KMVA 8577: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift kr 879 860 for 2009-2011 på grunnlag av at fakturaene som har legitimert fradraget er fiktive. Mval. § 8-1.

Klagedato: 17. februar 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift kr 879 860 for 2009-2011 på grunnlag av at fakturaene som har legitimert fradraget er fiktive. Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr 964 983.

Stikkord: Fiktiv faktura

Bransje: Malerarbeid

Mval: § 8-1

 

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 16. juni 2015 i sak KMVA 8577 –Klager ENK.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

 

Klager (heretter kalt Klager), org.nr. xxx xxx xxx er et enkeltpersonforetak som eies av A. Virksomheten ble registrert i Enhetsregisteret 10. mars 2008 under næringskode 43.441 Malerarbeid. Formålet til virksomheten er oppgitt å være malerarbeid, flislegging og renhold.

Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 6. august 2009 med oppgaveplikt fra og med 4. termin 2009.

Skattekontoret avholdt i tiden mai – september 2012 kontroll i virksomheten for perioden 2009 – 2011. Kontrollen var en av flere i det som ble ansett som et nettverk for fiktiv fakturering.

På bakgrunn av at det ble konkludert med at inngående fakturaer var fiktive fattet skattekontoret 18. desember 2014 vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 879 860. Det ble ikke ilagt tilleggsavgift, da skattekontoret mener forholdet skal anmeldes.

Vedtaket er påklaget i brev fra advokat B, Advokatfirmaet C DA, av 16. februar 2015. Klagen er rettidig, idet det er gitt utsatt klagefrist.

Påklaget beløp fordelt pr. temin samt renter pr. vedtakstidspunktet er som følger:

 

 

 

 

 

B har videre kommentert skattekontorets innstilling til Klagenemnda i brev av 16. april 2015.

Følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Innhold	Dato
1	Rapport	6.9.2012
2	Vedlegg 1 Firmaopplysninger fra Enhetsregisteret
3	Vedlegg 2 Samtalereferat A
4	Vedlegg 3 Fakturaoversikt
5	Vedlegg 4 Fakturakopier fra D til Klager
6	Vedlegg 5 Bankoverførsler fra Klager til D
7	Vedlegg 6 Bilde av kontanter fra As PC
8	Vedlegg 7 Beregning av gjennomsnittlig utfakturert timepris 2010 og 2011
9	Varsel om etterberegning	22.8.2013
10	Tilsvar	4.10.2013
11	Bilag 1 Kontrakter
12	Bilag 2 Renovering av leilighet – pristilbud
13	Bilag 3 Skatteattest
14	Bilag 4 Oppdragsavtale
15	Bilag 5 Faktura
16	Bilag 6 E-poster fra regnskapsfører
17	Bilag 7 Bekreftelse og kvittering
18	Bilag 8 Kontoutskrifter
19	Bilag 9 Timelister og kontrakter
20	Bilag 10 Brev fra bobestyrer og timelister
21	Bilag 11 Arbeidskontrakt
22	Vedr. harddisk med e-poster, innsyn	6.1.2014
23	Vedr. harddisk med e-poster, "seddelblokk"	8.1.2014
24	Vedtak	18.12.2014
25	Vedlegg til vedtaket
26	Dom F tingrett 2.10.2012
27	Kommentarer til innstilling med vedlegg	16.4.2015

 

Klagen gjelder

Hvorvidt inngående fakturaer er reelle og det derfor er fradragsrett.

 

Sakens faktum

Problemstillingen i denne saken er hvorvidt 92 fakturaer fra enkeltpersonforetaket D (heretter kalt "D") som Klager har mottatt og bokført i perioden september 2009 – desember 2011, på til sammen kr 4 399 308,38 inklusive merverdiavgift, gjelder reelle forhold og således rettmessig kan legges til grunn for fradragsføring av inngående merverdiavgift.

 

Om virksomheten

A har under kontrollen opplyst at hans arbeidsoppgaver har bestått i å finne arbeidsoppdrag, regne på anbud, og holde kontroll på jobbene som blir utført. I tillegg har han hatt ansvar for kontakt mot underleverandør og innkjøp av nødvendig utstyr. Han har betalt inngående fakturaene som virksomheten har mottatt, og han har fakturert ut. A har også hatt den løpende kontakten med regnskapsfører, E AS.

