KMVA 8566 Tilleggsavgift

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Saken gjelder tilleggsavgift, 20 %, som ble ilagt virksomheten som følge av etterberegning av inngående merverdiavgift.

   Påklaget beløp utgjør totalt kr 68 766

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted

Mval:   § 21-3 første ledd

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

Innstillingsdato: 6. mai 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 15. juni 2015 i KMVA 8566 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 27.03.2008 med ordinær oppgaveplikt fra og med 1. termin 2008. Virksomheten er registrert under bransjen "Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted".

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av omsetningsoppgavene for 5. og 6. termin 2014, fattet skattekontoret vedtak den 18.03.2015 om etterberegning av kr 343 831 i inngående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b. Det ble også ilagt 20 % tilleggsavgift, kr 68 766, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Klage ble mottatt den 24.03.2015. Klagen anses derfor rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven § 29.

Klagen vedrører bare tilleggsavgiften, da selskapet aksepterer etterberegningen.

Påklaget beløp utgjør: Termin Tilleggsavgift 5. termin 2014 kr 68 766 Sum kr 68 766

Klager fikk oversendt innstillingen til gjennomsyn den 16.04.2015. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokumentnavn Dato
1 Varsel om fastsettelse 10.03.2015
2 Oppgavekontroll (tilsvar) 16.03.2015
3 Vedtak om etterberegning 18.03.2015
4 Klage tilleggsavgift 24.03.2015
5 LB-2007-57596 31.03.2008
6 Rt-2012-1547 11.10.2012
7 KMVA-2010-6801 18.10.2010
8 KMVA-2007-6105 05.12.2007

Klagen gjelder

Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift, 20 %, pålydende kr 68 766.

Sakens faktum

Klager driver med kjøp og salg av isoleringsprodukter, blant annet innen lyd, varme, kulde, patering, brann og prosjektering med hovedvekt på offshore- og tungindustri.

Til et prosjekt i A som gjaldt montering av solgt materiell leide klager personell for å utføre arbeidet. I den forbindelse fradragsførte klager inngående merverdiavgift på kostnader tilknyttet kost (kantineservering, lunsj, middag mv.) til det innleide personellet.

Da det ikke er fradragsrett for inngående merverdiavgift knyttet til kost for innleid personell jf. merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav d, etterberegnet skattekontoret kr 343 831 i uberettiget fradragsført inngående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, og ila 20 % tilleggsavgift (kr 68 766), jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak av 18.03.2015: "Begrunnelse for etterberegningen Etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 8-1 kan et registrert avgiftssubjekt fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Det er en forutsetning for fradragsrett at den inngående merverdiavgiften kan legitimeres med bilag, jfr. § 15-10 (1). Bilagene skal tilfredsstille bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriftens § 5-1 flg.

Merverdiavgiftsloven § 8-3 gir en innskrenkning av den generelle fradragsretten gitt av mval. § 8-1. I følgebegrensningsregelen foreligger det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på "kost til og naturalavlønning av virksomhetens innehaver, ledelse, ansatte og pensjonister", jfr. § 8-3 (1) bokstav d.

Skattekontoret har mottatt kopi av tre inngående fakturaer som vedrører dette forholdet – bilag 140430,140475 og 140402. Dette gir som virksomheten har opplyst følgende beløp: Faktura Inngående mva Begrunnelse for nekting 1404630 170 828 § 8-3 (1) bokstav d 140475 132 644 § 8-3 (1) bokstav d 140402   40 359 § 8-3 (1) bokstav d SUM 343 831 

Skattekontoret har med bakgrunn i det ovennevnte vedtatt å nekte fradrag for inngående merverdiavgift med et samlet beløp på kr. 343 831.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr. 68 766.

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift uten at det foreligger fradragsrett i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

I merknader til varsel er følgende anført:

'Når det gjelder tilleggsavgift med 20 % håper vi dette kan unngås, fradraget for inngående avgift var ikke utført med overlegg men etter retningslinjer fra vår kunde. Vi har informert vår kunde om dette. Vi var i god tro og førte inngående avgift fradragsberettiget på grunn av at dette var varekjøp for oss som skulle viderefaktureres.'

Skattekontoret bemerker at det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig (f.eks. bokføringsforskriften) eller å søke hjelp fra andre.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Begrensningsregelen for inngående merverdiavgift i merverdiavgiftsloven § 8-3 angir uttrykkelig at det ikke er fradragsrett for kostnader tilknyttet kost til ansatte, personell mv.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det fradragsføres inngående merverdiavgift på kostnader til kost og naturalavlønning av virksomhetens ansatte mv.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Klagers innsigelser Klager aksepterer etterberegningen, jf. e-post av 09.03.2015 samt klage av 24.03.2015. Klagen gjelder derfor utelukkende den ilagte tilleggsavgiften.

