KMVA 8534

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift som følge av at virksomheten er nektet videre forhåndsregistrering.

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 856 142

Stikkord:  Inngående avgift  - forhåndsregistrering

Bransje:  Utvikling og salg av systemer for logistikk

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav c

Skatteetaten.no: Fradrag

 

                  Innstillingsdato: 17. mars 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 13. april 2015 i sak KMVA 8534 - KLAGER AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS ble innvilget forhåndsregistrering med virkning fra 5. termin 2007. Virksomheten ble innvilget forhåndsregistrering til og med 5. termin 2008. Selskapet er i enhetsregisteret registrert med formål; "utvikling og salg av systemer for logistikk". Skattekontoret har flere ganger innvilget en forlenget periode for forhåndsregistreringen.

Virksomheten ble vedtatt slettet 27. april 2012 på grunnlag av manglende omsetning i forhåndsregistreringsperioden. Virksomheten klaget på slettingsvedtaket. Klagen ble oversendt Skattedirektoratet hvor klager fikk medhold i vedtak av 13. mars 2013. Forhåndsregistreringsperioden ble da forlenget til og med 4. termin 2013. I vedtak av 22. januar 2014, ble det igjen fattet vedtak om sletting av virksomheten som følge av at omsetningsgrensen ikke var nådd. Dette vedtaket ble påklaget 6. februar 2014, og klagen ble behandlet i Skattedirektoratet som ikke fant grunnlag for å etterkomme klagen, jf. vedtak av 1. juli 2014.

I vedtakene om innvilgelse og forlengelse av forhåndsregistrering er virksomheten gjort oppmerksom på at dersom registreringsgrensen ikke blir oppnådd i løpet av det tidsrom det er gitt forhåndsregistrering for, skal tidligere utbetalt avgiftsbeløp betales tilbake etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd c.

I brev av 1. juli 2014 fra Skattedirektoratet er det også opplyst at fradragsført inngående merverdiavgift skal betales tilbake når forhåndsregistreringsperioden utløper uten at virksomheten er kommet i gang som forutsatt.

Virksomheten mottok varsel om etterberegning av avgift i brev av 25. august 2014. Det kom tilsvar på varselet i brev av 4. september 2014. Det ble fattet vedtak om etterberegning av inngående avgift den 23. september 2014.

Vedtaket ble påklaget i brev av 20.oktober 2014, og klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør etter dette:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager. Klager har kommet med merknader i brev av 06.02.2015, og disse er innarbeidet og kommentert i innstillingen. Etter at innstillingen ble omarbeidet med fokus på tilbakeføring av inngående avgift, ble det sendt ut nytt utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift. Klager har kommet med merknader til denne i brev av 06.03.2015, disse er innarbeidet og kommentert i innstillingen.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

1 Vedtak om sletting fra mva reg 27. april 2012
2 Klage på vedtak om sletting 8. mai 2012
3 Medhold vedtak om sletting, SKD 13. mars 2013
4 Vedtak om sletting fra mva reg 22. januar 2014
5 Klage på vedtak om sletting  6. februar 2014
6 Vedtak om sletting, SKD 1. juli 2014
7 Notat møte med KLAGER AS 22. august 2014
8 Varsel om fastsettelse av avgift 25. august 2014
9 Tilsvar med vedlegg 4. september 2014
10 Vedtak om fastsettelse av avgift 23. september 2014
11 E-post korrespondanse før klage 16. oktober 2014
12 Søknad om utsatt klagefrist 16. oktober 2014
13 Klage med vedlegg 20. oktober 2014
14 Merknader etter partsinnsyn 6. februar 2015
15 Merknader etter partsinnsyn 6. mars 2015

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift som følge av at virksomheten er nektet videre forhåndsregistrering

1. Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift som følge av at virksomheten er nektet videre forhåndsregistrering.