I 2010 har Klager innberettet lønnsutbetaling kun til AD. I 2011 ble det innberettet lønnsutbetalinger til MI (forskuddtrekk kr 1 610), SL (forskuddtrekk kr 12 080), LO (forskuddtrekk kr 4 886), RF (forskuddtrekk kr 21 490) og til MK (forskuddtrekk kr 13 096).

A forklarte i sluttmøte 5. september 2012 at han hovedsakelig gjorde administrativt arbeid på kveldstid, og at det generelt ikke var mye administrasjon rundt ansatte, befaringer og oppfølgning av prosjekter og anbud. I hovedsak utførte han fakturerbart arbeid, og han arbeidet mange lørdager og søndager.

I åpningsmøte 8. mai 2012 ble det opplyst at når Klager leide inn underleverandører lå prisen normalt på kr 250 pr. time. Ansatte fikk lønn på mellom kr 150 og kr 170 pr. time. I tillegg fikk de utbetalt bonus hvis jobben gikk bra. Arbeidsgiver dekket faktiske reisekostnader når oppdragene var utenfor F. De ansatte fikk ikke dekket reiser i F.

På spørsmål om hvilke kunder Klager har hatt ble det nevnt barnehager, steinleggere, et prosjekt på G og diverse mindre privatoppdrag hvor de blant annet har malt to soverom. "H" har vært nevnt som største kunde ellers i samtaler med A.

Angående påslag på varekostnader opplyste A at normalt påslag var 10 %, men at dette kunne variere. Noen ganger la han på 7 % eller 12 %, og i enkelte tilfeller 15 %. I forhold til utfakturerte timer til kunder forklarte han at prisen varierte. I åpningsmøtet ble det nevnt at virksomheten fakturerte H kr 270 og kr 290 pr. time. Det har også vært nevnt konkrete beløp på kr 250, 260 og 270 pr. time.

Inngående fakturaer fra D

De 92 fakturaene fra dette enkeltpersonforetaket beløper seg sammenlagt til brutto kr　4　399　308. Kr 3 519 446 er bokført som kostnad på konto 4510 Fremmedtjenester avg.pl. Fakturert inngående merverdiavgift med kr 879 861 er bokført på konto 2720 Inngående merverdiavgift, høy sats.

Spesifikasjon av alle fakturaene fremgår av vedlegg 3 og 4 til rapporten.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at D ikke har hatt ressurser til å levere jobbene som fakturaene gjelder, og at innholdet i fakturaene tyder på at de ikke er reelle. Ettersom omsetningen fakturaene representerer ikke er reell ble merverdiavgift oppkrevd i fakturaene ikke ansett fradragsberettiget for Klager som ikke har vært i aktsom god tro med hensyn til at fakturaene ikke er relle. Begrunnelsen for dette vil bli nærmere gjennomgått nedenfor:

 

D har ikke har hatt ressurser

Skattekontoret fant at D ikke har hatt ressurser til å kunne utføre jobbene som fremgår av fakturaene. Skattekontoret mente således at fakturaene ikke gir uttrykk for reelle leveranser fra D. Det ble vist til flere forhold som viser dette:

D har ifølge arbeidstakerregisteret i 2010 kun hatt to registrerte ansatte hvorav den ene er innehaver selv og den andre er IB (innehaver av Klager sin ektefelle) ansatt som renholdsarbeider. Ut over dette ble det den 6. april 2011 registrert ytterligere fire ansatte. Det er ikke levert lønns- og trekkoppgaver for 2010 og 2011, ut over èn oppgave i 2010 pålydende kr　54 000 til IB.

Videre har D innberettet lite omsetning på omsetningsoppgaver til skatteetaten. Totalt innberettet merverdiavgift for perioden 1. termin 2009 – 6. termin 2011 utgjør kr 2 280 914. Skattekontoret anså at dette sto i sterk kontrast til de mange og store overføringene fra en rekke virksomheter i maler- og renholdsbransjen inn på Ds bankkonto.

Kontoutdragene til D for perioden 2009 – 2011 viser få tegn til forretningsmessig aktivitet. Det vises nesten ingen kostnader som kan forbindes med innkjøp av materialer, verktøy, maskiner eller annet utstyr som tyder på vesentlig næringsvirksomhet. Det kontoutdragene viser er i all hovedsak penger som kommer inn med påfølgende kontantuttak. D har i 2009 – 2011 mottatt over 56 millioner kroner fra ulike aktører hovedsakelig i bygge- og malebransjen samt renholdsbransjen til to av sine bankkonti. Pengene har blitt tatt ut i kontanter samme eller påfølgende dager. Kontantuttakene er gjort i ulike bankfilialer, postkontor, bank i butikk og vekslingskontor i F og omegn.

