunkt i sesongen 2013/2014 har vi måtte gjøre en rekke forbedringer slik at vi sikrer god drift med overskudd. Dette fremkommer i forretningsplan som vi har sendt til dere i slutten av oktober. Det er beklagelig at denne ikke har kommet frem til dere før ovennevnte vedtak ble fattet. Den viser hvordan vi skal drive utleievirksomheten også i Sverige.

Vi mener derfor at vedtaket er fattet på uriktig grunnlag og at virksomheten ikke kan slettes fra merverdiregisteret, da det er en klar mål om å drive med overskudd.

Med bakgrunn i denne klagen, tidligere innsendt forretningsplan og telefonsamtale med saksbehandler, ber jeg om at saken vurderes på nytt, det samme gjelder tilsendte omsetningsoppgaver for terminene i 2014 (og nov-des 2013)."

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har slettet virksomheten fra Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 1. termin 2013 og etterberegnet all inngående merverdiavgift som selskapet har fradragsført på omsetningsoppgavene fra og med 1. termin 2013. Hjemmel for etterberegningen er merverdiavgiftsloven (mval) § 18-1, første ledd bokstav c.

Det fremgår av denne bestemmelsen at avgiftsmyndighetene kan etterberegne merverdiavgift når en virksomhet er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller blitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering, og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap.

Det første spørsmålet er således om klager har blitt registrert eller blitt stående registrert i Merverdiavgiftsregisteret uten å fylle vilkårene for registrering.

Selskapet ble registrert fra og med 1. termin 2012. Skattekontoret har imidlertid slettet og etterberegnet virksomheten med virkning fra 1. termin 2013. Vi vil derfor vurdere om virksomheten oppfylte vilkårene for å være registrert fra og med 1. termin 2013. Registreringsvilkårene fremgår av mval § 2-1. Virksomheten må omsette avgiftspliktige varer eller tjenester som beløper seg til mer enn kr 50 000 i en 12-måneders periode, og omsetningen må skje i næring.

Selskapet driver utleie av en hytte. Omsetning og utleie av fast eiendom er i utgangspunktet ikke avgiftspliktig, jf merverdiavgiftsloven (mval) § 3-11 første ledd.

Utleie og formidling av fritidseiendommer og overnattingshytter og utleie av lokaler til konferanser og møter som skjer i forbindelse med utleie av fritidseiendommer, er imidlertid avgiftspliktig med redusert sats, jf mval § 3-11 annet ledd bokstav a, jf § 5-5 første og annet ledd.

Klager leier ut overnatting på en hytte og lokaler til undervisning/konferanser. Tjenestene vil således være avgiftspliktige etter sin art.

En registrering forutsetter imidlertid også at omsetningen skjer i næring, og i dette tilfellet er det springene punktet om den aktuelle utleievirksomheten kan anses utført i næring; nærmere bestemt om virksomheten er egnet til å gå med overskudd.

Det fremgår av forvaltnings- og rettspraksis at vurderingen av om en virksomhet er egnet til å gå med overskudd i merverdiavgiftslovens forstand, må foretas på tidspunktet som skattekontoret vurderer å slette virksomheten fra. Vurderingen må gjøres på bakgrunn av hva virksomheten objektivt sett kunne forvente i mange år framover.

Vurderingen skal således i dette tilfellet skje på bakgrunn av hva klager i 1. termin 2013 objektivt sett kunne forvente av inntekter og utgifter på utleievirksomheten i mange år fremover.

Det fremgår videre av forvaltnings- og rettspraksis at en virksomhets eget budsjett eller kalkyler ikke ukritisk skal legges til grunn av skattekontoret. Avgiftsmyndighetene må kunne foreta en nærmere vurdering av kalkylene og av virksomheten, og herunder trekke inn sine erfaringer fra tilsvarende virksomhet på det aktuelle området. Skattekontoret vil i denne forbindelse bemerke at skattekontoret har erfaring med at utleie av èn hytte ofte går med underskudd.

Avgjørelsen av om en virksomhet er egnet til å gå med overskudd, må likevel først og fremst bero på en konkret vurdering av forholdene i den aktuelle saken.

For å kunne foreta en slik konkret vurdering, kan det være hensiktsmessig for skattekontoret å oppstille en kalkyle over hvilke gjennomsnittelige årlige utgifter og inntekter den aktuelle virksomheten kunne forvente. Vi vil således nedenfor lage en kalkyle over hvilke utgifter og inntekter vi mener at virksomheten kunne forvente i begynnelsen av 2013.

