KMVA 8557 Ilagt 20 % tilleggsavgift. Fradragsført inngående mva uten at vilkårene etter mval. kap. 9 var oppfylt. Mval. § 21-3 (1)

Klagedato:  26. januar 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Ilagt 20 % tilleggsavgift da virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift uten at vilkårene for oppjustering etter justeringsreglene i mval. kap. 9 var tilstede.

Påklaget beløp utgjør kr 23 266

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Utleie av fast eiendom

Mval.:   § 21-3 (1)

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 22. juni 2015 i sak KMVA 8557 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2013. Virksomheten er registrert under bransje utleie av egen eller leid fast eiendom ellers.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2014 fattet skattekontoret vedtak 02.01.2015 om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 116 332 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 23 266.

Klage fra Klager ved A er mottatt 26.01.2015. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Skattekontoret har den 12.03.2015 mottatt merknader til innstillingen. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato 1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag  14.10.2014 2 Leiekontrakt  20.10.2014 3 Justeringsavtale med vedlegg  20.10.2014 4 Klager svar til skatt x 31.10.14  31.10.2014 5 Varsel om fastsettelse  12.11.2014 6 Vedtak om etterberegning  19.12.2014 7 Klage  19.12.2014 8 Merknader til innstilling  12.03.2015 9 KL 7062 KMVA-2011-7062

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

Ilagt 20 % tilleggsavgift da virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift uten at vilkårene for oppjustering etter justeringsreglene i mval. kap. 9 var tilstede.

Sakens faktum

Klager er frivillig registret i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av fast eiendom fra og med 6. termin 2013. Klager forestår utleie av hele X til selskapet B AS, jfr. leieavtale av 27.11.2013. I forbindelse med overdragelse av bygget fra B AS til Klager er det også inngått en justeringsavtale mellom partene. Avtalen er datert 27.11.2013. I tabellen som utgjør en del av justeringsavtalen er det for 2013 ikke tatt høyde for at bygget, i de 11 første månedene av 2013, dvs. januar til november, ble benyttet i B AS, og at Klager dermed bare kunne oppjustere for 1. måned i 2013.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2014 fattet skattekontoret den 02.01.2015 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 116 332, som gjaldt oppjustert beløp i perioden januar til november 2013 hvor bygget var i bruk i B AS. Virksomheten påklaget vedtaket den 26.01.2015, men klagen gjelder kun den ilagte tilleggsavgiften.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Begrunnelse for vedtaket Klager er frivillig registret i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av fast eiendom fra og med 6. termin 2013. Klager forestår utleie av hele X til selskapet B AS.

Justering : Regelverket : Inngående merverdiavgift på kapitalvarer som er anskaffet, fremstilt eller fullført etter 31. desember 2007,skal ved endret bruk mv. justeres etter §§ 9 – 2 til 9 – 5 eller tilbakeføres etter § 9 – 7, jf. Mval. § 9 – 1 ( 1 ).

Faktum :

I forbindelse med overdragelse av bygget fra B AS til Klager er det inngått justeringsavtale mellom partene. Avtalen er signert 27. november 2013. Det er overdragelsen av bygget den 27. november 2013 som er den justeringsutløsende hendelsen.

Skattekontorets vurdering : I tabellen som utgjør en del av justeringsavtalen, er det for 2013 ikke tatt høyde for at bygget i det elleve første månedene av 2013 ble benyttet i B AS, og at Klager således kan oppjustere for en måned ( desember ) i 2013. Skattekontoret legger tabellen som utgjør en del av justeringsavtalen til grunn for tilbakeføringen.

Totalt justeringsbeløp 2013 = 126 908

Korrigering / tilbakeføring inngående avgift år 2013 : 126 908 * 11 / 12 = 116 332.

På denne bakgrunn har skattekontoret fattet vedtak om å tilbakeføre inngående avgift med kr 116 332.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 23 266.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er vurdert ut fra foreliggende regler og rettspraksis. Hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift er mval. § 21-3 første ledd. Bestemmelsens objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at det skal ilegges tilleggsavgift.

For å ilegge tilleggsavgift må det objektivt foreligge en opplysningssvikt, jf. "overtrer denne loven eller forskrifter", og opplysningssvikten må objektivt "kunne ha påført staten tap".