I forbindelse med oppgavekontroll i D mottok skatteetaten i januar 2012 en e-post fra regnskapsfører/innehaver FM hvor det opplyses at det ikke har vært aktivitet i foretaket etter februar 2011. Videre har FM ved levering av omsetningsoppgavene for 2. – 4. termin 2011 opplyst at det ikke har vært aktivitet i firmaet, og at det ikke har vært inntekter.

D har ikke egne forretningslokaler. Virksomhetens registrerte adresse er boligen FM ifølge folkeregisteret flyttet fra i juni 2010.

 

Fakturainnhold

Innholdet i de 92 fakturaene tyder på at de ikke er reelle, da det er forhold som tilsier at de ikke er produsert som følge av faktisk inntrufne hendelser eller reelle leveranser.

Skattekontoret har i denne sammenheng vist til følgende forhold:

Alle de 92 fakturaene mangler angivelse av leveringstidspunkt.

I 68 av fakturaene fremgår ikke ytelsens omfang.

I de tilfeller hvor omfang (antall) fremkommer av fakturaene, går det ikke fram hvilken enhet som er benyttet, eksempelvis timer, kvm, antall plater osv.

Blant fakturaene fra D til Klager er det videre eksempler på ulogiske sammenhenger mellom fakturadato, fakturanummer og blankettnummer. Dette er vist i tabell på side 16 i skattekontorets vedtak. Eksempelvis er fakturanummer 665 datert 25. juni 2011, mens fakturanummer 666 er datert 22. juni 2011. Når det gjelder blankettnummer vises eksempelvis til at fakturanummer 588 og 589, begge av 10. mai 2011, har blankettnummer 6505236963 og 6505236965. Det ser også ut til å være benyttet minst to forskjellige blankettnummerserier, da noen blankettnummer begynner med sifrene 65, mens andre begynner med sifrene 62.

 

Vurdering av virksomheten i Klager

I vedtaket viser skattekontoret til at med fiktiv fakturering så menes ikke at det ikke er utført en jobb, men at jobben det faktureres for ikke er levert av selskapet som har utstedt fakturaene. I dette tilfellet D. Formålet med fiktiv fakturering er å oppnå urettmessig fradrag for merverdiavgift, ved siden av å frigjøre kontanter til svart avlønning. Svarte lønnskostnader kamufleres som kostnader til underentreprise. En forutsetning for å nå dette målet er at det utad fremstår som en reell ytelse av tjenester mellom partene. Dette kan blant annet gjøres gjennom avtaler med en fiktiv underleverandør. Skattekontoret la i vedtaket til grunn at kontrollen har vist at de reelle forhold ikke er slik Klager hevder. D har ikke vært i stand til å levere tjenester/varer i et slikt omfang som fakturaene tilsier.

Skattekontoret la til grunn at Klager sikkert har hatt befaring hos diverse kunder og gitt pristilbud. Dette støttes av materiale funnet på As PC, som ble kopiert under kontrollen. Det fantes imidlertid ingen holdepunkter for at arbeidene som fremkommer av pristilbudene var utført av D, det vil si FM eller ansatte hos ham. Ingen av pristilbudene som skattekontoret har funnet eller som er fremlagt av Klager, inneholder opplysninger om hvem som skal utføre arbeidet eller om bruk av underentreprenører. Signerte kontrakter vil normalt klart tilsi at det faktisk er avtalt et arbeid og oppgjør for dette. Filen som viser kontrakt mellom Klager og D datert 11. januar 2010 som er funnet på As PC er opprettet 12. august 2011. Samme dag er det opprettet en annen fil datert 5. januar 2011 kalt "Arbeidsavtalle med D 2011". Skattekontoret la til til grunn at når dokumentene var opprettet etter at de var datert, så tydet dette på at de ikke var reelle avtaler. Det ble videre lagt til grunn at dette inntrykket ble forsterket av at kontraktene inneholder lite detaljert informasjon om hvilket arbeid som skal utføres. Det er heller ingen informasjon om tidsperiode for arbeidet.