Klager viser til at etterberegningen gjelder ett prosjekt som omfatter administrering av ferdigstillelse. Alle tjenester som klager leide inn ble behandlet som varekjøp og viderefakturert til kunden med påslag. Viderefaktureringen skjedde etter instruks fra kunden.

Selskapet tolket regelverket slikt at merverdiavgiftsloven § 8-3 ikke gjaldt i denne situasjonen, da den inngående merverdiavgiften ikke knyttet seg til klagers egne ansatte, men til innleid personell.

Klagers kunde er en stor aktør med flere sammenlignbare anskaffelser og klager kom derfor ikke på at kundens instruks om viderefakturering ikke var riktig. Det var første gang at klager formidlet disse tjenestene og fradragsføringen vedrører bare 3 fakturaer.

Klager er derfor av den oppfatning, at det ikke foreligger noen uaktsom handling, herunder at selskapet ikke burde hadde forstått at loven ble overtrådt. Tilleggsavgiften på kr 68 766 synes derfor urimelig.

På bakgrunn av ovennevnte anmodes det således om at den ilagte tilleggsavgiften bortfaller.

Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, senest revidert 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Klager har uomtvistet levert inn uriktige omsetningsoppgave for 5. termin 2014 da det er fradragsført inngående merverdiavgift til tross for at inngående avgift er avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-3. Det er således ikke tvil om at loven er overtrådt.

Videre må overtredelsen ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008, LB-2007-57596.

I denne saken er det levert inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående merverdiavgift som er avskjært etter merverdiavgiftsloven § 8-3. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.   Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet.

Klager bestrider at de har opptrådt uaktsomt da de handlet etter instruks fra kunden. I tillegg viser de til at den inngående avgiften ikke var relatert til kost til egne ansatte, men til innleid personell. De var således ikke klar over at merverdiavgiftsloven § 8-3 kom til anvendelse.

Til klagers anførsel om at de ble instruert av kunden, vil skattekontoret bemerke at dette ikke endrer ved klagers plikt til å sette seg inn i regelverket. Skattekontoret understreker at klager har en selvstendig plikt til å skaffe seg kunnskap om regelverket som gjelder på det området de opererer innenfor, jf. Høyesteretts dom av 11.10. 2012, Rt-2012-1547, avsnitt 48. Det forhold at et avgiftssubjekt ikke setter seg inn i regelverket, kan i seg selv være en uaktsom handling i merverdiavgiftslovens forstand.

Når det gjelder det forhold at kosten var til innleid personell, ikke til egne ansatte, vil skattekontoret peke på at avgiftsmyndighetenes standpunkt knyttet til aktuelle fradrag var kjent og offentlig tilgjengelig på tidspunktet for selskapets innlevering av omsetningsoppgaven, jf. for eksempel Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 625 og KMVA-2010-6801. Videre fremgår det også av den tidligere avgjørelse i klagenemnda, KMVA-2007-6105, at det ikke er fradrag for kostnader som vedrører kost til underleverandørens arbeidere.

Etter dette er skattekontoret av den mening at klager med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt ved fradragsføring av inngående avgift. At det ikke er fradrag for inngående avgift knyttet til kost til underleverandører er etter skattekontoret oppfatning en sentral regel som klager forutsettes å ha kjennskap til. Vi viser til at klager har en selvstendig plikt til å sette seg inn i regelverket innenfor egen virksomhet og at overtredelsen gjelder sentrale regler innenfor fradragsretten som må forutsettes kjent av virksomheten.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er etter dette oppfylt.

Den ilagte tilleggsavgiften på 20 % er i tråd med retningslinjer og praksis. Den ilagte tilleggsavgiften med 20 % er normalsatsen, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1. Av retningslinjene pkt. 4.4 fremkommer det at tilleggsavgiften unntaksvis kan fastsettes med et bestemt beløp. Dette gjelder tilfeller hvor uaktsomheten bedømmes som forholdsvis liten, slik at ileggelse av prosentvis tilleggsavgift vil medføre en uforholdsmessig streng reaksjon.

Skattekontoret har vurdert om det kan være grunnlag for dette, men finner ikke at overtredelsen er av en sådan karakter (forholdsvis liten) at tilleggsavgiften i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon, jf. skattekontorets drøftelse ovenfor. Vi legger til at lovens system er at tilleggsavgiftssatsen skal stå i prosentvis forhold til det unndratte beløp. Det forhold at tilleggsavgiften utgjør et høyt beløp kan derfor ikke i seg selv medføre at tilleggsavgiften må ilegges med et bestemt beløp.

På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vedtak.

Skattekontorets innstilling til vedtak: Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Det påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.