1.1 Sakens faktum

Klager AS ble første gang innvilget forhåndsregistrering med virkning fra 5. termin 2007. Virksomheten ble innvilget forhåndsregistrering til og med 5. termin 2008, og det fremgår ovenfor at forhåndsregistreringsperioden flere ganger har blitt forlenget av skattekontoret. Videre at Klager AS har påklaget skattekontorets vedtak om sletting i Merverdiavgiftsregisteret i to omganger. Første gang fikk selskapet medhold i sin klage av Skattedirektoratet, men i sin andre klage (etter at skattekontoret etter en forlenget registreringsperiode slettet selskapet) fikk ikke Klager AS medhold i Skattedirektoratet, jf. vedtak av 1. juli 2014, og selskapet ble altså slettet i Merverdiavgiftsregisteret.

Virksomheten arbeider med å utvikle et system for logistikk og har engasjert en annen virksomhet i forbindelse med denne utviklingen. På grunn av problemer med utviklingen av systemet, har ikke virksomheten nådd omsetningsgrensen på kr 50 000.

Med bakgrunn i Skattedirektoratets avgjørelse av 1. juli 2014, fattet skattekontoret med hjemmel i mval § 18-1 (1) bokstav c) vedtak den 23. september 2014 om etterberegning av inngående avgift fra 5. termin 2007 til 4. termin 2013. Virksomheten har påklaget vedtaket i klage av 20. oktober 2014.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket av 23. september 2014: ”Skattekontoret bemerker at det ikke er nok at registreringsgrensen på kr 50 000 på tolv måneder er nådd. Næringsvurdering må også vurderes. Dette innebærer at virksomheten må være egnet til å gå med overskudd innen rimelig tid.

Det vises for øvrig til Skattedirektoratets behandling av klage på avslag på søknad om forlenget forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregsiteret i brev av 01.07.2014.

Den videre vurdering av saken gjelder varsel om etterberegning av tidligere utbetalt inngående merverdiavgift.

Virksomheten mener det er urimelig å få en kostnadsøkning på kr 856 000 på kjøpte tjenester i forhold til om man hadde oppnådd registreringsgrensen på kr 50 000.

I følge mval. § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

I følge merverdiavgiftshåndboken side 543 er merverdiavgiften en forbruksbeskatning, og fradragsrettens formål er å gjennomføre dette prinsippet. Merverdiavgiftssystemet forutsetter at registrerte avgifts-subjekter, dvs. virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Inngående merverdiavgift på visse anskaffelser til bruk for et avgiftssubjekt, samt til privat bruk og til bruk i virksomhet som ikke omfattes av merverdiavgiftsloven, gir ikke rett til fradrag. For slike anskaffelser kan for eksempel også en registrert virksomhet bli belastet merverdiavgift som en endelig forbruker i merverdiavgiftssystemet.

Skattekontoret bemerker at fradragsretten for inngående merverdiavgift skal knyttes til avgiftspliktig virksomhet, og kommer normalt til fradrag i den utgående merverdiavgift som skal innbetales til staten.

I vedtakene om innvilgelse og forlengelse av forhåndsregistrering er virksomheten gjort oppmerksom på at dersom registreringsgrensen ikke blir oppnådd i løpet av det tidsrom det er gitt forhåndsregistrering for, skal utbetalt avgiftsbeløp betales tilbake etter bestemmelsene i mval. § 18-1 første ledd c. I brev av 01.07.2014 fra Skattedirektoratet er det også opplyst at fradragsført inngående merverdiavgift skal betales tilbake når forhåndsregistreringsperioden utløper uten at virksomheten er kommet i gang som forutsatt.

Skattekontoret bemerker videre at det å være forhåndsregistrert i Merverdiavgiftsregisteret, og dermed få utbetalt all inngående merverdiavgift under utviklingsprosessen er forbundet med en viss risiko.

I følge mval. § 18-1 første ledd bokstav c kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående avgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør når noen har blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller blitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap.

I brev av 04.09.2014 påpeker virksomheten at de har gitt riktig generell og regnskapsmessig informasjon i samsvar med prosjektet status til enhver tid.

I følge Ot.prp. nr 84 (1988-1989) side 2 er det uttalt at også i de tilfeller hvor gitte forutsetninger for registrering senere ikke oppfylles av den næringsdrivende anses det riktig at den uriktig registrert ikke skal ha en fordel som betales av staten. Det er videre uttalt at det ikke bør være avgiftsmyndighetenes risiko at de opplysninger de bygger en registrering på er korrekt eller de forutsetninger som ligger til grunn for denne slår til.