Vedlagt tilsvaret fra Klager fulgte bekreftelse fra D hvor innehaver FM uttaler at prosjekter for Klager ble utført av FM selv eller hans ansatte og at kunder vil gjenkjenne både ham og hans ansatte. Skattekontoret fant ikke grunn til å vektlegge bekreftelsene, da forholdene forøvrig tilsa at D ikke har kunnet levere varer og tjenester for 56 millioner kroner til Klager og andre selskaper.

Skattekontoret la også til grunn at det ikke var avgjørende for vurderingen av om det foreligger fiktiv fakturering at skattekontoret ikke har kunnet bevise hvor kontantene som ble tatt ut har tatt veien. Skattekontoret bemerket imidlertid at det syntes som om A hadde hatt mye kontanter i omløp. Blant annet ble det vist til bilder funnet på hans PC som viste et salongbord fylt med sedler. I tilsvaret ble det anført at 90 % av sedlene på bildet stammer fra en notatblokk med trykk av sedler på den ene siden av arkene. I e-post fra Advokatfirma C 8. januar 2014 (vedlegg 23) ble det opplyst at A hadde fått tak i «seddel»-blokken og ville komme innom med den. Skattekontoret fikk etter dette fremlagt løse kopier av kontanter. Alle disse «sedlene» av samme valør hadde samme nummer. Skattekontoret forstørret da bildene og fant at i alle fall en stor del av sedlene på bildene hadde ulike nummer, og derfor ble det lagt til grunn at de var ekte. Dette er nærmere forklart på side 25 i skattekontorets vedtak, og bildene ligger som vedlegg 7 til innstillingen.

 

Klagers innsigelser til vedtaket 

Advokatfirma C v/ advokat B har i brev av 16. februar 2015 på vegne av Klager påklaget vedtaket. Klagen er rettidig, idet det er gitt utsatt klagefrist.

Det anføres at vedtaket er basert på uriktige faktiske forhold, feil bevisbedømmelse og vilkårlig skjønn, og at vedtaket dermed er uriktig.

En del av grunnlaget for klagen er også tidligere inngitt i tilsvar til varsel. Merknadene gitt i tilsvaret (vedlagt) opprettholdes fullt ut. I tillegg gis en del nye merknader.

Innledningsvis i klagen gis en orientering om virksomheten i Klager. Kundene fikk alltid et pristilbud og en spesifisering av arbeidet pr. e-post. Det vises til e-postkorrespondanse, vedlegg 2 til tilsvaret.

Dersom A hadde kapasitet, utførte han jobbene selv. I perioden før han fikk egne/flere ansatte ble oppdrag gitt videre til blant annet D, som opplyste at han til enhver tid hadde 15 – 20 personer i arbeid og hadde god kapasitet. Ifølge klager opplyste FM at han hadde gode kontakter i større byggefirmaer i X og at han kunne skaffe folk derfra i løpet av 24 timer. Arbeidet levert av D var alltid tilfredsstillende, og klager opplyser at dette er grunnen til at skattekontoret ikke har funnet dokumenter eller e-post mellom Klager og D vedrørende reklamasjoner. For eksempel på kontrakt mellom Klager og D vises til vedlegg 1 til tilsvaret. Klager fastholder således at fakturaene gjelder arbeider som er utført av D og dette firmaets ansatte, og således er reelle. Kundene for oppdragene vil på forespørsel kunne bekrefte at det er FM/hans ansatte, og ikke A/hans ansatte som har utført jobbene.

Når det gjelder etterberegningen påpeker klager at skattekontoret ikke har påvist hva som har skjedd med kontantene som er tatt ut av Ds bankkonto like etter at betaling har kommet inn. A har benyttet underleverandører som alle har måttet fremlegge skatteattest og firmaattest. Disse attestene har ikke gitt A grunn til å tro at det har vært uregelmessige skatte- eller avgiftsforhold i D.

Klager opplyser at de skriftlige oppdragsavtalene mellom Klager og D ofte ikke inneholdt konkrete og detaljerte opplysninger om hva slags arbeid som skulle utføres, men gjerne en henvisning til adressen arbeidet skulle utføres på og at det dreide seg om timearbeid til en gitt sats. Se for eksempel tilsvarets vedlegg 4.

Når arbeidene var ferdigstilt foretok A og FM ny befaring for å se om arbeidene var tilfredsstillende utført. Etterpå mottok og betalte Klager faktura fra D i henhold til avtale.