Videre må opplysningssvikten skyldes en uaktsom handling fra den avgiftspliktige. Simpel uaktsomhet foreligger dersom det foreligger et handlingsalternativ den avgiftspliktige burde ha foretatt.

Høyesterett (Sørum-dommen) har lagt til grunn at det gjelder et skjerpet beviskrav for å ilegge tilleggsavgift. Det må foreligge klar sannsynlighet for at vilkårene er oppfylt. Skattekontoret vil her presisere at det er faktum som må anses bevist med klar sannsynlighet. Med andre ord går ikke beviskravet på rettsanvendelsen.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift uten fradragsrett i sin avgiftsoppgave for 4. termin 2014 og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at Klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når den har fradragsført inngående merverdiavgift for den perioden bygget ble benyttet i B AS. Overdragelsen av bygget den 27. november 2013 er den justeringsutløsende hendelsen og gjør at Klager kun kan oppjustere for en måned (desember) 2013.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Klagers innsigelser

Klager mener at det ikke er rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Klager er uenig i skattekontorets vurdering om at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet i saken og mener at sannheten er "det stikk motsatte". Det anføres at virksomheten har vært ekstremt opptatt av aktsomhet for ikke å gjøre feil. I forbindelse med overtakelsen av X ble det utarbeidet et vedlegg til avtalen som viste grunnlaget for justeringsretten. Dokumentet var utarbeidet av C og datert 19.11.2013 som et utkast. I anledning årsregnskapet for 2013, og etter anmodning fra styrets leder, opplyser virksomheten at den rettet følgende henvendelse til B AS den 15.05.2014, hvorfra det siteres:

"Hei D, og takk for det oppdaterte vedlegget. For oss i Klager er det et meget viktig dokument. Vi snakker tross alt om den eneste dokumentasjonen vi har som basis for et betydelig krav mot skattemyndighetene. Vi vil derfor svært gjerne ha dokumentet revisorattestert av ansvarlig partner i C. Er det E? En annen ting som også berører mva-spørsmålet er et lite avsnitt i notatet fra E hvor han på side 3 i notatet datert 18. november 2013 skriver: Det legges til grunn at Klager vil kunne kreve refundert 1/10 av merverdiavgiften på de 7 historiske kapitalvarene allerede fra inneværende termin (6. termin 2013) mens man for kapitalvaren som består av selve fornyelsesprosjektet kan kreve 1/10 av merverdiavgiftsbeløpet refundert fra og med 6. termin i 2014, ettersom prosjektet først fullføres i 2014.

Er dette hensyntatt i våre mva-oppgaver som pr i dag er sendt til Skatt x?"

Klager opplyser at deres henvendelse til B AS ble sendt videre til C. I en e-post fra E i C datert 22.05.2014 anføres det at klager fikk bekreftet at "dokumentet vi legger til grunn knyttet til justeringsretten er korrekt." Klager opplyser at Fotland i tilknytning til deres anmodning om revisor-attest, riktig nok skriver følgende: "Verken mva-loven eller mva-forskriften stiller krav om revisorattest på den avtale vedr justeringsplikt og –rett som inngås mellom partene. Vedlegget A sikter til er en del av justeringsavtalen inngått mellom B AS og Klager."

Klager opplyser at virksomheten, på grunnlag av de opplysningene de fikk fra B AS og C følte seg trygge på at den handlet rett ved innberetning av merverdiavgiften knyttet til justeringsretten. Videre viser klager til at virksomheten iverksatte aktivitet for å være sikker innberetningene skulle være korrekt, og at man derfor finner skattekontorets vurdering om at det er "klar sannsynlighetsovervekt for at Klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når den har fradragsført inngående merverdiavgift for den perioden bygget ble benyttet av B AS" urimelig. På dette grunnlag mener virksomheten at den ikke har utvist uaktsomhet, som er forutsetningen for å kunne ilegge tilleggsavgift.