Som følge av nekting av videre forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret vil skattekontoret foreta etterberegning av inngående merverdiavgift med til sammen kr 856 142 for perioden 5. termin 2007 til 4. termin 2013, jf. Mval. § 18-1 første ledd bokstav c.”

1.3 Klagers innsigelser

Klager har i det aller vesentligste anført de samme momenter som er fremkommet i tidligere tilsvar og som er behandlet i skattekontorets vedtak. I all hovedsak forstår skattekontoret klagers faktumbeskrivelse og anførsler på følgende måte;

Kravet fra skatteetaten er av en slik størrelse at det vurderes om det er forsvarlig å drive virksomheten videre. Avgiftspliktige håper skattekontoret kan frafalle kravet ved å innvilge forlenget forhåndsregistrering for videre utvikling av systemet.

Det redegjøres for hvordan systemet A er tenkt å fungere når dette er ferdigutviklet. Det vises til brev fra Skattedirektoratet av 13. mars 2013 hvor det ble innrømmet ytterligere forlengelse av forhåndsregistreringen med bakgrunn i en bestilling på 100 A styreenheter fra en annen virksomhet (B). B greide ikke å levere dette og avtalen er nå stoppet. Klager AS har rettet et krav på 4,9 mill mot selskapet og det er utarbeidet en stevning til retten i forbindelse med kravet. Det har også vært forsøkt å få i stand en avtale med selskapet, uten å lykkes.

En avtale med dette selskapet er viktig for å komme videre med A. Det foreligger en beskrivelse av dette selskapets virksomhet i klagen.

Klager AS opplever at det sentrale spørsmålet som er grunnlag for skatteetatens vedtak, er om virksomheten i Klager har et omfang og er egnet til å gi økonomisk overskudd i overskuelig framtid og om virksomheten har fått rimelig tid.

Det hitsettes fra klagen: "Klager har valgt en strategi om å kjøpe teknologi- og driftskompetanse. Vi har valgt to sentrale samarbeidspartnere på teknologi i C og B. Operativt i markedet er D vår partner. Av den grunn er det ikke behov for å ansette store ressurser i Klager.

Virksomhetens omfang er knyttet til en samarbeidsavtale med E datert 05.03.2009 og en avtale med D datert 01.11.2012. Dessverre feilet B som underleverandør av styreenheten og Klager klarte ikke å følge opp de inngåtte avtalene. Det er et sterkt markedsmessig signal å komme i posisjon hos to tunge markedsaktører som E og D. Det indikerer et betydelig potensiale i anvendelse av A.

I tillegg inngår A i prosjektet «F» og vi har fått innvilget 850 tusen hos G som ikke er realisert på grunn av mangler ved styreenhet.

Vedlagt følger avtale med E og avtale med D. Begge avtaler bes behandlet konfidensielt.

Forutsatt at B hadde klart å levere A enhetene og med utgangspunkt i nevnte to avtaler, vurderer vi det som sannsynlig at vi hadde fått en omsetning av et omfang som har tilfredsstilt skatteetatens krav."

Vedrørende økonomisk overskudd i uoverskuelig framtid, menes det at det er betydelig potensial i A konseptet da det ligger større økonomiske og miljømessige besparelser ved systemet.

Vedlagt klagen er et resultatbudsjett som ble utarbeidet tidlig i utviklingsfasen. Budsjettet viser et overskudd fra år 2 med drift. Virksomheten har lagt en etappevis strategi for utviklingen. Prototyper har blitt testet hos E og det ble inngått en avtale med B om utviklingen da det forelå en avtale med E som sikret markedsadgang.

Årsaken til at utviklingen har tatt så lang tid, er at B har feilet med fire versjoner av styringsenheten.

Det er ikke uvanlig at investeringer først gir avkastning etter ti år. A har ikke gitt omsetning på grunn av at det ikke er noe å selge før systemet tilfredsstiller kravene til driftsstabilitet.