Klager påpeker at skattekontoret bruker mye plass i vedtaket på å redegjøre for formelle forhold hos D, uten at disse forholdene kan knyttes til Klager. Det anføres at dette gjelder forhold som Klager v/A overhodet ikke har hatt mulighet til å påvirke. Klager opplyser at Klager ikke har hatt innsikt i eller opplysninger om interne forhold i D.

Det vises til at skattekontoret har akseptert at D til en viss grad har utført ordinære jobber, og anføres at disse jobbene er utført for Klager. I denne forbindelse vises til utdrag fra politiavhør av FM i 2012, hvor har forteller at fakturaene til Klager er relle, i motsetning til de andre fakturaene han har utstedt (vedlegg til klagen).

Skattekontoret har heller ikke lagt frem bevis for at A har foretatt svart avlønning av arbeidstakere.

At det i forholdet mellom FM og A ikke dreier seg om fiktiv fakturering synes også lagt til grunn at politiet, ved at forholdet til A ikke er tatt med i siktelsen mot FM. Klager anfører at når politiet gjennom sin etterforskning i straffesaken ikke har funnet grunn til å forfølge forholdet mellom A og FM, så viser dette at skattekontoret legger til grunn uriktig faktum i sitt vedtak. Vedtaket må derfor oppheves.

Når det gjelder fakturainnholdet påpekes at hver faktura er konkretisert med en adresse, et hus eller en leilighet og en definert mottaker hvor reelle tjenester er levert. A var aldri i tvil om hvilket arbeid han betalte for, selv om fakturaene manglet leveringstidspunkt, omfang og enhet. Videre kan ikke Klager lastes for ulogisk sammenheng mellom fakturadato, -nummer og bilagsnummer. Det skal mye til før en oppdager slike forhold. Heller ikke skattekontoret reagerte på timelister, avtaler og fakturaer fra D som Klager la fram i forbindelse med en avgrenset kontroll i 2010. Under enhver omstendighet poengteres at formelle feil ved faktura er ett forhold, og ikke innebærer at det har foregått fiktiv fakturering. I sum mener klager at manglene ved fakturaene ikke viser annet enn at underleverandøren har utstedt fakturaer som i ettertid viser seg å være mangelfulle. Det anføres at skattekontoret driver med spekulasjoner uten grunnlag i faktiske forhold knyttet til A.

Når det gjelder skattekontorets oppfatning om at A har hatt mye kontanter vises det til at bildene av salongbordet med sedler viser «sedler» fra en notatblokk med bilde av sedler på den ene siden av arkene. Et av bildene ble brukt som bakgrunnbilde på PC`en, noe som viser at A ikke hadde noe å skjule. Uansett kan ikke bildene tas til inntekt for de endringer som følger av vedtaket, da bildene er tatt så tidlig som i 2009. Det innrømmes imidlertid at andelen «falske» sedler på bildene ikke er så høy som 90 %, som anført i tilsvaret. I klagen opplyses videre at A aldri mente at «sedlene» han overleverte til skattekontoret i januar 2014 var de samme som på bildene. Han kjøpte dem bare for å vise at slike seddel-blokker finnes. Sedlene på bildene hadde han ikke lenger i sin besittelse. Skattekontoret har uansett ikke annet bevis for at familien har hatt mye kontanter i omløp. Kontoutskriftene gir heller ingen indikasjon på at kontantene FM har tatt ut har gått tilbake til A. Tvert imot ser man at bankkort har blitt brukt til både store og små innkjøp. At A ikke kan legge frem bevis for at han ikke har mottatt kontantene, følger av at dette ikke har skjedd. Det anføres at skattekontoret ikke kan legge til grunn en slik omvendt bevisbyrde som vanskelig kan oppfylles.

Endelig reagerer A på skattekontorets saksbehandling, når det er fremlagt bilder av As kone sittende i sofaen, uten at dette har relevans for saken. Dette er private bilder og det kreves at de tas ut av saken og slettes. Videre karakteriseres saksbehandlingen som uforsvarlig når minnepinne og harddisk er blitt overlevert på en bensinstasjon og t-banestasjon i stedet for å avtale overlevering på skattekontoret eller hos A.

Advokat B konkluderer med at skattekontorets vedtak er basert på antakelser uten grunnlag i faktiske forhold, og kun basert på forhold hos en annen skattyter. Det er ikke sannsynliggjort eller foreligger bevis for de grove påstander som fremsettes i vedtaket. Vedtaket må derfor oppheves.