Når det gjelder utgifter har det i rettspraksis og forvaltningspraksis blitt lagt til grunn at årlige gjennomsnittlige finansieringskostnader og avskrivninger må tas med. Videre må utgiftssiden inneholde driftskostnader som reparasjoner/vedlikehold, forsikring, strøm, ved, snømåking, vann- og renovasjon, tv, rengjøring etc. 

Skattekontorets kalkyle

Utgifter Finansieringskostnader er kostnadene ved at kapital bindes opp i hytta. Både kostnadene ved å benytte egenkapital og kostnadene ved å låne skal tas med i regnestykket. Vi viser i denne forbindelse til Skattedirektoratets fellesskriv av 15. mars 2010.

Det er opplyst at hytta ble anskaffet i 2010 og at bokført verdi på hytta er kr 8 987 031.

Vi har opplysninger om at hytta er lånefinansiert, men ikke hva den faktiske årlige rentekostnaden er.

For å finne frem til gjennomsnittlige finansieringskostnader pr år, må det foretas en konkret vurdering av gjennomsnittlig forventet rentenivå for hele vurderingsperioden.

I Skattedirektoratets fellesskriv fra 2010 gis det en anvisning på hvordan skattekontoret kan finne frem til en rimelig og realistisk kalkyle når en virksomhet leier ut fritidseiendom. Her fremgår det at det må være forsvarlig å legge til grunn en gjennomsnittlig årlig renteutgift på 4,5 – 5 % av hyttas verdi. Ettersom rentenivået for tiden er lavt, antar vi at det er riktigere å legge til grunn at gjennomsnittlig rentenivå de neste 10-20 årene vil være 3,5 %. Både perioder med lavere rente og perioder med høyere renter er da ment hensyntatt. Finansieringskostnadene for hytta vil da utgjøre en årlig kostnad på ca 315 000. Også kostnadene ved at hytta eldes og er utsatt for  slitasje, må hensyntas i en overskuddsvurdering. Investeringen av hytta på ca kr 9 000 000 må således fordeles over forventet faktisk levetid slik at det fremkommer en årlig verdireduksjon/kostnad (avskrivninger).

Skattedirektoratet har i fellesskrivet fra 2010 lagt til grunn som et utgangspunkt at det for fritidsboliger normalt kan anvendes en avskrivningssats på 2 %, forutsatt at boligen gis forsvarlig løpende vedlikehold.

Avskrivningsgrunnlaget skal ikke inneholde elementer som ikke er gjenstand for slit eller elde. Kostnader knyttet til anskaffelse av grunnareal skal derfor normalt holdes utenfor.

I dette tilfellet har hytta en verdi på ca 9 000 000. Vi har ikke opplysninger om hvor stor verdi selve tomten har. Vi antar imidlertid at et avskrivningsgrunnlag på ca 7 000 000 ikke er for høyt. Årlige avskrivningskostnader vil etter dette utgjøre kr 140 000.

Løst inventar, hvitevarer m.v. er også en kostnad som reduseres i verdi over tid. Inventar er ikke en del av bolighuset, og skal derfor ikke inngå i avskrivningsgrunnlaget for dette. Normalt vil disse driftsmidlene ha en vesentlig kortere levetid enn selve bygget, hvilket må hensyntas ved vurdering av avskrivningssats.

I dette tilfellet er det opplyst at inventaret i hytta har en bokført verdi på kr 202 590. Skattekontoret antar at det ikke er urimelig å avskrive inventaret med 10 %. Dette vil utgjøre en årlig kostnad på ca 20 000.

Klager må videre påregne driftsutgifter som renhold, vaktmester, strøm, ved, snømåking, vann- og avløp, data, tv, forsikring, reklame, regnskap etc.

Klager har i det fremlagte budsjettet for driften slik den er planlagt fra 2015 (jf e-posten av 20. november) stipulert driftskostnadene som påløper ved faktisk utleie til å utgjøre ca kr 320 000 + 84 000. Beløpet på kr 84 000 gjelder eiendommen i Sverige. Skattekontoret vil bemerke at utleie av en hytte i Sverige innebærer en virksomhet som drives i Sverige og inntekter og utgifter i forbindelse med denne driften skal ikke regnes med i en vurdering av om virksomheten skal registreres i det norske Merverdiavgiftsregisteret. Selskapet estimerer således selv de variable driftskostnadene knyttet til utleie av hytta i Norge til å utgjøre kr 320 000. I tillegg estimerer selskapet andre driftskostnader til å utgjøre ca 100 000 i året.  Vi antar at selskapet også her har regnet med kostnader knyttet til eienendommen i Sverie, og at klagers eget estimat over disse kostnadene i Norge kan settes til ca 60 000.