Det har vært en god dialog mot Skatteetaten ved at perioden for forhåndsregistrering har blitt forlenget. Tidshorisonten med tanke på utvikling av dette systemet, har imidlertid ikke vært lang nok. Det er investert betydelige beløp og alle parter bør være tjent med en ytterligere forlengelse av perioden for forhåndsregistrering slik at en får tatt vare på det som er utviklet.

Merverdiavgiftsloven skal i størst mulig grad virke konkurransenøytral og aktører i samme marked bør derfor ha samme vilkår.

Det er viktig å ha økonomiske virkemidler, et lov og regelverk som stimulerer og reduserer risikoen for den som vil satse penger og arbeidskraft på gode ideer. Klager valgte en strategi med i stor grad å kjøpe tjenester med den hensikt å sikre best mulig kompetanse for prosjektet. I en stor næringsvirksomhet som driver utvikling og produksjon av elektronikk, ville utvikling av A systemet vært mulig med egne ansatte og med redusert behov for kjøp av tjenester.

Det oppleves at skatteetatens forståelse og praksis av loven på dette punkt favoriserer store virksomheter fremfor små gründerbedrifter.

Klager oppfyller lovens krav om næringsvirksomhet og har et stort potensiale for utbredelse og økonomisk overskudd i fremtiden. Skatteetaten bør legge formildende omstendigheter til grunn for vurderingen av virksomhetens tidsforbruk og gi ytterligere forlengelse av forhåndsregistreringen.

Den vesentligste årsaken til forsinkelsen ligger hos tredjepart. En avtale med B, eller en erstatning vil gi et positivt bidrag i merverdiavgiftregnskapet. Dersom skattekontorets vedtak blir stående, medfører det en sannsynlighet for konkurs i Klager med den følge at en mister kravet mot B.

Det oppleves at forståelsen og praktisering av loven straffer små gründervirksomheter fremfor store ved utvikling av risikoprosjekter. Vedtaket strider av den grunn mot merverdiavgiftslovens intensjon om å være konkurransenøytral.

Det ønskes med dette at Skatteetaten frafaller kravet om etterberegning av merverdiavgift og at perioden for forhåndsregistrering forlenges i påvente av ytterligere finansiering til utvikling av systemet.

I brev av 06.02.2015 har klager kommet med merknader etter at innstilling har vært sendt til partsinnsyn. I merknadene skriver klager selv at det ikke anføres nye momenter enn det som er anført i klage datert 20.10.2014. Det foreligger ytterligere dokumentasjon i forbindelse med rettsak mot B som klager kan oversende dersom det har betydning for saken. Klager er uenig i at det ikke har kommet nye anførsler i klagen av 20.10.2014 og mener disse viser at Klager AS på sikt vil ha omsetning og inntjening som tilfredsstiller kravet til næringsvirksomhet.

Klager mener at følgende er utelatt fra klagers innsigelser i klagen av 20.10.2014: "I en stor næringsvirksomhet som driver utvikling og produksjon av elektronikk, ville utvikling av A systemet vært mulig med egne ansatte og med reduserte behov for kjøp av tjenester. Om utviklingen av systemet i den store virksomheten, har stoppet på grunn av tekniske problemer eller manglende markedsadgang, har inngående merverdiavgift for disse tjenestene gått inn i virksomhetens totale merverdiavgiftsregnskap. En forutsetter at det foreligger en nærmere funksjonell sammenheng mellom utviklingsprosjektet og virksomhetens drift.

I vårt tilfelle hevder Klager at både C og B, som er våre samarbeidspartnere, kunne utført utviklingsprosjektet med A i egen næringsvirksomhet og feilet på utvikling uten å ha fått krav om innbetaling av inngående merverdiavgift knyttet til utviklingen av A. Begrunnelsen er at det er nær teknologisk og forretningsmessig sammenheng mellom A systemet og den virksomheten de ellers bedriver.

Vi opplever at skatteetatens forståelse og praksis av loven på dette punkt favoriserer store virksomheter fremfor små gründerbedrifter. Det burde vært rom for en romsligere praksis slik at ikke loven straffer unødig de som er små og tar risiko og feiler."