Klagers merknader til innstillingen

I brev av 12.03.2015 har klager kommet med merknader til innstillingen. Klager anfører at beløpet er ubetydelig og at virksomhetens revisor og rådgiver, C, har erkjent alt ansvar for det inntrufne og vil derfor påta seg denne forpliktelse om den blir reell. I følge virksomheten dreier dette seg ikke om økonomi, men moral og etikk. Klager anser det lite formålstjenelig å gå nærmere inn på skattekontorets fremstilling og ønsker heller å henlede Klagenemndas oppmerksomhet på følgende, hvorfra det siteres fra brevet:

"1. Klager er etablert av x fylkeskommune og x kommune, i den hensikt å sikre den billigst mulige finansiering av en investering i størrelsesorden 285 mill, i forbindelse med opprusting av X. Selskapet driver ikke ervervsvirksomhet, er ikke skattepliktig og dekker sine kostnader utelukkende gjennom husleie fra B AS og refusjoner fra staten og selskapets eiere. Alene på denne bakgrunn er det rimelig usannsynlig at man, bevisst eller ubevist, har villet fremsette et uberettiget krav mot det offentlige.

2. Beløpet som var inkludert i avregningen for 6. termin 2013 utgjør 126 908 og er dokumentert gjennom en omfattende arbeidsbok (Excel) utarbeidet av C.

3. Beløpet er i sin helhet utløst av investeringer gjennomført før 2013 og således på et tidspunkt Klager ikke en gang var etablert. Grunnlagsmateriale er således å finne i B AS’ regnskap og som vårt selskap ikke har naturlig tilgang til.

4. Fordi totalbeløpet over en tiårsperiode er betydelig, ble det på initiativ fra vår styreleder rettet en henvendelse med sikte på å kvalitetssikre beløpene. Konkret ble det anmodet om at C, på ansvarlig partner-nivå, utferdiget en bekreftelse på at nevnte arbeidsbok reflekterer B AS’ regnskap. Temaet var fra vår side således viet stor oppmerksomhet og godt forankret hos selskapets toppledelse.

5. Vi vil for ordens skyld poengtere at vårt selskap ikke har noen forretningsforbindelse med C og at de derfor ikke kan sies å ha noen rolle som vår medhjelper som referert til i merverdiavgiftslovens § 21-3.

6. Vi vil avslutningsvis fremprovosere hvilken alternativ handlemåte man skulle kunne se for seg for å sikre tilstrekkelig aktsomhet."

Skattekontoret kan forøvrig ikke se at det fremkommer noe nytt av klagers merknader til innstillingen.

Skattekontorets vurdering av klagen

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Inngående merverdiavgift på kapitalvarer som er anskaffet, fremstilt eller fullført etter 31.12.2007, skal ved endret bruk mv. justeres etter reglene i mval. § 9-2 til 9-5. I denne saken har virksomheten foretatt fradragsføring av inngående avgift på grunn av endret bruk av bygget X. Overdragelsen av bygget fra B AS til Klager den 27.11.2013 er den justeringsutløsende hendelsen, som gjør at virksomheten kan oppjustere i henhold til justeringsreglene for desember 2013. Virksomheten har imidlertid fradragsført og oppjustert inngående avgift for hele 2013, dvs. 1. til 6. termin 2013.

Ved å fradragsføre inngående avgift i perioden 1. til 5. termin 2013, til tross for at bygget ikke var til bruk i virksomheten på dette tidspunkt, finner skattekontoret det klart at klager har overtrådt loven med tilhørende forskrifter. Dette er heller ikke bestridt og etterberegningen er ikke påklaget.

Overtredelsen må videre ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008. I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift uten at vilkårene for dette var oppfylt. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt, jf. mval. § 21-1 første ledd. Av mval. § 21-3 annet ledd følger det videre at i de tilfellene overtredelsen er utført av medhjelper, vil avgiftssubjektet svare for feilen som om han selv hadde utført den, dvs. uten hensyn til egen skyld.

Det nærmere innholdet i medhjelperansvaret er beskrevet i Skattedirektoratets retningslinjer punkt 2.2.4, og det siteres

"[a]vgiftssubjektet kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift, gjelder tilsvarende for disse."

Videre fremgår det at avgiftssubjektet kun identifiseres med medhjelper i tilfeller hvor sistnevnte har opptrådt uaktsomt. Det er således tilstrekkelig for å anvende tilleggsavgift at det foreligger uaktsomhet hos medhjelper som har begått feilen, ikke hos avgiftssubjektet selv.