Skattekontoret har ikke opplysninger om hva de faktiske driftskostnadene har vært i 2013 og første halvdel av 2014. Vi har heller ikke fått opplyst hva enkeltpostene er estimert til å utgjøre i det fremlagte budsjettet. I mangel av mer presise opplysninger antar vi at det vil være forsvarlig å legge til grunn i kalkylen at disse kostnadene tilsammen (variable og faste) vil beløpe seg til kr 300 000 - 400 000 pr år.

Klager vil også ha kostnader til vedlikehold og reparasjoner og utskiftninger av inventar. Klager har opplyst at hytta i løpet av sommeren og høsten 2014 har gjennomgått en oppussing og at det er anskaffet mye nytt inventar. Skattekontoret har ikke fått fremlagt noen kostnadsoversikt over disse utbedringene. Vi anser det imidlertid rimelig å ta med en årlig gjennomsnittelig utgiftspost til vedlikehold og oppussinger, jf også fellesskrivet fra 2010.

Skattekontoret har ingen opplysninger om hva disse kostnadene kan komme til å utgjøre i gjennomsnitt pr. år. På bakgrunn av tidligere erfaringer av hvor stor denne kostnadsposten er i lignende virksomheter legger vi til grunn at den årlige kostnaden utgjør ca kr 40 000 pr år.

En beregning over gjennomsnittlige årlige utgifter ved utleievirksomheten vil etter dette utgjøre følgende:

Finansieringskostnader   kr 315 000
Avskrivninger    kr 140 000
Avskrivninger på inventar   kr   20 000
Driftskostnader    kr 300 000 ( event. 400 000)
Vedlikehold etc    kr   40 000
Sum      kr 815 000 (event. 919 000)

Ovennevnte beregning over hvilke gjennomsnittlige årlige kostnader som selskapet må påregne i forbindelse med den aktuelle utleievirksomheten, viser et beløp på over kr 800 000 (eventuelt på over 900 000). For at virksomheten skal kunne gå med overskudd må utleieinntektene over tid være høyere i gjennomsnitt pr år enn kr 800 000. Spørsmålet er således om dette er realistisk.   Inntekter Utleieinntektene som klager faktisk hadde i den kontrollerte perioden (2013 og første halvdel av 2014) utgjør kr 463 283. Etter klagers egne opplysninger i brev av 20. august 2014 har omsetningen vært kr 150 000 i 2011, kr 174 746 i 2012, kr 196 247 i 2013 og kr 221 335 pr april 2014.

Omsetningen var således størst i 2014. Inntektene beløp seg til kr 221 335 de første fire månedene i 2014. Det kan således legges til grunn at årsinntekten med et tilsvarende godt belegg vil utgjøre ihvertall kr 450 000. Vi antar at belegget ikke kan være fullt i sommermånedene ettersom bedrifter sjelden legger opp til seminar i ferietiden.

Klager hadde en kontrakt med A AS i den perioden hvor inntektene fikk et stort oppsving (25.november 2013 til 1.mai 2014). Skattekontoret legger derfor til grunn at A AS bidro til at inntektene økte.

Klager har nå ingen kontrakt med A AS, i det dette selskapet har kjøpt en egen overnattingshytte. Det er likevel forretningskonseptet slik det fremsto for selskapet i 1. termin 2013 som skal legges til grunn her.

Når klager nå selv må administrere utleien og markedsføringen, har klager estimert de fremtidige årlige inntektene til å utgjøre kr 1 700 000. Klager har imidlertid ikke forklart hvordan dette beløpet er fremkommet eller hvorfor det er realistisk å anta at leieinntektene kan bli så store.

Avregningen fra A AS over omsetningen i en gitt periode viser at det var et tett belegg på hytta i den aktuelle perioden. Vi antar derfor at det ikke er realistisk for klager å omsette for særlig mye mer enn det A AS gjorde den sesongen virksomheten genererte mest inntekter (vårsesongen 2014).

Basert på den omsetningen som klager faktisk har hatt når belegget har vært godt, og basert på at klagers tall i eget budsjett ikke er sannsynliggjort, antar skattekontoret at det er rimelig å legge til grunn at klager kan oppnå årlige leieinntekter på mellom kr 400 000 og kr 600 000 når virksomheten går godt. Vi vil således legge til grunn i budsjettet at de årlige leieinntektene vil kunne utgjøre i gjennomsnitt kr 500 000.