Det påpekes videre at klagen i sin helhet må legges fram for klagenemnda.

Klager anfører videre: "Klager mener det er riktig at Skatteetaten utviser ytterligere romslighet i forhold til kravet om «overskudd innen rimelig tid». Begrunnelsen er at det er lagt ned betydelige ressurser, både privat og offentlig midler som vanskelig kan realiseres hvis Skatteetaten går til det skritt å slå Klager konkurs.

Vår prosess overfor B vil være avgjørende for videre utvikling av A. Vi tror derfor det vil være best for alle parter å avvente en avklaring i saken mellom B og Klager. Vi ber om at Skatteetaten frafaller kravet om etterberegning av merverdiavgift og at perioden for forhåndsregistrering forlenges i påvente av ytterligere finansiering til utvikling av A systemet."

I brev av 06.03.2015 har klager kommet med merknader etter at innstillingen på nytt ble sendt til partsinnsyn. Vedlagt merknadene er et tilbud fra Klager til E 1000.

Forøvrig gjelder merknadene forhold som har betydning for fortsatt eller forlenget forhåndsregistrering. Det hitsettes fra merknadene: "Klager konstaterer at skattekontoret unnlater å kommentere eller utvise skjønn i forhold til våre to sentrale anførsler i vår klage 20.10.2014.

1. Markedsadgang

Vi mener vår avtale med B og avtale med E er et markedsmessig sterkt signal. Sammen med våre sikre kostnadselementer og estimerte markedspriser i fremlagte resultatbudsjett, indikerer det at Klager kan gå med overskudd på sikt.

2. Konkurransenøytralitet

Vi opplever at skatteetatens forståelse og praksis av loven på dette punkt favoriserer store virksomheter fremfor små gründerbedrifter. Det burde vært rom for en romsligere praksis slik at ikke loven straffer unødig de som er små og tar risiko og feiler. Forutsatt at vi avklarer saken med B og med Skatteetaten til vår fordel, er det overveiende sannsynlig at det på sikt vil gi inntekter og overskudd for Klager. Det begrunnes i at det er et marked som etterspør en god løsning for ubemannede varemottak. E har på ny vist sin interesse for A. Vi har i første omgang avgitt et tilbud på et begrenset antall enheter, trinn 1 ref. avtale med D punkt 13. Ytterligere antall betinger utvikling av ny styreenhet og ytterligere forpliktelser i markedet. Vedlagt følger oversendt tilbud til E, datert 26.02.2015. Vi ber om konfidensiell behandling. Tilbudet og oppfølging av tilbudet mot E gjøres av Nokas (D), med utgangspunkt i vår avtale.

Vi har i dag 8 A styreenheter som vi kan gå i markedet med. Ytterligere produksjon av flere enheter krever utvikling av en ny styreenhet med blant annet bruk av 4G teknologi. Investeringskostnaden er estimert til ca 1 million. Ved utplassering av disse enhetene vil Klager i første omgang få en omsetning på ca 200 tusen.

En eventuell avtale med B i rettmegling 14 og 16 april eller ved hovedforhandling i uke 39, kan gi inntekter til Klager. Disse inntektene er tenkt brukt til å utvikle en ny styreenhet og de vil samtidig gi et positivt bidrag i merverdiavgiftsregnskapet.

Klager mener det er samfunnsmessig riktig at Skatteetaten utviser ytterligere romslighet angående kravet om «overskudd innen rimelig tid». Begrunnelsen er at det er lagt ned betydelige ressurser, både privat og offentlig midler som vanskelig kan realiseres hvis skatteetaten går til det skritt å slå Klager konkurs.

Vi ber fortrinnsvis om at Skatteetaten frafaller kravet om etterberegning av merverdiavgift og at betalingsanmerkning slettes. Det vil gi oss en bedre plattform for å etablere en finansiell løsning for å utvikle en ny styreenhet for A, uavhengig av utfallet i den pågående saken med B.