 

Skattekontorets vurderinger av klagen

Saken står hovedsakelig i samme stilling som før vedtaket ble fattet. Den eneste nye opplysningen i forbindelse med klagen er at det er lagt frem utdrag av politiavhør i 2012 hvor FM forklarer at jobbene for Klager var reelle.

Det medfører riktighet at forholdet til Klager ikke ble tatt med i den omfattende siktelsen mot FM. Påtalemyndighetene har imidlertid andre hensyn å ta i en straffesak, blant annet forenkling av saken, betydning for straffeutmålingen samt langt strengere beviskrav enn i en forvaltningssak. Dette gjenspeiles også i forvaltningssaken vedrørende D, hvor også fakturaene til Klager er ansett fiktive. Denne saken er det fattet vedtak i, og Klagenemnda har stadfestet vedtaket. Skattekontoret finner derfor ikke grunn til å feste lit til forklaringen i avhøret.

Skattekontoret bemerker at vi ikke har sagt at D til en viss grad har utført ordinære jobber. Det er lagt til grunn at det mest sannsynlig er A og hans ansatte som har utført disse jobbene.

Når det gjelder anførselen om saksbehandlingsfeil på grunn av at det er fremlagt bilde av As kone og overlevert minnepinne og harddisk på bensinstasjon bemerker skattekontoret at bildet var et i en serie som foruten å vise As kone, også viser salongbordet fullt av sedler. Bildene anses derfor relevant for saken. Og når det gjelder møte på bensinstasjon ble dette avtalt fordi det var mest hensiktsmessig. Vi kan ikke se at dette er noen saksbehandlingsfeil.

Anførselen om at det ikke er bevist hva som skjedde med kontantene som er tatt ut av Ds bankkonto er behandlet i vedtaket. Det vises til det som her er sagt om dette i vedtaket på side 21 flg. Det vises til dom i F tingrett XX 2012 (vedlegg 26) hvor spørsmålet om det var tilstrekkelig bevist at saksøker hadde benyttet seg av uttaksselskap og fiktiv fakturering ble besvart med at det er tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt. På samme måte som i saken det henvises til finner skattekontoret, når det gjelder Klager, at det alt i alt er så mange påfallende forhold at det er klar sannsynlighetsovervekt for at A har vært inneforstått med og benyttet seg av den fiktive faktureringen. Det vises til gjennomgang ovenfor av Ds ressurser og forholdene ved fakturaene som viser at de ikke er reelle. For vurdering av anførslene om at Klager ikke kan være ansvarlig for formelle mangler i fakturaer utstedt av D og at arbeidet virkelig er levert, vises til gjengivelsen av vedtaket ovenfor.

 

Klagers kommentarer til skattekontorets innstilling

Advokatfirmaet C DA v/ B har i brev av 10. april 2015 kommentert skattekontorets innstilling. Her anføres at det er uriktig som skattekontoret legger til grunn, at den eneste nye opplysningen i forbindelse med klagen er at det er lagt frem utdrag av politiavhør av FM i 2012. Det vises til at i klagen er det, ut over politiavhøret, også henvist til de opplysninger som fremkommer i boinnberetningen til D, samt av skattekontorets egen kontrollrapport vedrørende D. B mener at skattekontoret dermed bevisst har unnlatt å vurdere eller ta hensyn til de opplysninger som er fremlagt i klagen, og det anføres at dette er en saksbehandlingsfeil.

For at Klagenemnda skal kunne vurdere opplysningene i boinnberetningen, legges den i sin helhet ved kommentarene. Det som har relevans for vår sak er at boinnberetningen viser at det har vært ansatte i D. Det fremkommer av innberetningen at grunnlaget for konkursen var begjæring fra to tidligere ansatte grunnet skyldig lønn. Dette viser at skattekontoret feilaktig har lagt til grunn at D ikke har hatt ressurser til å utføre jobbene som fremgår av fakturaene, og at fakturaene derfor ikke er reelle.

Videre legger B ved skattekontorets kontrollrapport vedrørende D. Rapporten viser at så mange som 18 personer kan ha vært ansatte og/eller har utført arbeid for D. Skatteetatens egen rapport vedrørende D viser dermed et helt annet faktum enn det skattekontoret har lagt til grunn i saken vedrørende Klager. Det må derfor legges til grunn at skattekontoret legger en uriktig faktumbeskrivelse til grunn for vedtaket overfor Klager. Vedtaket må derfor oppheves.