Om medhjelperansvaret fremgår følgende av Merverdiavgiftshåndboken (10.utg. 2014) s. 949 flg: "Det er avgiftssubjektets ansvar å holde bl.a. regnskapet à jour, og å sende inn oppgaver. Han kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å utføre regnskapsføring mv., og kan ikke høres med at den økonomiansvarlige ikke har ført regnskap eller beregnet avgift i samsvar med de regler som til enhver tid gjelder. Det samme gjelder ansvar for feil som er begått av ansatte i avgiftssubjektets virksomhet. Det er tilstrekkelig for å anvende tilleggsavgift i disse tilfellene at de subjektive vilkår er oppfylt hos medhjelperen som har begått den overtredelse som er grunnlag for reaksjon i form av etterberegning. Ved uaktsomme feil fra medhjelpere som medfører bruk av tilleggsavgift, vil forholdet kunne være erstatningsbetingende for medhjelperen. Han vil således kunne bli erstatningsansvarlig overfor avgiftssubjektet for den tilleggsavgift som er ilagt."

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Kravene til den som forestår eller tilrettelegger avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om fradragsføring av inngående avgift er helt sentrale og må forutsettes kjent. Videre må det anses å være sentralt og grunnleggende i forhold til justeringsreglene at en virksomhet ikke kan oppjustere inngående merverdiavgift i henhold til justeringsreglene før den justeringsutløsende hendelsen, i dette tilfelle overdragelsen av bygget den 27.11.2013.

Skattekontoret mener at klager ved bruk av medhjelper har opptrådt uaktsomt ved å kreve fradrag i henhold til regelen om oppjustering i en periode hvor det aktuelle bygget ikke var til bruk i klagers virksomhet.

Til klagers anførsel om at de mener ikke å ha utvist uaktsomhet, men at de tvert om har vært ekstremt opptatt av å ikke gjøre feil, jf. deres e-postkorrespondanse med B AS og deres revisor/juridiske rådgiver i C, vil skattekontoret vise til at de svarer for medhjelpers feil som om de var hans egne hvor medhjelper har opptrådt uaktsomt.

Skattekontoret vil bemerke at det i vedlegget til justeringsavtalen, som viste grunnlaget for omfanget av justeringsretten, utarbeidet av C, ikke har tatt høyde for at bygget i de elleve første månedene av 2013 ble benyttet i B AS, og at Klager dermed bare kunne oppjustere for desember måned 2013. Slik skattekontoret ser det, beror feilen i vedlegget på en uaktsom opptreden hos en profesjonell medhjelper, som endog fikk en konkret forespørsel fra klager om omfanget av justeringsretten og således hadde særlig oppfordring til å undersøke tallene en gang til. Feilen medhjelper har begått gjelder en sentral regel innenfor justeringsreglene i merverdiavgiftsretten.

Klager kan ikke fri seg fra ansvaret i forhold til den uriktige fradragsføringen ved å vise til et vedlegg, som skal være utarbeidet av en medhjelper i form av juridisk rådgiver/revisor. Klager har tvert i mot vært bistått av en profesjonell rådgiver forut for innsendelse av den aktuelle oppgaven, og klager har også opplyst at rådgiveren har bekreftet at vedlegget var korrekt. En eventuell feil her er et privatrettslig forhold mellom klager og medhjelper/rådgiver, som ikke kan avhjelpes ved å unngå bruk av tilleggsavgift.

Skattekontoret har forståelse for at klager har forsøkt å innrapportere avgiften på en korrekt måte, men kan ikke ta anførselen til følge ettersom de vedblir å hefte for medhjelpers handlinger, jfr. mval. § 21-3 annet ledd.