Alternativt ber vi om at Skatteetaten avventer en avklaring i saken mellom B og Klager. Et positivt utfall i denne saken, vil være den sikreste måten for staten å få innbetalt sin merverdiavgift fra Klager."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Det vedtak som er påklaget og som behandles her gjelder tilbakeføring av inngående merverdiavgift, etter at den forhåndsregistrerte virksomheten ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret. Når det gjelder vedtaket om sletting i Merverdiavgiftsregisteret, ble dette påklaget den 06.02.2014. Skattedirektoratet behandlet klagen, og fattet vedtak den 01.07.2014, hvor skattekontorets vedtak om å slette Klager AS fra Merverdiavgiftsregisteret ble opprettholdt. Klager AS har derfor benyttet de klagemuligheter som foreligger etter forvaltningsloven – i relasjon til spørsmålet om forhåndsregistrering.

En stor del av anførslene i klagen av 20.10.2014 (og senere korrespondanse fra Klager AS) er knyttet til forhold vedr fortsatt/forlenget forhåndsregistrering. Skattekontoret har etter mottak av klagen likevel fått forståelse av at selskapet ønsker en klagebehandling når det gjelder tilbakeføringen av inngående merverdiavgift. Anførslene knyttet til registreringsspørsmålet blir imidlertid ikke behandlet her da de er hensyntatt i Skattedirektoratets vedtak av 01.07.2014, og ikke vedrører spørsmålet om tilbakeføring av inngående merverdiavgift.

Når det så gjelder tilbakeføringen av inngående merverdiavgift, viser skattekontoret innledningsvis til at et registrert avgiftssubjekt etter mval § 8-1 har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i den registrerte virksomheten. Etter mval § 2-4 kan næringsdrivende som ikke har nådd omsetningsgrensen for registrering, forhåndsregistreres. Dersom vilkårene knyttet til forhåndsregistreringen ikke blir oppfylt innen den fastsatte perioden, kan inngående avgift kreves tilbake etter mval § 18-1 (1) bokstav c).

Skattekontoret viser i denne sammenheng dessuten til Ot.prp. nr. 84 (1988-89) hvor det blant annet fremgår at risikoen for om den forhåndsregistrerte senere oppfyller vilkårene for registrering, ligger hos den forhåndsregistrerte. Videre følger det at det ikke bør være avgiftsmyndighetenes risiko at de forutsetninger som ligger til grunn for en forhåndsregistrering ikke slår til. I Skattedirektoratets vedtak av 1. juli 2014, heter det: "Selskapet har vært registrert fra 5. termin 2007, og skattekontoret har vedtatt å slette virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret med juli - august 2013 som siste registreringstermin. Dette er etter Skattedirektoratets syn en svært lang periode for forhåndsregistrering. I Skattedirektoratets brev av 13. mars 2013 uttales det at det sett i ettertid er åpenbart at forutsetningen for forhåndsregistreringen i november 2007 ikke er oppfylt. Skattedirektoratet la imidlertid vekt på at prosjektet syntes å være i en fase hvor det fremsto som sannsynlig at omsetningen ville overstige registreringsgrensen innen rimelig tid. Pr. i dag synes det etter det opplyste å knytte seg betydelig usikkert til om det vil foreligge noen omsetning for virksomheten som vil overstige registeringsgrensen i overskuelig framtid. "     

Skattedirektoratet fastholder derfor skattekontorets vedtak av 22. januar 2014 om å nekte videre forhåndsregistrering, og det siteres videre fra Skattedirektoratets vedtak: "Fradragsført inngående merverdiavgift skal betales tilbake når forhåndsregistreringsperioden utløper uten at virksomheten er kommet i gang som forutsatt."

I tidligere vedtak om innvilgelse og forlengelse av forhåndsregistrering er virksomheten også gjort oppmerksom på at dersom registreringsgrensen ikke blir oppnådd i løpet av det tidsrom det er gitt forhåndsregistrering for, skal utbetalt avgiftsbeløp betales tilbake etter bestemmelsene i mval. § 18-1 første ledd c.