Det vises også til politiavhøret, hvor FM har forklart seg om Klager, og blant annet sagt at "her er det utført arbeid for alle fakturerte beløp. Det er skrevet kontrakter". Når skattekontoret avviser å hensynta dette, spekulerer det i påtalemyndighetens begrunnelse for ikke å ta med forholdet til A i siktelsen mot FM. Det anføres at de forklaringer som er avgitt til politiet av FM som siktet i en straffesak, må legges til grunn som korrekte.

Endelig vises til seks skriftlige erklæringer fra kunder/oppdragsgivere hvor det bekreftes at D og/eller Ds ansatte har utført arbeid. Erklæringene er vedlagt kommentarene av 10. april 2015. Også dette, sammen med tidligere fremlagt e-postkorrespondanse med tilbud til alle kundene, viser at Klager har påtatt seg maleoppdrag og lignende. Videre viser tidligere fremlagte kontrakter mellom Klager og D at D har utført arbeidene. Fakturaene er dermed ikke fiktive, men gir uttrykk for reelle forhold.

Når det gjelder fakturainnholdet gjentas anførselen referert ovenfor (s. 10) om at A aldri var i tvil om hvilket arbeid han betalt for, at Klager ikke kan lastes for ulogisk sammenheng mellom fakturanummer og -dato utstedt av en annen, og at det må skilles mellom formelle feil og eventuell fiktiv fakturering.

B oppsummerer og konkluderer med at vedtaket inneholder slutninger basert på antakelser uten grunnlag i faktiske omstendigheter og at skattekontoret ikke har lagt frem konkret dokumentasjon for at fakturaene ikke gjelder reelt utført arbeid eller som knytter A til deltakelse i fiktiv fakturering.

 

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer

Den midlertidige boinnberetning er datert i mai 2012. De to tidligere ansatte som fremsatte krav om lønn og slik foranlediget konkursen finnes blant de 18 personene som, iht kontrollrapporten fra januar 2014, kan ha hatt en tilknytning til D. Den eneste knytningen som er funnet, er imidlertid at de har fremmet lønnskrav. Det ble ikke funnet utbetalinger, arbeidsavtale eller andre spor i regnskapet til D, ei heller opplysninger via offentlige registre som tilsier at disse to reelt har jobbet for D. Det kunne imidlertid ikke utelukkes at de har jobbet for D, og bostyrer la til grunn Ds opplysninger om at de to hadde jobbet for til sammen kr 70 000.

Kontrollrapport fra januar 2014 viser at totalt 18 identiteter kan knyttes til D, enten via Aa-registeret, lønns- og trekkoppgaver, kontrakt eller lignende. Rapporten konkluderer med at 11 av de 18 personene kan har vært ansatt hos D. Skattekontoret la til grunn at D hadde utstedt fiktive fakturaer for omlag 56 millioner kroner, og at det var utført arbeid/drevet virksomhet for omlag 3,3 millioner kroner hvert av årene 2009 og 2010, og omlag kr 90 000 i 2011. Denne omsetningen relaterer seg til 4 kunder, ingen av dem er Klager. I tillegg er det to fakturaer på til sammen kr 109 280 til ukjent kjøper. Selv om dette skulle være Klager, så er tallene så små at vi ikke kan se at det har betydning for vurderingen av om A har deltatt i et fiktiv faktura-nettverk og fradragsført fiktive fakturaer. I rapporten vedrørende D er fakturaene til Klager ansett som fiktive. Det er dermed samsvar mellom faktum, vurderinger og konklusjon i de to sakene.

Skattekontoret ser heller ikke at erklæringene fra kunder om at D og/eller ansatte har utført arbeid kan endre konklusjonen om fiktiv fakturering. Erklæringene er forfattet og innhentet i 2015 (en av kundene har ført på datoen 1.4.2015) av advokat til bruk i saken vedrørende Klager, og det anses lite sannsynlig at kundene som har skrevet under har et bevisst forhold til hvor de som utførte arbeidet var ansatt. Erklæringene er vedlagt kommentarene (vedlegg 27).

Når det gjelder anførselen om at skattekontoret spekulerer i politiets begrunnelse for ikke å ta med forholdet til A i siktelsen mot FM, viser vi til vår vurdering ovenfor. Påtalemyndighetens ubegrunnede beslutninger kan ikke være avgjørende for skatteetatens forvaltningssak.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k:

 

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Hines Grape var inhabil i denne saken. Vara kunne ikke møte.

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.