Videre vil skattekontoret bemerke at hvor en finner at lovens vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede, må det vurderes hvorvidt den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort i fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene punkt 3.1. Skattekontoret har men ikke funnet grunnlag for å anvende unntaket, da feilen ikke er å anse som bagatellmessig. På bakgrunn av at klager har fradragsført inngående avgift i strid med justeringsreglene, finner skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Skattekontoret kan heller ikke se at noen av de øvrige unntakene i retningslinjenes punkt 3 er anvendelige for dette tilfellet.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

Vedr. klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret kan innledningsvis ikke se at det forhold at virksomheten anfører å ikke drive "ervervsvirksomhet", ikke er skattepliktig mv. kan medføre at den ikke må forholde seg til aktsomhetskravet i forhold til reglene om tilleggsavgift. Skattekontoret bemerker at en virksomhet ikke kan være registrert i Merverdiavgiftsregisteret uten å drive næringsvirksomhet, jfr. mval. § 2-1 og at skattekontoret forutsetter at virksomheten oppfyller disse vilkårene. Avgjørende for skattekontoret er at virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og at den da må forholde seg til merverdiavgiftsregelverket.

Når det gjelder klagers henvisning til at beløpet var dokumentert gjennom en omfattende arbeidsbok (Excel) utarbeidet av C, viser vi til drøftelsen knyttet til medhjelperansvaret, jfr. ovenfor.

Til klagers anførsel om at beløpet i sin helhet er utløst av investeringer gjennomført før 2013, og således på et tidspunkt virksomheten ikke en gang var etablert, bemerker skattekontoret at saken gjelder spørsmål i forbindelse med overdragelse av et bygg til virksomheten, justering og feil som har oppstått i forhold til innberetning av merverdiavgiften i denne forbindelse. Virksomheten har imidlertid en plikt til å innberette korrekt merverdiavgift i forhold til justeringene som overdragelsen av bygget medførte og kan, etter skattekontorets oppfatning, ikke høres med at investeringene ble gjennomført før 2013 eller investeringene ble foretatt før virksomheten ble etablert, jfr. ovenfor.

Til klagers anførsel om at grunnlagsmaterialet var i finne i regnskapet til B AS, som virksomheten ikke hadde naturlig tilgang til, viser skattekontoret til at virksomheten har vært bistått av C, som er en profesjonell rådgiver og som man må legge til grunn hadde tilgang til det nødvendige tallmaterialet.

Virksomheten har videre anført at de har gjort det de har kunnet ved å vie temaet stor oppmerksomhet og ta kontakt med C, konkret ved en anmodning om at det på ansvarlig partner nivå ble utferdiget en bekreftelse på at nevnte arbeidsbok reflekterer B AS sitt regnskap, og at de derfor ikke har utvist noen uaktsomhet i denne saken. Skattekontoret har forståelse for klagers frustrasjon, men bemerker at når man velger å benytte seg av en profesjonell rådgiver er eventuelle feil i denne forbindelse å anse som et privatrettslig forhold mellom disse partene, jfr. også drøftelsen ovenfor. Brevet fra klager av 12.03.2015 viser da også at klagers medhjelper har erkjent ansvar for forholdet og vil påta seg forpliktelsen.

Når det gjelder klagers anførsel om at de ikke har noen forretningsforbindelse med C, og at de derfor ikke kan anses å ha noen rolle som medhjelper i denne saken, bemerker skattekontoret at klagen av 26.01.2015 viser at det var Klager som ville ha det aktuelle dokumentet revisorattestert av ansvarlig partner i C. Når virksomheten velger denne fremgangsmåten, kan de ikke fri seg fra ansvaret ved å vise til at virksomheten ikke har noen forretningsforbindelse med C. Dokumentene i saken viser da også at C har påtatt seg ansvar for forholdet og skattekontoret kan derfor ikke se at situasjonen skulle bli urimelig for klager.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Enig i resultat. Etter mitt syn er ikke medhjelperansvaret etter mval § 21-3 annet ledd relevant, fordi det er innrapporteringen av mva på omsetningsoppgaven som er den sanksjonerte handlingen - denne handlingen har, etter hva jeg forstår, ikke C foretatt.

Foranledningen for innrapporteringen vil nok være gjenstand for etterspill mellom klager og C, men i relasjonen mellom klager og Skatteetaten er det etter mitt syn mval § 21-3 første ledd som er relevant.

Jeg er enig i etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift, men bemerker at beregningen av justeringsbeløpet muligens er noe upresis. Fordi leieavtalen er ikke er inngått i et månedsskifte skulle vel beregningen av justering og følgelig tilleggsavgiften vært basert på dager - ikke måneder. Det kan være at virkningstidspunkt er et annet enn signeringsdato - dette burde vært avklart."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.