Skattekontoret viser dessuten til HR-2015-00073-A vedr. Bremangerlandet Vindpark AS som ble avgjort av Høyesterett den 14. januar 2015. Saken gjaldt spørsmål om forhåndsregistrering samt om tilbakeføring av inngående merverdiavgift. Høyesterett kom til at avgiftsmyndighetene kunne avslå Bremangerlandet Vindpark AS' søknad om forlenget forhåndsregistrering. Videre kom retten til at avgiftsmyndighetene hadde adgang til å etterberegne merverdiavgift for den aktuelle perioden. Retten uttalte i denne sammenheng at det ved tolkningen av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav c, er den næringsdrivende som har risikoen for at forutsetningene for registreringen inntreffer.

I forhold til klagers merknader i brev av 06.02.2015 og 06.03.2015, mener skattekontoret at de momenter som er relevante i saken er vurdert, jf. det forhold at denne klagen gjelder spørsmålet om etterberegning av merverdiavgift og ikke registreringsspørsmålet. Klagen er også vedlagt i sin helhet (med vedlegg) for klagenemnda.

Skattekontoret mener derfor at det var riktig å foreta etterberegning av inngående avgift med kr 815 142 for perioden 5. termin 2007 til 4. termin 2014, som følge av at Klager AS ikke oppfyller vilkårene for fortsatt forhåndsregistrering og er den som må ta det avgiftsmessige ansvaret for dette.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak om etterberegning stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig. Jeg kunne ikke vært mer enig i klages anførsel om at:

"Det oppleves at forståelsen og praktisering av loven straffer små gründervirksomheter fremfor store ved utvikling av risikoprosjekter. Vedtaket strider av den grunn mot merverdiavgiftslovens intensjon om å være konkurransenøytral."

Jeg har i en rekke lignende saker dissentert i denne retning, men det virker ikke som min argumentasjon synker inn.

Jeg er av den oppfatning at tilbakeføring av merverdiavgift vil være i strid med merverdiavgiftssystemets prinsipp om konkurransenøytralitet.

Ordinært mva-registrerte næringsdrivende som driver næringsutvikling av nye produkter vil ha full fradragsrett for sine utviklingskostnader selv om bare ett av ti utviklingsprosjekter lykkes.

Hvis ikke nystartende næringsutviklere gis samme rett til fradrag for sine forsøk, virker merverdiavgiftssystemet ikke bare konkurransevridende, men direkte konkurransefiendtlig i disfavør av små og nystartede virksomheter med presset økonomi.

En praksis som avskjærer fradragsrett for næringsutviklingskostnader for forhåndsregistrerte med seriøse prosjekter vil være hemmende for forutberegnelighet og økonomistyring utviklingsprosjekter. Seriøse næringsutviklere skal etter mitt syn ikke måtte budsjettere med tanke på et potensielt scenario om tilbakeføring av fradragsført mva dersom prosjektet ikke lykkes.

Finansdepartementet har i brev av 25. mars 2013 til NHO skrevet:

"Det skal allikevel bemerkes at det fremgår av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd at avgiftsmyndighetene "kan" fastsette beregningsgrunnlaget ved skjønn. I dette ligger at avgiftsmyndighetene ikke har noen plikt til å etterberegne. I tilfeller hvor en forhåndsregistrert har tilkjennegitt alle kjente opplysninger og forutsetninger på en lojal måte på forhåndsregistreringstidspunktet, og det er senere inntrådte begivenheter som medfører at omsetningsgrensen ikke nås, vil det skjønnet som etter bestemmelsen skal utøves kunne lede til at det ikke skal foretas en etterberegning. Dette beror på en konkret vurdering fra avgiftsmyndighetene."

Jeg kan ikke se at skattekontoret har foretatt en slik vurdering som omtales i Finansdepartementets brev. Det fremstår som om skattekontoret har en klar oppfatning av at tilbakeføring skal skje i alle tilfeller, når det i innstillingen blant annet skrives:

"I brev av 01.07.2014 fra Skattedirektoratet er det også opplyst at fradragsført inngående merverdiavgift skal betales tilbake når forhåndsregistreringsperioden utløper uten at virksomheten er kommet i gang som forutsatt."