Kalkylen vil etter dette se ut som følger:

Utgifter

Finansieringskostnader  kr 315 000
Avskrivninger    kr 140 000
Avskrivninger på inventar  kr   20 000
Driftskostnader   kr 300 000 ( event. 400 000)
Vedlikehold etc   kr   40 000
Sum      kr 815 000 (event. 915 000)

Inntekter    kr 500 000

Beløpene viser således at virksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd.

Andre momenter i en vurdering av om klagers utleievirksomhet må anses drevet i næring Ovennevnte kalkyle viser etter skattekontorets vurdering at virksomheten med å leie ut hytta på B ikke er egnet til å gå med overskudd.

Beløpene i kalkylen er imidlertid ikke absolutte. De faktiske tallene kan være andre enn de vi har estimert i vår beregning. Det kan derfor være hensiktsmessig å foreta en helhetsvurdering av om den aktuelle virksomheten må anses drevet i næring.

I en slik vurdering har det vært vanlig å legge vekt på om det er snakk om mange utleieenheter, størrelsen på det utleide areal, lengden på leieforholdet, antall leietakere, størrelsen på vederlaget og hvilke forpliktelser utleier påtar seg overfor leietaker. Formålet med anskaffelsen har likeledes betydning.

I denne saken var formålet med anskaffelsen å leie ut til bedrifter som ønsket et sted å arrangere kurs og konferanser med overnatting. Formålet var ikke først og fremst å anskaffe en hytte for privat bruk. Det dreier seg imidlertid bare om èn utleieenhet. Denne er til gjengjeld relativt stor  med sengeplass til mellom 15 og 20 personer, og hytta inneholder et kurslokale.

Utleieformen er videre aktiv på den måten at det legges opp til hyppig bytte av leietakere (i motsetning til mer passiv utleie i form av åremålsutleie). Hytta brukes antagelig lite privat og det er lagt opp til at gjestene kommer til ferdig oppredde senger og får benytte hyttas håndklær. Gjestene kan også få servert mat ved at utleier har avtale med et cateringsfirma. Det er utleier som skifter sengetøy og håndklær og sørger for rengjøring og vaktmester. På disse punktene minner utleien om hotellvirksomhet, og vil til en viss grad være i konkuranse med hotellene. Dette tilsier like vilkår.

Selv om det er snakk om en aktivt utleid, relativt stor hytte som kan generere en ikke ubetydelig omsetning, og det er snakk om et tilfelle hvor utleier må sørge for oppredde senger og rene håndklær, rengjøring og mulighet for gjestene til å bestille catering, vil skattekontoret fastholde at virksomheten ikke kan anses drevet i næring i merverdiavgiftslovens forstand. Utgiftene til virksomheten, slik klager har lagt den opp, er store, og kalkylen viser at selskapet må få en gjennomsnittlig årlig leieinntekt på nærmere en million kroner for at virksomheten skal gå med overskudd. Klager har ikke sannsynliggjort at dette er mulig. Skattekontoret vil også bemerke at det fremgår av leiekontrakten klager inngikk med A AS at dersom hytta ble solgt i leieperioden, som bare var et halvt år, så skulle allerede bestilte opphold følge ny eier. Dette tyder på at det ikke var fremmed for selskapet å selge hytta, og at det kan ha vært et mulig formål med hyttekjøpet å investere og videreselge. I tilfelle ville ikke formålet ved kjøpet av hytta utelukkende være å drifte et overnattingssted i ervervsøyemed. Dette taler for at hytta ikke utelukkende var anskaffet for å driftes i næring.

På bakgrunn av at skattekontorets kalkyle viser at virksomheten klart ikke er egnet til å gå med overskudd, og på bakgrunn av en helhetsvurdering av konseptet, fastholder skattekontoret at utleievirksomheten ikke har vært drevet i næring fra 1. termin 2013, og at det således var riktig av skattekontoret å slette virksomheten fra Merverdiavgiftsregisteret og etterberegne inngående merverdiavgift.

Vi vil for øvrig bemerke at dersom utleieinntektene i fremtiden  kommer opp i kr 800 000 til kr 1 000 000 pr år, må selskapet vurdere på nytt om virksomheten skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Etterberegningen av merverdiavgift med kr 82 553 og slettingen av selskapet i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 1. termin 2013 stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.