Skatteetaten argumenterer i denne type saker med at staten lider avgiftstap. Jeg er ikke enig i terminologien “avgiftstap”, når formålet med klager sine investeringer er seriøs næringsutvikling. Alternativet ville vært at klager ikke hadde forsøkt å starte næringsdrift. Da ville ikke klager ha foretatt anskaffelser og staten ville følgelig ikke hatt mva-inntekter av anskaffelsene. Jeg kan derfor ikke se at det foreligger noe reelt avgiftstap for staten, jfr mval § 18-1 bokstav c.

Konkurransenøytralitet har også en side mot de fire friheter EØS avtalen. EØS-avtalen omfatter ikke det norske merverdiavgiftsregelverket direkte. Norsk merverdiavgiftsregelverk vil imidlertid kunne komme i stride med EØS-avtalen dersom regelverket hindrer eller gjør etablering ugunstig. Dette ligger helt i kjernen av prinsippet om konkurransenøytralitet.

Jeg mener de norske reglene rundt tilbakeføring av merverdiavgift i forbindelse med forhåndsregistrering gjør Norge til et svært ugunstig land for næringsutvikling og derved i strid med etableringsretten/konkurransenøytralitetsprinsippet.

I EU-retten har spørsmålet om fradragsrett i denne type situasjoner vært tydelig avklart i snart 20 år, etter EU-domstolens avgjørelse C-110/94, Inzo mot Belgia (Eur-Lex no 61994J0110). Jeg siterer fra den danskspråklige versjonen av avgjørelsen, premiss 25:

“Det præjudicielle spørgsmål skal derfor besvares med, at direktivets artikel 4 skal fortolkes således, at

— når afgiftsmyndighederne har anset et selskab, som har erklæret at ville påbegynde økonomisk virksomhed forbundet med afgiftspligtige transaktioner, for afgiftspligtigt, er bestilling af en rentabilitetsundersøgelse med henblik på den påtænkte virksomhed en økonomisk virksomhed i artiklens betydning, selv om undersøgelsen har til formål at klarlægge, i hvilket omfang den påtænkte virksomhed er rentabel,  og at

— myndighederne ikke — bortset fra tilfælde af svig eller misbrug — med tilbagevirkende kraft kan nægte at anse selskabet for afgiftspligtigt, når det henset tilundersøgelsens resultater besluttes ikke at gå videre til den operationelle fase og at lade selskabet træde i likvidation, således at den påtænkte økonomiske virksomhed ikke var forbundet med afgiftspligtige transaktioner.”

Etter mitt syn har EU den eneste korrekte tilnærming til problemstillingen ved å opprettholde fradragsrett bortsett fra i svik- og misbrukstilfeller. Dette skyldes konkurransehensynet som er et grunnprinsipp i alle merverdiavgiftssystemer og – i alle fall på papiret – skal være styrende også i norsk internrett."

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig i etterberegning som følge av tilbakeføring av tidligere fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader til oppstart av virksomheten. Tilfellet fremstår som et seriøst forsøk på næringsdrift som strander som følge av uheldige omstendigheter. Jeg er ikke uenig i at virksomheten skal slettes i Merverdiavgiftsregisteret, når det viser seg at den ikke kom i gang som forutsatt, men jeg mener det i dette tilfellet er urimelig å kreve tilbakeføring på objektivt grunnlag. Skattekontorenes praksis er uheldig på dette punktet. En praksis med tilbakeføring på tilnærmet objektivt grunnlag, innebærer en forskjellsbehandling i avgiftsmessig risiko (ikke nøytralitet) mellom etablert og nystartet virksomhet.

Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 18-1 at skattekontoret "kan" fastsette beregningsgrunnlaget ved skjønn. I dette ligger det at avgiftsmyndighetene ikke har en plikt til å etterberegne tidligere fradragsført merverdiavgift. I tilfeller hvor en forhåndsregistrert virksomhet har tilkjennegitt alle kjente opplysninger og forutsetninger på en lojal måte ved søknad om forhåndsregistrering, og det er senere inntrådte begivenheter som medfører at omsetningsgrensen ikke nås, vil en forsvarlig skjønnsutøvelse etter min oppfatning innebære at det ikke skal foretas etterberegning. Denne saken fremstår som et slikt tilfelle."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.